en gammel flamme....

[Gjest Gjest_nina_*]

jeg er 23 år, har hatt en samboer i 5 år og vi har to barn sammen, på 3 og 1,5 år..

1. juledag var jeg ute på fest sammen med mine veninner.. og ute på byen møtte jeg en gammel flamme.. en jeg var sammen med på vgs.. Vi gikk i samme klasse og det vi hadde sammen var så intenst.. vi var helt oppslukt i hverandre.. men vi var jo ikke så gamle og forholdet gikk på en måte over av seg selv uten at vi egentlig gjorde det slutt...

Når jeg møtte han ute kjente jeg at de gamle følelsene fortsatt var der.. Det skjedde egentlig ingenting i mellom oss denne kvelden.. vi satt og holdt hverandre litt i hendene, han strøyk meg på kinnet og jeg fikk et kyss på kinnet... Men ingenting annet skjedde, enda jeg hadde så lyst... Vi pratet lenge og han fortalte meg at han var så forelsket i meg, men at han ikke ville at jeg skulle gjøre noe jeg kom til å angre på denne kvelden... og jeg er på mange måter glad for at det ikke skjedde noe.. vi pratet også på telefon om natta etter at jeg hadde kommet hjem. (sambo og barna var på hytta, så jeg var alene...) jeg gråt og han gråt.. han sa at han skulle ønske at vi ikke hadde tullet så på vgs, så hadde vi kanskje vært sammen enda... men nå som jeg hadde fått to barn så hadde jeg allerede tatt et annet valg...

og jeg har jo tatt et valg.. og jeg er kjempe glad i samboeren min, og barna våre.. men akkurat nå føler jeg meg i en håpløs situasjon... For jeg tenker bare på han andre hele tiden.. det gjør så vondt langt inni meg.. jeg er så forelsket at det gjør vondt.....

jeg har ikke sagt noe til samboeren min, for det skjedde jo ingenting ute... men på en annen side har jeg jo dårlig samvittighet for at jeg ønsket at noe skulle skje..... vet liksom ikke helt om jeg bør ta det opp med samboeren, da jeg vet jeg kommer til å såre han........

er så fortvilet akkurat nå....må bare få ut alle mine tanker til noen....

[Gjest Gjest]

Du sier det ikke skjedde noe, men det gjorde det jo. Dere holdt hverandres hender, han kysset deg og dere hadde en lang følelsesladet telefonsamtale etterpå.

Jeg mener du gikk for langt. Men for sent å forandre det nå. Synes du skal kutte ut all kontakt med han nå og satse på å få det bra med familien din igjen. Jeg synes du skal fortelle mannen din hva som skjedde og beklage det. Det vil nok ta tid før han får tillit til deg igjen. Du må bevise at han kan stole på deg igjen. Være åpen og svare på spørsmål.

Det er ofte godt å skrive ned tankene for å få litt system i tankekaoset.

Håper det ordner seg for dere.

[Gjest lissi32]

Hvis hun tar totalt avstand fra denne mannen er det vel ikke vits å såre samboeren i samme slengen?

Jeg ser ikke hva godt det kan komme ut av dette. At han kysset henne på kinnet er ikke verdens undergang. Dette er ikke så ille at hun må fortelle det hjemme. Det gjør bare vondt verre. Jeg hadde ikke ønsket å få tilliten ødelagt for dette hvertfall, om hun stopper denne kontakten nå. Fortsetter du i samme stilen fortjener samboeren din noen bedre kanskje..?

[Gjest Gjest_nina_*]

Du sier det ikke skjedde noe, men det gjorde det jo. Dere holdt hverandres hender, han kysset deg og dere hadde en lang følelsesladet telefonsamtale etterpå.

det skjedde jo noe.. men et kyss på kinnet er jo ikke verdens undergang.. det som er ille er at jeg ville at noe mer skulle skje...

og at jeg fortsatt tenker på han.... det er slik hver gang jeg ser han, det er ikke så ofte jeg ser han.. sist jeg var ute sto vi langt i fra hverandre og bare se rett på hverandre lenge... jeg følte at hjertet mitt banket fortere og fortere, men jeg klarte å styre meg, så jeg gikk ikke bort til han. Alikvel drømte jeg og tenkte jeg på han i flere uker etterpå... Og nå tenker jeg også på han hele tiden..

