Han lyver..

[Gjest Fels]

Hei

Jeg har vært i et forhold med en mann nå i snart 3 år. Forholdet jeg var i før denne mannen ble brutt på grunn av utroskap. Jeg ble sveket av både mann og venninne, og etter dette utviklet jeg en veldig skepsis og sjalusi.

Jeg hater å være sjalu, og jeg hater å alltid måtte tenke negativt, men sånn er det nå og jeg prøver å jobbe med det.

Problemet mitt nå er som følger:

Den nåværende (og forhåpentligvis i all fremtid) kjæresten min vet om at jeg ble sveket på styggeste vis og han vet at jeg er veldig sjalu.

Han synes det er veldig slitsomt at jeg ikke klarer å stole på han, og jeg lager nok et nummer av det meste.

Uheldigvis har det utviklet seg til at han lyver til meg når han skal gjøre ting som han tror at jeg blir sjalu for. For eksempel for ti minutter siden snakket jeg med ham på telefonen der han sa at han var ute med (trykk på) gutta fra jobben, men det er ikke sant. Han på julebord med jobben, og det innebærer også alle jentene (dette er noe jeg vet 100% sikkert da jeg har sett gjestelisten, ikke noe jeg dikter opp inni mitt sjalu hode).

Jeg bryr meg ikke om det, hvis han bare hadde sagt det! Men han velger da å lyve, og nå var han veldig full så jeg valgte å ikke avsløre løgnen hans.

Vi har et avstandsforhold for tiden da jeg er på jobb i en annen by, mens han går på skole/jobb. En annen dag vi snakket på telefonen sammen merket jeg at han ikke fulgte med, og jeg spurte hva han drev med. Nei ingenting. Han var 100% hos meg, snakket ikke med noen andre. Da jeg til slutt var lei av at han fløt bort hele tiden innrømmet han at han skrev med en jente fra jobben på dataen.

Det er også noe som jeg synes 1. han kunne spart seg for når vi hadde vår dyrebare telefontid (uansett kjønn) og 2. hadde vært mindre dumt hvis han bare hadde sagt i fra med en gang.

Han har også mottatt flere kjærlighetserklæringer fra en jente som han påstår at han ikke har noe kontakt med. Dette vet jeg ikke grunnet snoking altså, men vanlige samtaler mellom oss der jeg plutselig har skjønt at det var ugler i mosen.

Han sier for eksempel at han alltid har unngått å snakke med henne, dvs han "synes hun er teit og har ikke noe interesse av å treffe henne", mens 2 uker senere "glipper" han og jeg får vite at de faktisk har vært med hverandre på felles initiativ. Han mente lenge at hun ikke var interessert, men jeg kjente det i kvinneligheten min... Og hadde rett! Hun ville svært gjerne se ham gå fra meg for henne.

Han var på guttetur i Danmark og en av de andre gutta fortalte om en kveld de hadde vært ute på strippeklubb, men min kjære mann her sa at han hadde gått hjem før klubben den kvelden. Hvor sannsynlig er det? Jeg hadde bare syntes det var morsomt for strippeklubb er ikke noe jeg bryr meg om, men neida, han må lyve og late som at han ikke var der...

Det er også mange andre tilfeller hvor han serverer meg de (tror han) beste løgner.

Han gjør det veldig vanskelig for meg å bli sikker og trygg på et forhold igjen når han fortsetter med disse hvite små løgnene...Hvis jeg fersker ham er det alltid "en spøk" eller bare for moro skyld.

Vet egentlig ikke hva jeg spør etter, men trenger at noen enten gir meg et spark bak som får meg til å skjønne at jeg er idioten her, eller at noen kanskje kan ..tja..Aner ikke! Jeg orker ikke ha fler negative tanker!

Har bedt ham tusen ganger om å være så snill å slutte å lyve til meg, og han sier hver gang at han ikke skal gjøre det mer..Men det skjer ikke?

