Slutt :(

[Gjest Gjest]

Nå fikk jeg det bekreftet. Det er slutt. Han flytter inn til en kompis før jul. Han vil ikke si om det er på grunn av en annen dame som har likt han lenge. Når han nekter å svare regner jeg med at hun er årsaken. Hva tror dere? Ville han svart hvis det ikke var på grunn av henne? Burde jeg ikke spurt? I mine fantasier planlegger han å feire jul med henne.

Har følt at jeg har mistet han de siste ukene. Han har blitt så fjern. Pratet lite. Hatt lite sex. Hvis jeg spurte om det var noe i veien sa han at han var sliten. I kveld fikk jeg vite.

Ba han pakke sakene sine før han flytter til kompisen. Orker ikke gå her å se på tingene hans. Savnet blir verre av det. Han hadde bestemt seg for å flytte neste helg. Var tilfeldig at jeg fikk vite det i kveld. Er det dårlig gjort at jeg ber han pakke sakene før han drar? Han kan lagre sakene her til han finner en ny leilighet. Jeg eier leiligheten. Vi slipper å dele noe og har ikke barn. Har bodd sammen i ni måneder.

Det vil ta tid å komme over dette. For meg var han den store kjærligheten. Jeg elsker han fortsatt og håpet så sterkt at dette ville vare. Tviler på at jeg vil føle så mye for noen igjen. Tviler på at jeg våger å elske igjen. Det som er verst er at han er så kald og avisende nå. Som om alle følelser er borte og alt det fine vi hadde sammen er glemt. Jeg skulle ønske han kunne ta med seg noen gode minner i tankene sine. Jeg skulle ønske han ville ligge inntil meg. Holde rundt meg og trøste meg. Virker som han ikke bryr seg mer om meg.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Måtte bare skrive ned noen tanker.

[Gjest Gjest]

Hei, jeg forstår deg så godt! Kjenner meg sånn igjen i det du skriver om følelsene dine nå! Er der selv om dagen. Det er jeg som har lagt inn et innlegg under her en plass om kjærlighetssorg som aldri tar slutt. Jeg forstår så godt hvor vondt det må være for deg! Det er ikke dårlig gjort av deg å be han pakke sakene sine. Jeg syns det er dårlig gjort av han jeg, å ikke svare på det du spør om. Du fortjener å få vite sannheten. Stakkars deg! :-(

[Gjest Gjest]

Hei, jeg forstår deg så godt! Kjenner meg sånn igjen i det du skriver om følelsene dine nå! Er der selv om dagen. Det er jeg som har lagt inn et innlegg under her en plass om kjærlighetssorg som aldri tar slutt. Jeg forstår så godt hvor vondt det må være for deg! Det er ikke dårlig gjort av deg å be han pakke sakene sine. Jeg syns det er dårlig gjort av han jeg, å ikke svare på det du spør om. Du fortjener å få vite sannheten. Stakkars deg! :-(

Hei! Takk for svar! Leste tråden din om kjærlighetssorg. Kjenner meg igjen i mye. Vondt dette her. Vondt å ønske så sterkt å være sammen med en som ikke gjengjelder følelsene mer. Særlig vondt når følelsene var så sterke og gjensidige før og bruddet ikke var varslet eller forventet. Dette vil ta lang tid å komme over. Vi trenger nok tid. Uansett ikke bra å gå rett inn i et nytt forhold. Er nok fortsatt singel om tre måneder jeg også. Jeg ville også blitt skuffet og såret hvis han gikk rett til en annen.

Ja, det hadde vært bedre å få svar på spørsmålene mine. Jeg kunne fått svar jeg ikke likte, men det hadde vært bedre enn taushet og grubling.

*Klem til deg*

[Gjest Gjest]

Hei

Mye av innlegget ditt var som å lese om meg selv for to år siden. Min eks-mann flyttet også like før jul, den gledens høytid. Jeg satt også med enkelte av de samme spørsmålene, hva var grunnen. Søkte etter svar, men fant ingen. Ikke hadde jeg styrke til å få ham til å pakke sine egne saker når han dro, ikke hadde jeg styrke til å få til den jula våre barn fortjente.

Men jeg overlevde! Når det største sjokket hadde gitt seg raserte jeg leiligheten på jakt etter hans saker, alt havnet utenfor oppgangen. Ringte og sa han fikk hente dem. Sa ikke hvorfor, men det var et smertehelvete hver gang jeg fant ting som tilhørte ham.