Jeg vet at jeg bør holde meg unna, og ikke oppsøke situasjoner hvor jeg vet jeg kan treffe han... men jeg er igrunn håpløst forelsket i han......enda jeg vet at det ikke kan bli oss to. For han mener at jeg har tatt et valg da jeg fikk mine barn, og at han ikke er interessert i å gå inn i en stefar rolle når han kun er 23.. og det skjønner jeg jo.. men allikevel drømmer jeg om han hele tiden.. og jeg vet at han også har følelser for meg..........

ei venninne av meg sa at jeg burde gi meg selv 6 måneder å glemme han på, ikke oppsøke steder hvor jeg møter han, ikke ta kontakt hvis jeg skulle se han ute osv.. og se hvordan jeg føler meg da.. Hvordan følelsene er i forhold til samboer da....

men jeg vet ikke hva jeg bør gjøre.. skal jeg fortelle samboer om det som skjedde... eller skal jeg prøve å glemme det som skjedde og glemme han.. slik at jeg kan leve videre med familien min....?

[Gjest lissi32]

Er du villig til å rive opp familien din, og ta barna fra sin far pga en crush?

Hva om du ikke vil ha han, om det bare er en liten forbigående forelskelse?

Hva om dere ikke passer til å bo sammen i det hele tatt? Og som du sier ansvaret for to barn, vil han ha det?

Jeg tror du skal tenke litt lenger en nesetippen rekker akkurat nå, og se konsekvensene. Ofte er det for sent å angre når skaden er skjedd.

Elsker du samboeren din? Da blir du hos han.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, du må bare huske å vanne det der du er.

Ja jeg vet at det er ille å være håpløst forelsket, men er jo en grunn til at dere ikke er sammen pr idag, det skled bare over til vennskap. Nå har du tatt et valg, valgt en mann å leve med, laget to barn med han. Vil du sette det på spill? Da kjører du løpet ut og tar konsekvensene. Det er egentlig veldig enkelt. Du må bare velge. Det kan ikke vi gjøre for deg:O)

[KCam]

[quote name skal jeg fortelle samboer om det som skjedde... eller skal jeg prøve å glemme det som skjedde og glemme han.. slik at jeg kan leve videre med familien min....?

[*Mina*]

Jeg har egentlig ikke noe med det å gjøre, men ejg syns det er utrolig merkelig at man velger å feste sammen med vennene sine 1. juledag fremfor å være sammen med barna sine. Å feste 1- juledag er noe jeg mener man bør være ferdig med når man har fått barn, for julen burde være prioritert til barna.

Jeg syns du skal tenke litt på det du har, i stedet for å tenke på det du kunne ha hatt. Det er en årsak til at det ble slutt mellom dere, og selv om gnisten er der fortsatt er det ikke dermed sagt at du ville fått det bedre med den andre.

Men er samboeren din bare nr 2 for deg, bør du sette deg ned og fortelle han dette. Han må da få lov til å velge om han ønsker å fortsette et forhold med deg, for han skal ha et valg han også. Men er den andre bare en "blaff" syns jeg du bør tie stille til samboeren din og heller prioritere å være sammen med han og barna fremfor å oppsøke situasjoner der du kan møte på den andre.

Uansett så syns jeg du har gått over den magiske streken, for man har ikke sånne dype samtaler med andre enn partneren sin. Og man sitter ikke og diskuterer hva som eventuelt kan og ikke kan hende med andre enn partneren sin. Noe som dutydeligvis har gjort med denne mannen, og heldigvis har han mer fornuft enn det du har. For det virker som om du er villig til å gamble hele forholdet ditt, for å 3eventuelt få litt tid sammen med den andre. Og det tenker du selv etter han har sagt at han ikke er interessert i å ha ansvaret for dine barn. Han er tydeligvis en veldig voksen person, som ikke ønsker det ansvaret du har med deg i bagasjen.

