Typen min har så mange jentevenner

[Gjest Gjest]

Jeg sliter litt med å takle dette. Han har flere single venninner som han gjerne møter på café og går på kino med hvis det passer seg.

Han er en voksen mann som har vært singel lenge og bor i storby og sier dette er veldig vanlig.

Jeg vil ikke fremstå som sjalu. Derfor har jeg forsøkt å tenke at det er mitt problem. Men så detter jeg litt sammen, og blir rett og slett lei meg. Jeg har snakket med ham og sagt hvordan det er, men han mener han ikke kan kutte ut vennene sine fordi han har kjæreste. Dette er jeg enig i.

Men det er allikevel vondt. Jeg har bedt om å få bli inkludert, men jeg vil ikke virke anmasende. Jeg har vel egentlig ikke lyst til å være med heller, ville følt meg som dum hvis jeg skulle sitte som et påheng.

Jeg er ikke redd for utroskap, jeg mister heller ikke selvtillitten. Men jeg skjønner ikke behovet hans, og jeg skulle vel i vonde stunder ønske at han tok hensyn til at jeg ikke er komfortabel med det.

Disse venninnene og ikke minst mengder med andre venner og kollegaer ringer og sender tekstmeldinger HELE tiden, og han sender like mye selv. Jeg føler meg nesten kjedelig og viggo sammenliknet med ham.

Trist.

Kan noen fortelle meg at jeg må ta meg sammen? Jeg vet jeg burde det.

[Gjest Gjest]

Er du SIKKER på at det ikke påvirker tilliten eller selvtilliten din? Hvorfor ellers skulle du reagert på noe slikt liksom? Det er naturlig å bli sjalu i en slik situasjon.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Han er veldig flink til å forsikre meg om at jeg er den eneste ene og dette er venner han har hatt som singel også. Uten at det skjedde noe da.

Vet ikke om det er prinsippet, eller usikkerhet rundt opprinnelig behov.

Jeg klarer bare ikke å befri meg fra å brenne innvendig de gangene jeg hører han har møtt eller snakket med dem.

[Gjest Gjest]

Jeg er jente, og har nesten bare guttevenner. Jeg ser ikke noe rart i dette. Jeg har lite til felles med andre jenter, jeg har typiske gutteinteresser.

Det å kutte ut venner fordi man får seg kjæreste er en uting. Da er man et veldig veldig dårlig venn. "Venner" som har kuttet meg ut på den måten, for så å komme krypende tilbake når det blir slutt, får avskjed på grått papir. Jeg trenger ikke slike folk rundt meg.

Jeg setter også pris på at kameratene mine ikke drasser med seg kjærestene sine hele tiden.. Akkurat som jeg setter pris på at de få venninnene mine ikke alltid har typen på slep når vi skal treffes.

Hvis du ikke er sjalu og ikke er redd for utroskap ser jeg ikke problemet? De er mennesker som er vennene hans. På akkurat samme måte som guttevennene hans.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem som endrer livsstil når jeg får en partner. Jeg går ikke lenger ut med en og en kompis på kino/pub, slik jeg ofte gjorde før. Det hører til min singel-tid. Jeg vil ikke at kjæresten min skal oppleve noe ubehag eller føle seg utelatt eller tilsidesatt, og det koster meg lite å ofre disse tete-a-tete-møtene med en kompis.

Går vi ut flere sammen, er det selvsagt noe annet, da spør jeg kjæresten min også om han vil være med, av og til sier han ja, av og til passer det ikke. Jeg synes dette er helt perfekt. Han kjenner kameratene mine og vet at det ikke er noe muffens på gang. Og han inkluderer meg i sin vennekrets.

Vi arrangerer ofte fester, og går ofte på konserter og har et over middels aktivt og sosialt storbyliv, og inviterer vennene når det skjer noe, slik at jeg ser dem like ofte nå som før, da jeg var singel. Men under litt andre omstendigheter.

[Gjest Cienna]

Jeg synes du tenker riktig jeg...det er ikke snakk om å kutte ut venner, men en trenger ikke å gjøre one and one ting med en jentevenn...Om en har mye jentevenner som gutt eller guttevenner som jente, og kjæresten synes dette er ubehagelig, så burde en respektere kjæresten. Og tenke litt; Hva om situasjonen hadde vært omvendt?

Jeg hadde ikke aksepter at min forlovede stakk på middag og kino med en venninne....da skulle det skjedd i fellesskap med meg eller med en gjeng, og da snakker jeg ikke om en jentegjeng med bare mannen min.

Nå har vi heldigvis like verdier...jeg har jentevenner som jeg treffer alene iblandt eller tar en tur på byen med en gang i mnd, han har noen kompiser som han trener med og tar en cafetur med, men utover det så henger vi sammen som erteris. Skal jeg være sammen med begge kjønn, så skjer det som oftetst på et vorspiel der hele gjengen er samlet...

