alder...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Har truffet mannen i MITT LIV - han føler det likedan, og vi har begynt å planlegge fremtiden sammen.....

Saken er at han er 52 mens jeg er 25 -

Hva synes egentlig alle dere andre om dette?

(at han påstår at jeg har modenhet som en 50 åring, har mange eldre venner av begge kjønn - mens han har livsgnist og humør som en 20 åring) men hva med alle utenforstående?

[Gjest Gjest]

Hvis han er mannen i ditt liv spiller det vel ingen rolle hva andre mener. Men siden du spør kan jeg opplyse om at jeg synes det er fryktelig ekkelt med gamle menn som har sex med jenter som er så unge at de kunne vært døttrene demmes.

[Gjest Gjestegutt]

Hei!

Alder er som regel ingen hindring, og den er ihvertfall ikke noen hindring nå som mannen i ditt liv kun er 52 år.

Men tenk på dette, når du er 45 er han 72. Alderdommen setter sine spor og hverken energi, livslyst eller sexlyst er noe å rope hurra for etter fylte 70. Slik er livets gang, og det spørs om du klarer å leve med det når årene har gått, ting har normalisert seg og du fremdeles har gnisten i deg.

(PS: Det er flere menn og kvinner i våre liv enn kun den ene som vi overbeviser oss om er spesiell i forelskelsens rus)

[Gjest Mysticgirl]

[Gjest Dolce]

Hvis han er mannen i ditt liv spiller det vel ingen rolle hva andre mener.

[Gjest TS]

Jeg tror vi kommer til å gjennomføre dette helt uavhengig av alle andre måtte mene - de som kjenner oss begge har tatt det Helt greit... ikke engang Ett spørsmål - jeg tenkte mer på "alle dere andre" jeg

[Gjest Dolce]

Jeg tror vi kommer til å gjennomføre dette helt uavhengig av alle andre måtte mene - de som kjenner oss begge har tatt det Helt greit... ikke engang Ett spørsmål - jeg tenkte mer på "alle dere andre" jeg

Bruk mer energi på å tenke på hva dere vil og føler, og mindre energi på å tenke på hva "alle andre" måtte mene. Ikke alltid så lett akkurat det.

Lykke til.

[LilleLy]

er ikka alltid lett å tenke såkalt rasjonelt når man er forelsket!

Jeg kan bare si en ting, og det er at jeg personlig nok ikke kunne falt for en som var dobbelt så gammel som meg... men dersom jeg mot formodning hadde gjort det, ville jeg fulgt hjertet og ikke prinsippene mine

[Gjest Gjest]

Jepp, det spiller vel ingen rolle for ditt valg hva jeg mener, men jeg mener i hvertfall at det er ekkelt, medfører masse ulemper og ville frarådet alle jeg kjenner å gå for et sikt prosjekt. tror du kommer til å møte mange fordommer på grunn av dette, men hvis han er "mannen i ditt liv" overlever du vel det også. når det er sagt tror jeg deft finnes mange menn i ens liv som kan passe, føleser endrer seg, forhold kan bli vanskelig osv., så at du velger å gå inn i et forhold med en mann som kommer til eldes før deg, dø 30 år før deg og være pensjonist når barna deres begynner på skolen, det har jeg lite forståelse for. For at et forhold skal fungere over lengre tid er det mye som skal klaffe, og alderen et aspekt som jobber mot dere, helt klart. jeg liker også eldre menn, og er moden for alderen, men jeg hadde vurdert å bli sammen med en som er på mine foreldres alder.

[NovaFlare]

Jeg er 22 og mannen min er 50 i februar Vi har vært sammen i snart 6 år og har det fantastisk, vi kan ikke leve uten hverandre :rødme:

Vi har aldri brydd oss om hva andre sier, men det beste er at nå aksepterer alle det og alle elsker ham, han er jo herlig, men noen måtte jo overbevises, det skjønner vi. Det er ikke hverdagskost å møte et par som oss

[Heritære]

Jeg er også i ett forhold med stor aldersforskjell med meg som den eldste. Min sambo er 24 år yngre og mange trodde nok i starten at dette var bare en ung mann som ville forlyste seg med ei moden kvinne. Vi har ikke så veldig lang fartstid, men det nærmer seg snart ett år og vi har vært sambo 6 mnd 5 januar og vi er like forelsket som vi var når vi møttes,

Jeg regnet også med at familien ville reagere med vantro og beskjemmelse, men det har gått så utrolig flott. Til og med mine 3 barn har tatt imot ham uten noen problemer.