Er det jeg som er for skeptisk, eller er jeg naiv igjen? I mitt forrige forhold prøvde jeg å kvele all min mistenksomhet, men så i ettertid at jeg burde ha gitt beskjed når jeg mistenkte at han var utro. Det hadde spart meg for ydmykelsen i hvert fall.

Jeg tenker på å bryte av forholdet med ham, for jeg orker ikke alle disse løgnene som gjør meg mer og mer sikker på at han har noe å skjule.

Har gått så langt som at jeg har vært innom mobilen hans, men uten resultat (heldigvis)

Egentlig vil jeg helst ha kjeft, jeg vil at folk skal si "herregud nå er du fryktelig sjalu og urettferdig uten grunn"...Jeg vil ikke se på mobilen, jeg vil ikke lure på hvorfor det ligger øredobber i huset som ikke er mine(forklaringen var at han trodde de var mine), jeg vil ikke lure på hvorfor han er med nye og vakre jentevenner uten å fortelle meg om sine nye vennskap...Jeg er så syykt lei av å føle meg så usikker, og det hadde vært lettere å være singel! Men da hadde jeg samtidig mistet den gode nærheten vi har når vi er sammen, og jeg elsker ham virkelig høyt.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre...Psykolog kanskje? Singel?

Han er forøvrig en veldig snill og fin person som jeg ikke tror ville gjort noe for å såre meg, men samtidig trodde jeg ikke det om min forrige mann heller..Eh...Noen råd? Tips? Erfaringer?

[spardame]

Har du prøvd å forklare ham at du synes det er bedre om han bare er ærlig med deg enn om han prøver å beskytte deg fra din egen sjalusi?

[Gjest Fels]

Har du prøvd å forklare ham at du synes det er bedre om han bare er ærlig med deg enn om han prøver å beskytte deg fra din egen sjalusi?

Ja.. da sier han "ja det skjønner jeg godt, jeg skal være ærlig fra nå av."

Og så er det tilbake til det samme gamle.

[Gjest Frillen]

Min eks-mann løy om store og små ting. Han var nok kronisk redd for konflikter tror jeg. Han løy slik at han trodde jeg ville bli fornøyd......men det ble jeg jo skjelden, for jeg gjennomskuet han...

Nå vet jeg ikke den dag i dag (syv år etter at vi ble skilt) om han var utro eller ikke - men jeg tror det!

Jeg har i dag en ny mann - og jeg merker iallefall at nå er tingene rett.

Håper du finner ut av det! Hadde jeg kunnet valgt for deg hadde jeg vraka denne mannen....

[Lana_86]

Det at han lyver for deg hjelper ikke akuratt mot sjalusien, men smatidig burde du også jobbe med denne sjalusien og usikkerheten.

Jeg var sykelig sjalu før. Nesten flaut å innrømme hvor ille det var, men det var snakk om snoking på tlf, lete etter hårstrå som ikke var mine i sengen og dusjen, hele tiden følge med på at han jeg var sammen med ikke så på andre jenter..osv

Til slutt gikk jeg til psykolog og kan nå si at jeg ikke er spesielt sjalu lenger. Å gå rundt å være konstant sjalu og usikker er utrolig slitsomt. Jeg er så glad for at jeg er ferdig med det.

[Gjest Gjest]

Som jeg forstod det hadde hun tatt opp med kjæresten hvorfor hun er skeptisk og sjalu.

Hadde jeg vært samboeren, ville jeg prøvd å vise henne 100% ærlighet og åpenhet for at hun skulle bli trygg i dette nye forholdet.

Hadde jeg vært samboeren, ville jeg vært stolt av jenta og vist henne fram både for kolegaer og venner, slik at hun ville følt at kjæresten setter henne høyest.

Hadde jeg vært samboeren, ville jeg satt meg ned og snakket om problemet, blitt enige om "grenser," osv, og overholdt de så lenge de går begge veier og begge er blitt enige, for å bygge opp felles tillit!

Hadde jeg vært deg, (noe jeg forsåvidt var i mitt forrige forhold)

Ville jeg sagt at, så lenge han ikke er villig til å være åpen og ærlig og heller ikke er interessert i å respektere "felles grenser," eller holde det han lover, så er han heller ikke noe for meg.

