Ignorert av svigerfamilie

[macha]

Jeg og min samboer har vært sammen i ca 2 år. For ca et halvt år siden startet det jeg for det første ikke skjønner noe av og som for det andre er veldig vondt og vanskelig.

Sambo har to søstre og ingen foreldre. De er en bitte liten familie.

For et år siden ble den ene søsteren gravid med sin mann, men det var ikke noe han ønsket at hun skulle bli og han ignorerte graviditeten frem til ca 7 måned. INGEN snakket om graviditeten når han var til stede. Bortsett fra meg. Jeg mente at det var feil at ingen skulle snakke om noe så fantastisk som at hun var gravis bare fordi han hadde problemer med det.

Jeg har gjort business med overnevnte, det var slik jeg traff samboeren min. Overnevnte skylder selskapet mitt også rundt 40 000,-. Selskapet hans er i ferd med å gå konkurs. Sånn er det i business noen ganger, så det er ikke så farlig.

Da søsteren fødte var lille jenta svært syk. Etter 5 uker kom de hjem fra sykehuset og lille jenta var frisk igjen. Det er nå fire måneder siden og jeg har ikke sett de eller snakket med de på fire måneder.

De vil ikke vite av meg. De ignorer at jeg finnes. Jeg får ikke være tante til den lille jenta.

Jeg har sendt 4 sms og 2 mailer til mannen til søsteren for å høre om en kaffe slik at vi kunne snakket sammen. Intet svar. Når samboeren min snakker med sin søster på telefon og jeg ber han hilse, sier hun aldri at han skal hilse tilbake.

Toppen av kransekaken kom i går og det var da jeg som eneste person i familien ikke fikk noen julegave fra dem.

Jeg bruker så enormt mye energi på dette og tenker på det hele tiden. Min samboer og hans søster snakker sammen minimum 2 ganger om dagen. Det går faktisk ganske hardt utover vårt forhold fordi jeg blir sint på han på grunn av deres oppførsel.

Hva pokker gjør jeg?

Søsteren og mannen lever et super overfladisk liv hvor ingenting blir snakket om. Det klarer jeg ikke endre på.

Er det noen som har opplevd noe lingnende eller har noen råd til meg om hva jeg skal gjøre?

[Wildy]

HVa sier mannen din da?Han må jo se det han også?

[*Pepperkake*]

Det er jo først og fremst din mann som burde fortelle deg ærlig hva som skjer! Jeg nekter å tro at han ikke vet noe om dette. I så tilfelle er han en feig dust som ikke tør å ta det opp med sin egen familie. Jeg kunne aldri levd i en slik familie for det må da tære noe voldsomt på deg og deres forhold.

[macha]

Det er jo først og fremst din mann som burde fortelle deg ærlig hva som skjer! Jeg nekter å tro at han ikke vet noe om dette. I så tilfelle er han en feig dust som ikke tør å ta det opp med sin egen familie. Jeg kunne aldri levd i en slik familie for det må da tære noe voldsomt på deg og deres forhold.

Samboerene min vet faktisk ikke hva som er galt. Han synes dette er ultra frustrerende. Han er redd for å ta det opp med dem, men han har lovet at han skal gjøre det etter jul.

Vi snakker mye og godt sammen, men det er en kjempe belastning for forholdet.

I allefall for meg.

Det blir sånn at alt som har med dem å gjøre blir sårt, vont vanskelig og forferdelig irriterenes.

Hvordan i he.... skal jeg forholde meg til dem?

Jeg orker ikke å bruke mer negativ energi på dette.

[lulle]

Det var jo ikke din sak å dra frem graviditeten når mannen var tilstede. Tenkte du at du skulle ordne opp? Tror kanskje de kan ha følt at du ikke respekterete dem. Det kan ha vært ting dem i mellom som du ikke viste. Kanskje de i etterkant ser på detg som en styrende person som ikke respekterte deres privatliv.

Bare noen tanker

[macha]

Det var jo ikke din sak å dra frem graviditeten når mannen var tilstede. Tenkte du at du skulle ordne opp? Tror kanskje de kan ha følt at du ikke respekterete dem. Det kan ha vært ting dem i mellom som du ikke viste. Kanskje de i etterkant ser på detg som en styrende person som ikke respekterte deres privatliv.