Selvfølgelig er jeg klar over at slike forhold har vanskelig for å overleve, men med den kjærligheten jeg får og gir så ønsker jeg heller å være lykkelig i 5-10-15-20 år enn å være singel og ikke oppleve dette jeg har nå. Det er verdt det selv om han kanskje en dag ønsker å gå en annen vei enn den jeg vil.

Jeg ser så absolutt problemer med at han kan få vanskeligheter når jeg er 60 og han fortsatt "bare" er 36. Jeg kan ikke gi han barn og begge er vi fullt ut klar over at når hans ønske om barn dukker opp så kan det være begynnelsen på slutten. Men, det har vi bestemt at det får vi deale med når den dagen kommer.

Nå ønsker vi bare å få være lykkelige og dele hverdagen på godt og vondt. Så langt så har det meste bare vært godt og jeg nyter hvert minutt og gleder meg til hver dag.

Så mitt råd til deg er å følge hva du føler er rett for deg/dere og ikke bry deg så mye om alle andre. Hvis de ser at du er lykkelig hvorfor i all verden skulle da noen ha noe å utsette på det. Såfremt de ikke er misunnelige da . Men, mest viktigst av alt er at dere kan prate om eventuelle problemer som oppstår og at dere har avklart tidlig i forholdet ting som har med samboerskap, ekteskap, barn, felleseie osv osv...

So go for it woman!

[Leo]

Jeg tviler ikke på at ekte kjærlighet kan oppstå uavhengig av alder, men skulle jeg ha valgt slik andre her har gjort, så ville jeg ha hatt en mann som allerede nå var pensjonist, mens jeg selv måtte belage meg på å jobbe i hvert fall 20 år til. Når man er h.h.v. 45 - 50 og 20 - 25 er det i og for seg ikke noe problem siden helse, livsstil etc. da kan være rimelig sammenfallende, men når den ene passerer 60, etterhvert blir pensjonist og kanskje begynner å slite med helsen, potensen o.s.v. så tror jeg faktisk at de fleste begynner å oppleve det som litt vanskelig. De jeg kjenner som har forsøkt har i hvert fall gjort det...

Klart det kan føles fint nå, men det er et faktum at mange menn blir pleietrengende i 70 - 75-årsalderen og da tror jeg faktisk ikke det så morsomt å være i 40-årene selv. For å si det veldig enkelt så er det ikke så uhyre festlig å skifte bleie på "mannen i ditt liv" før du tar deg en tur på byen. Jeg dømmer ingen og for min del må folk få være sammen med og leve akkurat slik som de vil, men jeg ser jo at stor aldersforskjell etter hvert blir et stort både mentalt og praktisk problem.

De fleste er vel ikke dummere enn at de vet at den spreke 50-åringen brått kan forandre seg til en gammel mann/kvinne, men likevel ser det ut til å komme som en overraskelse for enkelte. Tar du det med i betrakningen, kan det jo tenkes at dere får det veldig fint sammen!

[Gjest Dolce]

Selvfølgelig er jeg klar over at slike forhold har vanskelig for å overleve, men med den kjærligheten jeg får og gir så ønsker jeg heller å være lykkelig i 5-10-15-20 år enn å være singel og ikke oppleve dette jeg har nå. Det er verdt det selv om han kanskje en dag ønsker å gå en annen vei enn den jeg vil.

Jeg ser så absolutt problemer med at han kan få vanskeligheter når jeg er 60 og han fortsatt "bare" er 36. Jeg kan ikke gi han barn og begge er vi fullt ut klar over at når hans ønske om barn dukker opp så kan det være begynnelsen på slutten. Men, det har vi bestemt at det får vi deale med når den dagen kommer.

