Gjest Gjest Skrevet 18. desember 2007 #1 Skrevet 18. desember 2007 Barn skades av kampen mellom far og mor. Fordi far har fått det for seg at han skal bruke barna i kampen for å få borett med barna og tilsidesette barnsas mor. Tåpelig. Hvis man MÅ avgjøre hvilken forelder barnet har mest utbytte av å være sammen med, er det selvsagt mor. Når fedre drar disse sakene til retten istedet for å være med på å legge forholdene til rette for godt samvær, så skader de barna. Håper dere tenker på det, dere fedre som har tatt barna fra mødrene deres. Skilsmissene er tøffere enn før fordi foreldrene krangler om hvor barna skal bo. http://www.aftenposten.no/helse/article1167823.ece "I dag vet man også at barna blir mer skadelidende ved skilsmisse nå enn før, fordi det er mer konflikter rundt barnefordelingen enn tidligere. Langvarig konflikter er mer skadelig for barn, enn forbigående uenighet etter samlivsbrudd. Et barn som lever i en langvarig konflikt, som en rettskamp er, vil derfor være mer utsatt for skader av situasjonen enn om barnet ikke opplevde dette." http://www.alenemedbarn.no/samvær%20krangl...0i%20retten.htm
Daiquiry Skrevet 18. desember 2007 #2 Skrevet 18. desember 2007 Oj...skulle nesten tro at du var kjent med saken min...var til siste mekling i går med barnefaren, og da satte han et ultimatum om at hvis ikke datteren vår begynner på skole der hvor far skal flytte, går han rettens vei. Og jeg vil ikke at vår datter skal igjennom det traumet, så jeg sa greit, selv om det betyr at datteren vår må ut av det miljøet hun har vært i det siste 1 1/5 året, og jeg må kjøre sinnsykt mye for å hente og bringe til skolen. Jeg fatter og begriper ikke at det er mulig å være så ego!!!!!
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #3 Skrevet 18. desember 2007 Barn skades av kampen mellom far og mor. Fordi far har fått det for seg at han skal bruke barna i kampen for å få borett med barna og tilsidesette barnsas mor. Tåpelig. Hvis man MÅ avgjøre hvilken forelder barnet har mest utbytte av å være sammen med, er det selvsagt mor. Når fedre drar disse sakene til retten istedet for å være med på å legge forholdene til rette for godt samvær, så skader de barna. Håper dere tenker på det, dere fedre som har tatt barna fra mødrene deres. Skilsmissene er tøffere enn før fordi foreldrene krangler om hvor barna skal bo. http://www.aftenposten.no/helse/article1167823.ece "I dag vet man også at barna blir mer skadelidende ved skilsmisse nå enn før, fordi det er mer konflikter rundt barnefordelingen enn tidligere. Langvarig konflikter er mer skadelig for barn, enn forbigående uenighet etter samlivsbrudd. Et barn som lever i en langvarig konflikt, som en rettskamp er, vil derfor være mer utsatt for skader av situasjonen enn om barnet ikke opplevde dette." http://www.alenemedbarn.no/samvær%20krangl...0i%20retten.htm Så det er FAR som krever borett og ikke mor ??? Hva med å snu litt på problemstillngen og si at det er mor som krever å få ha barnas bosted hos seg ? Er det ikke like mye mor som tilsidesetter barna og far ??? Bør ikke flertallets ønsker telle mer enn om en av foreldrene ønsker å frata barnet retten til å bo hos begge foreldrene (eller i værste fall hos far slik jeg oppfatter ditt innlegg). Hvorfor skal ALLE barn tvinges til bo hos mor ? Hvorfor skal ikke barn ha rett til å bo like mye hos far hvis det er det de ønsker ? Hvem tvinger frem rettsakene ? Er det den forelderen (uavhengg av kjønn) som ønsker å begrense barnets rett til like mye samvær, eller er den den forelderen som ønsker å stille opp for barnet, men blir nektet dette av den andre forelderen ?
