Alene i jula

[Gjest Gjest]

Jeg er alene i jula. For meg er dette en fin tid, det er IKKE synd på meg selv om jeg er alene. Jeg har fått gjort masse som jeg ellers ikke hadde fått tid til. Og fått tid til meg selv. Jeg er ikke kristen og har heller ikke en barnslig glede av jula. For meg er julekvelden som en hvilken som helst annen kveld.

Problemet er i forhold til andre: jeg sier til andre at jeg skal feire hos en del av familien, bare så jeg utad ikke skal framstå som så sær. Hvis jeg fortalte at jeg på julaften satt alene ville jeg bare fått medlidende blikk og "stakkars deg", "vil du komme til oss" osv. Eller at de tenker på meg som egoistisk som ikke stiller opp med familien i jula.

Det har altså fungert greit å si dette tidligere år. Problemet er jo bare hvis folk begynner å spørre og grave om feiringen osv. Liker ikke å lyve, så tidligere har jeg bare avfeid det og begynt å snakke om noe annet. Men opplever også en som spør ganske mye og jeg er redd jeg nå må begynne å dikte opp mye. Jeg liker ikke å lyve, så føler meg dårlig når jeg opptrer som en lystløgner.

Det er jo bare snakk om en kveld, så jeg skjønner i utgangspunktet ikke alt maset om denne jula.

Hvordan skal jeg takle dette? Må jeg virkelig vikle meg inn i disse hvite løgnene for å stille nysgjerrigheten til folk?

[Gjest Stjernedryss]

Eventuellt kan du jo være ærlig og stå for det valget du tar.

[lillesky]

Min mamma er alene i jula, og det er et valg hun selv har tatt, og det respekterer jeg. Hun er voksen nok til å si i fra hvis hun vil ha selskap.

[Gjest Gjest]

I fjor var min første jul alene.

Fikk mange råd og tips her inne på KG.

En som svarte meg sa at det verste var faktisk alle andre som syntes det var så forferdelig at han var alene julaftenen. Han lærte seg til bare å si at han hadde planer uten å utdype noe mer. Planer hadde han jo, men det involverte kun ham.

Hva med å si at i år så ble du forhindret i å feire med de du hadde sagt du skulle være hos? Da slipper du jo å juge.

[Gjest Dolce]

Eventuellt kan du jo være ærlig og stå for det valget du tar.

Signerer denne.

[Gjest gjestgjest]

Dette var som å lese om meg selv.

Jeg bruker også å skryte på meg familie for å slippe at folk skal synes synd på meg.

Jeg er 30 og sitter alene i julen for andre året på rad (tidligere har jeg hatt samboer å feiere med).

Jeg skulle igrunn gjerne ha vært sammen med noen, men er ikke så lett å bygge egne tradisjoner helt alene. Man vil jo ikke trenge seg på venner heller.. derfor føles det best å "lyve" på seg litt opplegg.

Glad jeg har TV og dvd-spiller

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dette var som å lese om meg selv.

Jeg bruker også å skryte på meg familie for å slippe at folk skal synes synd på meg.

Jeg er 30 og sitter alene i julen for andre året på rad (tidligere har jeg hatt samboer å feiere med).

Jeg skulle igrunn gjerne ha vært sammen med noen, men er ikke så lett å bygge egne tradisjoner helt alene. Man vil jo ikke trenge seg på venner heller.. derfor føles det best å "lyve" på seg litt opplegg.

Glad jeg har TV og dvd-spiller

Hei, jeg var også alene på juleaften, men er ærlig om det til bekjente. Det gjør meg ikke noe, så klart hyggelig sammen med andre også, men slik ble det i år, ikke farlig, mange som har det værre enn meg i verden.. Jeg følte at fra noen så fikk jeg "sympati", men jeg forklarte det på en slik måte at de forsto at jeg faktisk syntes at det er helt i orden

[Gjest =tentacle=]

En jeg kjenner hadde som plan å feire alene, lage god mat, spille på gitaren sin og ha kvalitetstid for seg selv. Synes det hørtes deilig ut, og ikke sært i det hele tatt. Han hadde da takket nei til diverse venner og familie som ville ta inn den stakkars skilte mannen som ikke skulle ha barna sine den julen. Å velge å være alene burde være et helt legitimt valg. Det burde deg også være hvis sannheten er at en ikke har noen helt nære å feire med. Synd at det skal forbindes med skamfølelse.