Nå ønsker vi bare å få være lykkelige og dele hverdagen på godt og vondt. Så langt så har det meste bare vært godt og jeg nyter hvert minutt og gleder meg til hver dag.

Så mitt råd til deg er å følge hva du føler er rett for deg/dere og ikke bry deg så mye om alle andre. Hvis de ser at du er lykkelig hvorfor i all verden skulle da noen ha noe å utsette på det. Såfremt de ikke er misunnelige da . Men, mest viktigst av alt er at dere kan prate om eventuelle problemer som oppstår og at dere har avklart tidlig i forholdet ting som har med samboerskap, ekteskap, barn, felleseie osv osv...

So go for it woman!

[Gjest TS]

Det er Nettopp det som gjør at jeg ikke kan stoppe - jeg VET ting kan skje - og de kan skje oss begge. MEN; jeg vil heller oppleve det vi har - og ha opplevd kjærligheten og statset alt på den...

Noe vi har snakket mye om allerede, og som har gjort at han har holdt litt igjen er jo nettopp redslen for at jeg skal finne meg en ny(ung)/ikke være sikker på valget mitt..

Men, jeg velger heller kjærligheten vår og å oppleve den(som er Helt fortryllende fantastisk) enn å gå rundt til jeg treffer en jeg kan bli forelsket i - på min alder - men som ikke gir meg det Min gir ...

[Gjest imli]

Jeg har ingen problemer med slikt. Kjærlighet kan oppstå på tvers av aldersgrupper. Det eneste du bør tenke på, er jo framtiden med en slik mann, hvis det er det som er aktuelt. Nå, og kanskje i mange år framover, kan alt gå bra. Men han er 27 år eldre enn deg, det sier seg selv at det er han som blir gammel og skrøpelig først. Kan du om 20 år, som forholdsvis ung 45-åring, leve med en sykelig pensjonist på 72?

[Gjest Gjest]

Jeg er 22 og mannen min er 50 i februar Vi har vært sammen i snart 6 år og har det fantastisk, vi kan ikke leve uten hverandre :rødme:

Vi har aldri brydd oss om hva andre sier, men det beste er at nå aksepterer alle det og alle elsker ham, han er jo herlig, men noen måtte jo overbevises, det skjønner vi. Det er ikke hverdagskost å møte et par som oss

Du var 16 og han var 44 da dere møttes.

[caso]

Jeg er 22 og mannen min er 50 i februar Vi har vært sammen i snart 6 år og har det fantastisk, vi kan ikke leve uten hverandre :rødme:

Vi har aldri brydd oss om hva andre sier, men det beste er at nå aksepterer alle det og alle elsker ham, han er jo herlig, men noen måtte jo overbevises, det skjønner vi. Det er ikke hverdagskost å møte et par som oss

Når du er 52, er han 80...

Det er eneste utfordringen jeg ser dere møter, når dere ellers har det bra. Men , det er dere jo selvsagt klar over og har tenkt på allerede ..

[NovaFlare]

Når du er 52, er han 80...

Det er eneste utfordringen jeg ser dere møter, når dere ellers har det bra. Men , det er dere jo selvsagt klar over og har tenkt på allerede ..

Ja, det er vi veldig klar over.

Jeg tror rett og slett folk må oppleve slik kjærlighet for å forstå. Når den er så sterk som vår, så har man ikke et "valg". Vi kan bare ikke leve uten hverandre.

[NovaFlare]

Du var 16 og han var 44 da dere møttes.

Du er god i hoderegning

[Gjest Frillen]

Man kan sikkert være veldig forelsket og tent på hverandre selv om aldersforskjellen er så stor som deres. Jeg synes likevel ikke det høres riktig ut og håper inderlig ikke at det samme skjer med min datter. Det ville jeg ha svært vanskelig for å akseptere. Og for ordens skyld; her synes jeg det er i hovedsak den eldre mannen som burde stoppe det hele. Dette er ikke "ett sunt forhold".