Dobbelmoralsk holdning til dyr i barne/familiefilmer

[Tabris]

Samboer og jeg så Garfield 2 i dag. Nå syntes jeg filmen var dårlig av mange grunner, men det er ikke relevant her. Det er heller ikke nødvendigvis denne filmen i seg selv jeg vil frem til, men hva denne var et godt (?) eksempel på. Det jeg reagerer på er den dobbelmoralske holdningen til dyr som mange slike barne/familiefilmer har. (Det vil nå komme spoilers, for de som ikke har sett filmen).

Det jeg reagerer på er hvordan jegere og de som ønsker å drepe dyr blir fremstilt som onde samtidig som man spiser kjøttretter uten å blunke - ja, det blir faktisk fremstilt som en morsom og god ting. For all del, jeg sier ikke at jeg ønsker at barnefilmer skal bli vegetariske. De må gjerne spise kjøtt i filmene, men da synes jeg det blir helt feil når jegere fremstilles som onde. I denne filmen skulle også den onde drepe en gjeng med dyr som bodde på en stor britisk herregård, bl.a okser, kyr, griser, ender og sauer. Dette ble fremstilt som en veldig ond og egoistisk ting å gjøre - men slike drap skjer jo hver dag?

Denne filmen gikk så langt at den til og med hadde en levende gris som var grillkokk, og grillet pølser og burgere (!). Det er mulig noen vil synes jeg overreagerer, men det kaller jeg nærmest perverst. Hvorfor skal vi fremstille dyr så menneskeliggjort og dobbelmoralsk til barna?

Jeg gjentar meg selv slik at folk ikke skal misforstå - jeg sier ikke at det er negativt at man spiser kjøttmat i filmer. Overhodet ikke. Det er dobbeltmoralen jeg reagerer på.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg satt senest å tenkte på det her en dag, da jeg så "heldiggrisen babe" sammen med niesa mi.

Dobbeltmoralen og hvordan dyr blir framstilt i barnefilmer er helt utrolig. Tenker på de barna som ikke har kontakt med virkelige dyr i tillegg, de må få et noe skrudd bilde av hvordan virkelighetens dyr faktisk er.

Har ikke sett Garfield 2, men utfra det du skriver høres den i beste fall tvilsom ut!

[ToveM]

Ja jeg syntes dere overreagerer...har en datter som akkurat sitter og ser på Charlottes tryllevev...og hun elsker den filmen og andre fimer som inkluderer dyr.

[Kosemose]

Skjønner hva du mener i teorien, men kan berolige deg med at barn flest vet at det er forskjell på film og virkelighet når det gjelder dyr.

Filmer for barn framstiller gjerne det meste i sort/hvit; de slemme er gjennomført onde i tillegg til at de ser stygge og/eller usympatiske ut, osv. Dette med at pølser og hamburgere ikke vokser i kjøledisken på Rimi på ordentlig, er bare et av mange paradoks i barnefilmene. (Dyr som kan snakke? Det finnes da heller ikke på orntli?)

[Nokia]

Barn er ikke dumme og klarer fint å skille mellom tegnefilm og virkelighet. Det høres det imidlertid ut som om du har litt problemer med her....

[Tabris]

Barn er ikke dumme og klarer fint å skille mellom tegnefilm og virkelighet. Det høres det imidlertid ut som om du har litt problemer med her....

Garfield 2 er ikke en tegnefilm. Det er virkelige dyr som brukes.

[Gjest Tulipa]

Ser overhodet ikke problemet .. det er typisk barn og synes synd på dyr og ikke ville drepe dyr .. allikevel spiser de fleste barn både rent kjøtt og produkter laget av kjøtt.

Jeg er oppvokst på gård og "hatet" faren min når han kuttet hodet av hønene .. jeg løp og gjemte meg for jeg orket ikke forholde meg til akkurat det .. Allikevel så spiste jeg både høner, kylling og alt annet kjøtt og kjøttprodukter ..

Det er vel helt naturlig at filmer laget for barn spiller på de strengene som man vet fenger barna .. eller mener du at det er perverst?

Jeg tror du undervurderer barn og foreldre veldig sterkt om du mener at barn tror at hamburgere vokser på trær eller at pølser vokser opp av bakken ... Eller at dyr kan snakke og inneha alle menneskets egenskaper.

[Tabris]

Jeg tror du undervurderer barn og foreldre veldig sterkt om du mener at barn tror at hamburgere vokser på trær eller at pølser vokser opp av bakken ... Eller at dyr kan snakke og inneha alle menneskets egenskaper.

Nei, jeg mener ikke dette. Det jeg mener er at man lager et bilde av dyr hvor man er ond hvis man går på jakt eller vil drepe den ene, søte snakkende kua - men det er morsomt når den samme kua går sammen med de andre for å lage og spise lasagne med kjøttsaus. Eller en gris som steker pølser på grill. Det er en vemmelig form for dobbelmoral, synes jeg, fordi det ikke gis en tanke til de kyr og griser som har blitt drept for at man skal få spise den lasagnaen eller den grillmaten, men det er virkelig synd på den ene kua som kanskje blir drept.

Jeg tror ikke barn tror at dyr kan snakke og at hamburgere vokser på trær. Men hva lærer vi barn da om dyrs verdi? Jo, dyr har verdi utelukkende om vi synes det er søte eller koselige i vår nærhet. Dyr som blir til vårt kjøtt trenger vi ikke en gang ofre en tanke. Ja, det synes jeg faktisk er litt perverst.

