Føler meg så tafatt...

[Gjest Gjest]

Blir bare lei av meg selv, lei av alle disse destruktive tankene jeg har om meg selv, som jeg vet er dumme.

Noe har kanskje litt rot i virkeligheten, men blir så anderledes oppi hodet.

Mitt problem er at jeg er har dårlig selvtillit, og føler ofte at andre mennesker er mye bedre enn meg selv.

Føler at jeg ikke er spennende nok, morsom, smart osv.

Vet innerst inne at mye av dette er feil, alikevel føler jeg det.

Ofte blir det vanskelig i forhold til mennesker som står meg nært, som kjæresten min og veninna mi som nå er på besøk hos meg.

Vi bodde sammen i tre år før hun flyttet til andre siden av kloden, og selv om jeg er glad i henne var jeg glad da hun dro.

Hun var pirkete og kritisk til meg og er en person man må sette litt grenser ovenfor, noe jeg har litt problemer med.

Jeg lar bare irritasjonen samle seg opp til det bobler over.

Hun er en bra person, smart, flink og veldig pen.

Nå er hun på besøk hos meg, og har tatt med seg ei veninne fra andre siden av kloden, som har bodd hos meg siden slutten av novenmber.

Det føles ikke ut som om hun er på besøk hos meg, det føles mer som om hun liker veninna hun har med bedre, og på nesten tre uker har jeg og veninna mi vært alene sammen kanskje tilsammen en time.

Vi har ikke sett hverandre på et helt år.

I tillegg til at hun har et problem med å være litt kritisk mot personer hun er nær, så føles det da ut som de har ivadert mitt hjem uten å egentlig ville være sammen med meg.

Det ser veldig feil ut når jeg fremstiller det slik, for jeg vet at det er mine følelser som farger det slik, men det er altså slik det føles.

Jeg vet hun er glad for å se meg, og hun har vel neppe tenkt over at det er noe problem at hun andre veninna(som jeg forøvrig liker kjempegodt) er der hele tiden.

Det er bar det at jeg føler meg egoistisk om jeg foreslår at vi skal gjøre noe alene, og hun har ikke gjort det selv og det sårer meg veldig.

Vet at jeg burde fortelle henne det, menb av en eller annen grunn orker jeg ikke.

Vi er veldig nære, men samtidig føler jeg at vi er så forskjellige, at hennes måte å være på ikke passer med meg.

Jeg har så dårlig tro på meg selv og føler meg bare liten i forhold til henne, men kan ikke fortelle henne dette.

Kan ikke fortelle henne at jeg alltid ender opp med å føle meg dårlig i hennes selskap fordi hun har en personlighet som gjør at jeg burde vært flinkere til å hevde meg og sette meg i respekt.

På en måte har jeg bare lyst å bryte vennskapet med henne, av samme grunn som du bryter et forhold fordi man ikke er bra for hverandre.

Jeg vet hun er glad i meg og jeg i henne, men på den andre siden bare misliker jeg henne for å være så kritisk, og jeg misliker meg selv for å ikke sette meg mer i respekt.

Det høres ut som om hun er en dårlig person nå, og det er ikke riktig, vi bare passer ikke så godt sammen som mennesker føler jeg.

Er bare trist nå....

Jeg skjønner at jeg også har et mindreverdighetskompleks, men det blir forsterket av henne.

I tillegg går hun å sprader rundt i undertøyet hjemme hos meg og min samboer.

Dette har hun alltid gjort uansett hvor hun har vært, men det føles ikke noe bra ut når hun gjør det foran min samboer.

Hun har en perfekt kropp...og går rundt og vifter med den hele tiden og spiser middag i trusa.

Heldigvis mister ikke min samboer øynene av den grunn, det var jeg redd for før hun kom.

Vil ikke be henne om å kle på seg heller, for vil ikke at hun skal vite at jeg føler meg ukomfortabel med det.

Forstår at jeg burde ta en samtale med henne og si hva jeg føler, men vet ikke hvor jeg skal begynne...har mest bare lyst til at hun skal dra igjen.

uff..dette blir kanskje bare patetisk, og vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.

[Gjest Gjest]

Herregud jeg hadde aldri tillatt at veninnene mine løp rundt i trusa hjemme hos meg og samboeren min. Siden hun tydeligvis ikke forstår hva normal folkeskikk er skulle det bare mangle at du ikke ga beskjed.

Tror ikke jeg hadde følt meg så komfortabel med at en superpen jente løp halvnaken foran kjæresten min, og hadde aldri aldri tillatt noe slikt.

