kjæresten sier mye dumt på fylla

[Gjest Gjest_sol_*]

Min kjæreste på snart 30 år har som vane å kjefte/snakke styggt om meg på fylla når vi er på tomannshånd.

Han sier ting som han aldri hadde sagt edru, og har også gjort det slutt på fylla flere ganger. Han er som regel svært full og har evt fått tilsnakk for dette før det skjer (ikke nødvendigvis bare fra meg)

Hva skal jeg gjøre?? Dager derpå husker han som regel ingenting og når jeg sier hva han har sagt tror han ikke på meg eller sier at du vet jo at jeg ikke mener noe med det...

Noen som har opplevd det samme?? Han er jo verdens herligste ellers..

[Gjest Fyllebitch :S]

Jeg er ikke mann da, men litt flaut og innrømme at jeg gjør faktisk akkurat det samme mot min kjæreste i fylla.. Guuud så jeg angrer på det, og har jobbet lenge med det og jobber enda med saken for å ikke å være slik!! Han er verdens goeste og fortjener det ikke!!!!!!!

Men det jeg har funnet ut det som gjelder meg og mine utblåsninger..det kommer ofte hvis jeg føler at jeg har blitt såret av kjæresten min, og vi ikke har fått snakket skikkelig om det.. JEG må bli flinkere og si når jeg er lei mg osv, istede for å stenge det inne og bli sarkastisk mot han i fylla.. Nå drikker jeg faktisk minst mulig, og har heller ikke tenkt å drikke på nyttår. Dette har vi snakket om, og han synes også det er en bra løsning. Så lenge vi har hatt litt diskusjoner , så holder jeg meg unna alkoholen! Jeg har et problem der rett og slett, like greit og holde seg unna det når en kjenner en kan "klikke" litt.

Gjør ikke dette alltid, men når det først skjer er jeg stygg som fy...kan ikke tro det jeg får høre dagen etterpå! Av og til tenker jeg faktisk på og gjøre det slutt med ham så han slipper å bli såra av noen han er glad i.

Annen mulighet også er jo psykolog...Vi har jo tydeligvis et sinneproblem, og problemer med å få UT på en sunn måte...Hadde nok vært bra med proff hjelp..

[Gjest Gjest_sol_*]

Jeg er ikke mann da, men litt flaut og innrømme at jeg gjør faktisk akkurat det samme mot min kjæreste i fylla.. Guuud så jeg angrer på det, og har jobbet lenge med det og jobber enda med saken for å ikke å være slik!! Han er verdens goeste og fortjener det ikke!!!!!!!

Men det jeg har funnet ut det som gjelder meg og mine utblåsninger..det kommer ofte hvis jeg føler at jeg har blitt såret av kjæresten min, og vi ikke har fått snakket skikkelig om det.. JEG må bli flinkere og si når jeg er lei mg osv, istede for å stenge det inne og bli sarkastisk mot han i fylla.. Nå drikker jeg faktisk minst mulig, og har heller ikke tenkt å drikke på nyttår. Dette har vi snakket om, og han synes også det er en bra løsning. Så lenge vi har hatt litt diskusjoner , så holder jeg meg unna alkoholen! Jeg har et problem der rett og slett, like greit og holde seg unna det når en kjenner en kan "klikke" litt.

Gjør ikke dette alltid, men når det først skjer er jeg stygg som fy...kan ikke tro det jeg får høre dagen etterpå! Av og til tenker jeg faktisk på og gjøre det slutt med ham så han slipper å bli såra av noen han er glad i.

Annen mulighet også er jo psykolog...Vi har jo tydeligvis et sinneproblem, og problemer med å få UT på en sunn måte...Hadde nok vært bra med proff hjelp..

