Takke for gave jeg ikke har fått?

[Gjest Ulva35]

Jeg vil bare si at jeg forstår godt at TS ble skuffet. Ellers er jeg 100% enig i Kosemoses innlegg

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vil bare si at jeg forstår godt at TS ble skuffet. Ellers er jeg 100% enig i Kosemoses innlegg

TS burde jo også være stolt, venninnen ser jo på henne som en person som setter andre foran seg selv. Den beste evnen man kan ha må jo være evnen til glede seg over andres glede.

[Kykkelikokos]

Jeg har full forståelse for at TS ble skuffet. Men jeg synes ikke det skal være nødvendig å si det videre til venninnen.

[Gjest imli]

Høres ut som TS er opptatt av veldedighet, så da er det vel ikke så rart at venninnen trodde TS ville sette pris på en veldedighetsgave? I tillegg kan jo slike gaver være et opprør mot forbrukersamfunnet vi lever i. Jeg ville aldri gitt en slik gave selv, men jeg bryr meg heller ikke så mye om hva jeg får av venninner, det viktigste er jo at de er venn med meg og at jeg vil vise dem at jeg setter pris på det. Uavhengig av om jeg får noen gave tilbake eller ikke, jeg gir gave for å vise de at jeg setter pris på at de er der for meg.

Ingen som har sagt at de gir gaver for å få noe dyrt å fint tilbake. Men i dette tilfellet synes jeg det virket litt lite gjennomtenkt og personlig, fordi det liknet en "luregave" jf. skoesken. Jeg hadde heller ikke blitt sur for en slik gave, men jeg hadde likt bedre å fått en konvolutt i så fall, istedetfor å bli lurt til å tro det var en fysisk gave.

Ellers synes jeg man skal si takk for gaven ja. Er ikke noe vits i å gjøre så mye ut av det - si takk for gaven neste gang dere møtes, og ikke si noe mer om det. Så kan du heller gi henne en liknende gave neste jul og gjøre det til en tradisjon.

[Mie]

Jeg syntes ikke noe om å gi bort veldedighet hvis ikke mottaker har ønsket seg nettopp det, men jeg syntes uansett at man skal takke for gaven. Som andre har påpekt før meg; man takker da uansett om man er fornøyd med gaven eller ei.

Men når det gjelder veldedighetsgaver syntes jeg det er mer fair opplyse venner/slekt om at " i år dropper vi å kjøpe julegaver, men vil heller gi et beløp tilsvarende det vi vanligvis gir gaver for til veldedighet".

Det blir jo snålt å gi bort veldedighet til andre, men selv motta gaver?!

[Gjest Ulva35]

TS burde jo også være stolt, venninnen ser jo på henne som en person som setter andre foran seg selv. Den beste evnen man kan ha må jo være evnen til glede seg over andres glede.

Selvfølgelig er det viktig å glede andre. Og gi av sin overflod til de som ikke har så mye som en selv.

Men det er jo opp til den enkelte. Jeg har selv 2 fadderbarn og gir til Frelsesarmeen og andre jeg vil støtte, enten det er jul eller ikke.

Men dette vil jeg velge selv, og jeg kunne ikke falle meg inn å gi en sånn ting som personlig gave.

Det er vikitg å hjelpe andre, men vi må ikke bli så opphengt i det, at vi glemmer alt annet.

[tuji]

Det er vikitg å hjelpe andre, men vi må ikke bli så opphengt i det, at vi glemmer alt annet.

Tror ikke det er noen fare for det.

[Gjest Stjernedryss]

Selvfølgelig er det viktig å glede andre. Og gi av sin overflod til de som ikke har så mye som en selv.

Men det er jo opp til den enkelte. Jeg har selv 2 fadderbarn og gir til Frelsesarmeen og andre jeg vil støtte, enten det er jul eller ikke.

Men dette vil jeg velge selv, og jeg kunne ikke falle meg inn å gi en sånn ting som personlig gave.

Det er vikitg å hjelpe andre, men vi må ikke bli så opphengt i det, at vi glemmer alt annet.

Venninnen gjorde helt sikkert en feilvurdering, men hun gjorde den antakeligvis i beste mening. Det er ikke alle som er like flinke til å kjøpe gaver, og da er vel det viktigste at gaven kommer til nyttte på en aller annen måte.

[Kykkelikokos]

Selvfølgelig er det viktig å glede andre. Og gi av sin overflod til de som ikke har så mye som en selv.

Men det er jo opp til den enkelte. Jeg har selv 2 fadderbarn og gir til Frelsesarmeen og andre jeg vil støtte, enten det er jul eller ikke.

Men dette vil jeg velge selv, og jeg kunne ikke falle meg inn å gi en sånn ting som personlig gave.

Det er vikitg å hjelpe andre, men vi må ikke bli så opphengt i det, at vi glemmer alt annet.

Det kunne ikke falle meg inn å gi bort de stygge lysestakene vi fikk til bryllupet av fjern slekt av mannen heller. Men jeg sa da takk likevel. Jeg gikk ikke resolutt bort til dem og sa "Jeg synes ikke at de lysestakene var noe fine. Håper dere finner noe finere en annen gang".

