Hva gjør jeg med pappa nå da?

[Gjest Ballerina]

Har skrevet her før om min far som ikke alltid er like flink til å holde kontakten med meg. Han bor fem minutter vorte fra oss (med bil), men likevel så ser jeg ham kanskje bare noen få ganger i året. I år har jeg sett ham to ganger. Han har vært deprimert mesteparten av året, og har da ikke ønsket kontakt med meg.

Sist jeg snakket med ham hadde jeg prøvd å få tak i ham i nesten en måned. Han tar aldri telefonen hvis jeg ringer eller svarer på sms. Men altså, sist jeg snakket med ham snakket jeg kanskje med ham i tre minutter og på de tre minuttene fikk jeg vite at dagen før hadde han fjernet en svulst og at han ventet på resultatene. Han lovde meg å ringe, men har ikke gjort det.

Jeg vet at jeg har vært dum i denne situasjonen, for jeg har heller ikke prøvd å kontakte ham - jeg har ventet på at han skulle ta kontakt siden han hadde lovet det. Og jeg er så redd for at pappaen min er syk at nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Kjære og jeg la julegaven hans i postkassen i dag. Der har jeg skrevet et kort til ham at vi gjerne vil vite hvordan det står til med ham, og ønsket ham god jul (han har alltid vært motstander av jul, derfor er han hjemme alene den dagen - han ønsker ikke være sammen med oss). Jeg håper så inderlig at han tar kontakt, men hva skal jeg gjøre om han ikke gjør det da? Og ikke minst; hvis pappa er syk, hva gjør man hvis pappaen sin har kreft?

[Gjest Gjest]

Hvorfor la du bare pakken i postkassa?

Hvorfor ringte du ikke på?

Høres ut som om faren din har en tøff tid. Når han ikke svarer på tlf og sms så hadde jeg bare stått på døra hans. Lukker han ikke opp så hadde jeg bare jevnlig ringt på. Resten er opp til ham.

[Far til 2]

HVIS !!! han er alvorlig syk har han kansje valgt en utvei hvor han forsøker å forhindre at de skal bli for knyttet til han og føle tapet veldig stort OM !!! han skulle gå bort. For han er dette kansje minste motstands vei, og han forstår ikke at dette gjør vondt værre for mange.

Noen velger begrenset kontakt slik at barna kan huske dem "som de var" og ikke slik de er idag.

Når det er sagt så er det også mulig at han "bare" er deprimert over den usikre fremtiden og ikke ønske at du skal se usikkerheten i øynene hans. Han ønsker muligens noe helt annet enn å avvise deg, men tør ikke gjøre noe annet slik situasjonen er.

Jeg ville valgt å kontakte han igjen. Du risikerer riktgnok å bli avvist enda en gang, men jeg er ganse sikker på at han ikke aviser deg fordi han ikke ønsker kontakt. Derimot "beskytter" han seg selv og deg (tror han).

Jeg vet noen også kan bli agressive ved alvorlig sykdom. Forsøk derfor å kontakt han igjen uten press som tvinger han til å lide ekstra.

[Gjest Ballerina]

Hvorfor la du bare pakken i postkassa?

Hvorfor ringte du ikke på?

Høres ut som om faren din har en tøff tid. Når han ikke svarer på tlf og sms så hadde jeg bare stått på døra hans. Lukker han ikke opp så hadde jeg bare jevnlig ringt på. Resten er opp til ham.

Fordi jeg turte ikke annet... han skuffer gang på gang og derfor så klarer jeg det bare ikke. Uansett hvor mye jeg prøver så går det ikke. Pappa har vært sånn mye før han ble deprimert, det virker som om han ikke helt ønsker kontakt. Jeg husker f.eks. ikke sist han husket bursdagen min (kanskje han ikke har ringt meg på min bursdag siden jeg ble 12?? Husker ikke helt, men det var leeeenge siden sist iallfall) Så jeg synes allerede nå at resten er opp til ham, men det er jo trist det også - en vil jo ikke gi opp noen i sin egen slekt, men jeg ooorker ikke mere. Nå kan jeg jo legge til at jeg også har en syk mor så kanskje jeg beskytter meg selv slik. Men jeg har ikke så mye overskudd heller...

[Gjest Ballerina]

HVIS !!! han er alvorlig syk har han kansje valgt en utvei hvor han forsøker å forhindre at de skal bli for knyttet til han og føle tapet veldig stort OM !!! han skulle gå bort. For han er dette kansje minste motstands vei, og han forstår ikke at dette gjør vondt værre for mange.

Noen velger begrenset kontakt slik at barna kan huske dem "som de var" og ikke slik de er idag.

