Invitere ensom kollega til jul

[Gjest Pax]

Og unngå frasen "syns synd på".

Ja! Jeg hadde ikke giddet å dratt til noen på julaften fordi "de syntes synd på meg". Man har da stolthet.

[Gjest Blondie65]

For noen år tilbake spurte en bekjent meg hva jeg skulle på nyttårsaften. Jeg sa som sant var at jeg hadde kjøpt inn 3 stk DVD og hadde planer om å lage meg god mat.

Jeg ble invitert til henne med følgende setning:

Ingen av mine venner sitter alene på nyttårsaften.

Man kan vise omtanke og vise at man virkelig mener det når man inviterer uten at man dermed gjør den man inviterer stakkarslig.

[Gjest Gjest]

Ingen av mine venner sitter alene på nyttårsaften.

Som om det var ille!

[Gjest Blondie65]

Som om det var ille!

Det var ikke ille. Det var veldig positivt. Nemlig. Jeg ble nemlig veldig veldig veldig rørt. Og hadde en fin nyttårsaften!

[Gjest Gjest]

Det var ikke ille. Det var veldig positivt. Nemlig. Jeg ble nemlig veldig veldig veldig rørt. Og hadde en fin nyttårsaften!

Nei, nei...

Som om det var ille / en gal ting å være alene på nyttårsaften!

[Gjest hyggelig]

Hva med å si "Å, så du har ingen planer for julaften? Kult! Da kan du komme å feire med oss da! Tenk så gøy, jeg som var redd dette kom til å bli en kjedelig julaften, det ble bare oss tre i familien i år, så jeg var redd det skulle bli stille."

[Gjest Gjest]

Hva med å si "Å, så du har ingen planer for julaften? Kult! Da kan du komme å feire med oss da! Tenk så gøy, jeg som var redd dette kom til å bli en kjedelig julaften, det ble bare oss tre i familien i år, så jeg var redd det skulle bli stille."

Dette var det beste forslaget synes jeg da får man det til å høres ut som om man genuint ønsker å ha vedkommende med på julaften, og personen får nesten følelsen av at han gjør vertinna en tjeneste med å komme! flott, flott

Det var nok litt for naivt. De aller fleste forstår at julaften og julen ikke er den tiden folk normalt sett kjeder seg så veldig at de inviterer gjester hjem til seg. Det gjør man liksom når som helst ellers i året unntatt i julen.

Julen er og blir familietid for mange - husk at de fleste har sine barndomsminner om julen. Det blir for påtatt og kunstig å si at man speider etter folk man kan ta med hjem i julen...de færeste er så selskapssyke.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tenker at vedkommende bare kan si nei om h*n syns det er ubehagelig å være med en annen familie. På denne måten skjønner personen hvertfall at noen bryr seg. Denne har allerede uttrykt at h*n gruer seg til jul, og da ser jeg ikke hvorfor det er ille å invitere. Noe annet hadde vært om personen aldri hadde uttrykt at h*n gruet seg til jul.

[Kosemose]

Og unngå frasen "syns synd på".

Gjør det enkelt.

Jada, unngå gjerne frasen "synes synd på". Vedkommende skjønner nok det uansett. Hvis man er helt alene juleaften og en kollega ber deg hjem til sin familie som du aldri har møtt før og ikke har noen relasjon til, skjønner man vel at man blir bedt fordi de har snakket om at det er synd på?? Julaften er vel ikke dagen da man tar med en kollega hjem til foreldrene på middag - sånn vanligvis?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jada, unngå gjerne frasen "synes synd på". Vedkommende skjønner nok det uansett. Hvis man er helt alene juleaften og en kollega ber deg hjem til sin familie som du aldri har møtt før og ikke har noen relasjon til, skjønner man vel at man blir bedt fordi de har snakket om at det er synd på?? Julaften er vel ikke dagen da man tar med en kollega hjem til foreldrene på middag - sånn vanligvis?