Ja min kjæreste er nok kanskje som deg da, virker slik i det du skriver. Men det som blir litt feil i vårt forhold er at det er JEG som kvir meg for å drikke. Jeg gruer meg hver gang vi skal på fest for jeg vet hva som oftes venter når vi kommer hjem. Og det blir litt feil syns jeg. Han bør også skjønne at det faktisk er han som gjør noe galt. Og ikke bare det men han er ofta aggressiv på fylla og havnet lett i bråk. Detter er også noe jeg syns er forferdelig trist og dumt, og alle kommer til meg og sier at jeg må gjøre noe. Går jeg da i mellom så får jeg det tilbake seinere på kvelden med at jeg gikk mot han og det kan jeg ikke gjøre.

Sukk, det er ikke lett

Han har også sagt på fylla at han vil gjøre det slutt for de jeg fortjener bedre..men det er jo ikke det jeg vil. Jeg vil at HAN skal SKJERPE seg..men det er viss for mye forlangt...

Oppgitt!!

[Gjest Gjest]

Faktisk så forstår jeg, tro det eller ei..var i sammen med en som var lik meg en gang, kunne se han endre seg sakte men sikkert etter hvor fullere han ble på kvelden, og til slutt sprakk d. Var forjævlig.. Sov på badet mang en gang pga sinnet hans

har du prøvd og prate med typen din og spurt skikkelig om hva han tror er grunnen til at han blir slik? Er det det samme han sier til deg hver gang? Min kjæreste har vært utrolig tålmodig, ærlig og kjærlig når vi har pratet..han har fått meg til å forstå hvordan jeg er og hvor mye jeg sårer...Han har faktisk filma det også...Det var et sjokk og se gitt!! Si til kjæresten din at du gruer deg til å drikke pga han forandrer seg...eller blir han sint da?

Er det noe gammelt som ligger og gnager? Fra barndommen kanskje? Er han sjalu? Det mistenker jeg at det er hos meg...Har gått fint inntil 2 år siden ca, da begynte spetakkelet mitt..Er 26 nå. Har vurdert og få tak i proff hjelp, jeg ødelegger jo bare for folk rundt meg. Men det har tatt tid og komme hit, men med god støtte og "slag i ansiktet" av min kjære har jeg kommet godt på vei

Håper virkelig dere finner ut av dette, det er jo ødeleggende å ha det slik...

[Minien]

Jeg har det også slik - ikke at han prater stygt til meg i fylla, men han blir så utrolig kverulant og krangler om den minste ting!

Det er utrolig slitsomt, og når jeg ser at han begynner på brennevinet, så merker jeg at jeg blir litt trist. For da vet jeg at det blir umulig å prate ordentlig med ham senere på kvelden. Jeg har pratet med ham om det i edru tilstand, og han blir veldig lei seg når jeg forteller hvordan han er. I tillegg til å kverulere med meg, så er han veldig dårlig til å gi meg oppmerksomhet når han er full - da er det alle andre som gjelder. Vi går på fest sammen, og han sitter kun sammen med andre. Han har lovet å bli bedre på å komme bort og gi meg litt oppmerksomhet (jeg forventer ikke at han skal henge oppå meg hele tiden), og det funker for en liten periode, så er han tilbake i den samme tralten.

Jeg har fortalt ham at jeg ikke liker hvordan han er i fylla, men i familien hans er visst alkohol et "must". Jeg har aldri sett en familie hvor det er så vanlig å drikke seg drita hver helg - alle søsknene hans er sånn. Han er faktisk den som er "minst ille", og det sier litt.

Slik det har blitt nå, så drikker jeg meget sjelden. Dette er fordi jeg har en tendens til å bli veldig følsom i fylla, og når han er så kverulerende, så ender det ofte opp med at jeg griner. Og jeg gidder ikke være sutrekjerringa hver eneste fest!

Vi krangler aldri ellers - derfor er det ekstra sårende. "Av fulle menn og barn får man vite sannheten", sies det. Derfor undrer jeg på om det er slik han egentlig er...

Har ikke noe godt råd til deg, TS. Ville vel kanskje bare slippe ut litt damp. Men jeg skjønner på en måte hvordan du har det.