Men er du villig til å ofre barna dine for litt tid med han? Det er det du gjør, om du fortsetter å ha kontakt med han. For å kunne ha kontakt med han må du jo gi mindre tid til barna dine, siden han tydeligvis ikke ønsker å ha noe med de å gjøre. Vil du eventuelt la barna bo hos far, om det nå skulle bli slutt mellom dere?

Det er mye du må tenke over, men det viktigste er at han ikke er interessert i å ha noe ansvar for dine barn. Det vil si at han er ikke nok interessert i deg til å ville satse på deg, men han liker tydeligvis å flørte litt med deg. Men det er det.

[Gjest Gjest]

men jeg vet ikke hva jeg bør gjøre.. skal jeg fortelle samboer om det som skjedde... eller skal jeg prøve å glemme det som skjedde og glemme han.. slik at jeg kan leve videre med familien min....?

Hvis du fortsetter å ha kontakt med din gamle flamme bør mannen din få vite det. Han må selv få velge om han fortsatt vil være sammen med deg. Hvis du kutter all kontakt fra nå av, men det er en mulighet for at mannen din får vite om denne flørten fra andre, bør du også fortelle hva som skjedde. Ellers kan det bli vanskeligere for han å stole på din versjon. Han kan tro du holder noe skjult og at det skjedde mer enn det gjorde.

[Gjest rikkerikke]

Dette er da sånt som kan skje den beste. Jeg mener at ingen ting har skjedd. Hadde min samboer vært i denne situasjonen ville jeg ikke ønsket å vite noe før han evt. hadde bestemt seg for at det ikke var noen grunn til å fortsette vårt forhold. Jeg mener at om du forteller han det, så gir du han et problem jeg mener du må løse selv. Din opplevelse er ikke uvanlig, og denne typen forelskelse med påfølgende dagdrømming og tankeflukt er ikke så uvanlig tror jeg, spørsmålet er hvordan man skal håndtere det. Om du vil bli hos din samboer og dine barn (som nok jeg ville valgt) må du velge å legge energien din inn i det forholdet og avbryte kontakten med din eks. Bevar minnet som en god opplevelse, men ikke som noe mer. Gi det hele litt tid, og du skal se det er mulig å legge forelskelsen bar seg.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Når denne eksen sier at du allerede har tatt ditt valg og at han ikke ønsker å bli stefar for to barn i en alder av 23 så tipper jeg at han mener det. Følelser eller ikke, han vil altså ikke ha deg. Sånn sett har du egentlig ikke noe valg i forhold til hvilken mann du skal være sammen med. Eksen din vil ikke ha deg. Da er det vel ikke særlig annet å gjøre enn å prøve så godt du kan å la være å tenke på ham?

[Gjest Gjest_nina_*]

Jeg har egentlig ikke noe med det å gjøre, men ejg syns det er utrolig merkelig at man velger å feste sammen med vennene sine 1. juledag fremfor å være sammen med barna sine. Å feste 1- juledag er noe jeg mener man bør være ferdig med når man har fått barn, for julen burde være prioritert til barna.

Hvorfor skal man slutte å feste 1. juledag når man har fått barn? jeg reiste fra hytta kl 7 og da var barna i seng.. barna og mannen kom hjem igjen 10.30 dagen etter... da hadde jeg stått opp og jeg og datteren min var på aketur... om jeg er hjemme eller på fest om natta når de sover er vel helt uvesentlig.....

[Gjest Gjest_nina_*]

Når denne eksen sier at du allerede har tatt ditt valg og at han ikke ønsker å bli stefar for to barn i en alder av 23 så tipper jeg at han mener det. Følelser eller ikke, han vil altså ikke ha deg. Sånn sett har du egentlig ikke noe valg i forhold til hvilken mann du skal være sammen med. Eksen din vil ikke ha deg. Da er det vel ikke særlig annet å gjøre enn å prøve så godt du kan å la være å tenke på ham?

nei jeg vet at jeg egentlig ikke har noe valg i forhold til min eks.... han er nok ikke klar for familielivet enda.. Men jeg synes det er dårlig gjort i forhold til min sambo å tenke på og være forelsket i en annen når vi bor sammen.....

men skal prøve å unngå å tenke for mye på eksen..selv om det ikke er lett å styre drømmer og tanker....