Så lenge han ikke er interessert i å gjøre noe for å ta tak i problemet, bare kaster ut lovord men bryter de, så hadde jeg satt foten ned.

Enten bør begge engasjere seg mer i forholdet, ellers... ja.. jeg hadde det sånn i 4 år, var jo gla i kællen, men forholdet skrantet skikkelig på slutten og det var bare en utvei igjen..

Det jeg egentlig prøver å si, er jo at jeg skjønner ikke hvorfor han ikke gjør det han kan for å vise at han er til å stole på!? Det ville jeg gjort for kjæresten min...!

Mitt forhold nå til min samoer helt helt annerledes! Jeg stoler 100% på han nettopp fordi at jeg føler at han elsker meg, er stolt av meg, respekterer meg, vil vise meg fram for venner og kjente, er åpen og skjuler ingenting for meg, ikke ser han på andre jenter (ikke sammen med meg hvertfall ) osv Dette forholdet passer mye bedre for meg, da vi godtar hverandre og respekterer hverandre, lytter til hverandre og vil den andre partens beste

[Gjest Evinrude]

Min eks-mann løy om store og små ting. Han var nok kronisk redd for konflikter tror jeg. Han løy slik at han trodde jeg ville bli fornøyd......men det ble jeg jo skjelden, for jeg gjennomskuet han...

[...]

Håper du finner ut av det! Hadde jeg kunnet valgt for deg hadde jeg vraka denne mannen....

Nå er vel problemet mer at trådstarter er sykelig sjalu, og "driver" samboeren sin til løgn, enn at han i utgangspunktet var så konfliktsky. Har man en sykelig sjalu kjæreste, er det letteste å gjøre en av tre ting: slå opp, eller lyve hver gang det er en annen jente i nærheten. For så fort hun får høre at det var jenter tilstede (gjerne en to-tre, ti-tolv, førti-femti jenter hun av en eller annen innbilt grunn er ekstra mistenksomme ovenfor) blir det eviglange forhør, eller små, men tydelige hint i ukevis. Det gidder man faktisk ikke.

Den tredje tingen er å være utro. "Det tror hun jo om meg og beskylder meg for konstant uansett, så nå skal jeg faen meg gjøre det og."

[Gjest Fels]

Hm..Nå føler jeg meg litt dum etter siste innlegg..Men det er bra!

Da satser jeg på at han har valgt "lyve hver gang det er en annen jente i nærheten". Så skal jeg skjerpe meg deretter.

For øvrig gjør det meg ingenting at han er med andre jenter eller har jentevenner, porno er helt greit osv..Problemet er når han er med jenter og så lyver han om det..Da blir det jo straks veldig mistenkelig? Men jeg skjønner tanken. Jeg vet at jeg har drevet ham til løgn, og det har han også sagt, han unnlater å fortelle meg ting fordi han ikke vil ødelegge stemningen når vi har det så bra.

Kanskje jeg burde gå til en psykolog siden det hadde hjulpet en her oppe. Er jammen slitsomt og ikke så lett å bekjempe det grønne monsteret mitt alene.

Jeg er vel egentlig svært heldig som har en som elsker meg til tross for mine dårlige og slitsomme uvaner. Er nok ikke alle som hadde vært like tålmodig.

Samtidig synes jeg at det er bittebittelitt urettferdig at jeg får all skylden, i og med at han faktisk har drevet på slik i mange år.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at han lyver, jeg... Jeg hadde en venninne som var sykelig sjalu. Hun begynte å grine bære seg da hun fant ut at det var jenter til stede på kollokviegruppene til typen, og sto faktisk utenfor og spionerte på dem (glassvegger). Hun ville ha oss til å spionere også. Hvis hun ikke begynte å kjefte og eller grine når hun fant ut at han hadde befunnet seg på samme sted som et annet kvinnfolk, så drev hun med små hint og halvkvedete beskyldninger til støtt og stadighet. Jeg fatter ikke at han fant seg i det. Han gjorde ikke noe galt, og han så seg også nødt til å lyve for henne fordi han ikke -orket- de sårede blikkene hun sendte ham hvis han så mye som sa hei tilbake til en kassedame.

