De gode menn!

[Gjest Kinga]

Jeg har lest litt et eller annet sted, sikkert i et magasin beregnet på "bevisste" kvinner. Bevisst på mote, sminke, karriere, psykologi, forhold, sex, menn og alt sånt.

I alle fall: Jeg har lest litt om det å ta del i negative samtaler rundt menn. Rådet var å droppe dem; disse samtalene altså. Slik at ditt syn på menn ikke skal være farget av en masse negative forestillinger. Det avskjærer deg kanskje fra å møte menn med en åpen, positiv og imøtekommende innstilling.

Så derfor tenkte jeg, sånn at vi alle får et enda bedre forhold til våre menn, eller fremtidige sådanne (kanskje noen av oss åpner oss for den rette litt mere ), at vi kan lage en positiv tråd om menn. Skryte dem opp i skyene. Nevne det beste ved dem. Fortelle en søt historie om dem. Whatever!

(Jeg mener; påsken er jo en tid for ettertanke! La oss reflektere over hvorfor vi sluttet å spikre mannfolk opp på treplanker).

Først ut:

Jeg er så glad pappa'n min når han innrømmer at han har tatt feil. Store, sterke pappa'n min som alltid har kloke ord å komme med, men innimellom må innrømme at han må revurdere sine tanker og utsagn, fordi de viste seg å ikke holde stikk. Det gjør han bare enda klokere!

Jeg digger bestefar, når han forteller alle de rare historiene fra sin ungdom, om alle de merkelige opplevelsene han har vært med på. Jeg er så glad for at han gidder ta seg tid til å høre på hvordan min undomstid er i forhold til hans. Sånn kan vi sitte i timesvis og tjatre.

Jeg elsker kjæresten min, når han bruker timer på å tilberede favorittmåltidet mitt, og dekker bord, pynter i vei med blomster og stearinlys og skriver dikt som jeg skal lese på sengen mens jeg hviler etter jeg har spist.

De er så herlige alle sammen!

Fortell meg noe koselig om mannen/mennene i ditt liv!

Vibeke

[Gjest Lea]

Jeg har også noen menn som betyr mye for meg.

Den første mannen i mitt liv var pappa'n min.

Den mest diplomatiske, tålmodige og fornuftige mannen jeg har møtt. Aldri negativ til tingene vi jentene (jeg og mamma) fant/finner på. Har til gode å se ham skikkelig sint, men jeg kjenner godt rynken han får i pannen når han er bekymret eller oppgitt. Pappa'n min er tvers igjennom god og snill mot alle.. og han er meget svak for dattera si :blunke: . Hver gang jeg har hatt problemer, økonomisk eller praktisk, så har han stilt opp.

Den andre mannen jeg tenker på fra barndommen er onkelen min.

Min fars rake motsetning mht. temparament, men likevel mitt store forbilde. Hos onakelen min betyr ikke alder noe som helst. Han snakker med barna slik at de forstår og føler at de er en av de voksne. Han er kjapp i replikken, ser humoren i det meste og er en flott kar.

Nå er det sambo som er mannen i mitt liv (selv om det er plass til både pappa og onkel også ). Og jeg kan se at jeg helt ubevisst har klart å kapre en mellomting mellom disse to.

Sambo er den snilleste gutten i verden! Han har den samme generøsiteten og roen som pappa'n min, samtidig kan han fly i taket akkurat som onkelen min! Han stiller opp for alle rundt seg, han overøser meg med komplimenter og kjærlighet.

Han er tålmodig ganske lenge, helt til han ikke er tålmodig i det hele tatt og da er han så sjarmerende og morsom at vi begynner å le begge to.

Han blir godt likt av både familien min og vennene mine.

Det er flere fine ting jeg kan si om sambo, men ordene strekker ikke til! Han må bare oppleves!

[Gjest care]

Fint tråd Vibeke.