I starten stilte jeg spørsmål om hvorfor. Om vi ikke kunne prøve igjen. Men jeg fikk aldri svar. Litt etter litt har det kommet frem hvorfor, men nå gir jeg blanke. Etter et og et halvt år skulle han plutselig fortelle meg det, men da ville jeg ikke vite. Jeg har kommet videre.

Du kommer nok til å få en tøff jul i år, dessverre. Men det nye året bringer deg også muligheter du ikke ante du hadde. Kjærlighetssorg gjør usigelig vondt, men det går over. Det tar tid, men det går.

Nå gleder jeg meg faktisk til jul i år, men det er 3 år siden sist. Så lang tid har det tatt for meg.

[Gjest Gjest]

Du får nok en tøff tid.... Men husk den store kjærligheten, og den eneste rette finnes det heldigvis mange flere av! Kanskje ingen trøst akkurat no, men....

[Gjest Gjest]

Takk for trøstende ord. Det hjelper å lese om andre i samme situasjon.

I dag har det vært tøft. Fikk ikke sove før 5 i natt. Sov på et annet rom. Har fått pratet litt mer i dag. Han sier det ikke er andre damer involvert. Årsaken er at han har mistet følelsene for meg. Han er ikke tiltrukket av meg mer. Han mener at jeg ikke har støttet han nok. Han dro fram episoder som har skjedd for lenge siden. En diskusjon med moren min for 4 år siden og en diskusjon med foreldrene hans i sommer. Han mente han ikke hadde fått min støtte. Derfor hadde han ikke tillit til meg mer. Jeg forstår ikke at dette kommer opp nå. Forstår ikke at dette kan være årsaken.

Han vil ikke pakke sakene før han drar på lørdag. Han nektet meg å pakke sakene hans mens han bor hos kompisen. Han sa at det er ulovlig. Han sa at jeg var irrasjonell som kunne true med det og det skremte han. Han henviste til kontrakten vår. Der står det at han skal betale 3000/mnd. for leiligheten og han har 3 mnd. oppsigelse. Da vi skrev kontrakten i mai trodde jeg vi skulle være sammen alltid. Han hadde spurt om jeg ville gifte meg med han. Det var han som ville ha samboerkontrakt. Noe jeg syntes var greit. Tenkte ikke på det med oppsigelsestid. Han vil ha muligheten til å flytte tilbake hit hvis han ikke finner en annen leilighet med det første. Fra januar kan han ikke bo hos kompisen mer. Jeg er låst her fordi jeg eier leiligheten. Har ikke råd til å leie noe annet og i tillegg betale for utgifter her. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ingen jeg kan bo hos.

Det er vanskelig å bo sammen med han nå. Hvis jeg ikke hadde følelser for han ville det vært lettere. Har så blandede følelser. Kaos inni meg. Jeg er sint på han, lei meg, redd, samtidig som jeg vil kysse han, ligge inntil han, elske med han. Får fysisk vondt i magen av dette. Orker ikke å bo sånn i flere måneder. Forstår ikke hvorfor han vil bo her nå. Er det ikke vanlig at en flytter ut når forholdet tar slutt? Er det vanlig å bo sammen i 2-3 måneder etter bruddet? Hvordan skal jeg klare det?

[Gjest Gjest]

Hva slags kontrakt er det dere har der det står at han har tre måneders oppsigelsestid? Er det en vanlig leiekontrakt for hybelleie, så setter du bare alle tingene hans på et rom. Lar det være hans hybel.

Er det i samboerkontrakten hadde jeg gitt faen. Pakket sakene hans og satt dem på lager.

Det er din leilighet, han betaler kun deler av husleien. Og du gjør som du vil. Om du eventuelt må bytte lås gjør du det.

Nei det er oftest ikke vanlig å bo sammen så lenge etter et brudd. Men noen gjør jo det også. Men om han faktisk ikke ser at dette er sårt for deg skal du bare be ham holde seg unna, og true med politiet om han viser seg.

[Sarah_83]

Bare pakk sakene hans og sett dem vekk du. Jeg føler med deg altså. Kjærlighetssorg er så grusomt. Men bare husk at smerten du føler nå, vil bli bedre. Selv om det ser mørkt ut nå og det føles som at det ikke blir bedre så blir det det etterhvert.

