Irriterer meg over kjæresten hele tiden

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en gutt som er skikkelig svigermors drøm. Alle, både venner og familie er så glad for at jeg er sammen med en sånn som han. Og i begynnelsen var jeg også overlykkelig, og ikke minst stolt over å presentere en så flott fyr som han.

Nå kan jeg bli så irritert på han at det halve hadde vært nok. Har tenkt mye på å slå opp, men vil ikke gjøre noe forhastet. Har luftet det litt for noen av mine nærmeste, men de skjønner liksom ikke problemet mitt, og sier at det er helt normalt å bli irritert, og at man ikke blir like forelsket nå som man var i sin første store kjærlighet. Sant nok, men en ting er jo at man ikke trenger å være forelsket, en annen ting er å være i tvil om man i det heletatt er glad nok i personen.

Jeg er glad i han som en flott person, hel unikt god. Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Argh!

Problemet er bare at jeg har hatt bare en kjæreste, som jeg forgudet over alt på jord, og jeg sammenligner veldig med det. Kanskje jeg rett og slett ikke vet bedre, og at jeg i ettertid vil angre meg sykt på at jeg slo opp med kjæresten min??

[Gjest Chimaira]

Jeg er sammen med en gutt som er skikkelig svigermors drøm. Alle, både venner og familie er så glad for at jeg er sammen med en sånn som han. Og i begynnelsen var jeg også overlykkelig, og ikke minst stolt over å presentere en så flott fyr som han.

Nå kan jeg bli så irritert på han at det halve hadde vært nok. Har tenkt mye på å slå opp, men vil ikke gjøre noe forhastet. Har luftet det litt for noen av mine nærmeste, men de skjønner liksom ikke problemet mitt, og sier at det er helt normalt å bli irritert, og at man ikke blir like forelsket nå som man var i sin første store kjærlighet. Sant nok, men en ting er jo at man ikke trenger å være forelsket, en annen ting er å være i tvil om man i det heletatt er glad nok i personen.

Jeg er glad i han som en flott person, hel unikt god. Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Argh!

Problemet er bare at jeg har hatt bare en kjæreste, som jeg forgudet over alt på jord, og jeg sammenligner veldig med det. Kanskje jeg rett og slett ikke vet bedre, og at jeg i ettertid vil angre meg sykt på at jeg slo opp med kjæresten min??

1. Si at han må slutte og slafse når han spiser, selv hater jeg det når damer gjør dette...

2. Det med dasspapiret kan du kansje gi litt faen i, el?

3. Be han knulle deg "som en hore"...høres drøyt ut...men why not...kansje det hjelper? Du savner en bad-boy tydligvis....en du aldri vet hvor du egentlig har..hehe...mer spenning...

[Baby]

Jeg er sammen med en gutt som er skikkelig svigermors drøm. Alle, både venner og familie er så glad for at jeg er sammen med en sånn som han. Og i begynnelsen var jeg også overlykkelig, og ikke minst stolt over å presentere en så flott fyr som han.

Nå kan jeg bli så irritert på han at det halve hadde vært nok. Har tenkt mye på å slå opp, men vil ikke gjøre noe forhastet. Har luftet det litt for noen av mine nærmeste, men de skjønner liksom ikke problemet mitt, og sier at det er helt normalt å bli irritert, og at man ikke blir like forelsket nå som man var i sin første store kjærlighet. Sant nok, men en ting er jo at man ikke trenger å være forelsket, en annen ting er å være i tvil om man i det heletatt er glad nok i personen.Jeg er glad i han som en flott person, hel unikt god. Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Argh!

Problemet er bare at jeg har hatt bare en kjæreste, som jeg forgudet over alt på jord, og jeg sammenligner veldig med det. Kanskje jeg rett og slett ikke vet bedre, og at jeg i ettertid vil angre meg sykt på at jeg slo opp med kjæresten min??