Jeg har en formening om at norske menn stort sett er av høy kvalitet og de beste i verden. :blunke: (nå jeg nå sier norsk, så har dette ikke noe med rassisme å gjøre, men da tenker jeg på den "myke utgaven")

Og jeg har en super utgave som jeg gjerne kan rose opp i skyene. Og det er min samboer. Han er allertides mann, den beste jeg noen gang har hatt. Mange fine egenskaper som jeg i utgangspunktet ikke hadde drømt om å få hos en og sammen mann. Han er veldig omsorgsfull overfor meg. Spør alltid hvordan jeg har det, susser meg opptil 50 gang daglig og sier ørten ganger at han er glad i meg. Når han kommer til meg holder han alltid rundt meg. Han er forståelsesfull og har få fordommer. Han kritiserer meg aldri, roser meg mye og gir meg omsorg og trøst. Han er alltid blid og omgjengelig overfor meg og andre. Han ler hele tiden av meg og er blid som ei sol.

Min mor sier: "det var som jeg skulle ha valgt han selv" - så da er han vel svigermors drøm også.!!

[myagi]

.....

[Tamara]

Kjempeflott tråd!

Jeg har mange ganger blitt utrolig provosert av alt det kvinner kan lire av seg ang. mennene i sitt liv. Litt lojalitet mot mannen er veldig, veldig viktig, mener jeg.

Min beste venn:

Pappaen til sønnen min er min aller beste venn. Vi har vært bestiser i 13 år. Han er 100% lojal, og alltid der når jeg trenger ham.

Han er en fantastisk pappa, og forguder Knotten.

Han jobber mye (er selvstendig næringsdrivende) men tar seg alltid tid til sønnen sin.

Han er min familie.

Pappaen min:

Jeg kjenner ikke faren min så godt enda. Vi har hatt minimalt kontakt frem til Knotten ble født. Nå prøver vi å skape et forhold som vi kan leve med. Han virker som en kjempesnill mann, og vil nok bli en god morfar.

Brødrene mine:

Jeg har to brødre. 12 og strax 18 år gamle.

De er fantastiske gutter. Alltid villig til å hjelpe, alltid parat til å leke med Knotten hvis jeg trenger litt avlastning.

Smarte, sporty og gode!

Sønnen min:

Han er verdens beste!

Enkelt og greit!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Pappa:

Streng far i oppveksten med høye krav og standarder men har myknet opp med årene. Alltid klar for å hjelpe til, ærlig, redelig og god.

Min forlovede:

Det aller beste jeg har, en mann som forstår meg, min situasjon og mine behov, kjenner mine følelser, mine smak, mine krav og hva jeg trenger for å være lykkelig.

Minnie

[Gjest Vega]

Kjempe-enig med Vibeke. En fin tråd.

Har lest at når vi begynner å snakke/betro oss negativt til venninner om mannen vår - er det større fare for at ekteskapet ryker enn om vi holder litt igjen...

Skal vi se. Faren min er snill, hjelpsom og stiller alltid opp. Det hender han skal gi gode råd, men han blir aldri masete eller fornærmet når jeg markerer hvor grensa går. Han tar poenget.

Han lærte meg å fiske laks, stilte opp da jeg var barn, turer på søndager, ble med i skisporet, på joggeturer, bygde dukkestue, kjøpte ponni til meg enda vi hadde dårlig råd... hund også, men den fikk jeg vel av den snille moren min. Han lot meg få ha alle de dyrene jeg ville (de skiltes og jeg flyttet med ham da jeg var 12) - fugler, kaniner, to katter, to hunder pluss ponnien som vi hadde fra før. Jeg fikk alltid ha besøk og spille høy musikk. Trengte aldri spørre. Hadde han hodepine, sa han i fra på en ok måte. Aldri biting og kjefting. Jeg fikk eksprimentere på kjøkkenet så mye jeg ville, og han lærte meg å kjøre bil. Han er en kløpper til å lage mat og skjemmer oss bort når vi er på besøk. Aldri noe halvfabrikata.

Sambo er den jeg vil dele resten av livet med. Og gjerne flere liv hvis det finnes. Han oppmuntrer meg og lar meg se løsninger på mer langsiktige ting (det er jeg ikke så flink til selv). Han har masse humor, og jeg blir stadig flau (og lattermild) fordi jeg har en tendens til å snakke før jeg tenker - det kan føre til mye rart slik at det blir kjempekomisk når han bemerker det. (Det viser jo at han lytter) Jeg elsker når han smiler til meg, og han lar meg være i fred når jeg har en dårlig dag, men han maser ikke ellers heller. Nå var han nettopp her inne hos meg og strøk meg over kinnet, lurte på åssen det går, og smilet i øynene får meg glad.