[Gjest Stjernedryss]

Tror ikke det er noen fare for det.

Nei, tvert i mot

[Cata]

Er i grunnen enig med trådstarter og forstår at hun ikke setter allverdens pris på å få en tom skoeske. Synes den type veldedighetspresang enten bør avtales på forhånd eller følges av en liten personlig ting. Dette mener jeg til tross for at jeg selv har gitt bort et par veldedighetspresanger i år i form av gavebrev på Kiva-lån, men da tror jeg mottakeren av gaven er den som får pengene når lånet er innfridd (og får de ikke det skal de jammen få et gavekort fra meg i stedet, for da har jeg misforstått hele systemet).

[Gjest Gasse]

Jeg tror endel misforstår meg i denne tråden. Jeg er ikke opptatt av hvor store og dyre gavene skal være. Jeg har mer enn nok med ting og tang og tull og tøys i skapene. Men jeg synes hennes såkalte gave til meg var lite gjennomtenkt og svært upersonlig.

Folk misforstår deg fordi de ikke vil forstå.

Disse geitene og whatnot er bare en utvei for å slippe unna å vise litt omtanke for andre. Det er penger som giveren uansett ville betalt, men man slipper det som er hovedpoenget med julegaver, nemlig å vise at man oppriktig har tenkt litt på den man gir noe til. Hvis den som får "gaven" ikke er fornøyd, kan man bare beskylde henne for å være smålig o. l.

Slik jeg ser det, har du to valg. For det første kan du gjøre det du har tenkt til: Vær ærlig og fortell hva du føler. Det kommer det neppe noe godt ut av.

Alternativt kan du utvise "normal folkeskikk" og takke - ikke overstrømmende - men tross alt takke for gaven. Si også at det var overraskende og uvant for deg, men antyd at du skjønner at det nok var en viktig gave for henne. Hold kjeft om det du egentlig synes og unngå for all del diskusjon om temaet.

Men neste år gir du det samme tilbake. Dropp skoesken, men gi henne et enkelt kort i en konvolutt der du skriver at du har gitt penger til en organisasjon. Så vil hun forhåpentligvis forstå hvordan du oppfattet det.

Like for like.

Hvis hun ikke tar hintet, gjør det ikke noe. Da fortsetter du bare slik i årene fremover også. Du slipper altså å tenke ut noen gave til henne.

[Gjest M]

Det er flere som har nevnt dette med skoesken som "luregave", det er ikke mulig at venninnen din tenkte at du ville se veldedighetsgaven som en positiv overaskelse i steden for en genser, parfyme ol. som hun regner med at du ikke trenger? Det høres ut som et kompliment for meg.

Hadde jeg fått denne gaven hadde jeg tenkt at giveren så meg som moden nok til å glede meg over den.

Men, folk er forskjellige, jeg bryr meg svært lite om hva jeg får til jul, tenker over hva jeg gir til min nærmeste familie og først og fremst til barn. Gaveaspektet ved julen er vel egentlig til mest for barna?

[petzl]

Jeg hadde takket. Jeg føler liksom ikke at jeg har noen rett til å få gaver, men blir glad for de jeg får. Jeg kan ikke legge retningslinjer for hva andre folk velger å gi.

[Gjest Stjernedryss]

Hvis man skal begynne å avtale gavene på forhånd kommer de jo ikke som en overraskelse. Personlige avtaler jeg ikke med venner om vi skal kjøpe til hverandre eller ikke, jeg bare gir noe hvis jeg har lyst til å gi dem den oppmerksomheten. Jeg gir fordi jeg vil vise at jeg setter pris på det de gjør for meg, derfor trenger jeg ikke å bli skuffet hvis jeg ikke får noe tilbake, for det føler jeg at jeg har fått uansett gjennom vennskapet vårt.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg hadde takket. Jeg føler liksom ikke at jeg har noen rett til å få gaver, men blir glad for de jeg får. Jeg kan ikke legge retningslinjer for hva andre folk velger å gi.

Det var i grunn det jeg prøvde å får frem også, men du formulerte det meget bra

[Gjest Varsia - utlogget]

Jeg skjønner godt at TS er skuffet, men ærlig talt, det får være makan til sutring. Hadde du latt vær å takke hvis du fikk et par stygge tøfler også, bare fordi det ikke er en brukbar gave i dine øyne?

Jeg har imidlertid skjønt her på KG - til min store forskrekkelse - at dette ikke er god tone blant alle. Mange vil ha pakkene sine, de skal grabbe til seg alt og her kommer det altså en om lurer på om hun skal takk for en tom skoeske. Makan!

Det er ikke en tom skoeske, det er et bidrag til noen som ikke har det så godt som deg. Og da tenker jeg ikke på hva du har gitt i eget navn utenom julegaver, men at du er direkte fornærmet for å ikke få pakke.

