Pinlig gjerrig kjæreste?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg har dessverre en kjæreste som er gjerrig når det kommer til gaver.

Det gjelder gaver til alle, ikke bare meg.

Ja, jeg vil definere det som gjerrighet, for han har veldig god råd.

Vi har allerede opplevd en jul og bursdag sammen, og jeg "gruer" meg litt til den kommende...

Jeg er ikke på langtnær så god økonomi som ham, men allikevel presterer jeg hver gang å gi bort gaver til ham som er 3-4 ganger dyrere enn hans.

Dette er pinlig synes jeg. Jeg har ikke våget å diskutere dette med ham,

synes det er direkte pinlig at han gir bort "elendige" og noen ganger fullstendig

meningsløse gaver. Til meg har han kjøpt ok men veldig billige små ting til forrige jul og bursdag. Jeg hadde ikke brydd meg om det dersom han hadde for vane å spandere / kjøpe /gi bort ting eller opplevelser ellers, men det gjør han ikke. Jeg merker til og med at han ikke liker, og helst unngår, når han må kjøre meg noe sted eller hjem (jeg har ikke bil) pga bensinforbruket tror jeg.

Å kjøre kjæresten burde være en fornøyelse (det er ytterst sjelden jeg ber om det...siden jeg merket at det ble ubehagelig!).

Vurderer faktisk å kutte ham ut pga denne småligheten. Synes rett og slett det har gått for langt. Jeg synes man kan spandere noe fint i hvertfall på kjæresten sin i blandt! Særlig da vi har vurdert å flytte sammen en god stund nå.

Hva synes dere?

[Kosemose]

En så gjerrig/gnien kjæreste hadde jeg fått problemer med. Det teller litt i det lange løp at han syns du er verdt å bruke bensinpenger på...

[Annie]

En sånn hadde jeg ikke orket. Men om dere skal flytte sammen så må dere da prate om nettopp sånne ting?!

[venus*]

Jeg tror dere ville fått større økonomiske konflikter enn gaveinnkjøp om dere flyttet sammen..

Du er nødt til å snakke med han om økonomi. Vet han forresten selv at hans gaver er simple/gjerrige?

Jeg kjenner meg litt igjen i dette med å motta gjerrige gaver. Moren min gir meg alltid ubrukelig skrot til jul. Det er nesten litt pinlig å åpne gaven fra henne foran svigerfamilien. I fjor fikk jeg et negleklippersett.. Jeg prøver å ikke være utakknemlig, men hun kunne heller gitt meg en halvflaske vin. Eller ingen gave..

[Gjest =tentacle=]

Hvis han er så nøye med pengene sine, og er livredd for at noen kroner skal komme kjæresten (!) til gode i form av en litt bensin, ser jeg for meg at dette kommer til å bli en stor kilde til skuffelser og konflikter i forholdet. Gaver er ikke så farlig for meg, men når han blir så stiv i maska når du spør om han kan kjøre deg et sted at du ikke vil spørre ham lenger, er det et langt lerret å bleke her.

[Frk Johansen]

Økonomi er enten man vil det eller ei en stor sak mellom kjærester eller i alle fall samboere og ektefeller. Dersom dere er så lite på bølgelengde kan jeg ikke helt se at forholdet deres skal vare, i alle fall vil det bli mange konflikter og skuffelser. Om det er så ille som du gir inntrykk av ville jeg absolutt tatt det opp med han, gitt han en mulighet til å forklare hvorfor han gir så lite gaver og samtidig muligheten til å endre seg. Men når han vegrer seg for bensinforbruket for å kjøre deg da sier det seg vel selv at han ikke bryr seg så mye om DEG?

[wondergirl]

uff, så trist å ha en sånn kjæreste, da. Det er i hvertfall en fordel at begge har nogenlunde samme syn på forbruk/økonomi.

[Gjest Gjest]

Jeg har dessverre en kjæreste som er gjerrig når det kommer til gaver.

Det gjelder gaver til alle, ikke bare meg.

Ja, jeg vil definere det som gjerrighet, for han har veldig god råd.

Vi har allerede opplevd en jul og bursdag sammen, og jeg "gruer" meg litt til den kommende...

Jeg er ikke på langtnær så god økonomi som ham, men allikevel presterer jeg hver gang å gi bort gaver til ham som er 3-4 ganger dyrere enn hans.