[Gjest Gjest_nina_*]

jeg hadde en lang prat med sambo i går kveld hvor jeg fortalte om min eks, og at følelsene stadig kommer tilbake..

Han var veldig forståelsesfull men lei seg. Vi pratet ut om alt og ble enige om at vi skal prøve å kjempe for det vi har.. han kunne forstå at jeg er glad i dem begge to, og han sa at det var noe han kunne leve med så lenge jeg ikke var utro mot han. Og at hvis jeg skulle være det, så måtte jeg være ærlig å fortelle om det... Sambo og jeg var gode venner lenge før vi ble kjærester, så jeg har jo fortalt han mye om det som var mellom meg og min eks da vi var sammen.. han hadde skjønt at det var noe som hadde plaget meg de siste dagene..

det var godt å få fortalt alt, selv om jeg vet at han ble såret...

Vi har nå bestemt oss for å reise på en liten ferie sammen uten barn for å se om vi kan finne tilbake til kjærestetiden.. for etter at barna kom har vi liksom forsvunnet..

så jeg håper alt ordner seg, og at jeg med hjelp av sambo kan glemme min eks og komme meg videre...

samtidig håper jeg også at min eks finner seg ny dame for det ville kanskje gort ting enda lettere....

[Dalila]

Så flott at dere fikk snakket ut!

Å prøve å finne tilbake til kjærestefølelsene høres ut som en god idè... Ofte kan man bli "blind" for den man lever sammen med, særlig når man har små barn.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Bra at dere fikk pratet om det. Åpenhet og ærlighet er viktig i et forhold. Det skaper også tillit. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Gjest]

Høres ut som m du har en flott mann i samboeren din. Lykke til !

[Pauline]

Ekser vil nok dukke opp mange ganger. Dette var bare første gangen. De er minner fra en tid da alt var sorgløst og enkelt. I det minste husker vi det sånn når vi ser tilbake. Det positive som kom ut av dette er at du vet med deg selv at du møtte en som en gang betydde mye for deg. Du møtte han, følelsene var der, men du hadde vett til ikke å la deg rive med.

De som mener et kyss på kinnet er å gå over streken, er jeg redd kommer til å bli fryktelig skuffet når livet røyner på og de møter både gode og onde dager. Tror ikke jeg ville visst det viss det var min mann som traff en eks, prata litt, flørta litt og han gav henne ett kyss på kinnet. Egentlig ville jeg ikke visst det om de hadde gjort litt mer heller om det var meg han kom hjem til og hadde lyst å leve videre med.

Nei, jeg forsvarer ikke utroskap, men livet er ikke bare svart eller hvitt.

Noen dager er også grå, kanskje skader det ingen å ha noen private drømmer innerst i en krok som en kan plukke frem en grå hverdag? Det er da ikke forbudt å tenke det man vil.

Tror det er riktig som veninna di sier å holde avstand. Men du kan oppleve å møte han om 20 år, og nok en gang bli 17 år inni deg. Dere kan sitte på jubileet for videregående og mimre, drømme om det som var og kunne vært. Det ble ikke slik. Du har ganske riktig tatt ett annet valg, og du kan ikke bli 17 år mer. Fokuser på det positive du har hjemme og hvilken fin samboer du har. Det er han som er far til barna dine og ønsker å dele livet med deg. Tenk så fint om du også på 20-års jubileet kan si "Takk for i kveld. Det var hyggelig å snakke med deg" og så gå hjem og krype inn til mannen din.

[Pauline]

En til ting med gamle flammer. De dukker alltid opp når livet er som gråest. Når mannen har jobbet overtid hver kveld. Barna har vært syke, postkassen er full av regninger og det regner ute. Nettopp da kommer disse hintene om en annen verden, noe bedre og mer sorgløst.......

Slik er det forresten med de velllykka venninnene fra gamle dager og. Du vet de som ikke etablerte seg unge, men tok en flott utdannelse, og som har DEN fete jobben. Når du står bustete på håret i dongeribukse og joggesko, bare ute en kjapp tur for å handle doruller, da treffer du henne, ulastelig antrukket, fint sminket, et pust fra en finere verden.