Gjest Gjest Skrevet 18. desember 2007 #4 Skrevet 18. desember 2007 Oj...skulle nesten tro at du var kjent med saken min...var til siste mekling i går med barnefaren, og da satte han et ultimatum om at hvis ikke datteren vår begynner på skole der hvor far skal flytte, går han rettens vei. Og jeg vil ikke at vår datter skal igjennom det traumet, så jeg sa greit, selv om det betyr at datteren vår må ut av det miljøet hun har vært i det siste 1 1/5 året, og jeg må kjøre sinnsykt mye for å hente og bringe til skolen. Jeg fatter og begriper ikke at det er mulig å være så ego!!!!! Stakkars deg, dette må altså du og barnet ditt gjennom i en tid hvor dere skulle glede dere til julen :-( Fedre som setter ultimatum beviser for alle hvor dårlige omsorgspersoner de er, de setter nemlig seg selv foran barna. Men i en slik kamp er visst alt lov, bare så synd at det rammer de minste. Derfor hadde det vært mye bedre for alle parter om det var vedtatt at barna skulle være hos mor, dersom ikke spisielle grunner tilsa noe annet, og så har far vanlig samvær. Et annet alternativ, dersom dette ikke var mulig å bli enig om, var at barnet har ETT hjem, og at foreldrene bor der annenhver uke. Lykke til med saken din, det er din datters beste du kjemper for. Det gjør tydeligvis ikke far :-(
sarasara Skrevet 18. desember 2007 #5 Skrevet 18. desember 2007 Det er jo penger å spare når de bor en uke her og en uke der. Som regel far som sparer bidrag. Stakkars barn!
Gjest Mysticgirl Skrevet 18. desember 2007 #6 Skrevet 18. desember 2007 Så det er FAR som krever borett og ikke mor ??? Hva med å snu litt på problemstillngen og si at det er mor som krever å få ha barnas bosted hos seg ? Er det ikke like mye mor som tilsidesetter barna og far ??? Bør ikke flertallets ønsker telle mer enn om en av foreldrene ønsker å frata barnet retten til å bo hos begge foreldrene (eller i værste fall hos far slik jeg oppfatter ditt innlegg). Hvorfor skal ALLE barn tvinges til bo hos mor ? Hvorfor skal ikke barn ha rett til å bo like mye hos far hvis det er det de ønsker ? Hvem tvinger frem rettsakene ? Er det den forelderen (uavhengg av kjønn) som ønsker å begrense barnets rett til like mye samvær, eller er den den forelderen som ønsker å stille opp for barnet, men blir nektet dette av den andre forelderen ? Ja som regel er det far som går rettens vei ja.. Jeg er enig i at barn bør ha bare ett bosted, mens det har samvær med de andre av barnets foreldre. Jeg er imot 50/50 for det forvirrer ungene og det må være slitsomt og forholde seg til to bosteder!