Nå skal det sies at vi har jobbet veldig tett sammen i snart tre år, og h*n har vært et par fester hos meg sammen med flere fra familien min. H*n var også med på familiehytta på fjellet i påsken, sammen med blant annet foreldrene og søstrene mine, så det er ikke snakk om at h*n aldri har møtt noen i famlilien min. Mamma og pappa ville latt meg be en kollega av meg de aldri har møtt til jul.

---------

Tok mot til meg og ringte og inviterte i ettermiddag, og h*n takket nei. H*n hadde feiret jul sammen med venner og familien deres ved et par tidligere anledninger og det synes h*n hadde vært skikkelig pinlig og h*n hadde følt seg skikkelig stakkarslig og utenfor. Jeg skjønner jo hva h*n sier, og nå føler jeg at jeg har gått litt over streken og vært litt for påtrengende...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Mamma og pappa ville latt meg be en kollega av meg de aldri har møtt til jul.

Skriveleif, skulle vært: Mamma og pappa ville IKKE latt meg be en kollega av meg de aldri har møtt til jul.

[Gjest Gjest_Maiken_*]

Hva med å be vedkommende til "julefrokost" på 1. juledag i steden for selve julemiddagen på julaften, hvis familien din har en sånn tradisjon?

I min familie har vi alltid "julefrokost" på 1. juledag, og da har vi alltid hatt noen venner i tillegg til familien, og det er ikke fullt så "familieorientert" som julaften. Da er det kanskje lettere for alle parter? Kanskje kollegaen din ikke føler seg så utenfor i den settingen?

[Gjest Gjest]

nå føler jeg at jeg har gått litt over streken og vært litt for påtrengende...

Jeg synes ikke du skal føle at du har vært påtrengende, du har vært omtenksom - ikke påtrengende.

Synd at vedkommende tidligere har feiret jul hos noen med såpass dårlige sosiale antenner at vedkommende følte seg som femte hjul på vogna.

Kanskje, og jeg sier kanskje - så hadde det vært smartere å tatt invitasjonen i form av en spontan invitasjon under en samtale.

Hva med å si neste gang dere treffes: "Håper det var ok at jeg spurte deg, det var ikke vondt ment". Så er luften renset igjen.

[Gjest Gjest]

Hva med å be vedkommende til "julefrokost" på 1. juledag i steden for selve julemiddagen på julaften, hvis familien din har en sånn tradisjon?

I min familie har vi alltid "julefrokost" på 1. juledag, og da har vi alltid hatt noen venner i tillegg til familien, og det er ikke fullt så "familieorientert" som julaften. Da er det kanskje lettere for alle parter? Kanskje kollegaen din ikke føler seg så utenfor i den settingen?

Nå har jo vedkommende takket nei til julaften, så da blir det litt vel krampe å forsøke å invitere noen av de andre dagene.

[Gjest Stjernedryss]

Det var nok litt for naivt. De aller fleste forstår at julaften og julen ikke er den tiden folk normalt sett kjeder seg så veldig at de inviterer gjester hjem til seg. Det gjør man liksom når som helst ellers i året unntatt i julen.

Julen er og blir familietid for mange - husk at de fleste har sine barndomsminner om julen. Det blir for påtatt og kunstig å si at man speider etter folk man kan ta med hjem i julen...de færeste er så selskapssyke.

Med den instillingen der kan man ikke hjelpe noen som helst. Det finnes jo faktisk familier som er små og kanskje er glade for å ha en ekstra gjest. Eller familier som er store og synes det er kjempehyggelig å hjelpe noen. Jeg hadde blitt glad hvis en venn av meg kom på julaften f.eks. Jeg feirer jo jul med nærmeste familie og siden søstern min har barn blir jeg eneste barnløse og dette familiegreiene kan bli litt vel påtrykkende noen ganger. Foreldrene mine har flere ganger invitert enslige venner som ikke har hatt noen å feire jul med et år, og det har blitt satt veldig pris på. Det at man blir glad fordi man kan invitere en ekstra gjest betyr ikke at man speider etter noen, men mange mennesker er slik at de tenker jo fler mennesker, jo hyggeligere blir det og det er oppriktig glede man viser da. I tillegg blir man jo veldig glad inni seg av å hjelpe andre.

