Aldersforskjell "feil vei"

[Gjest TS]

Min beste venninne giftet seg meget tidlig med en mann som var 13 år eldre, da var vi 20. De er fortsatt gift og det virker som om de har det godt sammen. Nå er vi blitt 32, og jeg blir oppvartet av en ung mann på 23. Og jada, godt mulig han vil leve ut drømmen om en eldre kvinne, i så fall er han tolmodig siden han har oppvartet meg i 4 mnd uten å komme noe lenger. Men jeg stortrives sammen med denne mannen. Vi har samme humor, samme tankesett og mange like verdier. Da jeg luftet dette med min venninne, sa hun (som det herlig ærlige mennesket hun er) at dersom jeg blir sammen med en som er 9 år yngre, yngre enn våre småbrødre, så vil hun finne det helt merkelig og ha problemer med å takle det. Og jeg skjønner jo det, det er jo derfor jeg holder igjen.

Samtidig så lurer jeg på om dette er sosialt påførte tanker, er det biologisk at kvinnen bør være like gammel/ yngre, eller om dette er en "fordom" som jeg skal gi beng i? Jeg finner ofte mange menn på min alder både kjedelige og satte, og ha vel egentlig holdt meg med litt yngre menn i flere år. Kanksje jeg er barnslig og umoden, men jeg er ikke klar for gifting og barn enda. Jeg ønsker det jo, men ikke helt enda, ikke nå! Så, hvordan er det her på KG, er det fortsatt merkelig og unormalt om kvinner er mye eldre enn mannen? Og 9 år er jo mye...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke denne dobbeltmoralen. Menn skal være eldre eller like gammel som sin dame, han kan til nød være 5 år yngre......

I min verden er alder bare et tall, og jeg forelsker meg i personen, ikke alderen. Har alltid vært sammen med menn som er yngre enn meg, og i skrivende stund har jeg en gryende romanse med en mann som er 13 år yngre enn meg. Jeg er 40....

Så klart møter man fordommer, og det vil helt sikkert dukke opp problemer, men hvorfor forkusere på det nå? Jeg kan bli påkjørt av en buss i morgen.....man har ingen garantier i livet.

Det er ditt liv, og hvis du vil være sammen med en 9 år yngre mann, så gjør du det.

[aline]

fordommer vil du nok helt sikkert møte, det ville du helt garantert selv om det var andre veien, men om du skal la disse fordommene avgjøre hva du skal gjøre med DITT liv, får være opp til hvordan du vil leve.

Selv dater jeg en som er 15 år eldre en meg, han er like gammel som mannen til min mor og kona til min far...

Kommer jeg til å møte fordommer? sikkert, noen kommer sikkert til å mene at han er for gammel for meg, men det som er avgjørende er jo hva JEG synes, og jeg synes pr nå at han er akkurat passe for meg.

Alder forteller hvor mange år ett menneske har levd, men så er det kjempestor forskjell på hvordan man tar de årene, noen er yngre en hva alderen tilsier, andre er eldre. Noen er seg selv, med sine erfaringer i livet, og det er mennesket man faller for, og dets personlighet og ønsker for livet nå.

Slik jeg ser det, så er det verd å prøve, se hva som er der, siden man liker hverandre, må det jo være NOE der? Og hvorfor skal andres meninger være viktigere en hva dere føler for hverandre?

at din venninde har problemer med det, det er jo hennes problem. Jeg ville spurt henne om hun ville gått fra sin mann, eller valgt å ikke bli sammen med ham, dersom du hadde fortalt henne at du hadde problemer med alderen hans!

Ville hun gitt slipp på det hun har med sin kjære, fordi noen andre, utenforstående i forhold til deres forhold, hadde ment at det ikke passet.

For tro det eller ei, det finnes mange fordommer mot den typen aldersforskjell hun har valgt også, likevel har hun altså valgt det.

[Gjest Gjest]

Da jeg var 35 forelsket jeg meg i en som var 26. Vi hadde et fantastisk godt forhold. Var sammen i 5 år. Samboere i 9 mnd.

Jeg kommer aldri mer til å bli sammen med en yngre mann.

[Gjest Gjest]

Tror ikke det er noe biologisk egentlig, er vel bare det at normene har blitt sånn etterhvert pga mannen skulle "forsørge" kvinnen tidligere. Noe som var enklere når han var eldre, og familien kvittet seg med utgifter med å gifte bort unge jenter. selv har jeg falt for en på 22, jeg er selv 26 år. Har vært i lengre forhold tidligere der mannen har vært 10 år eldre. Jeg må si at det passer mye bedre nå, interesser, samtaleemner og humor. Han kjeder meg aldri siden han tenker mye "likere" enn den mannen som var mye eldre enn meg. Så her er aldersforskjellen ikke merkbar, tror du skal se på generasjoner og forskjell i oppvekst mer enn aldersforskjell. Har dere likt utgangspunkt og lik forståelse, om forskjellig mening på de viktige tingene så er det et bra tegn. Og trives du, så er ingenting bedre. Dog hvem vet om 1 år. Den som intet våger intet vinner.

[Gjest Gjest]

Da jeg var 35 forelsket jeg meg i en som var 26. Vi hadde et fantastisk godt forhold. Var sammen i 5 år. Samboere i 9 mnd.

Jeg kommer aldri mer til å bli sammen med en yngre mann.

Høres litt bitter ut, ble du dumpet?

[Gjest Gjest]

Høres litt bitter ut, ble du dumpet?

Ja, ble dumpet.

[Gjest Gjesten]

Blei du dumpa fordi du var eldre meinar du? Eller var det ein sånn "sånt som skjer" dumping? Og vil du fråråde TS (og oss andre som har eit hang til yngre menn ) å verte saman med nokon så mykje yngre?

[Gjest Gjest]

Skulle min unge venn dumpe meg på grunn av alder, ville det sikkert føles kjipt, men da kan jeg i det minste tenke at jeg hadde det fint mens det varte.....

Og hvorfor legge så vekt på hva andre mener at man er villig til å la noe veldig fint gå fra seg.....? Man har et liv, lev det etter beste evne.

[Gjest Gjest]

Ja, uansett om en blir dumpet, så har en hatt det bra.. Litt smerte gjør senere glede desto større! Og man lever bare et liv som foregående så fornuftig fremstiller det. Lev da!