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #7 Skrevet 18. desember 2007 Ja som regel er det far som går rettens vei ja.. Jeg er enig i at barn bør ha bare ett bosted, mens det har samvær med de andre av barnets foreldre. Jeg er imot 50/50 for det forvirrer ungene og det må være slitsomt og forholde seg til to bosteder! Kan det være at det er mor som går rettens vei for å unngå at barn får like mye samvær med far ??? At du, jeg eller andre mener det er slitsomt med felles omsorg er ikke noe vi skal påtvinge barna om de er av en annen formening. Isteden bør vi hovedsak ta hensyn til barnas ønsker g deretter lertallets ønsker. Med felles omsorg som utgangspunkt vil barn og foreldre fortsatt kunne velge løsninger tilsvarende det myndigetene påtvinger barna idag. Men det vil forhindre at en av foreldrene med lovlige midler fratar barn en viktig omsorgsperson og støtte under oppveksten. Om jeg husker rett var det i 2002 32.000 barn som i Norge så sin samværsforelder sjeldnere enn 1 gang pr mnd. 67.000 fedre ønsket mer samvær. Barn ble som vanlig ikke spurt. Hvorfor skal ALLE !!! barn tvinges til å akseptere begrenset samvær med den ene forelderen. Bør ikke barnet selv og flertallet få bestemme dette ? Dagens lovverk motarbeider barnets ønsker demokratiske spilleregler mht flertallets ønsker. Og det gjøres i praksis ved at mor alene tar omsorgen og i mange tilfeller fratar barn samvær ved å flytte langt. Jeg er glad det er stadig flere kvinner som ser hvilken urett vi med dagens plovverk/praksis påtvinger våre barn. Dette er mødre som går i spissen for å bedre situasjonen forr de tusenvis av barn som savner sin pappa, - uavhengig av foreldrenes uenighet etter samlivsbrudd. Felles omsorg vinner frem på stadig flere områder, og er idag en samværsløsning som vokser ekstremt fort og som fortrenger den gammeldagse løsningen med mor som eneste omsorgsperson. Utifra situasjonen i vårt nærmiljø vil jeg tro at felles omsorg vokser med nesten 100% hvert eneste år iforhold til fjorårets omsorgsløsning. Med en fortsatt dobbling vil antall foreldre som ser barnets behov som så viktig kunne ta igjen eneomsorgsløsningen iløpet av noen få (10 år). Og det til tross for a myndighetene fortsatt holder på det konfliktskapende lovverket som gir foreldre rett til å frata barn en viktig omsorgsperson.
Gjest Gjest Skrevet 18. desember 2007 #8 Skrevet 18. desember 2007 Så det er FAR som krever borett og ikke mor ??? Dette trodde jeg du visste. SOm pedagog vet jeg at det i de fleste tilfeller er barnets beste å bo hos mor, men i de tilfellene mor og far vil at barnet skal ha ett bosted hvor foreldrene da bytter på å bo i huset, synes jeg sekundært er den beste løsningen. Det er en dårlig løsning at far krever at barnet skal bo hos han halve tiden. Svært dårlis løsning, og som bare gavner far. Synd ikke flere fedre har barnets beste i fokus. Men du se kanskje ikke sånn? Hvis du er far har du kanskje latt barna få lov å være hos sin mor? Dessverre er det svært mange fedre som manipulerer barna i prosessen og hevder at mor både drikker og slår, og manipulerer barna til å tro at de helst vil være hos far. Men du er sikkert ikke slik? Uansett, hva som er din historie er ikke relevant her, det som er interessant er at det er så mange fedre som setter seg selv foran barna for å knuse mor i kampen. I jobben min har jeg sett mange fedre bruke det økonomiske for å vinne barna. Du vil ikke tro det, men noen er så syke på sinnet at de faktisk tilbyr mor en større pengesum for at hun skal gi fra seg barna! I noen tilfeller så er mor så nedbrutt av fars påstander og anklager, og i tillegg har hun ofte så sårlig råd, at hun ikke tør stå imot. For de fedre der ute som har gjort noe så stygt mot barna deres og barnas mor, så håper jeg dere tenker på det i julen som kommer; at dere har stjålet barna fra mor, og moren fra barna.
Gjest Sakkyndig Skrevet 18. desember 2007 #9 Skrevet 18. desember 2007 Kan det være at det er mor som går rettens vei for å unngå at barn får like mye samvær med far ??? Hei! Jeg kan bekrefte at den som reiser sak i ni av ti tilfeller er far.
Claire Skrevet 18. desember 2007 #10 Skrevet 18. desember 2007 Det er så trist at det alltid skal gå utover barna. For det gjør det. Mor og far er så sinna på hverandre, at de glemmer barna. Jeg synes barna kan få bli boende i hjemmet, mens mor og far flytter ut, dvs. bor en uke hver hos barna.