Jeg kjenner meg dønn igjen, aner heller ikke hva jeg skal gjøre videre. Har vært sammen med en liknende fyr før, og uten spennding blir det ikke så greit for min del da. Kan ikke gi deg noen svar, annet at du må finne ut om du trives best med han eller alene. Jev vet at jeg fint klarer meg alene, og det er med på å gjøre meg ganske kravstor i et forhold. Det må liksom gi meg en del mer enn hva jeg kan oppnå alene hvis jeg skal bruke tid på det. Ikke noe gøy å bruke tiden sin på å irritere seg over andre.

[Gjest Gjest]

Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Dump ham!

Jeg mener det helt ærlig, dump ham for hans skyld, mer enn for din egen.

Når antall tørk med toalettpapir han bruker på toalettet blir et irritasjonsmoment, da har ikke forholdet livets rett.

Han fortjener å bli elsket for den han er, og ikke sammenlignet med en eks.

[Gjest Gjest]

Dump ham. Jeg har funnet ut etter noen forhold at når alt ved kjæresten irriterer meg så er det på tide å gå videre. Dette har vært seriøse forhold, som også har involvert barn.

Jeg gjorde det ikke i det forholdet som involverte barn når jeg måtte, men prøvde å late som ingenting. Det endte dessverre med at vi nå hater hverandre.

[Kosemose]

Når du til og med irriterer deg over hvor mye dopapir han bruker (hvordan holder du styr på dopapirforbruket hans egentlig???) og du sammenligner han med ex som han tydeligvis kommer til kort ovenfor, så tenker jeg at han fortjener å bli satt fri. Mulig du ikke har kommet deg over ex enda og at alle andre vil falle igjennom akkurat nå?

Det med at du ikke kan regne med å bli like forelsket i noen andre enn den første kjærligheten er i allefall bare noe sprøyt! En ting er at du kanskje alltid vil ha gode følelser for den første store kjærligheten, men det virker jo ærlig talt ikke som om du har kommet deg nok videre til at du bør innlede forhold med noen ny i det hele tatt.

Forøvrig skjønner jeg meg ikke på jenter som på død og liv skal ha så spennende og uforutsigbare typer. Greit hvis du er tenåring, men hvis du tenker en å stifte familie med, så takke meg til en stabil, forutsigbar og "kjedelig" mann...

[Gjest =tentacle=]

Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

For meg høres det ut til at kjærligheten hans er irriterende fordi du ikke gjengjelder den i samme grad.

[Gjest Jente37]

Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Argh!

Herregud, hva er din alder? 14 år?? Helt ærlig, så fortjener du ikke dennne flotte mannspersonen.

Må sies at din reaksjon er svært umodent og barnslig. Nei, er han så ille, så gjør det slutt med ham. Så kan han finne seg ei ny kjæreste som VIKRELIG elsker ham for den godhjertetede personen han er.

[LilleCanCan]

Minner meg om eksen min, bare at han hadde andre skavanker jeg irriterte meg over.

For min del fungerte det ikke, og jeg endte det hele før det gikk for langt.

Og stakkars jente som tar over han etter meg, haha.

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en gutt som er skikkelig svigermors drøm. Alle, både venner og familie er så glad for at jeg er sammen med en sånn som han. Og i begynnelsen var jeg også overlykkelig, og ikke minst stolt over å presentere en så flott fyr som han.

Nå kan jeg bli så irritert på han at det halve hadde vært nok. Har tenkt mye på å slå opp, men vil ikke gjøre noe forhastet. Har luftet det litt for noen av mine nærmeste, men de skjønner liksom ikke problemet mitt, og sier at det er helt normalt å bli irritert, og at man ikke blir like forelsket nå som man var i sin første store kjærlighet. Sant nok, men en ting er jo at man ikke trenger å være forelsket, en annen ting er å være i tvil om man i det heletatt er glad nok i personen.

Jeg er glad i han som en flott person, hel unikt god. Men han blir for snill og glad i meg, og det irriterer meg bare. Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Argh!