[Gjest koosejenta]

jeg hadde mange guttevenner jeg også da jeg var singel---Jeg har dem enda men jeg går ikke alene på kino med dem lengre av hensyn til typen min...

Jeg HADDE ikke likt at han heller gjorde det....

blir fort sjalusi av sånnt og jeg respekterer at han ikke liker det,og sjøner at han bli sjalu så da går vi heller ut som en gjeng og han er invitert;)

[Gjest Evinrude]

Jeg har venninner fra gammelt av jeg ikke har tenkt å kutte helt ut sev om jeg har fått meg kjæreste. Særlig hun ene er en god venninne som var viktig for meg da jeg flyttet, fordi jeg ikke kjente så veldig mange her. Nå er hun ikke lenger min "sosiale livlinje" - jeg har jo fått litt venner her nå, men hun er jo fortsatt en god venninne. Og kino er faktisk en av de tingene vi gjerne gjør, da vi liker samme typer film (og til dels litteratur). Nå er ikke jeg og kjæresten samboere - da hadde kanskje situasjonen vært annerledes ("hei, jeg skal ut å treffe en venninne i stedet for å sitte her med deg" liksom..), men sånn som situasjonen er nå føler jeg ikke at det kan være noe galt i en kinotur i ny og ne.

[Gjest koosejenta]

Jeg har venninner fra gammelt av jeg ikke har tenkt å kutte helt ut sev om jeg har fått meg kjæreste. Særlig hun ene er en god venninne som var viktig for meg da jeg flyttet, fordi jeg ikke kjente så veldig mange her. Nå er hun ikke lenger min "sosiale livlinje" - jeg har jo fått litt venner her nå, men hun er jo fortsatt en god venninne. Og kino er faktisk en av de tingene vi gjerne gjør, da vi liker samme typer film (og til dels litteratur). Nå er ikke jeg og kjæresten samboere - da hadde kanskje situasjonen vært annerledes ("hei, jeg skal ut å treffe en venninne i stedet for å sitte her med deg" liksom..), men sånn som situasjonen er nå føler jeg ikke at det kan være noe galt i en kinotur i ny og ne.

Så det er helt greitt for deg da at hun også drar alene på kino tur med en mann da?,som bare er en venn??

[Gjest Gjest]

Så det er helt greitt for deg da at hun også drar alene på kino tur med en mann da?,som bare er en venn??

Jeg er en annen enn den du spør, men det er i hvert fall greit for samboern min. Jeg er jente og har noen kamerater fra tidligere, og har da flere ganger vært på kino med noen av disse. Det er gutter det aldri har vært aktuelt med et forhold til, flere av dem har også kjærester/samboere og samboern min kjenner flere av dem han også. Både jeg og flere av vennene mine er over gjennomsnittet interessert i enkelte filmsjangre, så å gå og se en film sammen føles ganske naturlig. Gå på kafé og møte én av dem kan jeg også gjøre. Det skal sies at ikke noe av dette ikke er noe jeg gjør "daglig", både pga geografisk avstand og fordi jeg tross alt tilbringer ganske mye tid sammen med samboern min også.

Uansett tror jeg jeg ville vært mer bekymret om samboern min dro på byen uten meg stadig vekk, eller jeg gjorde det samme. Forøvrig synes jeg det er en fin ting å inkludere kjæresten når det gjelder venner - la dem treffes og bli kjent, så slipper man kanskje å bli sjalu. Jeg er ganske sikker på at jeg ville blitt usikker om samboern min dro og møtte jenter jeg ikke ante hvem var, og som han ikke var interessert i å la meg møte....

[Idril_M]

Nå føler jeg meg nesten rar for jeg synes det er helt greit at samboeren min drar på kino alene med venninner! Og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan gjøre det samme, hvis det f.eks. er en film bare jeg har lyst til å se. Nå har jeg også blitt godt kjent med venninnene til samboeren min også da, så kanskje det er derfor jeg er så avslappet. Og han og jeg er jo sammen nesten heeeele tiden, så det er umulig å føle seg neglisjert om han vil ha en kveld uten meg.

[W. Wallace]

Jeg er jente, og har nesten bare guttevenner. Jeg ser ikke noe rart i dette. Jeg har lite til felles med andre jenter, jeg har typiske gutteinteresser.

Det å kutte ut venner fordi man får seg kjæreste er en uting. Da er man et veldig veldig dårlig venn. "Venner" som har kuttet meg ut på den måten, for så å komme krypende tilbake når det blir slutt, får avskjed på grått papir. Jeg trenger ikke slike folk rundt meg.

Jeg setter også pris på at kameratene mine ikke drasser med seg kjærestene sine hele tiden.. Akkurat som jeg setter pris på at de få venninnene mine ikke alltid har typen på slep når vi skal treffes.

Hvis du ikke er sjalu og ikke er redd for utroskap ser jeg ikke problemet? De er mennesker som er vennene hans. På akkurat samme måte som guttevennene hans.