Bare noen tanker

Det er meget mulig.

Jeg tenkte vel ikke at jeg skulle "ordne opp", jeg tenkte at det er på trynet at hele familien er samlet og søsteren sitter med stor mage, alle tenker på det og går rundt grøten. Jeg tenkte at det gidder ikke jeg være med på, og snakket åpent i stedet.

Kanskje det var feil?

[Grissini]

Det er meget mulig.

Jeg tenkte vel ikke at jeg skulle "ordne opp", jeg tenkte at det er på trynet at hele familien er samlet og søsteren sitter med stor mage, alle tenker på det og går rundt grøten. Jeg tenkte at det gidder ikke jeg være med på, og snakket åpent i stedet.

Kanskje det var feil?

Jeg tror nok jeg hadde gjort akkurat det samme... Kan jo ikke bare unngå temaet på den måten? Det hørtes veldig spesielt ut.

Det er ikke godt å gi deg noen råd, men jeg skjønner at dette både er vondt og vanskelig for deg. Håper samboeren din finner ut av hva som er problemet. Det kan jo være at din svoger ikke klarer å skille sak og person i forbindelse med de pengene han skylder?

[lulle]

Det er meget mulig.

Jeg tenkte vel ikke at jeg skulle "ordne opp", jeg tenkte at det er på trynet at hele familien er samlet og søsteren sitter med stor mage, alle tenker på det og går rundt grøten. Jeg tenkte at det gidder ikke jeg være med på, og snakket åpent i stedet.

Kanskje det var feil?

Personlig synes jeg det var feil av deg å ta saken i egne hender. Det er noe med å "bare følge strømmen" av og til.

Når det er sagt syns jeg det er lite imøtekommende av dem og ikke svare på meldingene dine. Kanskje de faktisk opplever deg som dominerende og tror at du vil forsette med samme væremåte? Det kan jo også tenkes av avstanden skyldes mindreverdighetskomplekser fordi de holder på å gå konkurs??

Jeg tror at hvis du skal få kontakt med dem må du legge deg flat. Spør ydmykende hva som har skjedd, og høre på hva de sier uten å argumentere så veldig. ( det kommer jo selvsagt ann på hvor viktig du synes det er å ha kontakt med dem.)

[macha]

Personlig synes jeg det var feil av deg å ta saken i egne hender. Det er noe med å "bare følge strømmen" av og til.

Når det er sagt syns jeg det er lite imøtekommende av dem og ikke svare på meldingene dine. Kanskje de faktisk opplever deg som dominerende og tror at du vil forsette med samme væremåte? Det kan jo også tenkes av avstanden skyldes mindreverdighetskomplekser fordi de holder på å gå konkurs??

Jeg tror at hvis du skal få kontakt med dem må du legge deg flat. Spør ydmykende hva som har skjedd, og høre på hva de sier uten å argumentere så veldig. ( det kommer jo selvsagt ann på hvor viktig du synes det er å ha kontakt med dem.)

Jeg er villig til å legge meg paddeflat om det er det som må til, problemet er at jeg slipper ikke til i det hele tatt fordi jeg får ikke svar på hverken sms, mail eller via samboer.

De har slettet min eksistens fra deres hoder tror jeg.

Hva skal jeg gjør da?

Det jeg egentlig lurer på er om det finnes en måte jeg kan lære å leve med dette på?

[Wildy]

Ærlig talt, hadde min svigerinne vært gravid og ingen i familien ville prate om det fordi far til barnet er snurt hadde jeg snakket om graviditeten jeg også. Ting forsvinner ikke bare fordi man ikke prater om det! Og det forsvinner heller ikke selv om man "visker ut" den som faktisk har tatt mot til seg og ikke følger strømmen.

Jeg er nok troende til at jeg hadde troppet opp på trappa til svoger og svigerinne og krevd en samtale. Det er neppe en løsning for alle, og det er slettes ikke sikkert at det er en god løsning i dette tilfellet, det er det TS og hennes mann som kan bedømme.

[Gjest Romjulsgjest]

Du har brutt slektsregel nr 1 "Do not medle in the affairs of the in-laws", og nå er du bannlyst. Det kan ha skjedd mye som du ikke har fått med deg. Tenk om hun har hatt et sidesprang, og barnet ikke er hans.

