Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har hatt et avstandsforhold ca. 4 måneder. Det kom til et punkt der dama sa hun måtte konsentrer seg om skole og eksamener og sa hun tvilte på om avstandsforholdet hadde noen fremtid. Da trekte jeg meg unna og vi hadde ikke kontakt på to måneder... Ventet på at hun skulle ta kontakt igjen, men jeg måtte bare få klarhet i sakene og fortalte henne at jeg komme til byen der hun bor, en bestemt dag, klokkeslett og sted.

Da fikk jeg først til svar at: Beklager, men jeg er borte da!

Så gikk det en time så tikket denne meldingen inn: Hvorfor tror du du kan lage planer og møte meg når du vil??? Allerede det er en grunn til at jeg ikke vil møte deg, fordi ingen skal lage planer for meg OK! Uansett så reiser jeg til Brasil for 2-3 måneder. Vær så snill å glem meg, å la meg være i fred. Livet mitt er for travelt.

Jeg svarte da: Det hadde gått så lang tid uten at vi hadde hatt kontakt. Så jeg bare måtte få klarhet i forholdet. Når jeg ville komme, så var det for å vise at jeg ville prøve. Beklager at jeg var i dårlig humør sist vi hadde kontakt, men det var fordi jeg var stresset og sliten etter mye jobbing. Men jeg ska la deg være i fred om det er det du vil.

Da svarte hun: senere på 7-8 senere: Jeg vil være din venn, om det er greit for deg.

Da svarer jeg: Venner.

Å da lurer jeg på om noen kan tolke hva hun/kvinner mener med å være venner.

Er det for å si høflig farvel. At vi bare er venner. Eller er det for kunne evnt. få tid til å tenke på hva hun vil? Skal jeg vente til hun tar kontakt igjen?

Svar mottas med takk

Videoannonse
Annonse
Gjest Blondie65
Skrevet

Hun mener at dere skal være V-E-N-N-E-R som i kompiser. Hun ønsker å ha en vennlig tone med deg, men ikke noe mer. Hun vil du skal gå videre i livet ditt.

Det er ikke noe mer å hente her enn vennskap. Gå videre i livet ditt.

Skrevet

Dette er et farvell, desverre. Kjenner meg litt igjen....

Klem.

ps. Havet er fult av fisker.....

Skrevet

Her er det nok ikke noe særlig å hente hverken av vennskap eller kjærlighet. "La oss være venner" er en eufemisme, og når man avslutter et forhold på den måten, så er det vel mest for å unngå at det blir fiendskap av det. Man besegler liksom avslutningen med noen hyggelige fraser og unngår å si noe sårende. Men jeg tror ikke du kommer til å ha hell med deg dersom du spør denne dama om hun blir med ut på en fredagspils sammen med de andre kompisene, for å si det sånn.

Skrevet

Hun er overhodet ikke interessert og jeg tviler på om hun har så fryktelig lyst til å etablere noe vennskaå med deg heller. Fortsetter du å mase på henne vil du bare gjøre henne endra mindre hypp på å ha noe med deg å gjøre. Hun hadde bestemt seg for å ikke ha deg i livet sitt allerede da hun begynte å snakke om travle eksamenstider. Har man lyst til å ha kontat med noen klarer man det på tross av studier.

Skrevet

Det sier hun så du ikke skal tenke stygt om henne eller kalle henne noe. Men tviler at hun vil treffe deg som venn heller.

Skrevet

Greit nok, maa respektere det. Men naar man sitter igjen med en del spoersmaal er det vanskelig. Greit om man kunne snakke ut om det a faa noen svar. Men ikke aa sporre. Greit nok at ikke blir noe mer.

Skrevet
Det sier hun så du ikke skal tenke stygt om henne eller kalle henne noe. Men tviler at hun vil treffe deg som venn heller.

Har kjent hverandre over et halvt aars tid, forst som venner, saa begynte det aa utvikle seg. Jeg maa gjort eller sagt noe feil, men vet ikke hva som var saa ille at vi ikke kan snakke sammen. Frustrerende. Hun likte ikke at ja plutselig sa jeg skulle komme. Men det har hun ogsaa gjort tidligere. Vet jeg roter faalt naa, men maa bare faa det ut.