Ja, du har gitt en fin gave til venninnen din, og dere gir kanskje så dyre gaver. Jeg og mine er mer på "julehilsen-nivå" som ikke koster så mye. Men jeg hadde vært stolt hvis noen ga de tierne til noen som trengte det mer enn meg.

Jeg er så enig, så enig

Kjenner jeg er så lei av alle moralister som skal gi meg dårlig samvittighet fordi vi har kost oss med ribbe og pakker sammen med de vi er glad i i jula

Det handler ikke om å gi folk dårlig samvittighet for at de koser seg i jula, det er jo det jula er for. Det handler å sette pris på de gavene man får (for JA, jeg syns det er en gave i dette tilfellet). Nå er det jo strengt tatt dere som er moralister her, fanatiske gavemoralister. Jeg vil aldri slutte å bli forundret over alle meningene KG-ere greier å legge i disse julegavene, og hvor mye de greier å reagere over forskjellige gaver. Vi er alle forskjellige, og ser forskjellig på dette med gavegiving, kan vi ikke bare leve med det i stedetfor å skrike ut vår takknemlighet hver gang det skjer en liten kulturkollisjon?

Men blir virkelig jula så mye mindre utrivelig om noen få sjeler velger å gi pengene vekk til andre som trenger det, framfor å kjøpe en haug med materialistiske ting som kanskje ender i søpla? Jeg tviler sterkt på at de få veldedighetsgavene gjør noen stor forskjell på helheten. Når jeg ser bort på gavehaugen her tviler jeg på at det hadde gjort oss noe om noen av konfekteskene eller dukene hadde blitt erstattet med pengebeløp som ble gitt til organisasjoner i et eller annet navn.

Når man først har fått en sånn gave syns jeg man kan være fornuftig nok til å sette pris på det! TS har helt sikkert familie som har gitt henne gode gaver, da kan hun vel bære seg over med den ene veldedighetsgaven?

[Gjest Varsia igjen]

Jeg hadde takket. Jeg føler liksom ikke at jeg har noen rett til å få gaver, men blir glad for de jeg får. Jeg kan ikke legge retningslinjer for hva andre folk velger å gi.

Det gjør meg glad å vite at det fortsatt finnes folk som tenker som deg...=)

[Usikker]

Sitat fra trådens første innlegg: "Jeg vet hun liker gaven(e) hun fikk av meg og kommer til å takke meg når vi møtes i morgen. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal "takke" for gaven hun ikke ga til meg? "

Jeg aner ikke om mine mottakere av "2 små griser" mente det når de takket for gaven, men de takket. De som fikk slike gaver er de personer som jeg bruker å sende lys og servietter, en pose kaffe m/sjoklade - ja, den slags gaver til. Ikke til tantebarn, barn eller andre "nære".

Det er det du spør om TS, om/hvordan du skal takke eller ikke. Eller var det ikke det du mente å spørre om :klø:

Noe av det verste jeg får er kremer, såper, parfymer m.m. Jeg bruker "mitt" merke, jeg bruker ikke såpe, jeg bruker ikke parfyme ............. Det er ting jeg selv gir bort etterhvert eller hiver når det har samlet nok støv. Gud vet hvor mye slikt jeg har hivd i løpet av mine leveår............ Hadde satt mye mer pris på å få ei geit, eller en gris eller en utedass som noen kan ha nytte av.

"Alle" tror at dette er gave som alle liker å få, som alle liker å bruke.............. men jeg gjør ikke det. Men jeg takker da vel for gaven - uansett!

Vi er forskjellige, vi ønsker oss forskjellige ting - og vi liker forskjellige ting.

[Gjest Gjest_Varsia_*]

Dersom hun hadde gitt meg et fint julekort med en personlig hilsen til meg (og i sitt eget navn donert penger til veldedighet, uansett om hun hadde fortalt det til meg eller ei) - ja, da hadde jeg følt at hun satte pris på meg og ville glede meg med sin julehilsen. Og jeg hadde ikke målt det opp mot min gave til henne.

Så det er denne mangelen på personlig hilsen som gjør at du gjør slikt ramaskrik ut av det hele?

Dere er jo... venner? Holder det ikke med personlig hilsen ansikt til ansikt? Holder det ikke at hun er glad nok i deg til å ville tilbringe tid med deg?

Vel, jeg kjenner ikke til forholdet deres, så skal ikke blande meg for mye i det.

Men jeg får litt følelsen av at du aktivt går inn for å se det mest negative i denne gaven, eller at du aktivt prøver å misforstå hennes intensjon. Du tror at hun ikke har giddet å bruke tid eller energi på en gave til deg, men VET du det?

Hva vet du om hvor mye hun har tenkt og planlagt for å gi deg denne gaven?

Ville du blitt like sur om du fikk et gavekort? Det sier jo akkurat det samme: "Jeg kjenner deg ikke godt nok til å finne en egen gave til deg, finn den selv!" eller "jeg har ikke brukt tid på å finne en personlig gave til deg".

Hva mener KG-erene om dette egentlig? Gavekort? Fyfy det også?

Nei, av og til ønsker jeg at jeg var mann...