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #11 Skrevet 18. desember 2007 Dette trodde jeg du visste. SOm pedagog vet jeg at det i de fleste tilfeller er barnets beste å bo hos mor,... Er dette noe som er en form for uoffisiell indokterenering til barna som gjøres av "pedagoger" ? I så tilfelle har myndighetene en stor jobb å gjøre mht å kaste ut alle "pedagoger" som er av samme formening. Det er INGENTING ved de undersøkelser som er gjort som tilsier at det generelt sett er barnets beste å bo hos mor. INGENTING !!!. Jeg synes det er tragisk om det er slik at et stort antall "pedagoger" bør skiftes ut for sin holdning til dette spørsmålet. ...men i de tilfellene mor og far vil at barnet skal ha ett bosted hvor foreldrene da bytter på å bo i huset, synes jeg sekundært er den beste løsningen. Det er en dårlig løsning at far krever at barnet skal bo hos han halve tiden. Svært dårlis løsning, og som bare gavner far. Synd ikke flere fedre har barnets beste i fokus. Men du se kanskje ikke sånn? Kan du se det anderledes. Kan du se at det er mor som ikke ønsker at barnet skal få like mye samvær med far ? Kan du se at barnets ønsker ikke blir hørt ? Kan du se at flertallets ønsker ikke blir ivaretatt ? Kan du se at dette er noe som kan gå ut over de barna som ønsker noe annet enn den tradisjonelle løsningen hvor barnets ønsker og behov er av mindre betydning hvis mor bestemmer seg for å trenere samværet ? Hvis du er far har du kanskje latt barna få lov å være hos sin mor? Dessverre er det svært mange fedre som manipulerer barna i prosessen og hevder at mor både drikker og slår, og manipulerer barna til å tro at de helst vil være hos far. Men du er sikkert ikke slik? Om du er "pedagog" tror jeg du har et syn som ikke er bra for barn som ev blir utsatt for dine meninger. Vi har i de siste ukene hatt flere debatter som tilsier at mens det mor faktisk slår like mye eller mer enn far, så er det far som blir fremstilt som voldsutøveren i pressen og av enkelte ekstremistorganisasjoner. Det er ikke mor som har hatt dette stempelet frem til nå. Uansett, hva som er din historie er ikke relevant her, det som er interessant er at det er så mange fedre som setter seg selv foran barna for å knuse mor i kampen. I jobben min har jeg sett mange fedre bruke det økonomiske for å vinne barna. Du vil ikke tro det, men noen er så syke på sinnet at de faktisk tilbyr mor en større pengesum for at hun skal gi fra seg barna! I noen tilfeller så er mor så nedbrutt av fars påstander og anklager, og i tillegg har hun ofte så sårlig råd, at hun ikke tør stå imot. Min historie ???. Mye tyder på at du er en helt annen enn den du utgir deg for. Det er dessverre noen som må være anonyme og/eller som utgir seg som noe annet enn den de i realiteten er. For de fedre der ute som har gjort noe så stygt mot barna deres og barnas mor, så håper jeg dere tenker på det i julen som kommer; at dere har stjålet barna fra mor, og moren fra barna. Debatten bør ikke relatere seg til om en far stjeler barna fra mor om han ønsker å være en likeverdig forelder. Isteden bør vi diskutere om vi stjeler noe fra barnet når vi fratar barnet en viktig støtte- og omsorgsperson-
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #12 Skrevet 18. desember 2007 Det er så trist at det alltid skal gå utover barna. For det gjør det. Mor og far er så sinna på hverandre, at de glemmer barna. Jeg synes barna kan få bli boende i hjemmet, mens mor og far flytter ut, dvs. bor en uke hver hos barna. Enig. Konfliktene er store etter et samlivsbrudd. Og de blir ikke mindre av at en av foreldrene nekter den andre å stille opp i de kommende årene. Dette går naturligvis mest ut over barna som tross foreldrenes uenighet er glad i begge to. Felles omsorg tvinger seg frem som et utgangspunkt ved samlivsbrudd, og det skjer først og fremst pga barna. Når vi vet at felles omsorg også er en avlastning for mor/bostedsforelder, gir rom for bedre økonomi for mor/bostedsforelder, begrenser konflikten mellom foreldrene, øker far/samværsforelders empati og vilje til å ivareta barnet, etc, etc, etc, så vil denne omsorgsløsningen bli et naturlig valg for mange foreldre i årene som kommer. Jeg er virkelig stor optimist på vegne av de barna som i tiden fremover vil oppleve samlivsbrudd mellom foreldrene. For disse barna vil i langt større grad oppleve en tilstedeværende far, en mor med overskudd og foreldre som får mulighet til å bedre egen situasjon mht økonomi og fritid. For meg ser det ut til at antall foreldre som velger felles omsorg dobbles hvert eneste år. Dette lover bra for den kommende generasjon.