[Cata]

Brett opp ermene, jente.

Din vennine ser ut til å ha litt korte sosiale antenner. Man løper vanligvis ikke rundt i trusa hos folk man er på besøk hos, uansett hvor gode venner man er. Dvs. mellom soverom og bad kan det jo gå an, men da kun på "transportetappen".

Hvor lenge skal de forresten bli der? Du sier i innlegget at de har vært der i 3 uker allerede. Selv om de kommer fra motsatt side av kloden så er det temmelig lenge for et vennebesøk (for et hvilket som helst besøk, faktisk). Har ikke din vennine andre venner eller familie de skal bo hos deler av tida de er i gamlelandet?

Synes godt du kan si fra om at "her i huset er vi påkledd om dagen"? Virker jo litt voldsomt å kaste ut en venn, men tror jammen jeg ville begynt å ymte om at jeg trengte huset for meg selv etter så lang tid også.

[Gjest Blondie65]

Å bo 3 uker hos venner er veldig veldig veldig lenge. Det er ikke det minste rart at du føler deg invadert.

Det er på tide at venninnen din finner et annet sted hun kan bo.

Når hun i tillegg ikke er kledd som normale folk til middag ...

Jeg forstår godt at du ikke synes noe om dette jeg. Hva sier din samboer? Kanskje du kan bruke han som "brett"? At han gjerne vil ha deg og huset for seg selv igjen og at det nå har vært langt nok opphold?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, ts. Du er ikke alene om å kvie deg for å si fra om ting du ikke liker, ei heller om å føle deg mindreverdig.

Jeg har sosial angst, og har alltid vært litt paranoid, trodd at alle andre er bedre enn meg, ingen liker meg egentlig, hvis folk snakker til meg er det bare av medlidenhet/veldedighet/fordi de vil ha noe av meg, osv. Det er ikke "bare å ta seg sammen". Det er faktisk veldig veldig vanskelig. Jeg kastet bort tre hele arbeidsdager her i vår fordi jeg satt hele dagen og grudde meg til å ringe til en håndverker for å klage på at arbeiderne hjemme hos meg hver dag forlot hjemmet mitt med altandøren stående på vid vegg, så hvem som helst kunne spasere rett inn, og det regnet rett inn i stuen min (jeg bodde ikke der under arbeidet, så hvis jeg ikke sjekket innom hver dag så sto det jo slik til de kom neste morgen). Jeg visste at det var -de- som gjorde noe galt, og at jeg var i min fulle rett tli å be dem om å lukke døren etter seg, men jeg fikk hjertebank og svettetokter og ble kvalm og svimmel bare ved tanken på å måtte ringe noen og kritisere arbeidet deres.

Hvis du ikke klarer si til venninnen din at du synes hun er plagsomt lettkledd, så kan du jo si at samboeren din føler seg litt ukomfortabel med det? Sikkert ikke en løgn engang... Evt. be samboeren din si det selv? Det er snodig at hun ikke skjønner at slikt gjør man ikke hjemme hos andre folk...

Jeg ville også synes det var trist om venninnen min ikke satt av tid til bare oss to hvis hun var på besøk hos meg.

[Gjest ts]

Samboeren min ble litt forskrekket da hun allerede fra en dag gikk rundt i undertøyet, han syntes rett og slett at det var litt ubehagelig.

Han sa også at hadde hans kompis gått rundt slik hadde han bedt ham om å kle på seg.

Tidligere kjærester har smugtittet på henne og til og med kommentert kroppen hennes, det har heldigvis ikke min nåværende gjort han er ikke slik.

Tja, jeg ønsket jo at hun skulle være her lenge, men det ble jo ikke ghelt slik jeg hadde tenkt.

Hadde vel trodd vi skulle være litt sammen bare oss to, vi har i9allefall vært hverandres beste veninner nærmest som en familie for hverandre.

Men jeg føler ikke det nå lenger...

Nå er det bare to dager til de drar uansett.

Burde vel igrunn sagt at hun kunne kle på seg, men jeg ønsket ikke å vise at det var ubehagelig for meg, siden hun alltiud gikk rundt slik når vi bodde sammen, blir dog anderledes foran kjæresten min så klart.

Blir litt rart å be henne kle på seg nå.

Som sagt ble min samboer litt sjokka av dette i begynnelsen, nå er han vant til det som meg.

MEN, det irriterer meg at han nå kaller henne for "truse-lise" når hun sprader rundt.