Skrevet
Frustrerende.

Skjønner godt at det er frustrerende, men det er bare stalkere som lar frustrasjonen få utløp i forsøk på ytterligere kontakt. Få det ut her og glem henne. Du er sterk, dette klarer du! :)

Skrevet
Skjønner godt at det er frustrerende, men det er bare stalkere som lar frustrasjonen få utløp i forsøk på ytterligere kontakt. Få det ut her og glem henne. Du er sterk, dette klarer du! :)

Vil ikke være stalker å gjøre vondt verre, men jeg har så lyst til å sende henne

en melding der jeg får luftet tankene mine. Vi hadde ikke kontakt på to måneder

etter at jeg sa jeg ville respekter at hun måtte konsentere seg om eksamener og

arbeid. Jeg hørte ikke fra henne på to måneder, men tok selv heller ikke kontakt i løpet av den tiden , eller var online i msn, som vi har kommunisert mye på.

Jeg er redd jeg gjør vondt verre med å sende en melding til, men samtidig er det et par ting jeg frykter kan ha blitt misforstått, så må liksom få klarhet i det.

Gjør jeg bare vondt verre? Eventuelt hvor lenge skal jeg vente med å sende meldingen?

Gjest Blondie65
Skrevet
Gjør jeg bare vondt verre? Eventuelt hvor lenge skal jeg vente med å sende meldingen?

Du gjør bare vondt verre ved å sende melding. Så la henne være. La henne være den som tar kontakt.

Hun var ganske krass med deg - at hun ikke likte at du bare hadde lagt planer. Hun er helt klart ikke interessert. Sender du en melding nå så viser du bare at du ikke har forstått at hun ikke vil ha kontakt. Det var ingen kontakt i 2 mnd der verken du eller hun tok initiativ til kontakt. Det forteller vel at hun ikke er interessert i mer kontakt.

Jeg vet at dette kan virke hardt og vondt og vanskelig, men det er virkeligheten.

Skrevet

Hei

Skjønner at du sitter igjen med spørsmål og gjerne vil få svar. Men dropp å ta kontakt.

I høst gjorde jeg det slutt med min forlovede, også langdistanseforhold. Hadde da gjennom noen måneder prøvd å snakke med ham om at jeg følte han slukte hele meg. Han ble sur f.eks. om jeg brukte tid på barna mine, og for meg er de alltid første pri. Det samme med diverse andre ting, han var sjalu og nektet for det.

Jeg ba om pause i forholdet så jeg fikk tid til å tenke. Men den pausen ble ensidig. Han respekterte ikke mitt standpunkt om nullkontakt, og tok kontakt enten via telefon, sms eller mail hver dag. Dette gjorde bare at jeg ikke gadd svare, trakk meg helt vekk. Var stille i 1,5 måned før jeg bare postla de få tingene han hadde her. Sendte med et brev og sa vi kunne snakke når han hadde roet seg.

Hadde en kort telefonsamtale der jeg forklarte hvorfor, men det gikk ikke inn. Jeg orket ikke mer og la på.

Etter dette har det kommet opptil 10 samtaler, sms og mail om dagen. Uten respons fra min side. Han vil vite hva og hvorfor. Men dette har jeg sagt i klartekst både på telefon og i mail tidligere. Nå er det bare skummelt at han ikke klarer å slippe.

Skrevet

Er dette noen du virkelig vil ha som venn, eller er det bare noen det er like greit å ta en øl med nå og da?

Om du ikke har mulighet til å få funnet det ut via felles kontakter hadde jeg vurdert å sendt et kort brev el. Spurt rett ut at siden hun så konkret sa at det var en grunn til at hun ikke ville treffe deg, så ville jeg gjerne visst hvilken grunn det var i tilfelle det hele berodde på en misforståelse som kunne vanskeliggjøre et vennskap.

Men for alle del, unngå utrykk som "å få klarhet i forholdet"! Dere HAR ikke noe forhold, og jeg vil tvile på at det noen gang kommer til å skje igjen.

Skrevet

Glem henne, finn deg noen andre. Meldingen du fikk er entydig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...