Hvordan forholde seg til en ex

[Nikitaa]

Meg og exen slo opp og flyttet fra hverandre nylig. Dagen før han flyttet ut fant vi ut at jeg var gravid. Jeg er nå 7 uker på vei, å svangerskapet ser ut til og gå den riktige veien. Han har aldri vært noe særlig snill med meg & han har heller ikke noe særlig orden på livet sitt (desverre) Jeg er personelig imot abort så dette er ikke noe alternativ for meg... Da han flyttet ut av leiligheten, lot han den stå igjenn som en rønne, til jeg kom hjem. I ettertid har han støtt og stadig kommet bort, for og "kose" og sier at han tror det vil ordne seg mellom oss når barne er født, noe jeg sårt vet ikke er sant for mitt vedkommende... Han har også et barn fra før med en annen, gutten sin får han ikke se, fordi hun mener han er uansvarlig noe jeg forstår veldig godt nå i ettertid...

What to do?

Endret 18. desember 2007 av Nikitaa

[Gjest Gjest_Kate_*]

Unnskyld meg, men jeg skjønner egentlig ikke helt hva som er problemet?!

Støtter din nåværende kjæreste deg? Er faren til barnet ekkel eller uomtenksom mot deg på noen som helst måte? Og.. hvis du hadde hatt en tryllestav i hånden, hadde du da bare tryllet bort den lille ??

[victor78]

Meg og exen slo opp og flyttet fra hverandre nylig. Dagen før han flyttet ut fant vi ut at jeg var gravid. Jeg er nå 7 uker på vei, å svangerskapet ser ut til og gå den riktige veien. Han har aldri vært noe særlig snill med meg & han har heller ikke noe særlig orden på livet sitt (desverre) Jeg er personelig imot abort så dette er ikke noe alternativ for meg... Da han flyttet ut av leiligheten, lot han den stå igjenn som en rønne, til jeg kom hjem. I ettertid har han støtt og stadig kommet bort, for og "kose" og sier at han tror det vil ordne seg mellom oss når barne er født, noe jeg sårt vet ikke er sant for mitt vedkommende... Han har også et barn fra før med en annen, gutten sin får han ikke se, fordi hun mener han er uansvarlig noe jeg forstår veldig godt nå i ettertid...

What to do?

Barnet blir født, og dere finner en ordning der barnet blir kjent med begge foreldrene, så får vi håpe dere har en god dialog og tar tak i de utfordringene som kommer.

[Nikitaa]

Unnskyld meg, men jeg skjønner egentlig ikke helt hva som er problemet?!

Støtter din nåværende kjæreste deg? Er faren til barnet ekkel eller uomtenksom mot deg på noen som helst måte? Og.. hvis du hadde hatt en tryllestav i hånden, hadde du da bare tryllet bort den lille ??

hmm, jeg forklarer kanskje dorlig?

Som jeg sa, er ikke abort min greie, å nei kunne jeg tryllet den lille bort, så igjen nei, det ville jeg ikke gjort.

Ja han kan være ganske grusom hvis han går inn for det. Om jeg sier, man ikke legger hånden på kjerringa si, tar du vell "hintet"? Selvsagt er det et problem, når du skal ha barn med en fyr som verken har stell på livet sitt eller seg selv. At du ikke ser problemet, med å ha barn med "en ikke helt riktig klok" fyr. Kan jo ikke din synvinkel på ting være helt med her, i dette tilfellet! Fyren kommer på døren din hver dag og tror alt skal ordnse seg, & han fortsetter, spille idiot, er aggresiv & uansvarlig!

Hvordan forholder du deg til en sånn fyr i mellomtiden, og ikke minst etter barne er født? Litt mer med i tråden nå, kanskje bedre forklart kanskje

Endret 18. desember 2007 av Nikitaa

[Nikitaa]

Barnet blir født, og dere finner en ordning der barnet blir kjent med begge foreldrene, så får vi håpe dere har en god dialog og tar tak i de utfordringene som kommer.

Ja jøss! Den var litt simpel..!

