Kattepine...

[Leo]

Da har katten kommet for å bo hos oss, men vi har fått et stort problem. Hunden oppfører seg helt rolig og bruker alle de dempende signalene han kan, men katten forstår jo ingenting av det, så den benytter nå en hver anledning til å angripe hunden. Den freser, klorer og biter, så jeg er redd for øynene til hunden. (Siden hunden er liten, er øynene i passe høyde for katteklør...).

Hvordan i helsike håndterer man slikt? Skal jeg jage bort katten når den freser til hunden (Jeg kan jo ikke akkurat sitte å se på at den klorer hunden i ansiktet...) eller hva???

[Gummi Tarzan]

Kinkig situasjon det der.

Katten føler seg helt klart truet av hunden din og angrep er for mange katter det beste forsvar.

Først og fremst ville jeg ha klippet klørne på katten. Da gjør de ihvertfall litt mindre skade en periode og det er ikke så krise om den klorer litt på hunden din.

Forhåpentligvis er dette noe som går seg til i løpet av kort tid, og katten trenger trolig bare litt tid på å bli vant med hunden din. Men jeg ville nok ha fulgt nøye med og oppholdt meg i samme rom når de er sammen. Du kan helt klart fjerne katten hvis den går til angrep, men jeg tror det er viktig å ikke være altfor brysk og streng i og med at den har en litt vanskelig fortid.

Lykke til!

[Leo]

Kinkig situasjon det der.

Katten føler seg helt klart truet av hunden din og angrep er for mange katter det beste forsvar.

Ja, den føler seg helt klart truet! Den angriper imidlertid hunden selv om denne ligger helt stille og ser i en annen retning, så det er ikke så enkelt å unngå at den føler seg truet heller... Nå er det jo godt mulig at katten har noen negative erfaringer med hunder da!

Først og fremst ville jeg ha klippet klørne på katten. Da gjør de ihvertfall litt mindre skade en periode og det er ikke så krise om den klorer litt på hunden din..

Det hørtes ut som en god idè! Det plager forhåpentligvis ikke katten når den likevel skal være innekatt en stund? Uansett tror jeg at jeg må få veterinæren til å hjelpe meg for jeg har aldri klippet katteklør...

Forhåpentligvis er dette noe som går seg til i løpet av kort tid, og katten trenger trolig bare litt tid på å bli vant med hunden din. Men jeg ville nok ha fulgt nøye med og oppholdt meg i samme rom når de er sammen. Du kan helt klart fjerne katten hvis den går til angrep, men jeg tror det er viktig å ikke være altfor brysk og streng i og med at den har en litt vanskelig fortid.

Lykke til!

Jeg har forsøkt å ikke være for streng, men katten er megetoffensiv, så det er ikke så enkelt! (Jeg har løftet den bort og sagt "nei" og sprutet ørlite grann vann på den). Jeg håper også virkelig at det går seg til, for ellers kan den jo ikke bo her...

[Leo]

Nå har jeg også fått et tips om at jeg kan bruke et stort bur og sette katten i det slik at den kan venne seg til å være sammen med oss uten at den får sjansen til å maltraktere hunden. Hunden bryr seg lite om katten og holder seg unna. Den stiller seg altså ikke opp og bjeffer og knurrer og skremmer katten på den måten. Skulle hunden ha vært roligere overfor katten, måtte den faktisk ha sluttet å puste ...

Katten kan som sagt ha svært negative erfaringer med hunder og da er det jo ikke så enkelt...

Egentlig kunne jeg ha tenkt meg å la dyrene finne ut av dette på egenhånd, men jeg vil gjerne ha en hund med synet i behold!

[Gjest Eir]

Bur ville jeg nok prøvd å unngå så lenge det er mulig, siden det kan gjøre katten enda reddere, dersom den ikke har retrettmuligheter. Det beste er nok å bare la dem være sammen under tilsyn i starten, og gripe inn dersom det ser farlig ut. Det er også en fordel å la katten være ett sted hvor den kan kjenne lukten av hunden, så den kan venne seg til den.

[Tabris]

Enig med Eir. Det er kanskje også viktig å gi hunden en retrettmulighet. Er det et eget rom eller et bur hvor hunden frivillig kan gå inn hvor man kan - for en kort tid - lukke igjen slik at katten ikke når den?

Jeg er også enig i dette med lukt. Klapp på hunden før du stryker katten, f.eks, så den blir mer vant med hundelukten og kan lære at det ikke er farlig.

Lykke til.

[la Flaca]

Er katten glad i mat da? I såfall er det en mulighet å gi katten det beste den vet når den er i nærheten av hunden, og den er rolig. Kontroller situasjonen slik at katten ikke får til å angripe, og gi den en bit rått kjøtt eller noe annet den liker. Etter hvert som den (forhåpentligvis) forandrer lynne kan du prøve å lokke den nærmere hunden før den får godbit, og veksle på å klappe huden og pusen mens den spiser. Har hunden en seng som den bruker kan du gi katten godbit mens den sitter i senga også i begynnelsen. Det er utrolig hva man kan greie å snu rundt med godbiter.

