Invitere ensom kollega til jul

[Gjest Gjest]

Jeg har en kollega som er alene hver jul, har jobbet sammen med vedkommende i et par år nå, og vi er også venner privat. H*n har lite/ingen kontakt med familien sin, de bor på en annen kant av landet og h*n ønsker ikke kontakt heller. Til vanlig er ikke dette noe problem for vedkommende, h*n er en veldig sosial person, som har masser av venner, og er ofte ute med oss på jobben også. I julen blir det selvsagt et problem - alle er jo sammen med familien sin i julen og h*n blir sittende alene i juledagene. H*n gruer seg til jul hvert år, og lurer på hva h*n skal finne på for å få tiden til å gå.

I år vil jeg gjerne invitere h*n med hjem til familien min til jul, det var foreldrene mine som foreslo det. Jeg synes det er vanskelig og vet ikke helt hvordan jeg skal angripe situasjonen... Jeg er redd for at h*n skal bli fornærmet/såret/føle at jeg går over streken...

Noen tips til hva jeg skal gjøre?

[Anglofil]

Først vil jeg bare si at det er en utrolig flott ting å gjøre, spesielt med tanke på at h*n uttrykker at h*n gruer seg til julen. Jeg synes du skal gå varsomt fram, men at du uttrykker at hvis h*n har et ønske om det, så er h*n hjertlig velkommen til deg og din familie i jula. Jeg tror personlig jeg ikke hadde blitt fornærmet for det om jeg hadde vært i den situasjonen. Vi i familien har gjort det selv med venner av oss og da vi spurte dem ble de først og fremst svært glade, men også takknemlige. Går kanskje an å ta det opp hvis det kommer opp som et naturlig samtaleemne.

Mvh Yvonne

Endret 16. desember 2007 av yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg har en kollega som er alene hver jul, har jobbet sammen med vedkommende i et par år nå, og vi er også venner privat. H*n har lite/ingen kontakt med familien sin, de bor på en annen kant av landet og h*n ønsker ikke kontakt heller. Til vanlig er ikke dette noe problem for vedkommende, h*n er en veldig sosial person, som har masser av venner, og er ofte ute med oss på jobben også. I julen blir det selvsagt et problem - alle er jo sammen med familien sin i julen og h*n blir sittende alene i juledagene. H*n gruer seg til jul hvert år, og lurer på hva h*n skal finne på for å få tiden til å gå.I år vil jeg gjerne invitere h*n med hjem til familien min til jul, det var foreldrene mine som foreslo det. Jeg synes det er vanskelig og vet ikke helt hvordan jeg skal angripe situasjonen... Jeg er redd for at h*n skal bli fornærmet/såret/føle at jeg går over streken...

Noen tips til hva jeg skal gjøre?

Regner med det er kollegaen din som har fortalt deg det jeg har uthevet, og ikke noe du antar. Da kan jeg ikke forstå hvorfor det skal være noe problem å invitere vedkommende.

Kollegaen har sagt det at vedkommende ikke har det ok i julen, da må det vel være helt supert å bli bedt hjem til folk for å ha det hyggelig?

Ikke gjør det så vanskelig, f.eks. "Hvis du ikke har andre planer, så vil det være hyggelig om du vil være med hjem til min familie i julen. Jeg har snakket med mine foreldre om det, og de ser frem til å treffe deg" (kanskje droppe siste setning)

Dette er en snill ting å gjøre, og du skal ikke være redd for å gjøre snille ting.

God jul til deg, kollegaen og familien din.

[Gjest Pax]

Det har jeg gjort, og det gikk slik:

*plukke opp telefonen* *sende melding* : - Hei! Vil du være gjest på julaften?

- Julegjest sikret.

[Gjest Tulipa]

Dersom du vet at vedkommende mistrives alene i julen så kan du selvsagt spør. Vi må ikke glemme at det faktisk er mange som synes det er helt greit å sitte alene i julen .. jeg personlig kjenner flere som sitter alene endel i julen - og de synes det er helt greit.

For min egen del så hadde jeg ikke gått hjem til fremmede familier i julen. Julefeiringer føles veldig personlige, kunne sikkert feiret jul sammen med andre enslige - men ikke hjemme hos deres familier - da hadde jeg følt meg skikkelig stakkarslig.

[Gjest Persille]

slettet

Endret 20. desember 2010 av Persille

[Brunhilde]

Først vil jeg til deg, Persille, at du må være et raust menneske! Jeg syns det er flott av deg å inkudere alle, og vet at jeg nok ikke så lett hadde gjort det selv.

Til TS vil jeg bare si som de andre: spør ham! Det verste som kan skje er at han sier nei takk, men uansett vil han sette pris på å ha blitt bedt!

[Multi]

Jeg har selv blitt invitert til andre enn familien i jula og jeg ville heller ikke ha nølt med å invitere noen selv. Inviter i vei!

[Gjest Gjest]

For min egen del så hadde jeg ikke gått hjem til fremmede familier i julen. Julefeiringer føles veldig personlige, kunne sikkert feiret jul sammen med andre enslige - men ikke hjemme hos deres familier - da hadde jeg følt meg skikkelig stakkarslig.

Samme her, enig med Tulipa.