Dette er pinlig synes jeg. Jeg har ikke våget å diskutere dette med ham,

synes det er direkte pinlig at han gir bort "elendige" og noen ganger fullstendig

meningsløse gaver. Til meg har han kjøpt ok men veldig billige små ting til forrige jul og bursdag. Jeg hadde ikke brydd meg om det dersom han hadde for vane å spandere / kjøpe /gi bort ting eller opplevelser ellers, men det gjør han ikke. Jeg merker til og med at han ikke liker, og helst unngår, når han må kjøre meg noe sted eller hjem (jeg har ikke bil) pga bensinforbruket tror jeg.

Å kjøre kjæresten burde være en fornøyelse (det er ytterst sjelden jeg ber om det...siden jeg merket at det ble ubehagelig!).

Vurderer faktisk å kutte ham ut pga denne småligheten. Synes rett og slett det har gått for langt. Jeg synes man kan spandere noe fint i hvertfall på kjæresten sin i blandt! Særlig da vi har vurdert å flytte sammen en god stund nå.

Hva synes dere?

min erfaring er at gjerige personer er gjerrig på mange andre ting i livet også.

[Gjest Dolce]

Har vært sammen med en som er veldig gnien på de fleste områder av livet. Da forholdet vårt endte hadde han i løpet av en måned "lånt" penger av meg for rundt 2000,- som han stadig vekk lovte at jeg skulle få tilbake. Har enda ikke sett noe til dem, for å si det slik. Jeg var den som oftest måtte betale reiser, mat, kino etc - til tross for at han jobbet og jeg gikk skole. Fikk etterhvert bekreftet fra hans venner at han var/er en såkalt snylter, og ekstremt "forsiktig" med sine egne ting og penger. Et slikt menneske er det vanskelig å ha et godt forhold til, dessverre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for alle svar!

Jeg har i alle fall fått bekreftet at det ikke er jeg som er for kravstor!

Nei, han er ingen snylter, det er ikke problemet. Han låner eller krever aldri penger av meg. Problemet er når han liksom direkte må bla opp penger for min skyld liksom. Han er dessuten veldig flink til å finne billige og gratis ting, noe som til tider kan være litt pinlig.

Nei, han er ikke akkurat gjerrig på annet. Han er flink til å bruke sin fritid på meg, vi har veldig god kjemi og sterk fysisk tiltrekning, vi har like interesser og vi har de samme ønskene for hvordan en dag/eller tiden generellt bør brukes (vi er begge ganske ambisiøse). Disse tingene ser jeg på som essensielle for at man kan bygge en fremtid sammen.

Jeg burde kanskje ha diskutert dette med pengebruk med ham for lengst, men jeg er av den natur at jeg ønsker at slikt skal komme fra ham selv, da jeg selv er sånn.

Problemet er at det i tillegg har vært et ytterligere problem i vårt forhold, der vi igjen har forskjellige vurderinger. Vi har diskuter dette mye.

Han er for det meste villig til å høre og å forbedre ting / evt seg selv.

Så kanskje det er håp når det gjelder pengene også?

Men tross alt, så har jeg en ubehagelig følelse at man rett og slett kan være "født" slik!

[Trampe]

Du er nødt til å prate med ham om dette! Økonomi er noe av det man virkelig må være enige og samkjørte om i et samboerforhold... Når den ene sitter på pengene og den andre bruker går forholdet dukken. Man må finne en eller annen form for balanse, selv om man ikke nødvendigvis har likt syn på penger og pengebruk. Jeg er forsiktig med penger, men gjerrig er jeg aldeles ikke. Gjerrighet er direkte pinlig synes jeg, og jeg kunne ikke vært sammen med en mann som ikke ville bruke bensinpenger på meg...

[Gjest Gjest]

Jeg synes du burde prate med ham om det. Man kan jo ha forskjellige vurderinger av hva som er kjipt og billig og hva som er bra nok. F eks er julegavene vi får av enkelte slektninger billige varianter av bestikk, servise etc, mens andre slektninger kategorisk gir merkevarer. Førstnevnte slektninger virker likevel ikke gniene pga hvordan de er "som helhet" (man er alltid velkommen på kaffe og kaker, blir invitert på middag, de er kjempehjepsomme osv), men de er av ulike grunner vant med å ikke bruke mye penger på gaver. Kanskje kjæresten din har noe av den samme tankegangen, kanskje han er vant med at det blir tenkt på denne måten fra oppveksten? (Jeg husker jeg satt på med en kamerat i foreldrene sin bil; der hadde de kjørebok hvor hver bensinkrone var skrevet opp. Ingen av foreldrene var selvstendig næringsdrivende eller trengte noe sånt til selvangivelsen, de "bare var sånn". Kameraten min er imidlertid langt fra gjerrig, men kanskje litt pedantisk).