Problemet er bare at jeg har hatt bare en kjæreste, som jeg forgudet over alt på jord, og jeg sammenligner veldig med det. Kanskje jeg rett og slett ikke vet bedre, og at jeg i ettertid vil angre meg sykt på at jeg slo opp med kjæresten min??

Før du gir opp prøv å gjøre noe selv, ikke bare klag på han, er er noe du bør prøve først:

Spis et helt glass jalapeno til lunsj, om kvelden ber han grisepule deg i rumpa, samme hvor trangt det er roper du bare hardere, hardere!!

Hvis ikke det hjelper ,

Gå ut på byen og finn noen musslimer, kall dem for hunder og si at de er født av horer.

Når/hvis du kommer hjem etterpå setter du pris på at han er snill, det lover jeg:-)

[Gjest Gjest]

Irriterer du deg over slike ting så sier det litt om forholdet.

Du er ikke moden nok til å ha et seriøst forhold. Dette er ting jeg hadde forventet av barnslige, umodne jenter uten livserfaring. Maken til syt.

Hvis disse latterlige bagatellene skal danne grunnlaget for ditt forhold, så hvordan skal det gå hvis dere får barn, regninger skal betales og ungen hyler.....

Gjør deg og typen en tjeneste, dump typen, finn deg en slask som gir faen i deg og lær av det. Så kan du skrive her om 3-4 år om hvilken type du ønsker deg.

[Gjest Gjest]

Dump han før det er forsent, om du skal holde det som irriterer deg for deg selv. Sprekker det en dag.

Selv har jeg en kjæreste som er ganske lik din, jeg ser feilene men jeg bryr meg ikke fordi jeg vet at ingen er perfekt. Og jeg elsker min akkurat slik han er, ville ikke byttet han ut for alt i verden. Lykke til uansett hvilket valg du tar.

[Mille My]

Jeg har dultet borti litt av hvert selv om jeg ikke hører annet at jeg fortsatt er "ung".

Jeg har godtatt en god del uvaner som irriterte meg grønn (dårlige mannerer etc), og andre som ikke var så ille (illeluktende sokker).

Det jeg ikke har kunnet godta og som tilslutt tok knekken på forholdet var at han var utro, løg og gjorde alt i sin makt for å gå i mot det jeg ba om for å ikke virke "tøffel".

Vi har fortsatt kontakt og han skulle gjerne sett at vi ble sammen igjen, men jeg vil ikke.

Jeg tror det viktigste er å være sammen med noen fordi at du har lyst, ikke fordi at han er god på papiret.

Tvil pleier aldri å være et bra tegn, og av og til må man bare stole på magefølelsen sin. Føler du at det blir for mye kan det beste være å gjøre det slutt, eller i alle fall ta en pause (bare fra hverandres nærvær, ikke å involvere andre personer kanskje).

(Og min erfaring med hinting er at det ikke fungerer. Det letteste er gjerne å si det som det er).

[Gjest Don Giovanni]

Irriterer du deg over slike ting så sier det litt om forholdet.

Du er ikke moden nok til å ha et seriøst forhold. Dette er ting jeg hadde forventet av barnslige, umodne jenter uten livserfaring. Maken til syt.

Hvis disse latterlige bagatellene skal danne grunnlaget for ditt forhold, så hvordan skal det gå hvis dere får barn, regninger skal betales og ungen hyler.....

Gjør deg og typen en tjeneste, dump typen, finn deg en slask som gir faen i deg og lær av det. Så kan du skrive her om 3-4 år om hvilken type du ønsker deg.

Dette er vel noe i samme gata jeg hadde tenkt å skrive selv. Jeg hadde også et forhold til en jente for etpar års tid siden som hadde noen uvaner jeg irriterte meg over. Lo med mat i munnen for eksempel. Helt bagatellmessig men det sier jo endel om personen som gjør slikt. Uansett, grunnen til at jeg gjorde det slutt hadde jo ikke noe med slike ting å gjøre. Og at du seriøst tror selv (TS) at irritasjonene du tilkjennegir skulle være grunnen til at du mister interesse vitner nok om umodenhet som gjest over her skriver.