Broren min var det snilleste, ærligste og mest hjelpsomme mennesket som fantes, men han døde dessverre altfor ung, og rakk så vidt å bli voksen.

En kamerat på min hjemplass er den beste vennen man kan ha, jeg er alltid velkommen, han har alltid tid til å lytte. Og han er der for meg - selv om det går år mellom hver gang vi ses. Vi er venner - og det vil vi være for alltid. Han farer aldri med slarv, og vil aldri høre på slarv. Han minner ooss som kjenner ham på at vi har nok med å passe på og korrigere oss selv, og må la andre få være i fred med feilene sine.

Det var det, for denne gang. Hva skulle vi gjort uten mennene våre! Vi må stelle pent med dem, jenter! :D

[Gjest Kinga]

:D

Her®lige innlegg.

[Julie]

Henger meg på de andre her, denne tråden var skikkelig fin..

Faren min

Stiller alltid opp. En jeg har stor respekt for, aldri redd for å si hva han mener. Holder alltid hodet oppe og stiller opp for andre. Sterk rettferdighetssans. Praktisk anlagt. Er pappa uten å være "påtrengende" pappa..dvs, legger seg ikke alt for mye borti privatlivet mitt, samt mene hva som er best for meg. Det setter jeg stor pris på. Er "tomboy-pappajente", tror jeg er prega som person av å ha/alltid hatt et nært forhold til faren min.

Kjæresten min

Morsom. Smart. Tankeleser..Gir meg frihet, maser sjelden. Sjelevenn, vi tenker likt om veldig mye her i livet. Får meg til å se ting fra en annen og ny vinkel. Sindig og rolig, der jeg flyr i taket av sinne. og fordømt kjekk å se på

Julie.

[Bridget]

Kjempeflott tråd!

Pappa

En flott mann som jeg har stor respekt for og som har gitt meg og mine søsken mye fint og nyttig å bygge videre på her i verden. Pappa har alltid tid til meg og er alltid der for meg i mine opp- og nedturer - skryter og er oppriktig glad på mine vegne hvis jeg har/gjør det bra, og er alltid der når jeg trenger hjelp eller støtte.

Storebror

Er ett år eldre enn meg og har alltid passet på meg. Han ligner på pappa og er også alltid der i mine opp- og nedturer. Trenger du hjelp så må du bare si fra så stikker jeg innom! (Han bor bare 60 mil unna så det er jo bare en liten svipp-tur

Kompisene

Venner som er der i gode og onde dager, som jeg kan diskutere med, være uenige med, grine hos og le sammen med - hva skulle jeg gjort uten dem!

Kjæresten min

En flott fyr som det er spennende å bli kjent med (er bare 4 mnd siden jeg traff han). Han ser ut til å ligne litt på pappa og storebror og det lover jo veldig bra! :D

[Gjest Hulderjenta]

Fin tråd!!!! Kjekt med noe positivt!! Vi er alle så flinke til å klage, så dette gjorde godt!

Mine menn:

Pappa:

Jeg er en skikkelig pappa-jente, og har vært det siden jeg var liten! Pappa har alltid vært rolig, snill og trygg, og han har alltid hatt tid til å leke med meg og fortelle eventyr og historier. Pappa er full av kunnskap, og har alltid inspirert meg til å lære, og til å synes det er gøy å finne ut av ting. Han er en tålmodig mann, og det skal fryktelig mye til før han blir sint. Pappa støtter meg i alt jeg gjør, både psykisk, økonomisk (har et eget begrep om pappa-banken, jeg... Da jeg studerte måtte jeg ofte ty til lån i den banken...) og med praktiske ting. Før trodde jeg pappa var perfekt, men jeg har sett at han er bare et menneske han også. Heldigvis!

Storebror:

Min storebror er en del år eldre enn meg, så i barndommen var vi nok mest på kranglefot husker jeg... Han var tenåring da jeg begynte på skolen.. Men selv om vi kranglet, så var han alltid der for meg. Han var aldri SKIKKELIG slem mot meg, bare litt, men jeg tvilte aldri på at han var glad i meg likevel. Da jeg ble tenåring, og han studerte, fikk vi etter hvert bedre kontakt på det mer personlige planet. Vi kunne prate om alt mulig, og jeg kunne lære av ting han hadde erfart før meg. Min bror har alltid vært rolig av seg, en avslappet type, snill og god. Han er ansvarsfull og står for det han sier og bestemmer seg for. Desverre har vi sklidd fra hverandre litt etter hvert, men prøver iherdig å gjøre noe med det..