[Kosemose]

Med den instillingen der kan man ikke hjelpe noen som helst. Det finnes jo faktisk familier som er små og kanskje er glade for å ha en ekstra gjest. Eller familier som er store og synes det er kjempehyggelig å hjelpe noen. Jeg hadde blitt glad hvis en venn av meg kom på julaften f.eks. Jeg feirer jo jul med nærmeste familie og siden søstern min har barn blir jeg eneste barnløse og dette familiegreiene kan bli litt vel påtrykkende noen ganger. Foreldrene mine har flere ganger invitert enslige venner som ikke har hatt noen å feire jul med et år, og det har blitt satt veldig pris på. Det at man blir glad fordi man kan invitere en ekstra gjest betyr ikke at man speider etter noen, men mange mennesker er slik at de tenker jo fler mennesker, jo hyggeligere blir det og det er oppriktig glede man viser da. I tillegg blir man jo veldig glad inni seg av å hjelpe andre.

Jeg syns det er stor forskjell på å be en enslig venn av familien, kontra å be inn en tilfeldig kollega eller andre man vanligvis ikke bruker å be hjem til seg. Og det er akkurat dette behovet for å hjelpe som for meg ville blitt helt feil hvis jeg var enslig. Jeg ville ikke satt pris på å være objekt for noens trang til å hjelpe. Men hvis noen nære venner hadde bedt meg ville det vært noe annet. Forutsett at jeg var så nær venn at jeg kjente resten av familien ganske godt. Å feire jul med en rekke mennesker man ikke kjenner eller aldri har møtt før står for meg som mer ensomt enn å være fysisk alene.

Og det at denne mannen har følt seg som femte hjul på vogna før trenger ikke bety at de han var hos hadde dårlige sosiale antenner. Det kan like gjerne være at familieidyllen satte hans eget dårlige familieforhold i et grellt perspektiv. Og det skal litt av noen sosiale antenner til for at en utenforstående skal føle seg husvarm hjemme hos en kjernefamilie med stort hjelpebehov og masse nestekjærlighet på julaften...

[Gjest Gjest]

Jada, unngå gjerne frasen "synes synd på". Vedkommende skjønner nok det uansett. Hvis man er helt alene juleaften og en kollega ber deg hjem til sin familie som du aldri har møtt før og ikke har noen relasjon til, skjønner man vel at man blir bedt fordi de har snakket om at det er synd på?? Julaften er vel ikke dagen da man tar med en kollega hjem til foreldrene på middag - sånn vanligvis?

Enig!

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke satt pris på å være objekt for noens trang til å hjelpe.

Enig! Så sant, så sant.

Selv liker jeg dårlig når andre har til hensikt å gjøre meg til deres veldedighetsprosjekt eller at jeg blir et objekt for deres trang til å hjelpe!

[Gjest lillebøll]

Jeg ble invitert en juleaften jeg var alene. Var kjempekoselig. Om jeg så var et veledighetsprosjekt.

[Cata]

Jeg syns det er stor forskjell på å be en enslig venn av familien, kontra å be inn en tilfeldig kollega eller andre man vanligvis ikke bruker å be hjem til seg. Og det er akkurat dette behovet for å hjelpe som for meg ville blitt helt feil hvis jeg var enslig. Jeg ville ikke satt pris på å være objekt for noens trang til å hjelpe. Men hvis noen nære venner hadde bedt meg ville det vært noe annet. Forutsett at jeg var så nær venn at jeg kjente resten av familien ganske godt. Å feire jul med en rekke mennesker man ikke kjenner eller aldri har møtt før står for meg som mer ensomt enn å være fysisk alene.

Helt enig.

Jeg er alene så ved noen anledninger har jeg vært invitert til venner på "forsamlingsdager" (nyttårsaften, 17. mai osv.) . Ved de fleste slike anledninger har jeg hatt en litt emmen smak av veldedighet i munnen ettersom dette først og fremst har vært venner jeg har kjent via jobb/skole. Dessuten har det vært så tydelig at jeg har vært invitert inn i en familie-setting. Tviler ikke på at det har vært godt ment og at mine venner har syntes det har vært hyggelig å ha meg der, men likevel har det føltes feil.