[Gjest Gjest]

Jeg må bare si at jeg forstår deg veldig godt. Jeg har vært alene på julaften, og folk fikk nesten tårer i øynene på mine vegne da jeg fortalte det. Så problemet var ikke mitt, men deres.

Hvis jeg skal være alene igjen (og det skal jeg sikkert) tror jeg at jeg vil vurdere veldig godt hvem jeg forteller det til. Ikke fordi jeg synes at det er flaut, men fordi jeg ganske enkelt ikke orker andres medlidenhet. Jeg vil være alene og kose meg. Ikke ha masse bekjente rundt som synes synd på meg.

Så hvis du føler det på samme måte, så fortsett med dine hvite løgner. Det handler ikke om at du ikke står for det du gjør, men at du ganske enkelt ikke orker å forklare til utenforstående som skal prakke på deg sin medlidenhet. Det angår dem ganske enkelt ikke.

[Gjest Tweek]

Kan du ikke bare si at du ikke feirer jul?

[Cata]

Dette er 5. året jeg feirer alene (tror jeg) og er helt åpen om det. Det er helt uproblematisk - ingen som tenker på å invitere meg av den grunn . Men jeg sørger også for å si at jeg synes det er helt greit, slik at ingen skal sitte og synes overvettes synd på meg. Det er det nemlig ingen grunn til. "Alene" er til en viss grad selvvalgt og jeg trives godt med alenejul. Hadde vært helt OK å feire med noen også så klart, men slik blir det nå en gang ikke når familie bor langt vekk.

[Gjest Gjest]

Så lenge du sier at du synes det er greit å være alene, og at det er det du ønsker, bør folk respektere valget uten å føle medlidenhet osv. Jeg skjønner egentlig godt at noen velger å være alene - ikke alle familier er hyggelige å feire sammen med, eller kanskje man ikke har nær familie. Dessuten er man gjerne travelt opptatt ellers i året, og jula kan være en fin tid å hente seg inn på ved å gjøre noe man selv ønsker, ikke følge et eller annet stressende og smånevrotisk opplegg i familien (og å dra hjem til foreldre og sove på gjesteværelset/barnerommet en uke er etter min erfaring ikke den beste måten å få energi på). Man burde ha såpass tro på andres evne til å trives i eget selskap at man ikke automatisk går ut fra at vedkommende sitter hjemme i mørket og gråter. Samtidig synes jeg også det skal være lov til å si det om man feirer ufrivillig alene, og å invitere en ekstra gjest eller to om man vet om noen som er i denne situasjonen, uten at det blir en sånn stakkarslig veldedighetsgreie.

[AlienBob]

Jeg har mange ganger ønsket å holde meg hjemme og for meg selv i Jula heller enn å feire borte hos familie. De første gangene jeg prøvde å ymte framom om dette overfor familien når det ble spørsmål om hvor jeg skulle være i Jula, møtte jeg ingen forståelse for dette, og følte meg veldig presset til å feire sammen med familien. Men etter hvert har de nok skjønt at jeg faktisk nyter å være hjemme for meg selv, og aksepterer nå mitt ønske om dette. Selv om det kan være koselig å være sammen med familien, synes jeg det kan bli litt slitsomt og kjedelig også. Jeg får slappet av, kost meg, og utnyttet fridagene bedre hjemme hos meg selv. I år er jeg alene hjemme, og koser meg med det :smile:

[Kosemose]

Jeg skjønner godt at du faller for fristelsen til å lyve om dette, for å unnslippe masse medlidenhet og invitasjoner til venner og kollegers familiefeiringer (jamfør andre tråder om temaet her på forumet...).