Min kjære:

Min kjære er verdens beste kjæreste, elsker og bestevenn!!! Han stiller alltid opp for meg på alle måter, og det kommer ikke et nei fra hans munn om jeg spør om noe. Han er en rolig, omsorgsfull mann og han gjør at stressete meg roer meg noen hakk. Han er den trygge basen i livet mitt!

Nevøen min:

Husker det som det var igår at jeg var på klinikken og så ham, bare 8 timer gammel.. Og til høsten blir han skolegutt! Nevøen min er en propell, han er høyt og lavt, og alltid i godt humør. Han lærer så lett, og kan en hel masse. Han er en skikkelig sjarmør! Jeg bare ser ham litt for sjelden..

[be happy!]

må si jeg blir skikkelig sentimental når jeg leser alt det fine folk skriver, dette er noe vi burde gjort oftere

de to viktigste mennene i mitt liv er pappen min og kjæresten min.

pappen min er verdens snilleste, selv om jeg aldri har bodd hos han, har han alltid vært der for meg, og hvis jeg ikke har kunnet reise til han, har han ringt meg og vi har pratet sammen på telefonen til jeg har følt meg mye bedre. han har gitt meg trygghet på alle måter, ved å hjelpe meg økonomisk har han gitt meg muligheten til å oppleve utrolig mye, og det er jeg han evig takknemlig. ville ikke byttet han bort for alt i verden! han er en veldig rolig type, blir aldri stresset for det ordner seg allikvel! det er en tankegang jeg prøver å overta, ikke alltid like lett!

kjæresten min er den mest tålmodige mannen jeg noen gang har møtt. han er også veldig snill, har jeg en dårlig dag lar han meg være sur til det går over, og lager middag til meg, han legger det til og med opp på tallerkenen til meg! han er morsom, koselig, søt og sjarmernde. han tar meg for den jeg er, og prøver så godt han kan å forstå meg! vi kan diskutere uten at det ender i en høylytt krangel, og det er noe jeg setter utrolig pris på. han er flink til å hjelpe til, lager mat, vasker klær og gjør rent. han vil jeg beholde for alltid

[OppNed]

Kjempekoselig!!!

Elskling:

Oppegående, utfordrende, snille, sterke, lekende vennen, kjæresten og sparreren min. Elsker ham. Pga alle klemmene, blikkene og respekten. Tåmassasjene (hehe). Fordi han skinner som en sol når jeg får ham til å le. Og mye mer.

Sønnen min:

Smarte, gode, sta, nysgjerrige og voksende, herrrlige gullet mitt. Som gir sånne gode klemmer når ingen andre ser på :kgsmil: Og synes mamma er kul, flink og klok. Og er fryktelig glad i meg.

Kollegaene mine:

Fordi de skjønner meg, og har forstått hva CRM betyr.

Paps'en

Ikke fordi han sier så mye, eller vi snakker så mye, men fordi han er der og gjør livet godt for mams'en

Min helt spesielle venn:

Fordi han er den han er. Fordi han injiserer ro i systemet mitt. Setter fart i stemningene mine. Fordi han varmer så deilig inni hjertet mitt. Og fordi han gir verdenverdenverdens beste klemmer!!!

Maiken

[Gjest Kinga]

Flere go'inger der ute?

[Gjest LoisLane]

Kjærsten min er den eneste mannen jeg kan tenke meg å dele hus med. Flaks at han ville ha meg også ! Han har verdens beste armkrok, og ingen er morsommere enn han. Han har sine bestemte meninger, og står opp for dem, selv om de kan være mot strømmen. han er dessuten strålende flink i all slags husarbeid.

Smask!

[Labella]

Morfar var en rolig og intelligent mann som alltid hadde tid til å høre på og å snakke med meg.

Farfar var morsom og full av liv. Det var alltid musikk der han var, og han var en "rampegutt" til siste stund.

Jeg elsket begge mine bestefedre høyere enn himmelen, og gjør det fortsatt, selv om de ikke er her lenger...

Kjæresten

[Gjest Mel]

Kjempefin tråd. :D

Pappa'n min

En flott mann. Tvers igjennom snill, og handyman til de grader!