[Supramundane]

Ja jøss! Den var litt simpel..!

.. men så enkelt kan det altså brytes ned til å være.

Ser ikke helt hvilket annet valg du har.

[Minni-Mus]

Siden denne mannen ikke får ha kontalt med det andre barnet han har sier det vel seg selv at han ikke er en ansvarlig voksen som kan ta seg av et barn.... Hadde han villet hadde hanvel skikket seg til å bli ordentlig å kreve ungen sin han også....

Visst han er slik som du beskriver bør du komme deg bort fra han, Bryt kontakten. Særlig visst du mener han ikke kan forandre seg, Jeg ville ikke hatt en aggresiv og voldelig pappa til mitt barn.... Så visst det er så ille ville jeg ikke oppgitt far i fødselspapirene og blitt alenemamma.

Er denne mannen en peron som vil bli voksen å få hjelp osv blir saken en annen, men alt er avhengi av hvor ile det er liksom.... Du må lete i deg selv hva du vil og hva som blir best for det ufødte barnet.

[Nikitaa]

Siden denne mannen ikke får ha kontalt med det andre barnet han har sier det vel seg selv at han ikke er en ansvarlig voksen som kan ta seg av et barn.... Hadde han villet hadde hanvel skikket seg til å bli ordentlig å kreve ungen sin han også....

Visst han er slik som du beskriver bør du komme deg bort fra han, Bryt kontakten. Særlig visst du mener han ikke kan forandre seg, Jeg ville ikke hatt en aggresiv og voldelig pappa til mitt barn.... Så visst det er så ille ville jeg ikke oppgitt far i fødselspapirene og blitt alenemamma.

Er denne mannen en peron som vil bli voksen å få hjelp osv blir saken en annen, men alt er avhengi av hvor ile det er liksom.... Du må lete i deg selv hva du vil og hva som blir best for det ufødte barnet.

Takk for rådet Jeg prøver jo så klart å få han til og gå til psykolog osv osv... Jeg får bare fortsette og prøve... planen var og ikke slippa han løs med noe barn inntil han gjør det og ikke minst at det er en forbedring i han...

[Gjest Gjest]

Egoismen lenge leve... Stakkars barn som må vokse opp i en slik situasjon! Jeg ser på abort som det eneste riktige å gjøre her.

[Nigo-san]

Fyren kommer på døren din hver dag og tror alt skal ordnse seg, & han fortsetter, spille idiot, er aggresiv & uansvarlig!

Jeg prøver jo så klart å få han til og gå til psykolog osv osv... Jeg får bare fortsette og prøve... planen var og ikke slippa han løs med noe barn inntil han gjør det og ikke minst at det er en forbedring i han...

Det jeg tenker når jeg leser disse to sitatene, er at 1) fyren har et alvorlig problem med seg selv, sitt liv og sin aggresjon/uansvarlighet, og 2) du prøver å få ham til å endre seg.

Jeg forstår for all del din intensjon om at barnet skal få ha en pappa, og at du er villig til å gjøre din del og enda litt til for at det skal være mulig for barnet å ha samvær. Det er flott. MEN jeg ville, slik du beskriver det, vært skeptisk til å la ham være pappa. Nå får jeg sikkert på pukkelen av mange, men jeg mener oppriktig at i enkelte tilfeller er det bedre å være uten en pappa enn å ha en som fungerer dårlig. Hvis du ser for deg at det blir slik at avtaler brytes gang på gang, du kan ikke stole på ham, han klarer ikke å styre seg med barnet til stede, eller at han forsøker å bruke barnet som brekkstang for å bli sammen med deg igjen... så vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde villet oppmuntre til noe samvær i det hele tatt.

Jeg ville i hvert fall ikke gått med på delt foreldreansvar under noen omstendighet. Ikke så lenge utfallet er så usikkert. Det er han som har noe å bevise her, ikke du. Så mitt råd er å være skeptisk, og litt ego på ditt og barnets vegne. Som sagt er det aller beste at barn kan ha samvær med pappaen sin- men ikke til enhver pris.