[Leo]

Katten er åpenbart livredd hunder og den skyter rygg og freser når den hører en hund som bjeffer ute. For at katten derfor skulle få litt ro på seg til å finne seg til rette og oppdage at det er her det vanker mat og kos nå, sendte jeg bort hunden et par dager.

Det med lukten har jeg tenkt på, så det første jeg gjorde var å la hunden slikke meg på fingrene for så å la katten lukte og slikke på fingrene mine. Jeg har også lagt et håndkle på badegulvet som hunden har ligget på og nå, når hunden ikke er her, har katten selvfølgelig undersøkt hundeseng og matskåler svært grundig. Hund vil jeg for øvrig tro at det lukter nesten overalt.

Både katten og hunden har hatt alle muligheter til å trekke seg unna, men katten sniker seg innpå hunden, så den rekker rett og slett ikke foreta seg noe som helst før katten sitter der...

Løsningen blir nok å sette av helgen og juledagene til å venne dem til hverandre. Da er vi to stykker som kan følge med og passe på og så får vi ta det gradvis. Katten sover jo mye mer enn hunden, så når den skal sove får den være på badet hvor hunden ikke kommer inn og så får katten være i stuen når hunden er ute. Jeg har faktisk også vurdert skibriller på hunden ... Ett klor på snuten gjør jo ikke så mye, men øynene hans er jeg altså redd for. Skal også ta en prat med veterinæren senere i dag og høre om h*n har noen gode råd. Jeg tror jo nemlig at katten slutter når den finner ut at hunden ikke har tenkt å gjøre den noe...

[Tabris]

Det er kjempeflott at du gjør slik en innsats for at katten skal bli vant, Leo.

[Lotten]

Har selv erfaring med liten hund (dachs) og katt sammen. Mye av den adferden du beskriver hos katten forbinder jeg med lek. Vår katt vil heller i la hunden være i fred, men sniker seg stadig bort for å prike litt på ham, sjekke de fluffy ørene, samt gi ham et par vennlige dask. Bare sånn for å vise hvem som egentlig er sjefen. Hun skyter rygg og løper etter ham, for deretter å bli jaget selv. Det kan se ganske voldsomt ut enkelte ganger, men de har aldri skadet hverandre. Noen ganger er det regulære brytekamper på gulvet. Vi har aldri måttet gå inn å skille dem fra hverandre. De har klart å trekke opp spillereglene dem imellom helt selv. Det tok ikke lang tid før de kunne tolke hverandres signaler. Freser katten, stopper hunden leken. Piper hunden gjør katten det samme. Her i huset får hunden ganske mange dask i ansiktet med potene, men klørne er aldri ut. Katter er gangske gode til å holde styr på klørne sine, så et dask er ikke alltid så vondt som det ser ut til!

[Leo]

Det er kjempeflott at du gjør slik en innsats for at katten skal bli vant, Leo.

Vi er jo veldig glad i dyr begge to og vil jo gjerne at de skal ha det best mulig når vi først har påtatt oss ansvaret for dem. Litt "styr" er det som regel alltid i starten når den nye "familiekonstellasjonen" er under innkjøring .

Har selv erfaring med liten hund (dachs) og katt sammen. Mye av den adferden du beskriver hos katten forbinder jeg med lek. Vår katt vil heller i la hunden være i fred, men sniker seg stadig bort for å prike litt på ham, sjekke de fluffy ørene, samt gi ham et par vennlige dask. Bare sånn for å vise hvem som egentlig er sjefen. Hun skyter rygg og løper etter ham, for deretter å bli jaget selv. Det kan se ganske voldsomt ut enkelte ganger, men de har aldri skadet hverandre. Noen ganger er det regulære brytekamper på gulvet. Vi har aldri måttet gå inn å skille dem fra hverandre. De har klart å trekke opp spillereglene dem imellom helt selv. Det tok ikke lang tid før de kunne tolke hverandres signaler. Freser katten, stopper hunden leken. Piper hunden gjør katten det samme. Her i huset får hunden ganske mange dask i ansiktet med potene, men klørne er aldri ut. Katter er gangske gode til å holde styr på klørne sine, så et dask er ikke alltid så vondt som det ser ut til!

Ingen dum tanke det, Lotten! Jeg trodde også det etter det første utfallet. Selv om jeg ikke er så stiv i "kattsk" ennå, er jeg imidlertid nå helt sikker på at katten ikke leker. For det første hadde jeg ved ett tilfelle fingrene i mellom og i ettertid har jeg altså oppdaget hvor livredd denne katten er hunder. Uansett var det beroligende å lese at katter og dachser (Min er også en dachs med "fluffy" ører) kan leve sammen i fred og fordragelighet .

Nå har jeg snakket med veterinæren og h*n mente også det kunne fungere å klippe og file katteklørne, så da prøver vi det. Da får pusen hilst på "legen" sin også!

