Gave til barn fra far/stemor

[Gjest Gjest]

Jeg har en datter som ikke ønsker at det skal stå fra "stemor" på julegaven. Dette fordi "stemor" hadde et forhold til far før han flyttet fra meg, og datteren vår har problemer med forholdet til far pga hans valg.

Far er nå sur for at samboers navn ikke får stå på pakken og ville ha en alvorsprat med datteren sin. Det er så mye å ordne opp i utenom, at å lage en stor grei ut av en julegave er for meg helt unødvendig. Datteren vår er veldig lei seg for at far gjør mye ut av dette og ikke respekterer hennes valg. Hun er 16 år.

Far og datter ser hverandre toppen fem timer pr mnd så de har mer alvorlig problemer.

Det er ikke stort jeg får gjort, far vil ikke ha råd fra meg om hvordan han burde håndtere datteren vår, men er det for mye forlangt at datteren vår slipper å få gave fra en person hun ikke har noe med å gjøre eller kjenner?

[Gjest *nurket*]

Ta av til/fra lappen på pakken hvis det står navnet til stemoren der da. Ingen av dem som vil møtes i midten tydeligvis. Faren burde akseptere datterens ønsker vel og merke. Men noen tenker ikke lenger enn nesa rekker dessverre.

[Gjest Mayamor]

Trist situasjon for datteren din. Men for å være helt ærlig synes jeg dette kan datteren din fortelle sin far uten at du er innvolvert. Har hun så sterke meninger om stemoren - har hun ryggrad også til å si det direkte. Og far bør ha ryggrad til å høre det. Stemor ryggrad til å bli avvist. Len deg tilbake: dette slipper du egentlig å gjøre noe mer med. datteren din er 16 år - ikke liten pike lenger. Jeg skjønner datteren din godt. Faren hennes og hans samboer burde være voksne nok til å ta en samtale med henne hvor de alle la fram sine synspunkter og følelser - og kom fram til en løsning de alle kan leve med på sikt. Lykke til.

[Gjest Gjest_Silla_*]

For meg så virker dette som en maktdemonstrasjon fra en 16 åring.

Hun er voksen nok til å forstå hva hun sier og gjør.

Hvis hun ikke vil at stemor skal stå på pakkelappen, så synes jeg hun kan la være å ta i mot gaven.

[Gjest Tulipa]

For meg så virker dette som en maktdemonstrasjon fra en 16 åring.

Hun er voksen nok til å forstå hva hun sier og gjør.

Hvis hun ikke vil at stemor skal stå på pakkelappen, så synes jeg hun kan la være å ta i mot gaven.

Det er vel mer en maktdemonstrasjon fra farens side når han blir sur fordi om datteren ikke ønsker at hans samboer skal stå på til/fra-lappen .. Må ikke glemme at stemoren faktisk er farens tidligere elskerinne .. det er ganske forståelig at barn tar avstand fra sånt selvom de er blitt så mye som 16 år. Denne kvinnen har vært med på å bedra hennes mor og er medskyldig i at foreldrene går fra hverandre ..

Jeg synes faren og stemoren burde hatt vett til å tenke på følgende av det de gjør .. Etter den søte kløe kommer den sure svie .. det er klart at slike ting får følger og de vil nok merke svien i ganske lang tid framover.

Endret 17. desember 2007 av Tulipa

[Gjest Gjest]

Tråden er jo "utdatert" men jeg vil likevel svare. Problemstillingen er aktuell for mange, ikke bare til jul.

Min far valgte å flytte fra oss rett før min konfirmasjon. Da var jeg blitt 15 år og full av hormoner. Han hadde hatt et forhold på si i over 1 år da han flyttet. I mellomtiden hadde han hjemme latt som ingenting, og planer var lagt med tanke på at vi fortsatt skulle være en familie.

Min far flyttet direkte sammen med denne andre damen, og siden jeg sa klart fra hva jeg mente om situasjonen så ble ikke forholdet mellom meg og far særlig godt. At han valgte vekk barna (meg og mine småsøsken) i forelskelsesrus gjorde meg vondt.

Hos en tenåringsjente foregår det mye, hormoner i ubalanse, skal finne seg selv på vei til voksenlivet etc. Min far godtok ikke at jeg ikke aksepterte denne nye damen som stemor med glede. Og dermed ble vår kontakt minimal.

Han reagerte med å ikke gi meg julegaver, bursdagsgaver og konfirmasjonsgave. Hvem snakket om voksen? En 16-åring er fullstendig klar over hva h*n gjør, men samtidig er det den voksne som er forelderen her.

Hadde dette vært min datter hadde jeg også tatt kampen for henne. Ikke latt henne ta denne med pappaen selv. En umoden pappa er ikke godt for noe barn. Min far og jeg har ikke kontakt overhodet i dag fordi hans umodne oppførsel påførte meg beskymringer jeg ikke skulle hatt i tenårene. Dette er et bevisst valg fra min side, og jeg angrer ikke. Mine barn har han ingen kontakt med, og ikke får han ha det heller. At han selv valgte å være umoden den gang for snart 20 år siden er ikke min skyld. Og ja jeg er nok fortsatt litt bitter

[Gjest =tentacle=]

Datteren vår er veldig lei seg for at far gjør mye ut av dette og ikke respekterer hennes valg. Hun er 16 år.

Datteren din er ikke veldig lei seg for at far gjør mye ut av dette og ikke respekterer hennes valg. Det er hun som gjør en stor sak av dette fordi hun vil bruke anledningen til å demonstrere at hun boikotter fars samboer.

Det er fullt forståelig at datteren er sint og lei seg for at far splittet familien deres, og at den andre kvinnen hadde en stor eller liten rolle i dette.

Dog er omtrent alltid en stor del av problemet med en skilsmisse med utroskap at barnet kommer i lojalitetskonflikt mellom foreldrene. Sannsynligvis sliter datteren veldig mye med hva far har gjort mot deg, og dette er kanskje en stor del av grunnen til at julegaven får en symbolbetydning. Dette tenker jeg spesielt siden hun drar deg inn i det, når hun bare kunne tatt det med far.

Hvis du vil hjelpe datteren din, må du gå bak atferden og se hva som kan ligge til grunn. Mitt råd er at du på alle måter viser at du takler tilværelsen, at du tar på deg din del av skylden for samlivsproblemer, at det er ok å være glad i far selv om man er uenig i hans avgjørelser og mener at han har opptrådt egoistisk, at det ikke er et svik mot deg å ta imot en julegave som er fra dem begge.

Rett og slett frita henne fra ansvaret for å se all kontakt med fars side som situasjoner hvor hun må vise at hun tar din og den tidligere familiens side, som hun gjør fordi hun ser på deg (ikke bare seg selv) som offer i dette.