Jeg er veldig enig med deg her. Kommer aldri til å gi opp mitt eget liv bare fordi det finnes en annen person i livet mitt som jeg er glad i.

Selv er jeg kompromissløs på dette området. Hvis noen i livet mitt hindrer min utvikling er det ikke noe annet å gjøre enn å kutte de ut. Jeg er nødt til å gjøre min greie, og det finnes ingen kvinne i verden som får hindre meg. Spør du meg, finnes det viktigere ting her i verden enn å ha kjæreste. Gode venner er en av dsse tingene.

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes du tenker riktig jeg...det er ikke snakk om å kutte ut venner, men en trenger ikke å gjøre one and one ting med en jentevenn...

Jeg trenger å være med gode venner på enmannshånd av og til. Å bare prate sammen når det er en gjeng med andre tilstede, gjør vennskap til mer bekjentskap.

[Gummiloppa]

Jeg er veldig enig med deg her. Kommer aldri til å gi opp mitt eget liv bare fordi det finnes en annen person i livet mitt som jeg er glad i.

Selv er jeg kompromissløs på dette området. Hvis noen i livet mitt hindrer min utvikling er det ikke noe annet å gjøre enn å kutte de ut. Jeg er nødt til å gjøre min greie, og det finnes ingen kvinne i verden som får hindre meg. Spør du meg, finnes det viktigere ting her i verden enn å ha kjæreste. Gode venner er en av dsse tingene.

Kunne ikke vært mer enig... Jeg må ha frie tøyler og kunne gjøre ting for meg selv sammen med mine egne venner. Jeg har nesten bare guttekompiser som jeg ikke kommer til å kutte ut for noen som helst. Tåler ikke kjæresten det så fungerer det bare ikke... Han eier ikke meg og jeg eier ikke han. Man må få lov til å gjøre ting man vil selvom man er i et forhold (til en viss grad selvfølgelig...)

Endret 20. desember 2007 av Tillepike

[coccosine]

Jeg har nesten bare guttevenner, og jeg hadde aldri kuttet dem ut. Jeg ser det som helt naturlig at jeg kan finne på ting med dem, som kino, pubturer osv, uten at samboeren min er med.. Hadde aldri kunnet vært sammen med en som nektet meg dette gitt. :/

[Elle Melle]

Hvis noen i livet mitt hindrer min utvikling er det ikke noe annet å gjøre enn å kutte de ut. Jeg er nødt til å gjøre min greie, og det finnes ingen kvinne i verden som får hindre meg.

I et forhold som skal fungere i lengden er dette en håpløs innstilling. Jammen bra for deg at du sier dette i neste setning:

Spør du meg, finnes det viktigere ting her i verden enn å ha kjæreste.

Du virker ikke som drømmekjæresten akkurat.

Forhold der begge er fornøyde handler om kompromisser. Ikke at man skal få gjøre som man selv lyster 100% av tiden uten tanke for den andre.

[LilleCanCan]

Ofte så har gutter med jentevenner mer tilbøyelighet for å være utro (tenk dere selv. han er sammen med jenter hele tiden). I tillegg til det tror jeg menn med mange jentevenner ofte kan ha dårlig selvtillit. At de trenger å omgåes kvinner for å føle seg kjekke. Kvinnene er vel bare trofeer for dem.

[LilleCanCan]

Jeg er veldig enig med deg her. Kommer aldri til å gi opp mitt eget liv bare fordi det finnes en annen person i livet mitt som jeg er glad i.

Man gir da vel ikke opp livet sitt om man hadde ofret noen overfladiske bekjentskaper for en man er veldig glad i, eller er du også sånn som bare samler på venner for å ha nok å skryte av?

Endret 20. desember 2007 av LilleCanCan

[coccosine]

Skjønner han godt jeg, føler det samme gitt. Jeg kan ikke være sammen med noen som hindrer meg. Jeg skjønner jo at man må kunne inngå kompromisser, men at kutte ut venner er vel relativt urimelig eller?

Endret 20. desember 2007 av coccosine

[W. Wallace]

I et forhold som skal fungere i lengden er dette en håpløs innstilling. Jammen bra for deg at du sier dette i neste setning:

Du virker ikke som drømmekjæresten akkurat.

Forhold der begge er fornøyde handler om kompromisser. Ikke at man skal få gjøre som man selv lyster 100% av tiden uten tanke for den andre.

Aner ikke hvorfor du setter standarder for hvordan det perfekte forhold skal være. Jeg er nok ikke drømmekjæresten din nei. Du virker ikke som min heller.

Ville du ofret karrieren din for en kjæreste? Ville du ofret drømmen din for en kjæreste? Ville du ofret vennene dine for en kjæreste? Ville du ofret familien din for en kjæreste?

På enkelte området lønner det seg etter min mening å være kompromissløs, men det betyr ikke at man skal "gjøre som man selv lyster 100% av tiden uten tanke for den andre".