Gjest =tentacle= Skrevet 18. desember 2007 #13 Skrevet 18. desember 2007 Hei! Jeg kan bekrefte at den som reiser sak i ni av ti tilfeller er far. Og det går ikke an å være så tett at en ikke innser hvorfor det i så fall er slik...
Gjest StoreSky Skrevet 18. desember 2007 #14 Skrevet 18. desember 2007 Far til 2: ikke skjær alle pedagoger over en kam takk, bare fordi èn gjest slenger ut av seg sånt vås! At barn har det best hos mor, kjenner jeg ingen eller få pedagoger som mener. Men barn har derimot best av å ha to kjærlige foreldre som setter barnet i fokus, ikke seg selv. Dèt tror jeg de fleste "pedagoger" mener! Hilsen pedagogen.
Daiquiry Skrevet 18. desember 2007 #15 Skrevet 18. desember 2007 Jeg vet i hvertfall at jeg har ved å gi meg på denne saken, har spart datteren min for flere år i rettsvesenet. En slik rettsak som dette blir en skittentøysvask uten like med udokumenterte påstander om hverandre og drittslenging. Jeg er hverken narkoman, alkoholiker eller noe annet som skulle tilsi at jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet mitt. "tabben" min her er at jeg lot faren ha henne folkeregistert hos seg, og denne makten bruker han for alt det er verdt i dag. Han er så ego at jeg har ikke ord!!!!! Jeg må nå kjøre 17,3 km ekstra hver eneste dag i de to ukene jeg skal ha henne hos meg, fordi han vil at hun skal gå på skole der hvor han skal flytte inn til sin kjæreste gjennom 6!!!! mnd. Det rare her er at han jobber rett ved den skolen jeg vil at hun skal gå på, så jeg skjønner ikke hvorfor han gjør dette.....men som sagt, jeg nekter at datteren min skal igjennom en rettsak, så jeg får heller ta all den dritten han har laget, og prøve å gjøre det beste ut av det....
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #16 Skrevet 18. desember 2007 Far til 2: ikke skjær alle pedagoger over en kam takk, bare fordi èn gjest slenger ut av seg sånt vås! At barn har det best hos mor, kjenner jeg ingen eller få pedagoger som mener. Men barn har derimot best av å ha to kjærlige foreldre som setter barnet i fokus, ikke seg selv. Dèt tror jeg de fleste "pedagoger" mener! Hilsen pedagogen. Jeg er enig med deg. Jeg legger meg flat for at jeg dessverre gikk litt langt i min generalisering og at debatanten dessverre klarte å irritere meg. I starten av innleget ønsket jeg å sette spørsmålstegn ved "pedagogens" virkelige yrke, men det ble isteden en kritikk av pedagoger generelt. Min feil, jeg har i utgangspunktet et godt forhold til pedagoger på generell basis.