Jeg vet at det ikke ligger noe mer bak det enn det faktum at hun går rundt i trusa, men jeg synes det er ubehagelig alikevel.

Trenger ikke at han i tilleg skal kommentere det og vitse med det, selv om han ikke mener det på en seksuell måte.

Hvor mye han enn ikke mener det, liker jeg ikke at han sier det.

Han syntes at jeg overdrev når jeg fortalte ham dette.

Om han ikke legger noe i det, og jeg alikevel føler at det er ekkelt, overdriver jeg da?

Er mest skuffet over at hun ikke har vist tegn på å gjøre noe alene med meg, det blir jo en annen type kontakt når jeg hele tiden må forholde meg til den andre veninna og i tillegg snakke engelsk.

Det går fint å snakke engelsk men blir jo ikke like flytende og enkelt som å snakke eget språk.

Samboeren min reagerte også på at vi ikke har gjort noe sammen.

Nå drar hun snart, så det er jo litt sent nå, og jeg vet som sagt ikke om jeg gidder å ta dette opp med henne.

Må jo nesten planlegges å få henne på tomannshånd.

Synes dere jeg har grunn til å føle meg skuffet, eller er det min egen feil siden jeg burde sagt fra?

Om vi finner på noe sammen, må jo veninna hennes være alene, og derfor har jeg ikke ville sagt noe, selv om det strengt tatt ikke burde vært noe problem.

[Gjest lissi32]

På meg virker det som om venninnen din er veldig usikker på seg selv. Virker som hun må hevde seg selv ved å "tråkke" på deg. At hun må svinse rundt i bare undertøyet er jo også en måte å få oppmerksomhet på.

På meg virker det som hun bruker deg, og dette er en venninne du fint burde klare deg uten. Dessverre. Hadde hun satt pris på deg så hadde hun ikke bare bodd hos deg, og oversett deg totalt. Dette høres ikke bra ut, påtide å sette ned fingeren.

Hva er det verste som kan skje? At hun blir litt sur? Ja da får hun bare bli det, du klarer deg fint uansett.

Så du bor sammen med din samboer, og de to har bare flyttet inn på ubestemt tid? Det er tross alt jul. Nei vet du hva, nå får du snakke med samboeren din å fortelle han hvordan du føler det, du får helt sikkert hans støtte! Lykke til:O)

[lille_lam]

Hei,

dette blir en veldig lite konstruktiv kommentar, men:

Hu jenta må jo ha kjøttdeig mellom øra!!

Endret 17. desember 2007 av lille_lam

[Gjest ts]

Det blir litt feil at hun tråkker på meg for det gjør hun ikke, litt mer nyansert enn som så, og jeg vil ikke fremstille henne som den store stygge ulven.

Men hennes måte å være på, som hun er mot alle, passer ikke helt med min måte å være på.

Hun er rett fram og ærlig, litt for mye til tider, og jeg er litt mer forsiktig.

Hun har ikke sagt dårlige ting, men jeg føler meg heller ikke helt komfortabel.

Nå skal de dra om to dager uansett.

Akkurat nå kan jeg ikke komme på et eneste eksempel, men det føles ut som om vi kommer tilbake til de rollene vi hadde da vi bodde sammen.

Den gang var hun feks pirkete med husarbeid, og det har vært tendenser til at hun skal styre nå hos meg også.

Føler også at hun er veldig krevende på en måte.

Vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det, for det er ansiktsuttrykk og vibber som jeg får, itillegg til at jeg vet at mye blir enda verre i hodet mitt.

Grunnen til at jeg ikke har lyst til å snakke med henne er nettopp fordi jeg ikke har noe konkret å sette fingeren på.

At hun har gått rundt i trusa, var noe jeg kunne sagt i fra om men valgte å la være, og at hun har vært lenge er fordi jeg ønsket å ha henne på besøk så lenge.

MEN ,nå har vi jo ikke vært sammen bare oss to...

Det er temmelig patetisk å ikke si ifra, jeg er fullt klar over det, og mulugens fordi jeg på et vis bare ønsker å la vennskapet gli ut i sanden.

Jeg ønsker ikke den konfrontasjonen, hater konfrontasjoner sjenerelt.

Er glad i henne, men på den annen siden misliker jeg henne og det er trist å føle det.

Hun har egentlig ikke gjort noe ille, men jeg bare liker ikke måten hun er på som person...dessverre.

Slik følte jeg det da vi bodde sammen også, og var derfor glad for at hun dro, selv om hun også har vært en god venn som har vært der for meg i vanskelige tider og jeg for henne.