Den egentlige grunnen til irritasjonene dine har allerede tentacle gitt deg. Jeg er temmelig sikker på at det er der det ligger. Og da har du jo svaret ditt. Å ikke kunne gjengjelde kjærlighet skaper frustrasjon og irritasjon. Å ikke kunne gjeldelde kjærlighet betyr at du må avslutte forholdet, både for din og hans skyld.

[Gjest Golden Girl]

Før du gir opp prøv å gjøre noe selv, ikke bare klag på han, er er noe du bør prøve først:

Spis et helt glass jalapeno til lunsj, om kvelden ber han grisepule deg i rumpa, samme hvor trangt det er roper du bare hardere, hardere!!

Av ren nysgjerrighet: Hva skal det med jalapenoen hjelpe for???

[Gjest I Know]

Dopapirbruken tror jeg er høy fordi han runker ekstra i tillegg. Det er et tegn på at han ikke tør å lufte sine seksuelle fantasier for deg, og sannsynligvis tør ikke du det samme. Kanskje blir ikke typen mer spennende, men hvis du skal dumpe ham allikevel, hvorfor ikke fortelle han litt om hvordan du vil ha det, og om det ikke funker så dumper du ham allikevel!!

[Gjest ts]

Jeg synes noen av svarene her inne er mer umodne enn mitt innlegg synes å være!

Jeg er fullstendig klar over at det virker umodent å droppe noen for hvor mye dopapir de bruker. Det er ikke det som er poenget, poenget er jo at jeg ikke har de rette følelsene (tror jeg) og derfor irriterer meg grønn over småting (som tentacle sa). Hadde jeg hatt skikkelige følelser for mennesket hadde jeg aldri brukt disse tingene som "unnskyldninger", eller blitt så irritert.

Det er vondt å bli irritert og nærmest sint på en som ikke har gjort noe galt. Men han kveler meg med kjærlighet, til tross for at jeg har forklart at det blir for intenst. Men nok engang, det er jo ikke sikkert han er spesielt intens, det kan være det er bare jeg som synes det fordi jeg ikke føler det samme tilbake.

Jeg tenker mye på å gjøre det slutt, men synes det er vanskelig. Jeg er jo i tvil, og derfor synes jeg det er best å være helt sikker, så jeg plutselig ikke angrer når jeg finner ut at livet blir tomt uten han. Han fortjener ikke at jeg vingler sånn. Men vil man noen gang bli helt sikker lurer jeg på...Han er jo stabil, kjekk, snill, trofast, pratsom og generelt en likanes fyr. Men jeg savner det lille ekstra, og jeg føler meg voldsomt kravstor og er redd for at jeg kanskje sikter etter noe som ikke er der?

[Gjest Golden Girl]

Hva med å spørre seg selv: Er dette en jeg vil være sammen med om ti år? Er dette en jeg vil ha barn med og bli gammel med? Det kan sette ting litt i perspektiv.

Hvis svaret er nei, så er det ikke så mye å lure på. Det er det samme hva andre synes om ham. Det er DU som skal leve sammen med ham!

[Gjest Erfaren kvinne]

Jeg leser han som ei åpen bok, så all spenning er borte. Han liker ikke å reise, snorker om natta, dovner i arma så jeg kan ikke ligge på den mer enn fem minutter, liker ikke tungekyss, bruker en haug med dopapir, slafser når han spiser, bruker halve pålegget på ei skive, sutrer når jeg vil være alene, tar ikke et hint...

Jeg synes disse grunnene er gode grunner for å vurdere forhoodet. Selv ville jeg ikke ha orket å være sammen med en mann som ble beskrevet som du skriver her. Det hørtes veldig lite spennende ut å være i lag med en slik!

[Darksun]

Dette er jo som tatt rett ut av Seinfeld...

Dump han før han dumper deg, hadde dama mi begynt å mase om at jeg brukte for mye dopapir hadde det vært på hue og r*** ut for hennes del.