Villa2000 Skrevet 18. desember 2007 #17 Skrevet 18. desember 2007 Jeg kommer selv til å gå til rettsak snart. Jeg er en far og en av disse som er omtalt her som tydeligvis bryr seg null og niks om barna, eller skal jeg si sønnen min. Det er alltid noen som vil gjøre ha dem kan for sitt eget beste, men man kan ikke basere hele regelverket på dem. Ei heller kan vi la dem være grunnlaget for å rakke ned på alle andre. Jeg føler sterkt med dem som er i en slik situasjon der dem må ty til rettsvesenet for å en ordning. Jeg har svært vanskelig for å tro at alle gjør det for moro skyld, men heller fordi dem føler seg presset til det. Jeg vil gjerne slippe rettsak. TRO meg! Det er det siste jeg vil. Men dersom det må til for å ha normalt samvær med min sønn så ser jeg ingen annen løsning. Hvor mange mødre her er villig til å si at "Okay...da har jeg sønnen min en helg om fire uker, og så er det seks uker deretter og tja....la oss si 10 helger i løpet av året. Det er et rundt tall og burde være mer enn nok!"? Er dette greit? Er dette virkelig helt i orden? Vil dere ikke se barna deres oftere enn det? Savner dere dem ikke? Hva vis dere heller ikke får ringe dem og snakke med dem og høre stemme deres? Vel. Det er mulig dette fungerer for de fleste her inne men for meg OG MIN SØNN så fungerer det ikke! Vi savner hverandre veldig mye og den helga hver 4-6 uke duger ikke.
Gjest imli Skrevet 18. desember 2007 #18 Skrevet 18. desember 2007 Jeg tror barna har best av å bo fast hos en av foreldrene etter brudd. Om det er mor eller far får folk bestemme selv hva de synes er best. Men jeg synes 50/50 høres ut som en svært dårlig løsning for barna, men en grei løsning for egoistiske foreldre. Noen foreldre som insisterer på en slik deling bor jo t.o.m så langt fra hverandre at ungene må bytte vennemiljø, og i noen tilfeller også skole, annenhver uke. Slikt synes jeg er hårreisende. Vil foreldrene absolutt ha 50/50, synes jeg barna skal bo på et sted, mens de voksne flytter. Men se det er det nok ikke mange som "orker"...
Far til 2 Skrevet 18. desember 2007 #19 Skrevet 18. desember 2007 Jeg vet i hvertfall at jeg har ved å gi meg på denne saken, har spart datteren min for flere år i rettsvesenet. En slik rettsak som dette blir en skittentøysvask uten like med udokumenterte påstander om hverandre og drittslenging. Jeg er hverken narkoman, alkoholiker eller noe annet som skulle tilsi at jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet mitt. "tabben" min her er at jeg lot faren ha henne folkeregistert hos seg, og denne makten bruker han for alt det er verdt i dag. ... ... Dette er et bevis på at det foreldrenes FUNKSJON og ikke kjønn som definerer hvilke begrensniger vi setter ovenfor barnet. Fedre vil sikkert misbruke sin makt som bostedsforelder i like stor grad som mødre når de får muligheten. Av den grunn bør foreldrene defineres som likeverdige. At en av foreldrene lar barnet få bo hos den ene forelderen i en overgangsfase bør ikke påvirke barnets bosted for resten av livet slik det er i dag. Dagens praksis ilsier at barnets beste er av mindre betydning fordi bostedsforelder kan ta seg til rette på den måten du beskriver. Dette er tragisk. Jeg håper det nte lovverket får tilbakevirkende kraft (selv om barna idag bor hos meg) slik at BARNAS ønsker og behov kan bli mer sentralt ved valg av bostedsløsning. Å frata barn en mor på den måten som deres barn nå utsettes for kan ikke forsvares som barnets beste. Jeg håper myndighetene innser dette så snart som mulig.
Gjest Gjest Skrevet 18. desember 2007 #20 Skrevet 18. desember 2007 Barn tar enda mer skade av å bli tvunget til noe de ikke vil.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå