forelskelse og kjærlighet

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når den man er forelsket i, ikke er den man elsker?

og elsker man da kanskje ikke noen...?

[Gjest Pax]

Forelskelse og kjærlighet er jo ikke det samme, så det er mulig, vil jeg si. Hva du gjør... Tja, tar den du har sjans på? Så lenge du kan dedikere deg til h*n og ikke mentalt være et annet sted. Om det ikke går, så hold deg for deg selv en periode og plei litt med deg selv, og prøv å komme over dem begge.

Endret 25. desember 2007 av Pax

[Gjest TS]

Så lenge du kan dedikere deg til h*n og ikke mentalt være et annet sted.

Ja, prøver å fokusere på kjæresten min, men det er så ufattelig vanskelig når den eneste jeg klarer å tenke på er han andre... og han tenker på meg og, men han har også en kone Så det er komplett kaos... Hadde man bare kunnet leve to liv...

[Kosemose]

Ja, prøver å fokusere på kjæresten min, men det er så ufattelig vanskelig når den eneste jeg klarer å tenke på er han andre... og han tenker på meg og, men han har også en kone Så det er komplett kaos... Hadde man bare kunnet leve to liv...

Siden du er (gjensidig) forelsket er det neppe dette rådet du ønsker å få, men du får det likevel: Siden du og han du er forelsket i er i forhold dere har det godt i, og dere begge elsker den dere er i forhold med, så bør dere bryte med hverandre (dvs slutte å ha kontakt!!!).

Det er vanskelig å avstå fra kontakt når man er forelsket, men det blir ikke noe lettere etterhvert som det går lenger tid. Jo mer dere har med hverandre å gjøre, jo vanskeligere blir det å bryte, og jo lenger synker dere inn i kaoset. Så får du prøve å huske på at dere står i fare for å såre de dere elsker, pluss dere selv, og at dere helt sikkert har vært like forelsket i den dere nå er sammen med/gift med. Prøv å tenke tilbake på hvordan det var da du ble forelsket i kjæresten din, prøv å tenk etter hvordan det vil føles å såre ham, hvordan det vil føles å miste ham, og prøv å kjenn på de gode følelsene du har for ham.

Lykke til

[Gjest TS]

Takk skal du ha, Kosemose, det hjelper å lese ordene dine. Jeg vet at du har helt rett, og jeg prøver å tenke sånn, men det er så vanskelig. Nå har vi det (heldigvis) sånn at vi ikke kan treffes, men det har blitt noen epost/sms... jeg må prøve å slutte med det også... Jeg håper avstanden vil føre til at alt går over av seg selv, og at vi kan være venner når vi møtes igjen. Det er bare litt tungt akkurat nå, men det er vel bare spenningen med det nye som er fristende. Jeg vet jo så inderlig godt hva jeg har, det er ikke like spennende, men noe jeg vil ta vare på. Jeg får vel bare ta meg sammen!

[Kosemose]

Takk skal du ha, Kosemose, det hjelper å lese ordene dine. Jeg vet at du har helt rett, og jeg prøver å tenke sånn, men det er så vanskelig. Nå har vi det (heldigvis) sånn at vi ikke kan treffes, men det har blitt noen epost/sms... jeg må prøve å slutte med det også... Jeg håper avstanden vil føre til at alt går over av seg selv, og at vi kan være venner når vi møtes igjen. Det er bare litt tungt akkurat nå, men det er vel bare spenningen med det nye som er fristende. Jeg vet jo så inderlig godt hva jeg har, det er ikke like spennende, men noe jeg vil ta vare på. Jeg får vel bare ta meg sammen!

Ja, hvis du virkelig ikke vil miste det du har, er nok det det lureste og det du vil bli mest glad for i ettertid. Selv om det gjør veldig vondt og selv om det er lett å være svak og la seg rive med fordi du på sett og vis har mulighet siden den andre føler det på samme måte. Men se for deg at ting blir oppdaget, se for deg at du må stå til ansvar for kjæresten din, se for deg at han blir knust og aldri vil snakke med deg mer... For jeg fikk ikke inntrykk av at du egentlig er i et dårlig forhold som du egentlig ønsker deg ut fra?

Lykke til da!