Om han er en bra fyr på mange andre områder er det sannsynlig at det går an å gjøre ham oppmerksom på at det kanskje er litt kjedelig å få billige plastgaver med halvveis avrevet gul prislapp... Man trenger jo ikke bruke masse penger på gaver heller, men om man skal gi noe billig synes jeg det er litt viktig at gaven er gjennomtenkt og personlig, en ting som BARE er rasket sammen er jeg enig i er pinlig.

[Gjest jente37]

En så gjerrig/gnien kjæreste hadde jeg fått problemer med. Det teller litt i det lange løp at han syns du er verdt å bruke bensinpenger på...

Her er jeg 110% enig!!

Min mann hadde glemt å kjøpe meg julegave ett år (er det mulig??!).

På lillejulaften stakk han til meg ca NOK 80,- som han mente jeg skulle kjøpe noe "som jeg hadde lyst på". Han var helt seriøs og skjønte ikke hvorfor jeg ble fly forbannet. Jeg hadde selv kjøpt ham en bok (som han ville ha) til mange hundre kroner..

Ikke rart at jeg dumpet ham kort tid etter. hva er det egentlig med (gjerrige) menn og penge...?!!!

[Cienna]

De sier vel at statistikken sier at den største hovedgrunnen til at ekteskap ryker er pga økonomi...og det tror jeg på...

Da jeg traff kjæresten min hadde jeg kjempgod økonomi, og han hadde det ganske trangt...jeg betalte vel så og si for alt, men han spanderte middager i ny og ne da:) Etterhvert skulle jeg tilbake til skolebenken, og kontoen min led veldig...nå har jeg null kroner på min brukskonto. Typen min har i julepresang kjøpt sydentur til 12.000,- og spanderer alle lommepengene...han er verdens beste...

Det jeg prøver å si er at når en er et par, iallfall samboere, deler økonomi, så er det ikke mine og dine penger lenger...hvor bra er forholdet om denne ene har masse penger og den andre ikke har noe?

Nå skal vi slå sammen kontoene våre etter jul(vi gifter oss til sommeren), og han vil stå for det meste av inntekten. Han vil at jeg skal jobbe deltid, for om jeg jobber fullt vil vi nesten ikke se hverandre. Men vi er på likt nivå økonomisk, vi setter av penger til utgifter og sparing, og har da igjen lommepenger som vi deler likt på brukskonto.

Jeg kunne ikke være sammen med en som lot meg lide økonomisk, iallefall ikke er så gjerrig at det er pinlig å spørre om kjøring!

Dette må du bare ta opp med ham, for om dere skal være lykkelige sammen, så er det viktig at en tenker "oss", ikke deg og meg og mitt og ditt....

[Gjest =tentacle=]

Men tross alt, så har jeg en ubehagelig følelse at man rett og slett kan være "født" slik!

Tror ikke man er født slik, men det er definitivt mulig å gro inn vanen fra barnsben av.

Jeg er sikker på at det kan forandres, men da må han ville det selv. I stedet for å bare se på tjenester og gaver som utlegg og tap, må han få øynene opp for verdien av raushet. At han risikerer å miste kjæresten sin fordi han passer på småmynt i bensinpenger, er jo fryktelig trist for ham først og fremst. Forstår at du gruer deg for å snakke med ham om dette, men uansett utfall synes jeg at det er en fin gest å gjøre ham oppmerksom på hva en slik holdning kan føre til i relasjoner til andre. Om han ikke forandrer seg, bør han i hvertfall få en sjans ved å bli gjort oppmerksom på problemet.

Noen stor gavekjøper blir han kanskje ikke, men da kan gavene harmoniseres ved at du trapper ned ditt eget gavebudsjett til ham noe, og tar en diskusjon når dere etterhvert begynner med fellesgaver til andre.

[Supramundane]

Det som er helt sikkert er at du i alle fall er nødt til å ta det opp med han! Hvis du ikke snakker med han om det, så blir det i alle fall ikke noe bedre!

[Gjest Gjest]

Det å skulle leke taxi i tide og utide kan nok være minst like ille. Husk at da gjør man ikke ting sammen.

Det er to som må føle at de får like mye som de gir. Som aller oftest...