Har vel det man kan kalle for ambivalente følelser for henne, og vi passer vel ikke bra sammen.

Tror hun lett går over streken når man ikke sier ifra, og dette er delvis min egen feil også..

Synes det er trist at jeg må gå rundt og føle at jeg må hevde meg.

Nå skal det sies at jeg lett føler meg underlegen og har dårlig selvtillit og tar ting veldig inn på meg, og hun er så flink og alt, og jeg føler meg liten.

Ser selv at jeg gjør meg liten i nærheten av henne og det er sikkert veldig mulig at hun mister litt respekt uten å tenke over det bevisst.

Vanskelig dette her..

[Gjest ts]

På meg virker det som om venninnen din er veldig usikker på seg selv. Virker som hun må hevde seg selv ved å "tråkke" på deg. At hun må svinse rundt i bare undertøyet er jo også en måte å få oppmerksomhet på.

På meg virker det som hun bruker deg, og dette er en venninne du fint burde klare deg uten. Dessverre. Hadde hun satt pris på deg så hadde hun ikke bare bodd hos deg, og oversett deg totalt. Dette høres ikke bra ut, påtide å sette ned fingeren.

Hva er det verste som kan skje? At hun blir litt sur? Ja da får hun bare bli det, du klarer deg fint uansett.

Så du bor sammen med din samboer, og de to har bare flyttet inn på ubestemt tid? Det er tross alt jul. Nei vet du hva, nå får du snakke med samboeren din å fortelle han hvordan du føler det, du får helt sikkert hans støtte! Lykke til:O)

Nå er det heller ikke slik at hun har oversett meg.

Vi har gjort ting alle sammen i lag, men hun har ikke tatt noe intiativ til å gjøre noe bare med meg, og det er det jeg er så skuffet over.

[lille_lam]

Men,hun har ingen rett til å si noe på hvordan du har det hos deg eller ikke! Hu burde vært litt takknemlig for at du har latt henne bo hos deg tenker jeg. Det er slitsomt ja, men noen mennesker er slik at hvis man ikke setter klare grenser så vil de tråkke over gjentatte ganger. Og det blir slitsom i lengden med slike mennesker. Er nok sant som du sier at dere ikke passer sammen som venner..

Endret 17. desember 2007 av lille_lam

[Gjest ts]

Men,hun har ingen rett til å si noe på hvordan du har det hos deg eller ikke! Hu burde vært litt takknemlig for at du har latt henne bo hos deg tenker jeg. Det er slitsomt ja, men noen mennesker er slik at hvis man ikke setter klare grenser så vil de tråkke over gjentatte ganger. Og det blir slitsom i lengden med slike mennesker. Er nok sant som du sier at dere ikke passer sammen som venner..

Slik jeg føler det ja...men føler meg også litt urettferdig som ikke har sagt det jeg føler slik at hun har fått sjansen til å gjøre det bedre.

[Gjest Gjest]

Venninnen til min kjærste er også litt sånn Litt merkelig følelse når hu sprader rundt i string og holder seg bare sånn tålig forran puppene rundt om kring i huset. Av en eller annen grunn virker det ikke som kjærsten min gjør noe ut av det og alle bare ler av det for hu veldig distre og glemmer seg helt vekk til tider. Jeg for min del gjør ikke noe sånn veldig ut av å se nakne eller nesten nakne damer fly rundt på den måten for det er jo helt uskyldig, men jeg må innrømme at det kanskje er litt rart ja. Jeg har også full fårståelse for at det "Bara brøst" griene, men det er jo litt rart når jeg som mann ikke trasker rundt i huset i bare bokseren mer enn nødvendig engang.

Jeg har vell blitt litt mer vant med det, men det hadde ikke gjort noe om hu fikk på seg de klærne litt fortere og ikke bare sprada rundt.

Situasjonen din er selvfølgelig litt annerledes, når du tenker på mannen din osv, men som du signaliserer så virker det ikke på meg som han gjør stort mer ut av det enn meg, og det er NADA.

[Gjest Blondie65]

Slik jeg føler det ja...men føler meg også litt urettferdig som ikke har sagt det jeg føler slik at hun har fått sjansen til å gjøre det bedre.

Hun er GJEST i DITT hjem, da er det ikke alright å kritisere hvordan du har det.

Men du har rett i en ting og det er at du finner deg i litt for mye. Du bør sette foten ned når kritikken og "nesten naken" dansen begynner.