Dele leilighet etter samlivsbrudd

[Gjest trist :(]

Min ekskede samboer har mistet følelsene for meg. Lørdag flytter han til en kompis. Han kan bo der frem til januar. Hvis han ikke får leid en annen leilighet før det, skal han bo i min leilighet inntil han finner en leilighet han liker og har råd til.

Jeg har veldig blandede følelser for dette. På den ene siden vil jeg at han skal være en del av livet mitt lengst mulig. På den andre siden er det vanskeligere å bearbeide kjærlighetssorgen når jeg ser han daglig. Jeg har fortsatt sterke følelser for han og det er vondt når følelsene ikke lenger blir gjengjeldt.

Andre som har vært i samme situasjon eller som har noen tanker om hvordan jeg best mulig kan takle dette? Både praktisk og følelsesmessig. Det er uaktuelt å "kaste han ut". Jeg ønsker en verdig avslutning på et langvarig og godt forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort dette selv, to ganger. Fortsatt å bo sammen, etter det var slutt. En gang som den som gjorde dete slutt, siste gang var jeg den som ble dumpet.

Ingen av gangene var det tilfredsstillende. Siste gangen var det rett og slett hjerteskjærende. Jeg kan jo si litt om den gangen, siden det er den situasjonen du befinner deg i.

Hos oss hadde vi, etter bruddet, vært vårt soverom. Jeg ville prøve å være sterk, men det var veldig trist hver natt når han gikk inn til sitt og jeg til mitt. Av og til trøstet han meg ved å ligge hos meg, og da sov jeg aldri, bare nøt det å ligge inntil den gode, varme kroppen som jeg var så glad i og kjente ut og inn. Jeg tror det er let å bli svak i slike situasjoner, altså det å oppføre seg nonchalant og holde avstand og være som en venninne, blir nesten umulig. Man blir veldig opptatt av hva han gjør og hvor han er, og det føles veldig, veldig ensomt når han treffer kamerater eller venner alene, som du før kanskje pleide å være med å treffe.

Til slutt valgte jeg å flytte ut. Først da kunne jeg begynne på den nødvendige, men akk så brutale, prosessen med å komme over ham.

Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger, men jeg anbefaler et rent brudd. Det er en tung tid, og det blir ikke noe bedre av å dra den ut. Dessverre.

[Gjest Gjest]

Du skal ikke kaste ham ut, men du bør tvinge deg selv til å hele tiden pushe ham til å finne et nytt sted å bo.

[wondergirl]

Min erfaring er at det er et snev av sannhet i "out of sight, out of mind". Det er trist og fælt i begynnelsen, men det er mye verre å bo sammen og vite at man ikke kan gjøre de kjærestetingene man gjorde før. Huff, kjærlighetssorg er grusomt, men heldigvis blir det bedre etter hvert, selv om det ikke føles sånn når det står på som verst...

[Gjest tist :)]

Hos oss hadde vi, etter bruddet, vært vårt soverom. Jeg ville prøve å være sterk, men det var veldig trist hver natt når han gikk inn til sitt og jeg til mitt. Av og til trøstet han meg ved å ligge hos meg, og da sov jeg aldri, bare nøt det å ligge inntil den gode, varme kroppen som jeg var så glad i og kjente ut og inn.

Akkurat sånn opplever jeg det også. Det er fem dager siden jeg fikk vite det. De første nettene sov jeg i et annet rom. De siste to nettene har vi sovet i samme seng. Som venner. Han har trøstet meg, holdt rundt meg og kysset meg. Men vi har ikke sex. Det føles rart. Før tente han på meg hvis vi lå så tett. Nå merker jeg at han ikke har lyst på meg mer. Det føles sårt og vondt. Han sier han fortsatt synes jeg er pen og deilig, men følelsene mangler.

Jeg nyter også det jeg kan få nå. Nyter å kjenne han inntil meg. Når han sover forsøker jeg å lagre bilder av han inni hodet mitt. I går studerte jeg øret hans for jeg var redd for å glemme hvordan han så ut. Jeg vil huske alle detaljene.