Når det er sagt så er det også mulig at han "bare" er deprimert over den usikre fremtiden og ikke ønske at du skal se usikkerheten i øynene hans. Han ønsker muligens noe helt annet enn å avvise deg, men tør ikke gjøre noe annet slik situasjonen er.

Jeg ville valgt å kontakte han igjen. Du risikerer riktgnok å bli avvist enda en gang, men jeg er ganse sikker på at han ikke aviser deg fordi han ikke ønsker kontakt. Derimot "beskytter" han seg selv og deg (tror han).

Jeg vet noen også kan bli agressive ved alvorlig sykdom. Forsøk derfor å kontakt han igjen uten press som tvinger han til å lide ekstra.

Som jeg skrev i forrige innlegg så har han vært sånn leeenge, men han kan jo ha fått denne tankegangen i tillegg... Har snakket med onkel som snakket med farmor, og hun hadde ikke sagt noe om at pappa var syk - han burde iallfall ha fortalt det til sin egen mor vil jeg tro... :klø:

Nå har jeg jo prøvd kontakt med det kortet og jeg kjenner at det er det jeg orker for øyeblikket... så kanskje jeg sender en God jul-sms eller noe sånn på julaften (selv om han ikke tror på jula)

[Gjest Gjest]

Jeg synes du gjorde det rette ved å legge et kort og julegave i postkassa. Da vet han at du bryr deg om han samtidig som du respekterer hans behov for å være i fred. Send gjerne en SMS også. Da har du gjort det du kan gjøre. Det er viktig å respektere andres grenser.

Hvis han dør uten deg ved sin side er det hans valg. Sikkert vondt for deg, men du må vite at det i så fall er hans ønske.

[mamma mia]

Stakkers deg du har det ikke godt.Jeg syntes du forsøker,og at det da ikke nytter er jo trist.

Din far høres ikke god ut,og jeg forstår at dette må ta på deg.Du er jo tross alt bare et barn her og han den voksne personen som som lager grensene for deg,men det er du som lider mest her.La han bare få fred og lev ditt liv,du sliter deg ut på og gruble på dette,og med en syk mor også.

Julepresang og et kort fra deg da kan du vel ikke gjøre mere når han ikke vil ha kontakt.

Det er trist når foreldre er så grusomme med sine barn.Så lev ditt liv,håper det vil gå bedre for deg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har ikke så mange gode råd. Det virker som du har prøvd lenge, og det er vel grenser for hva man skal utsette seg for. Jeg kan tenke meg at det å bli avvist gang på gang er ganske tøft, og man må tenke på å beskytte seg selv også. Han kan hvertfall ikke være i tvil om at du bryr deg. Kanskje det er det du skal fortsette med - gi små tegn på at du ønsker kontakt, uten at du setter deg alt for lagelig til for hogg? Å bruke alt for mye energi på en som tilsynelatende har nok med seg selv, blir kanskje bare destruktivt for en selv over tid?

Samtidig så er det jo en spesiell situasjon akkurat nå, siden han er/har vært syk. Det virker som du bekymrer deg en del over dette, så kanskje du bare skulle tatt en tur bort til ham? Bare for å høre om han er syk eller frisk, og for da å være garantert et svar (siden han ikke svarer på sms, mener jeg). Kanskje du vil slå deg mer til ro om du vet mer om hvordan tilstanden hans er?

[Villemarie]

Ikke vent! Ikke la han få være deprimert i fred! Plutselig er det for sent.

Tro meg, jeg vet..

Faren min ble funnet død i sengen sin for 3 dager siden, 53 år gammel.

Han hadde en langvrig, dyp depresjon i tillegg til store helsemessige problemer.

Dette visste jeg, men jeg fikk han aldri til å oppsøke profesjonell hjelp og resignerte og aksepterte at det ikke var noe å gjøre med.

Nå er han borte, kjære pappaen min.

[Gjest Ballerina]

Jeg prøvde å ringe ham julaften - inget svar... sendte sms - inget svar... så nå har jeg iallfall prøvd. Ikke så mye mer jeg kan gjøre. Sender melding på nyttårsaften også, og en gang igjen på nyåret! Kan godt være jeg skulle prøvd mer, men jeg orker ikke... jeg er helt tom for krefter, så de jeg har bruker jeg på min kjære og lillesøs som trenger en god jul. Sikkert galt av meg, men er man tom, så er man tom. Dessuten er jeg livredd for å bli skuffet igjen slik jeg alltid blir...

[mamma mia]

Hei til deg.

Det er ingen som skal si at du ikke forsøker.Jeg var spent på hva du gjorde?

Nå syntes jeg du skal leve ditt liv,du er ung, din far har levd sitt,og han ønsker ikke noe av deg tydelighvis. GODT NYTT ÅR til deg og dine.