[Gjest =tentacle=]

Hva pokker gjør jeg?

Prøver å slappe av litt. Selv om du synes graviditeten var fantastisk, kunne det vært ok å ikke være den som snakket om det når de vordende foreldrene ville la temaet ligge, og ventet til babyen ble født. En nyfødt og voksende baby får oftest sin sentrale plass selv om svangerskapet ikke var en fest. Pengesaken kan også ha virket inn, noen mennesker liker å ruge på konflikter og fryser ut folk.

Du har prøvd å fikse, de har vist deg en kald skulder. Da setter du saken på vent litt i forhold til dem, og så strammer du opp samboer slik at han tar en prat med dem. Når de har så mye kontakt, er det ikke noen framtid i å late som du ikke finnes.

[Gjest imli]

Er det ikke veldig rart at mannen din har så mye kontakt med søstra når de ikke vil vite av deg? Jeg ville i alle fall synes det hadde vært merkelig å vise svogre og svigerinner en kald skulder når jeg hadde mye kontakt med søsteren eller broren min. Mannen din må da vite noe om dette, med så god kontakt med søstra må han da det?

Kan godt hende de føler at du blander deg inn e.el, men det er jo ingen unnskyldning for å la vær å svare på sms osv. Synes de i alle fall skylder deg en forklaring.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, hadde min svigerinne vært gravid og ingen i familien ville prate om det fordi far til barnet er snurt hadde jeg snakket om graviditeten jeg også. Ting forsvinner ikke bare fordi man ikke prater om det! Og det forsvinner heller ikke selv om man "visker ut" den som faktisk har tatt mot til seg og ikke følger strømmen.

Jeg er nok troende til at jeg hadde troppet opp på trappa til svoger og svigerinne og krevd en samtale. Det er neppe en løsning for alle, og det er slettes ikke sikkert at det er en god løsning i dette tilfellet, det er det TS og hennes mann som kan bedømme.

Jeg er enig i dette. Jeg synes det virker feigt å "bare følge strømmen" når en føler at det blir både unaturlig og dumt - og kanskje dårlig gjort ovenfor søsteren.

Nå har ikke jeg erfaring med slike konfrontasjoner som dette her, men jeg kjenner noen som er veldig konfliktsky og unngår negative samtaler, problemer, komplekser ovenfor andre osv ved å overse, ignorere, snakke rundt grøten, bare tulle osv. I overflatiske bekjentskaper fungerer det greit, men i viktigere relasjoner som nær familie og f eks jobb funker det gjerne dårlig og går utover de man "sletter mentalt" som trådstarter sier. Samtidig er det jo noen som er i stand til å bare ha en slik overflatisk relasjon, f eks kan det virke som broren "får til" dette. Kanskje søsteren og mannen blir litt skremt av at trådstarter er mer direkte og ikke like konfliktsky.

Ei jeg kjenner konfronterte en slik person direkte etter å ha blitt ignorert i situasjoner hvor dette ble helt feil - hun måtte ta kontakt gjentatte ganger og bli veldig direkte før hun fikk svar, men til gjengjeld åpnet den andre personen seg og de fikk satt ting på plass. Det er fint at trådstarter ikke ønsker unnskyldninger og forklaringer på alt dette, men er mest opptatt av å gjenopprette en levelig relasjon. Så en direkte konfrontasjon høres ikke så dumt ut, men tenk deg om; hva vil du oppnå, og hvilke kameler kan du svelge?

[jannamor]

Jeg er enig med Imli.

Ellers mener jeg at gjort er gjort. Om det var feil eller ikke er spekulasjoner. Vi er alle forskjellig og ville taklet det forskjellig. Vi vet altfor lite til å uttale oss verken for eller i mot om man skulle snakke om det eller ikke.

Men hva skal du gjøre? Du skal FORLANGE et svar, eller en avslutning eller hva som helst. Silent reatment er i mitt hode totalt uakseptabelt. Møt opp hos de. Eller Få din mann til å gå inn som megler. Krev å få en forklaring. Dere skal leve sammen forhåpentlig vis i mange år. Og dette blir bare verre jo legre det drøyer. De må få si sin mening og forklare, du må legge deg flat og være ydmyk. tror det er eneste muligheten hvis de er sinte i hvertfall

Ellers burde mannen din få fingeren ut av ræva si! Han må stille opp og fikse dette han og! Han må være på din side og støtte deg. Vet han ikke noe, så får han finne det ut.