[Wita]

Her var det mye gjenkjennende å lese. Har også en mann som kan bli ufyselig i fylla - og han skjønner det ikke selv fordi han husker det jo ikke dagen etter. Han kan skjelle meg ut helt uten grunn, og det kommer når vi er på tomannshånd, så det er jo ingen andre heller som hører det.

Det blir jo sånn at jeg kvier meg for å dra på fest sammen, fordi jeg er redd for at han skal drikke for mye, da vet jeg det ikke blir noe koselig for meg. Og det er synd - for vi kan ha det kjempemoro på fes sammen hvis alkoholinntaket liker på et moderat nivå.

Men det er helt klin umulig å prate med han om det, helt fullstendig.

Så det er litt støttende å se at det er flere i samme situajson faktisk.

[aline]

kjenner jeg besten blir litt provosert jeg, etter å ha bodd sammen med en som faktisk har alkoholproblemer, så kjenner jeg at slik oppførsel ikke er noe som hadde fungert i ett forhold med meg.

og selv om disse ikke har alkoholproblemer, så har de jo helt klart noen problemer som kommer frem i lyset når alkoholbruken deres når ett visst volum, og da bør de kanskje gå noen runder med seg selv og finne ut hva som er problemet, og ligge unna fylla så lenge det er ressultatet?

Om man blir slem i fylla, så bør man unngå fylla! Det KAN ikke være godt å vite at kjærsten sin blir trist av å se på en når en drikker, fordi den man elsker VET at det da blir helvete for henne (ham) utover kvelden.

[Gjest Gjest_ulla_*]

Enig med Aline. Hvis man ikke kan oppføre seg når man har drukket, så lar man være å drikke! Enkelt og greit. Det går helt fint å more seg uten alkohol, særlig hvis alternativet er at de rundt deg ikke morer seg i det hele tatt pga din oppførsel.

Har du prøvd å gjøre opptak av det han sier til deg på fylla? Du har kanskje opptaksfunksjon på mobilen eller mp3-spilleren. Hvis han begynner, ta det opp og spill det av for ham dagen derpå. Så kan han ikke velge å ikke tro på deg lengre. Så kan han selv høre hva han sier, og tenke over hvordan han hadde følt seg om det var han som fikk slengt slikt dritt mot seg fra deg.

At man var full og at man ikke mente det er -ikke- en god unnskyldning, det er bare patetisk.

[Skrika89]

Hei:) Jeg føler med deg! Samboeren min gjør akkurat det samme, men han husker det dagen etter. Jeg vet hvor frustrerende og ødeleggende dette er. Det finnes ikke noe værre synes jeg enn at den personen du elsker og som er utrolig snill når han er edru kan bli et monster når han drikker... Jeg har fått mange råd om å dumpe han, men jeg kan ikke. Han er mitt livs kjærlighet og jeg kan ikke se for meg noe liv uten han. Jeg trodde jeg var den eneste som hadde det sånn:/ Så for all del hvis du trenger noen å prate med kan du prate med meg. Her er mitt inlegg om samboeren hvis du vil lese det: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...=309861&hl=

[Gjest Gjest]

Det heter i fylla, i denne sammenhengen. Altså hva man sier og gjør når man i blant blir full.

Begrepet på fylla, brukes når man "er på fylla", eller "havner på fylla". Altså når man har en tilnærmet alkoholiker-tilstand.

[Supramundane]

Jeg har lyst til å si at begrepet alkoholproblemer ikke nødvendigvis trenger å være at man er alkoholiker. Jeg mener at mennesker som får en ekstremt utagerende oppførsel "i fylla" også har problemer med å håndtere alkohol.

Hadde jeg gjentatte ganger oppført meg på en sånn måte at det hadde såret min samboer, etter å ha drukket, så kan jeg garantere at jeg ikke ville tatt meg et eneste glass igjen. Hvor ligger gleden i å ta seg en fest hvis man endre opp med å såre den man elsker?!

