Hvordan slutte med nattamming?

[Gjest Gjest_Line_*]

Jeg ammer min ettårige gutt om natten når han våkner og gir tegn på at han vil ha. Jeg har prøvd å ikke gi ham, men da blir han fortvilet og våkner helt. Da er det lettere og koseligere for oss å gi ham det han trenger, for han trenger det vel? Vi er imot Febes metode, og vil ikke la ham ligge å skrike uten å følge ham opp, så hvordan kan vi få til dette på en skånsom måte for vår sønn? Tips og gode råd tas imot med takk. PS: vi ser for oss en gradvis avvenning.

[LukaFrost]

Smør på noe som smaker vondt på brystvortene. Venninna mi smurte på Go`negl. Kanskje litt slemt, men det funka.

[Epona]

Vi sluttet brått med nattamming da min sønn var drøye 9 mnd. Brå avvenning er mitt beste råd, men også min eneste erfaring. Jeg har ikke tro på gradvis avvenning, da hadde vi holdt på enda, det er jeg sikker på. Hvordan skal ungen forstå at det er slutt på pupp om natten når det er lov ene natten men ikke den neste? Hvis du ønsker at ungen skal avvikle nattammingen selv, så funker gradvis avenning, men da kan du jo heller ikke styre det selv, det blir opp til ungen.

Selv om vi sluttet brått, var det ikke snakk om å overse ham på noe vis, vi har alltid gjort det som må gjøres når han gråter om natten, og den tøffe avvenningsnatten var ikke noe unntak. Vi har aldri praktisert noe ferbermetode her i huset, aldri latt være å kome når han gråter. Avvenningsnatten fikk han trøst når han trengte, og var aldri alene - i praksis betydde det at pappaen bar mye på ham, og at han lå oppi sengen og fikk hvile/sove inntil pappa.

Bråavvenningen gikk veldig fint Han var som sagt blodig fornærmet den første natten da pappaen tok ham opp og ikke jeg, og han dermed ikke fikk pupp, men etter den første natten ba han aldri mer om pupp om natten. Nå er han 13 mnd og jeg ammer fortsatt morgen og kveld. Vi deler soverom, og har alltid gjort det.

Lykke til! Håper du finner en måte som passer for dere!

[Grooo]

Hos oss gikk det av seg selv, hun fikk bestemme som hun ville og det ble mindre og mindre amming rundt den tiden din sønn er i nå.

Ellers kan du prøve å tilby flaske med vann når han våkner, eller pappan kan tilby flaske med vann. For er du der så lukter det jo melk av deg.

Sover han i egen seng? På eget rom?

M flyttet på eget rom rundt ettårsdagen, har sovet i egen seng hele tiden. Vi gikk inn til henne med en gang hun begynte å suttre, nynnet og strøk over ryggen. Ofte roet hun seg med bare den kontakten, andre ganger måtte hun opp og få en liten melkeskvett.

[Hermula]

En ide er å la barnet sove noen netter med far. da kjenner han ikke melkelukta.

[Gjest Nattammende]

Vi sluttet brått med nattamming da min sønn var drøye 9 mnd. Brå avvenning er mitt beste råd, men også min eneste erfaring. Jeg har ikke tro på gradvis avvenning, da hadde vi holdt på enda, det er jeg sikker på. Hvordan skal ungen forstå at det er slutt på pupp om natten når det er lov ene natten men ikke den neste? Hvis du ønsker at ungen skal avvikle nattammingen selv, så funker gradvis avenning, men da kan du jo heller ikke styre det selv, det blir opp til ungen.

Selv om vi sluttet brått, var det ikke snakk om å overse ham på noe vis, vi har alltid gjort det som må gjøres når han gråter om natten, og den tøffe avvenningsnatten var ikke noe unntak. Vi har aldri praktisert noe ferbermetode her i huset, aldri latt være å kome når han gråter. Avvenningsnatten fikk han trøst når han trengte, og var aldri alene - i praksis betydde det at pappaen bar mye på ham, og at han lå oppi sengen og fikk hvile/sove inntil pappa.

Bråavvenningen gikk veldig fint Han var som sagt blodig fornærmet den første natten da pappaen tok ham opp og ikke jeg, og han dermed ikke fikk pupp, men etter den første natten ba han aldri mer om pupp om natten. Nå er han 13 mnd og jeg ammer fortsatt morgen og kveld. Vi deler soverom, og har alltid gjort det.

Lykke til! Håper du finner en måte som passer for dere!

Tusen takk for gode råd!

[Yrjenia]

Det er flere som er av den oppfating at det er "unaturlig" eller "unormalt"" å nattamme så lenge. I vår kultur er det nok unormalt, men ikke for barna.

Jeg ville bare fortsatt å nattamme jeg, det er tydelig barnet ditt har behov for det. Det har de fleste ettåringer. Selv nattammet jeg mye lenger enn det.

Lykke til.