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer har vært sammen i ca 2 år. For ca et halvt år siden startet det jeg for det første ikke skjønner noe av og som for det andre er veldig vondt og vanskelig.

Sambo har to søstre og ingen foreldre. De er en bitte liten familie.

For et år siden ble den ene søsteren gravid med sin mann, men det var ikke noe han ønsket at hun skulle bli og han ignorerte graviditeten frem til ca 7 måned. INGEN snakket om graviditeten når han var til stede. Bortsett fra meg. Jeg mente at det var feil at ingen skulle snakke om noe så fantastisk som at hun var gravis bare fordi han hadde problemer med det.

Jeg har gjort business med overnevnte, det var slik jeg traff samboeren min. Overnevnte skylder selskapet mitt også rundt 40 000,-. Selskapet hans er i ferd med å gå konkurs. Sånn er det i business noen ganger, så det er ikke så farlig.

Da søsteren fødte var lille jenta svært syk. Etter 5 uker kom de hjem fra sykehuset og lille jenta var frisk igjen. Det er nå fire måneder siden og jeg har ikke sett de eller snakket med de på fire måneder.

De vil ikke vite av meg. De ignorer at jeg finnes. Jeg får ikke være tante til den lille jenta.

Jeg har sendt 4 sms og 2 mailer til mannen til søsteren for å høre om en kaffe slik at vi kunne snakket sammen. Intet svar. Når samboeren min snakker med sin søster på telefon og jeg ber han hilse, sier hun aldri at han skal hilse tilbake.

Toppen av kransekaken kom i går og det var da jeg som eneste person i familien ikke fikk noen julegave fra dem.

Jeg bruker så enormt mye energi på dette og tenker på det hele tiden. Min samboer og hans søster snakker sammen minimum 2 ganger om dagen. Det går faktisk ganske hardt utover vårt forhold fordi jeg blir sint på han på grunn av deres oppførsel.

Hva pokker gjør jeg?

Søsteren og mannen lever et super overfladisk liv hvor ingenting blir snakket om. Det klarer jeg ikke endre på.

Er det noen som har opplevd noe lingnende eller har noen råd til meg om hva jeg skal gjøre?

ja i høyeste grad. jeg inviterte...ialle år. det falt tungt før søskene hans at jeg var aleneforsørger, køpt meg leiighet og klarte meg selv........men de antydet hele tiden at jeg var avhangi av han.

Når de ringte, så spurte de alltid etter han. vekslet ikke ert ord med meg. De ringte alltid å inviterte til selskaper for da vanket det noe. Tror aldri noen der var intr i når jeg hadde bursdag. Aldri fått en tlf eller noe...

Så ringte de til oss for spleiselag eller fortelle hva andre søsken måtte ha til dagen.

jeg kuttet de gradvis ut...jeg haar da ikke bruk for slike folk.....Så kom det unger...vi kjøpte\strikket....hørte ikke et ord...og siden ble de bare borte...fint. jeg eksisterte aldri i den fam, ei heller mine barn.

[Gjest Gjest_Renate_*]

Jeg tror utfrysingen kan skyldes pengene som går tapt, de skjemmes kanskje og føler ubehag, mange reagerer med å unngå mennesker de skylder penger. Mulig de bruker din "fritt-talenhet" angående graviditeten som unnskyldning, men du skal ikke se bort ifra muligheten for at det er pengene som er problemet.

Hvis firmaet hans går konkurs i tillegg til et uønsket barn så har de muligens store følelsesmessige problemer, som nå går ut over deg.

[Gjest Chrizzy]

For meg høres det veldi merkelig ut at din mann har kontakt med sin søster minimum 2 ganger om dagen? Det er jo ekstremt mye kontakt? Og samtidig snakker de ikke om dette, eller han vet ikke noe om hva grunnen er? Om det hadde vært min svigersøster så hadde jeg nok forventet at mannen min ordnet opp i dette, særlig siden de har så utrolig mye kontakt. Er jo egentlig rett og slett slemt og frekt, og jeg hadde forventet at mannen min sa i fra om dette!