Vil gjerne vite hvordan det oppleves for den som dumper også. For hans del virker det som om problemet først og fremst er det praktiske. Særlig usikkerhet i forold til ny bolig. For meg er følelsene og sorgen verst. Jeg mister mannen jeg elsker. Jeg mister også vår felles historie og drømmen om en felles fremtid. Han mener at det hadde vært bedre for oss begge hvis jeg klarte å tenke mer pragmatisk. Hva mener han med det og hvordan skal jeg klare det?

[Gjest Gjest]

Du skal ikke kaste ham ut, men du bør tvinge deg selv til å hele tiden pushe ham til å finne et nytt sted å bo.

Det er det som er så vanskelig. For jeg vil jo helst nyte han lengst mulig, selv om jeg vet at sorgprosessen tar mye lenger tid når jeg ser han daglig. Vil også at han skal føle seg ønsket og velkommen her. Er redd for en bitter avslutning på et godt forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke klart å nyte samvær med en jeg viste ikke var så glad i meg lenger. Hadde nok tuppet han på huet og ræva ut med én gang han fortalte at han hadde mistet følelsene for meg. Og dersom du skulle ha noe ønske om at han skal få tilbake følelsene er det å være tilgjengelig hele tiden det værste du kan gjøre. Skap avstand - kanskje han vil savne deg.

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at det er et snev av sannhet i "out of sight, out of mind". Det er trist og fælt i begynnelsen, men det er mye verre å bo sammen og vite at man ikke kan gjøre de kjærestetingene man gjorde før. Huff, kjærlighetssorg er grusomt, men heldigvis blir det bedre etter hvert, selv om det ikke føles sånn når det står på som verst...

Håper det blir bedre etterhvert. Akkurat nå føles det som jeg aldri kommer over han. Jeg kommer til å sammenligne eventuelle andre menn jeg treffer med hvordan han var. Ingen andre kan måle seg med han. Jeg ga bort hele hjertet mitt til han. Det er ikke mer kjærlighet igjen til andre menn. Nå tenker jeg at jeg kommer til å være singel resten av livet.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Jeg var den som dumpet...og det var ikke noe lett situasjon. Vi eide en leilighet og han var kjempesåret...jeg flyttet inn på gjesterommet og begynte fort å leve "singellivet" med å være mye ute og feste. Jeg gjorde det fordi det ble for tøft å være hjemme...Jeg var fremdeles glad i ham, men ikke på den rette måten. Jeg letet etter leiligehet med en gang, men vi måtte selge før jeg hadde råd. Hele prosessen tok 1 1/2 mnd. Det var de lengste ukene i mitt liv. Kunne ikke vente med å komme meg ut derfra...Men vi pratet mye, selv om jeg i ettertid følte meg veldig egoistisk som var mye ute og sammen med venner, mens han satt hjemme og var trist.

Men like mye som han måtte gjennnom en prosess med kjærlighetssorg, så måtte jeg gjennom løsrivningsprosessen. Det tok tid før han kom over meg, men har pratet med ham litt i ettertid...alt er mye bedre nå. Han kjøpte seg ny leilighet og gjør det veldig bra på jobben. Jeg ønsker ham alt godt....

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke klart å nyte samvær med en jeg viste ikke var så glad i meg lenger. Hadde nok tuppet han på huet og ræva ut med én gang han fortalte at han hadde mistet følelsene for meg. Og dersom du skulle ha noe ønske om at han skal få tilbake følelsene er det å være tilgjengelig hele tiden det værste du kan gjøre. Skap avstand - kanskje han vil savne deg.

Jeg spurte om han holdt rundt meg fordi han likte det eller om han gjorde det for å trøste meg. Han bekreftet at han lkte å kjenne meg inntil seg. Tror han fortsatt er glad i meg og føler ømhet for meg, men han elsker meg ikke mer. Det stemmer at jeg er tilgjengelig hver gang han tar initiativet til fysisk kontakt nå. Men det er fordi jeg lengter så sterkt etter det. Jeg tar aldri initiativet selv nå. Da ville jeg følt at jeg presset hans grenser.