Kanskje du kan si til de som spør at du vanligvis bruker å lyve opp en historie om et familieselskap fordi du er så lut lei av at folk syns så synd på deg over din selvvalgte ensomhet på julaften?

[Gjest Jente37]

Jeg er alene i jula. For meg er dette en fin tid, det er IKKE synd på meg selv om jeg er alene. Jeg har fått gjort masse som jeg ellers ikke hadde fått tid til. Og fått tid til meg selv. Jeg er ikke kristen og har heller ikke en barnslig glede av jula. For meg er julekvelden som en hvilken som helst annen kveld.

Hurra! Enig med deg!

For første gang i mitt voksne liv, valgte jeg å være "egoistisk" og feire jula helt alene. kooooser meg:-) Sa til alle nyskjerrige venner, kollega, familie at jeg hadde "andre planer" for jula.

Så handlet jeg inn god mat og drikke, alle bøkene jeg har hatt lyst å lese gjennom året -men ikke fikk tid til-, dvd'er og annet. Kjøpte SPA-produkter for å kose med med egenpleie også! Pyntet også leiligheten til jul.

Gjett om jeg har hatt det herlig nå i jula. Gjort akkurat det jeg ville, når jeg ville. Ingen dårlig samvittighet har jeg hatt heller. Ingen som har ringt og mast på meg heller.

For første gang på mange år, er jeg opplagt og uthvilt.

Skjønner ikke poenget med å stresse rundt til familie og kjente i et krampeaktig jule-feiring, og sitte og stappe i seg julemat/snop og pjatte med folk man ikke engang kjenner personlig,men kun av utseendet. Og handle julegaver til titusenvis av kroner til folk som tar det som en selvfølge at de får fine gaver fra meg likevel.

Min alene-jul gav virkelig mersmak. Hvem vet, kanskje alt til neste jul drar jeg til Roma eller Riga..? Plutselig har en dør av uante muligheter åpnet seg!

[Kosemose]

Hurra! Enig med deg!

For første gang i mitt voksne liv, valgte jeg å være "egoistisk" og feire jula helt alene. kooooser meg:-) Sa til alle nyskjerrige venner, kollega, familie at jeg hadde "andre planer" for jula.

Så handlet jeg inn god mat og drikke, alle bøkene jeg har hatt lyst å lese gjennom året -men ikke fikk tid til-, dvd'er og annet. Kjøpte SPA-produkter for å kose med med egenpleie også! Pyntet også leiligheten til jul.

Gjett om jeg har hatt det herlig nå i jula. Gjort akkurat det jeg ville, når jeg ville. Ingen dårlig samvittighet har jeg hatt heller. Ingen som har ringt og mast på meg heller.

For første gang på mange år, er jeg opplagt og uthvilt.

Skjønner ikke poenget med å stresse rundt til familie og kjente i et krampeaktig jule-feiring, og sitte og stappe i seg julemat/snop og pjatte med folk man ikke engang kjenner personlig,men kun av utseendet. Og handle julegaver til titusenvis av kroner til folk som tar det som en selvfølge at de får fine gaver fra meg likevel.

Min alene-jul gav virkelig mersmak. Hvem vet, kanskje alt til neste jul drar jeg til Roma eller Riga..? Plutselig har en dør av uante muligheter åpnet seg!

Flott at du har kost deg, jeg tror også jeg kunne fått en deilig jul alene hvis jeg ikke hadde hatt nær familie jeg ville feiret med, og jeg hadde aldri tatt imot velmenende tilbud om julemiddag hos kolleger og sammen med venners familie!

Sikkert litt o.t. men; hvorfor kan du ikke "stenge døra", kjøpe bøker, spa og filmer og ha noen dagers time-out utenom jula også? Høres ut som om du har hatt noen kjempefine kvalitetsdager, til inspirasjon (men ikke i jula for meg ).