Mange sier at barn ser forskjell på fantasi og virkelighet. Joda, de vet selvsagt at hunden som ligger ved siden av dem ikke kan snakke selv om den i filmen kan det - men det synet på hvilke dyr som har verdi og ikke ser ut til å bli med opp til voksen alder. Hvor mange reflekterer over at det kjøttet de spiser kommer fra levende dyr og bryr seg om hvordan de har hatt det? Samtidig bryr vi oss veldig mye om enkeltdyr. Så det blir for meg litt for enkelt å si at barn skiller mellom fantasi og virkelighet, når enkelte ting blir med over. Ikke de mest åpenbare tingene, men de er skjulte - de som kanskje reflekterer holdningen til de som laget filmen.

[ToveM]

men du er jo av den formening om at det er gale og ale opp dyr for å deretter slakte de for å spises. (legg merke til at jeg ikke skriver at vi dreper dyrene) Veldig mange av oss andre har et mer realistisk forhold til dette, og vil derfor ikke se det på samme måte som det du gjør.

[Tabris]

men du er jo av den formening om at det er gale og ale opp dyr for å deretter slakte de for å spises. (legg merke til at jeg ikke skriver at vi dreper dyrene) Veldig mange av oss andre har et mer realistisk forhold til dette, og vil derfor ikke se det på samme måte som det du gjør.

Jeg synes ikke noe om insinuasjonen om at deres holdning er "mer realistisk", som om det ikke finnes noe alternativ. Men det er en helt annen diskusjon.

Nei, som jeg skrev i startinnlegget flere ganger for at det ikke skulle misforstås, jeg er ikke i mot at man spiser kjøtt i filmer. Men da blir det veldig dobbeltmoralsk når jegere og folk som vi drepe en ku eller en sau blir fremstilt som onde. Det virker nesten som om man forsøker ubevisst å skjule hvor maten faktisk kommer fra. Jeg vil nesten våge å påstå at hvis barn og voksne hadde hatt et mer realistisk og naturlig forhold til kjøttet de spiser, så hadde de også reagert på dobbeltmoralen. Hvorfor skal vi bry oss om han dreper den ene kua når vi rett etterpå spiser en lasagne? Hvorfor er det ondt at han vil gå på jakt når vi selv spiser vilt?

[Kosemose]

Nei, jeg mener ikke dette. Det jeg mener er at man lager et bilde av dyr hvor man er ond hvis man går på jakt eller vil drepe den ene, søte snakkende kua - men det er morsomt når den samme kua går sammen med de andre for å lage og spise lasagne med kjøttsaus. Eller en gris som steker pølser på grill. Det er en vemmelig form for dobbelmoral, synes jeg, fordi det ikke gis en tanke til de kyr og griser som har blitt drept for at man skal få spise den lasagnaen eller den grillmaten, men det er virkelig synd på den ene kua som kanskje blir drept.

Jeg tror ikke barn tror at dyr kan snakke og at hamburgere vokser på trær. Men hva lærer vi barn da om dyrs verdi? Jo, dyr har verdi utelukkende om vi synes det er søte eller koselige i vår nærhet. Dyr som blir til vårt kjøtt trenger vi ikke en gang ofre en tanke. Ja, det synes jeg faktisk er litt perverst.

Mange sier at barn ser forskjell på fantasi og virkelighet. Joda, de vet selvsagt at hunden som ligger ved siden av dem ikke kan snakke selv om den i filmen kan det - men det synet på hvilke dyr som har verdi og ikke ser ut til å bli med opp til voksen alder. Hvor mange reflekterer over at det kjøttet de spiser kommer fra levende dyr og bryr seg om hvordan de har hatt det? Samtidig bryr vi oss veldig mye om enkeltdyr. Så det blir for meg litt for enkelt å si at barn skiller mellom fantasi og virkelighet, når enkelte ting blir med over. Ikke de mest åpenbare tingene, men de er skjulte - de som kanskje reflekterer holdningen til de som laget filmen.

Jeg tror ikke du helt har skjønt budskapet i disse barnefilmene jeg... Poenget er ikke at de slemme er slemme fordi de nødvendigvis jakter. Poenget er at det er en enkel måte å framstille slem/snill som de aller fleste barn skjønner veldig godt. Videre er det som regel en eller annen moral i filmen; det gode seirer til slutt for eksempel. Akkurat hvordan de manifesterer "det gode" og "det onde" er på en måte underordnet. Hadde jegeren vært "den snille" hadde byttet vært slemt og jegeren hadde vært kjekk og pen. I en annen tegnefilm kan det være den som steker hamburgeren som er slem (da har hamburgerne følelser og gråter i stekepanna).

At du finner det dobbeltmoralskt(?) at jeg er veldig glad i katten min og gjør det jeg kan for at den skal ha et trivelig liv, samtidig som jeg spiser kjøtt - det får stå for din regning. Og mitt barn (som alltid har vært veldig glad i - og opptatt av dyr, vet godt hva for slags dyr vi spiser til middag. Men h*n vet også at det viktigste er at dyr stelles godt mens de lever, og at det er greit at vi spiser døde dyr, på lik linje med at h*n vet at katten vår ikke er ond selv om den fanger, leker med og spiser søte fugler og mus...

[Tabris]

Jeg synes faktisk ikke det er underordnet hvordan man fremstiller "de onde". Dette med at jegere og de som vil drepe dyr blir fremstilt som onde er jo ikke noe unikt for denne filmen, det finner vi igjen i flere barnefilmer. Jeg synes dette er ille fordi man legger veldig fokus på det ene dyret og hvor ond man er som vil drepe det, mens man verken i filmen eller i virkeligheten tenker over det kjøttet som blir spist.

Hvis man heller hadde fremstilt "de onde" på en annen måte, og latt jegere vært gode (evt. nøytrale) så hadde det vært litt mer samsvar. Slik det er nå, så lager man mer og mer avstand fra oss og det kjøttet vi spiser.

Og, ja, alt jeg sier står på min regning. Hvilken annen regning skulle det stått på?