Katten er ellers en drøm å ha i hus! "Nei" vet han utmerket godt hva betyr og han hører faktisk også etter. Han har tisset en gang ved siden av kassen, men det tilskriver jeg hans kjønn. Alle vet jo at menn har en tendens til å bomme på doskskålen når de må opp om natten... Noen har også lært ham at bord og kjøkkenbenk er forbudt område. Ikke klorer han på ting og tang heller. Nå skal det sies at hans nye matfar også er en ivrig lekeonkel, så det er mulig katten ikke har tid til å kjede seg noe særlig og finne på pøbelstreker...

[Lotten]

Det er ikke så grei å være kattunge med trang til å utforske alt og samtidig være kjemperedd for det man skal utforske! Blir lett krøll det!

Vi har god erfarnig med å gi katten et sted hvor den vet at hunden ikke kan komme til, samtidig som den får lov til å være der ting skjer. I vårt tilfelle er det et klatretre. Der kan ligge høyt, observere, vel vitende om at dit opp kommer en dachs aldri!

Kanskje det kunne være en ide å rydde litt plass i en bokhylle el. lignende og la katten ligge der å studere denne merklige skapningen nede på gulvet. Da kan han bli vant med hunden, uten å samtidig føle seg truet.

Her var det for øvrig dachsen son var redd for katten i starten. Men det gikk over det også!

[Leo]

Her synes jeg at jeg skylder å komme med en liten oppdatering. Nu går alt så meget bedre. De er fremdeles ikke perlevenner, men sameksistensen er langt mer fredelig. Katten er fremdeles litt redd for hunden, men den er mer nysgjerrig enn redd og den lister seg nå frem for å snuse på hunden når den sover eller er opptatt med noe annet og de kan nå nærme seg hverandre ansikt til ansikt uten at katten blir redd og freser før det er bare noen få cm. igjen. Er det snakk om muligheter for mat, sitter de side om side på kjøkkengulvet med bare en halv meters avstand.

De første dagene lot vi dem være sammen bare i korte stunder av gangen slik at det ikke skulle bli for stressende, men nå tusler de rundt her begge to og gjør stort sett som de vil og jeg tror situasjonen er levelig for alle parter. Det virker i hvert fall ikke som noen av dem er stresset eller utilpass på noe vis.

[Mille My]

Det som er så uheldig når det gjelder katt og hund er at de ikke forstår hverandre.

Katten vifter med halen og det betyr at den gjerne er sint.

Hunden logrer og det betyr at den er glad.

Katter legger bak ørene for å besytte seg i kamp.

Hunder gjør det samme og det betyr underkastelse.

Katten løfter poten for å gjøre seg klar til å angripe.

Hunden løfter poten som et tegnt på å ville være venner.

De blir kanskje ikke perlevenner, men de kan komme overrens. Det tror jeg er det beste man kan forvente (hvis dyrene ikke blir introdusert til hverandre på et svært tidlig tidspunkt).

[Gjest Eir]

Det som er så uheldig når det gjelder katt og hund er at de ikke forstår hverandre.

Hunder og katter har langt mer til felles enn det som skiller dem, så de forstår hverandre ganske godt. Feks har de langt på vei samme signaler for truende adferd, og de samme dempende signalene. Og de små forskjellene som er lærer de ganske fort å tolke.

[Tabris]

Så flott, Leo! :-D

[Leo]

Det som er så uheldig når det gjelder katt og hund er at de ikke forstår hverandre.

Jeg synes det ser ut som om de forstår hverandre ganske bra, jeg! Jeg har jo kikket på dem i noen dager nå, og, som Eir sier, er de dempende signalene ikke helt ulike. Begge to later også til å forstå godt når de skal holde seg unna den andre og når det er greit å nærme seg.

Katten vifter med halen og det betyr at den gjerne er sint.

Hunden logrer og det betyr at den er glad.

Hunder kan logre i de fleste situasjoner. Hva den uttrykker avgjøres av stillingen på halen og intensiteten. En katt som vifter med halen, minner f.eks. mer om en hund som er på offensiven enn en hund som er glad.

Hvis man tenker etter, så er det ganske mange ting som er felles og både katter og hunder forstår jo menneskers kroppspråk ganske godt rett og slett fordi det er ganske mye som er universelt.

De blir kanskje ikke perlevenner, men de kan komme overrens. Det tror jeg er det beste man kan forvente (hvis dyrene ikke blir introdusert til hverandre på et svært tidlig tidspunkt).

Jeg forventer ikke at de skal bli perlevenner heller, men det er en forutsetning at de skal kunne bo i samme hus uten å angripe hverandre eller plage hverandre. Der er vi langt på vei nå.

Vi følger fremdeles litt med dem og passer på at de ikke kommer uforvarende på hverandre. Det tar nok litt tid før de blir helt vant til hverandre, men det skjer i hvert fall store fremskritt hver dag!