Lojal til det siste - støtter oss "barna" alltid.

Forferdelig, uhorvelig sta - så ikke alt er rosenrødt mellom oss -siden jeg har arvet dette karaktertrekket fra ham - men jeg liker det.

Han er, uten at jeg liker å innrømme det, en mann jeg ser opp til.

Broren min

Nydelig gutt.

En fantastisk sjel, snill og god, som alltid har vært mer voksen enn alderen skulle fortalt.

Sårbar engel som blir herjet med - men på grunn av hans utrolige, spesielle person, er jeg sikker på at han vil klare å komme seg igjennom sine vanskeligheter - og få livet balansert igjen.

Dette er kanskje den eneste personen i hele verden, som jeg virkelig ville gjort alt for. Alt. Absolutt alt.

Jeg ville drept for ham, gitt opp alt for ham. Sterke bånd.

Kameraten min

Nylig blitt kjent med ham.

Utrolig flott gutt/mann.

Dyktig, lojal til slutten (virkelig), dypt respektfull, klok og oppriktig.

Smågal i hodet- og utrolig frekk humor, som jeg ofte er "offer" for - og jeg liker det så utrolig godt... *sukk -lengter litt da skjønner dere *

Han reiser fra meg snart - kommer sannsynligvis til å savne armene hans, stemmen hans, smilet hans, ***** hans - savne å stryke ham i nakken, og savne de våte kyssene hans.

(*slutter før dette blir en bok*)

Sjefen min

Han er fantastisk!

Rolig og stødig, klok.

Støttet meg og backet meg opp - jeg klarer ikke helt å beskrive mannen - men han er en slags helgen-figur for meg - og hadde brast sammen i latter om han hadde lest denne beskrivelsen!

Han ler alltid av meg, men har, ifølge hans kollegaer, aldri sagt et negativt ord om meg. *smil* Han vil så klart ikke innrømme dette selv.

Virkelig kul, tøff og voksen mann, et forbilde når det gjelder jobben min, og i forhold til menneskelige relasjoner og etikk - for ikke å glemme en livsholdning jeg håper å klare å adoptere.

...

[Gjest Gjesta]

Min kjære:

Jeg er så glad i han...Han er så omsorgsfull, hensynsfull, snill og flink på alle måter. Han er alltid opptatt av mitt beste, og det beste av alt: han gir meg mange klemmer og nusser hver dag, og er flink til å vise at han setter pris på meg. Jeg ser opp til han fordi han er fornuftig og utrolig kunnskapsrik. Han er veldig forståelsesfull og støtter meg 100%. Han er alt jeg kan ønske meg, og litt til...

Pappa'n min:

Vi er utrolig like, både i sinn og skinn, og derfor forstår jeg han bedre enn noen annen tror jeg. Han er den mest dyktige og arbeidssomme mannen jeg kjenner, og han vil gjøre alt for meg. Selv om jeg syns det er litt "pinlig" innimellom, legger han aldri skjul på at han er stolt av meg overfor andre. I tillegg er han så innmari morsom - replikken sitter løst, og mamma, min søster og jeg har ledd mye av hans morsomheter gjennom tida! Det er ingen som er han lik...Han betyr veldig mye for meg.

[Tusenfryd]

I hverdagen har jeg min kjære ektevidde og mine brødre.

Står det på noe helt spesielt er pappa alltid der, men det må være noe skikkelig på gang, hverdagssutring er ikke hans stil.

Savner bestefaren min jeg. En rolig, klok og herlig mann. Bestemte meninger om det meste, men så utrolig god og snill.

Jeg ser mye av ham i brødrene mine.

Min elskede giftet jeg meg med, den æren har ingen andre før ham fått, selv om de har prøvd. Han er noe helt spesielt. Var det da jeg traff ham og han er det fortsatt. Spesiell som ingen ord kan beskrive.

[Gjest KATTAstrofe]

Pappa

Vi er så like, i sinn og skinn, og vi begge vet hva den andre tenker og føler, uten ord. Han stiller krav til meg, og det liker jeg, da har jeg noe å strekke meg etter. En av ikke så veldig mange jeg virkelig har respekt for.

Eksen min

Eksen min er fremdeles min beste kompis. Ingen kjenner meg så godt som han. Før var han bestevenn og kjæreste, nå er han bare bestevenn.

Bestefar

En ordentlig god bamse