Jeg tror jeg bare skyver han fra meg hvis jeg skaper avstand. Følelsene han hadde for meg er borte og jeg får han aldri tilbake uansett hva jeg gjør. Jeg vet at det er helt slutt.

[Gjest Dolce]

Jeg hadde ikke klart å nyte samvær med en jeg viste ikke var så glad i meg lenger. Hadde nok tuppet han på huet og ræva ut med én gang han fortalte at han hadde mistet følelsene for meg. Og dersom du skulle ha noe ønske om at han skal få tilbake følelsene er det å være tilgjengelig hele tiden det værste du kan gjøre. Skap avstand - kanskje han vil savne deg.

Signerer denne...

[Gjest Gjest]

Jeg var den som dumpet...og det var ikke noe lett situasjon. Vi eide en leilighet og han var kjempesåret...jeg flyttet inn på gjesterommet og begynte fort å leve "singellivet" med å være mye ute og feste. Jeg gjorde det fordi det ble for tøft å være hjemme...Jeg var fremdeles glad i ham, men ikke på den rette måten. Jeg letet etter leiligehet med en gang, men vi måtte selge før jeg hadde råd. Hele prosessen tok 1 1/2 mnd. Det var de lengste ukene i mitt liv. Kunne ikke vente med å komme meg ut derfra...Men vi pratet mye, selv om jeg i ettertid følte meg veldig egoistisk som var mye ute og sammen med venner, mens han satt hjemme og var trist.

Men like mye som han måtte gjennnom en prosess med kjærlighetssorg, så måtte jeg gjennom løsrivningsprosessen. Det tok tid før han kom over meg, men har pratet med ham litt i ettertid...alt er mye bedre nå. Han kjøpte seg ny leilighet og gjør det veldig bra på jobben. Jeg ønsker ham alt godt....

Det er nok ikke lett å være den som dumper heller. Virker som dere klarte å få til et ok brudd. Samboeren min har nok også behov for å komme seg bort herfra. Det er bare det praktiske som står i veien - ny leilighet. Han har lovet meg at han ikke innleder et forhold til noen andre så lenge han bor her. Han har forståelse for at det hadde vært veldig vanskelig for meg. Men hva han gjør når han bor hos kompisen sin frem til januar har jeg ingenting med. Da blir det nok en del festing og singelliv.

[Gjest Gjest]

Han utnytter deg grovt ved å holde på slik. Et anstendig menneske gjør ikke smerten verre for den man har dumpet bare for å selv føle seg bedre.

Han har det flott nå. Kan tenke på sitt nye liv uten deg, samtidig som han kan få den nærheten han trenger for at bruddet ikke skal bli for tungt for ham. Fy faen!

Jeg garanterer deg at du kommer til å innse det når du er over kjærlighetssorgen.

[Gjest Gjest]

Han utnytter deg grovt ved å holde på slik. Et anstendig menneske gjør ikke smerten verre for den man har dumpet bare for å selv føle seg bedre.

Han har det flott nå. Kan tenke på sitt nye liv uten deg, samtidig som han kan få den nærheten han trenger for at bruddet ikke skal bli for tungt for ham. Fy faen!

Jeg garanterer deg at du kommer til å innse det når du er over kjærlighetssorgen.

Jeg tror dette er vanskelig for han også. Han prøver å gjøre bruddet så smertefritt som mulig for meg. Han viser fortsatt omsorg for meg. I går da jeg kom sent hjem etter en slitsom kveldsvakt hadde han laget middag til meg, tent lys og fyrt i peisen. Hvis han utnyttet meg tror jeg ikke han hadde anstrengt seg for at jeg skulle ha det bra.

[Gjest mimlin]

Av erfaring vil jeg anbefale deg å ikke bo sammen med ham etter at det ble slutt mellom dere. Jeg kan godt forstå at du har lyst til å ha han lengst mulig i livet ditt, men du utsetter prossesen med å komme over han og den kan derfor vare mye lengre enn nødvendig. Han har dumpet deg, da får han sørge for å finne seg en egen leilighet - det er ikke ditt problem og du skal heller ikke gjøre det til ditt problem. Ikke gjør det enkelt for han fordi du egentlig vil ha han i livet ditt.