[Modern woman]

Når man drikker og får mye alkohol i kroppen forsterkes følelsene. Man bør ikke drikke dersom man ikke er i humør, eller ikke har det så greit for tiden. Selv om man kanskje sier litt mer enn det man egentlig mener, så tror jeg at man mener noe med det. Det er bare ikke så lett å si det når man er edru ... og når man er full er det ikke så lett å få sagt det riktig. Kan lett bli mye feil og missforståelser. Derfor er det viktig å ha god kommunikasjon i forholdet. Har en det så slipper man unna mye uhygge på og etter fest, tror jeg. Ellers også for den del.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det er et slemt forslag. Men kansje dere kunne prøve å tape/spille inn utskjellingen dere får (f.eks på mobilen), slik at vedkomende selv kan høre hvor ille det er dagen etterpå.

Sikkert ikke så kult å gjøre, men hvis de ikke tror på det selv ellers, ville de kansje forstå hvor ille det faktisk er.

[Supramundane]

Vet ikke om det er et slemt forslag. Men kansje dere kunne prøve å tape/spille inn utskjellingen dere får (f.eks på mobilen), slik at vedkomende selv kan høre hvor ille det er dagen etterpå.

Sikkert ikke så kult å gjøre, men hvis de ikke tror på det selv ellers, ville de kansje forstå hvor ille det faktisk er.

Jeg tok opp en video av min (eks-)svoger, fordi han hadde en helt sinnssyk oppførsel på fylla. Slo i vegger, hylte og skrek, veltet møbler - yppet til bråk med ALLE. Han har faktisk ikke drukket siden vi viste han den videoen.

[Gjest Gjest]

Jeg har lyst til å si at begrepet alkoholproblemer ikke nødvendigvis trenger å være at man er alkoholiker. Jeg mener at mennesker som får en ekstremt utagerende oppførsel "i fylla" også har problemer med å håndtere alkohol.

Hadde jeg gjentatte ganger oppført meg på en sånn måte at det hadde såret min samboer, etter å ha drukket, så kan jeg garantere at jeg ikke ville tatt meg et eneste glass igjen. Hvor ligger gleden i å ta seg en fest hvis man endre opp med å såre den man elsker?!

Enig med deg! Man har jo et problem med alkohol om det fører til at folk trekker seg unna eller blir såret (i verste fall skadet) på grunn av oppførselen når man drikker. Det som er synd er at det virker som kjæresten til trådstarter, og endel andre, ikke tar til seg dette, kanskje mye fordi de ikke husker hvordan de har oppført seg. Jeg vet med meg selv at det noen ganger kan være vanskelig å rekonstruere et handlingsforløp når jeg har drukket (mye), og da kan det kanskje være lett å bortforklare krangler o.l med at den andre parten sikkert hadde minst like mye skyld. Men det er en uansvarlig vei å gå.

Jeg har noe erfaring med dette; samboern min og jeg har kranglet mye i fylla tidligere. Her har nok begge hatt skyld, dessuten har jeg også vært så full at jeg ikke har vært helt sikker på hva som har skjedd (og jeg har også kunnet være slem og frekk). Etter hvert har jeg kuttet ned på hvor mye jeg drakk fordi dette var så ubehagelig, og da har jeg også sett klart at samboern min kan "koble ut" når han blir full eller sliten nok, og oppføre seg rart, og noen ganger bli sur og anklagende. Etter at han har blitt fortalt hvordan han faktisk framtrer noen ganger, har han også kuttet ned mengde og i hvilke situasjoner han drikker "mye". Han blir aldri slik om vi bare drikker noen glass vin, det er gjerne mye alkohol (gjerne sprit) og/eller en lang fest eller kveld på byen. Det fungerer greit nå for oss. Om man ikke klarer å begrense alkoholmengden eller fortsetter å oppføre seg slik i fylla mener jeg man har et problem man må ta tak i, om det så koster at man kutter ut alkoholen. Gjør man ikke det bør det ringe noen bjeller hos partneren; skal man finne seg i dette?

Det er ikke hyggelig å takke nei til sosiale sammenkomster fordi man er redd for at kvelden mest sannsynlig ender i utskjelling og grining. Dette er et problem begge parter må ta tak i og forholde seg til.