Hvis du vil at han skal fortelle deg alt, så må du først slutte fullstendig med å vise ham at du er sjalu. Ikke forhør ham om hvem som kommer til å være tilstede, la ham fortelle det selv. Ikke spør i et tonefall som formelig skriker "kommer det til å være jenter der og kommer du til å glo på puppene deres og synes de er finere enn mine". Han lyver fordi han er -lei- slike ting, slike beskyldninger, om de så bare kommer i blikkform.

Jeg hadde aldri klart være sammen med en person som skulle vite alt jeg foretok meg og ikke tålte høre at jeg var på julebord med kvinnelige kollegaer engang.

[Gjest vinrude]

Innlegget mitt ble nok litt krassere enn jeg hadde tenkt, det var egentlig ikke meningen

Men om dere har vært sammen såpass lenge burde det jo absolutt være mulig å gjøre noe med det. Problemet blir vel hvordan dere skal bli trygge på hverandre med tanke på hva som er "tillatt" og ikke. Om han er trygg på at det er helt greit for deg at han er ute med gutta og tar en øl, eller hva de nå foretrekker å gjøre, uten at du blir sjalu eller mistenksom om det skulle være en dame i nærheten, har han jo ingen grunn til å lyve lenger i hvert fall. Det tar kanskje litt tid for ham å venne seg til tanken da.

Nå må jeg jo si at det er to parter i et forhold da, og at jeg og hadde blitt såret om kjæresten min hadde prioritert noe annet enn meg når vi snakket på telefon, om vi hadde lite telefontid. (Avstandsforhold her i gården og, dessverre.) Og sånt hjelper sikkert ikke om man er sjalu fra før. Hvis du synes det er vanskelig å være veldig sjalu, kan du jo snakke med noen om det. Å snakke med en utenforstående sammen, kan jo også være en idé hvis begge er komfortable med det. Om forholdet er godt ellers, klarer dere sikkert å jobbe dere gjennom det.

Må bare legge til at jeg ogå blir sykelig sjalu av og til, men det sturer jeg bort for meg selv i ensomhet uten å ta det opp med henne. Om det er konkrete ting jeg ikke liker, tar jeg det heller opp en gang et passer bedre, når jeg er i godt humør.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at han lyver, jeg... Jeg hadde en venninne som var sykelig sjalu. Hun begynte å grine bære seg da hun fant ut at det var jenter til stede på kollokviegruppene til typen, og sto faktisk utenfor og spionerte på dem (glassvegger). Hun ville ha oss til å spionere også. Hvis hun ikke begynte å kjefte og eller grine når hun fant ut at han hadde befunnet seg på samme sted som et annet kvinnfolk, så drev hun med små hint og halvkvedete beskyldninger til støtt og stadighet. Jeg fatter ikke at han fant seg i det. Han gjorde ikke noe galt, og han så seg også nødt til å lyve for henne fordi han ikke -orket- de sårede blikkene hun sendte ham hvis han så mye som sa hei tilbake til en kassedame.

Hvis du vil at han skal fortelle deg alt, så må du først slutte fullstendig med å vise ham at du er sjalu. Ikke forhør ham om hvem som kommer til å være tilstede, la ham fortelle det selv. Ikke spør i et tonefall som formelig skriker "kommer det til å være jenter der og kommer du til å glo på puppene deres og synes de er finere enn mine". Han lyver fordi han er -lei- slike ting, slike beskyldninger, om de så bare kommer i blikkform.

Jeg hadde aldri klart være sammen med en person som skulle vite alt jeg foretok meg og ikke tålte høre at jeg var på julebord med kvinnelige kollegaer engang.