[Gjest Gjest]

Dersom du vet at vedkommende mistrives alene i julen så kan du selvsagt spør. Vi må ikke glemme at det faktisk er mange som synes det er helt greit å sitte alene i julen .. jeg personlig kjenner flere som sitter alene endel i julen - og de synes det er helt greit.

For min egen del så hadde jeg ikke gått hjem til fremmede familier i julen. Julefeiringer føles veldig personlige, kunne sikkert feiret jul sammen med andre enslige - men ikke hjemme hos deres familier - da hadde jeg følt meg skikkelig stakkarslig.

Enig med det siste her.

"Faren" med å invitere er vel at vedkommende føler han blir utsatt for veldedighet. At du bare inviterer for å være grei, ikke fordi du faktisk vil feire julen med vedkommende. Selv hadde jeg nok følt litt dette, men samtidig hadde jeg synes du var veldig snill som tenkte på meg. Hadde nok takket nei, av samme grunn som Tulipa.

[freezepop]

Hva med å istedenfor bare si "hei, jeg synes litt synd på deg, vil du komme hjem til oss og feire jul?" (ikke det at jeg tror du hadde sagt det, men ja), hva med å komme med en liten forklaring, at du synes det er dumt at alle bare lukker seg inne med en liten familie i julen, og at du synes julen burde være en tid du tilbringer med både venner og familie?

[Gjest Pax]

Men hvorfor gjøre det så komplisert? Hvorfor forklare? Hvorfor bare ikke invitere?

[Kosemose]

Jeg hadde syntes det var trist å være alene på julaften, men jeg hadde syntes det var trippel trist å være utenforstående gjest hos en familie der jeg var kollega med en av dem. Da ville jeg følt meg som et veldedighetsprosjekt og som en skikkelig stakkar.

For meg er ikke poenget å være sammen med noen for enhver pris, men jeg hadde nok savnet å være sammen med noen jeg var gjensidig glad i. En hvilken som helst familie hadde liksom ikke hjulpet noe særlig...

Men - vi er alle forskjellige, så hvorfor ikke fortelle ham at du syns synd på ham som er alene og at han er velkommen til å spise julemiddag sammen med familien din?

[Gjest hyggelig]

jeg hadde blitt glad for en invitasjon selv om jeg muligens hadde takket nei likevel. alltid hyggelig å bli spurt, og å vite at man i allefall har et valg på julaften. så til ts, jeg synes du skal spørre han om han vil komme:)

[Gjest Gjest]

Heg hadde syntes det var trippel trist å være utenforstående gjest hos en familie der jeg var kollega med en av dem. Da ville jeg følt meg som et veldedighetsprosjekt og som en skikkelig stakkar.

For meg er ikke poenget å være sammen med noen for enhver pris, men jeg hadde nok savnet å være sammen med noen jeg var gjensidig glad i. En hvilken som helst familie hadde liksom ikke hjulpet noe særlig...

Helt enig, som om jeg skulle ha sagt det selv.

Jeg synes det er helt utrolig at enkelte folk "bare mener å være snille", men det de egentlig oppnår er at folk føler seg som veldedighetsprosjekt...

At ikke folk kan forstå at det er gjensidig kjærlighet og folk man bryr seg om ellers i årets også som er det essensielle i å tilbringe tid med noen på julaften på - ikke en hvilken som helst familie!

[Gjest]

Er ikke verre enn å bare invitere.. Jeg hadde med meg en kamerat hjem i fjor ettersom han ikke er så glad i familien sin, også bor de et stykke unna..

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du skal si til han at dersom han ikke ønsker å være alene hele julen er han hjertelig velkommen til dere.

Jeg vet også at det ikke er bare bare å si ja til å være "5. jul på vognen" i en familietradisjonell jul, så kanskje en julemiddag en av de andre dagene der du også ber noen andre hjemme hos deg hadde vært et vel så godt alternativ?

[Gjest Heloise]

Har ingen gode "tips", men hadde jeg vært deg hadde jeg rett og slett bare spurt :D

Sms eller over telefonen, eller face to face. Just so it

[Gjest Stjernedryss]

Helt enig, som om jeg skulle ha sagt det selv.

Jeg synes det er helt utrolig at enkelte folk "bare mener å være snille", men det de egentlig oppnår er at folk føler seg som veldedighetsprosjekt...

At ikke folk kan forstå at det er gjensidig kjærlighet og folk man bryr seg om ellers i årets også som er det essensielle i å tilbringe tid med noen på julaften på - ikke en hvilken som helst familie!

Hvis man går rundt med den instillingen til alle som prøver å være hyggelige og hjelpe fortjener man rett og slett å være ensom.

Man trenger ikke si "jeg synes synd på deg som skal være alene, har du lyst til å komme til oss?".

Hva med å si "Å, så du har ingen planer for julaften? Kult! Da kan du komme å feire med oss da! Tenk så gøy, jeg som var redd dette kom til å bli en kjedelig julaften, det ble bare oss tre i familien i år, så jeg var redd det skulle bli stille."

[hjertesukka]

Men hvorfor gjøre det så komplisert? Hvorfor forklare? Hvorfor bare ikke invitere?

[/quote,

Enig i dette.- Bare inviter, gjerne klokkeslett også, slik at det ikke føles som en halvhjertet invitasjon, der vedkommende lurer på om han er invitert eller ikke. Og unngå frasen "syns synd på".

Gjør det enkelt.