Ja men det der ble litt for voldsomt. Jeg tåler jo at han er på julebord med kvinnelige kollegaer, jeg tåler at han sier hei til en kassadame, eller er på fest med andre jenter, problemet er at når jeg spør (naturligvis for jeg liker jo å vite hva han gjør på om dagene) hva han skal, så sier han "ut med gutta" i en blid og fornøyelig tone og han elsker meg osv. Da er det så vondt når jeg faktisk vet hvor han skal (som i utgangspunktet er greit) og så velger han å dekke over det.

Og jeg kjefter og griner ikke.

Vet jeg ba om kjeft, men jeg vil ikke fremstilles som noe jeg ikke er

[Gjest Gjest]

Ja men det der ble litt for voldsomt. Jeg tåler jo at han er på julebord med kvinnelige kollegaer, jeg tåler at han sier hei til en kassadame, eller er på fest med andre jenter, problemet er at når jeg spør (naturligvis for jeg liker jo å vite hva han gjør på om dagene) hva han skal, så sier han "ut med gutta" i en blid og fornøyelig tone og han elsker meg osv. Da er det så vondt når jeg faktisk vet hvor han skal (som i utgangspunktet er greit) og så velger han å dekke over det.

Og jeg kjefter og griner ikke.

Vet jeg ba om kjeft, men jeg vil ikke fremstilles som noe jeg ikke er

På hvilken måte er det du viser sjalusien din da? Du skriver bare du er sjalu, på hvilken måte gir det utslag? Vet han hva du tåler og ikke tåler? Hvis han ikke vet hva som gjør deg sjalu og hva som ikke gjør deg sjalu så lyver han vel også i situasjoner der han tror du vil bli sjalu, selv om du vet du ikke ville blitt det.

Hva med å snakke med ham om i hvilke situasjoner du ikke har noe problem sjalusi, og i hvilke situasjoner du sliter?

[Gjest Fels]

Åja, og så en ting til..Er det veldig kontrollerende å skulle vite hva man har gjort på om dagene?

Jeg mener...Når vi snakker sammen så er det jo gjerne spørsmål om hvordan dagen har vært, om vi har gjort noe spennende..Hvis jeg skal ut og spise eller på kino spør han meg om hvem jeg skal med, akkurat som jeg spør ham. Ikke for nødvendigvis å skulle kontrollere, men fordi det er kjekt.

[Gjest Fels]

På hvilken måte er det du viser sjalusien din da? Du skriver bare du er sjalu, på hvilken måte gir det utslag? Vet han hva du tåler og ikke tåler? Hvis han ikke vet hva som gjør deg sjalu og hva som ikke gjør deg sjalu så lyver han vel også i situasjoner der han tror du vil bli sjalu, selv om du vet du ikke ville blitt det.

Hva med å snakke med ham om i hvilke situasjoner du ikke har noe problem sjalusi, og i hvilke situasjoner du sliter?

Hmm..det er vel den umodne silent treatment som slår ut. Mest fordi jeg prøver å bite det i meg og ikke si noe dumt eller tullete, men han aner jo det allikevel. Nei jeg skal skjerpe meg...Takk for alle svar, det hjelper da, selv om jeg blir litt fornærmet av noen ting

Er vel det som er trikset, å se seg selv fra utsiden.

[Gjest lissi32]

Nå syns jeg folk er urimelig mot deg. Jeg syns du har all grunn til å være skeptisk. Her er det noe muffins, du bør ringe bakeren!!!!!!

[Gjest Gjest]

Han er sammen med en jente som han vet er veldig sjalu. Han har selv tatt valget at väre sammen med henne, og da vil man jo tru at han selv önsker å ha det bra med henne og at han vil at hun skal ha det bra.

Han skal ikke endre på det han gjör sålenge det ikke skader henne, MEN, han må va man nok og STÅ for det han gjör og väre ärlig om det. Det er klart at en lögn vekker mistenksomhet. Vil han tex gå på strippeklubb så må han jo stå for dette og vise at det ikke er forbundet med utrohet. Jenta sier jo at hun synes det er helt ok, men at uärligheten er problemet.