Jeg hadde en grusom kjærlighetssorg for 3-4 år siden husker jeg, før jeg møtte min kjære( som jeg nå er forlovet med- ja det fins håp) jeg husker jeg tenkte at det føles som om jeg sørger over akkurat som noen hadde død- at det var en sorg liksom, bare nesten værre for han var der, men ikke for meg mer. Men jeg fant lykken igjen, og bedre enn noen gang.

Men det jeg skulle si var at, vær masse med venner i denne tunge perioden eller familie, uansett, de som står deg nærmest som kan gi deg støtte. De som får deg til å smile og le, vær masse sammen med de så du slipper å sitte alene og la tankene vandre inn i mørket for det er grusomt.

[Gjest Gjest]

jeg husker jeg tenkte at det føles som om jeg sørger over akkurat som noen hadde død- at det var en sorg liksom, bare nesten værre for han var der, men ikke for meg mer.

Akkurat sånn føles det for meg også. Han er der, men ikke for meg mer. Det er så rart. Han går rundt her, men han oppfører seg som han er en fremmed.

Kontrakten er en samboerkontrakt han har skrevet ut fra internett. Har ikke vært hos advokat. Vi har bare skrevet under uten vitner. Vi er enige om alt bortsett fra det med 3 mnd. oppsigelse.

Orker ikke å bli uvenn med han. Ønsker så sterkt at han skal ha gode minner om meg. Det har blitt veldig viktig for meg nå. Vi hadde et sterkt, nært og godt forhold i mange år. Han er den eneste jeg har elsket og jeg elsker han fremdeles. Jeg får heller holde ut med daglig påtrengende kjærlighetssorg og seigpining inntil han pakker og flytter frivillig.

Godt å lese om dere som har kommet gjennom det og har det bra nå. Håper jeg også kommer dit en gang.

[Nikitaa]

Nå fikk jeg det bekreftet. Det er slutt. Han flytter inn til en kompis før jul. Han vil ikke si om det er på grunn av en annen dame som har likt han lenge. Når han nekter å svare regner jeg med at hun er årsaken. Hva tror dere? Ville han svart hvis det ikke var på grunn av henne? Burde jeg ikke spurt? I mine fantasier planlegger han å feire jul med henne.

Har følt at jeg har mistet han de siste ukene. Han har blitt så fjern. Pratet lite. Hatt lite sex. Hvis jeg spurte om det var noe i veien sa han at han var sliten. I kveld fikk jeg vite.

Ba han pakke sakene sine før han flytter til kompisen. Orker ikke gå her å se på tingene hans. Savnet blir verre av det. Han hadde bestemt seg for å flytte neste helg. Var tilfeldig at jeg fikk vite det i kveld. Er det dårlig gjort at jeg ber han pakke sakene før han drar? Han kan lagre sakene her til han finner en ny leilighet. Jeg eier leiligheten. Vi slipper å dele noe og har ikke barn. Har bodd sammen i ni måneder.

Det vil ta tid å komme over dette. For meg var han den store kjærligheten. Jeg elsker han fortsatt og håpet så sterkt at dette ville vare. Tviler på at jeg vil føle så mye for noen igjen. Tviler på at jeg våger å elske igjen. Det som er verst er at han er så kald og avisende nå. Som om alle følelser er borte og alt det fine vi hadde sammen er glemt. Jeg skulle ønske han kunne ta med seg noen gode minner i tankene sine. Jeg skulle ønske han ville ligge inntil meg. Holde rundt meg og trøste meg. Virker som han ikke bryr seg mer om meg.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Måtte bare skrive ned noen tanker.

Fy flate, så medlidenhet har for deg nå Kanskje grunnen til at du skriver innlegget er vell et håp om at noen skal bry seg siden han ikke bryr seg!

Vet du har det skikkelig vond nå, men husk at slik er livet, vi har ups and downs:) Nå er en kjip tid, men det kommer en bra tid også Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, for jeg vet hvor kjipt du har det nå...

Men husk at selv om det føles slik, tar ikke livet slutt av denne grunn! Han var vell ikke den rette, og den rette er sikkert på vei;)

:)

[Nikitaa]

Hva slags kontrakt er det dere har der det står at han har tre måneders oppsigelsestid? Er det en vanlig leiekontrakt for hybelleie, så setter du bare alle tingene hans på et rom. Lar det være hans hybel.

Er det i samboerkontrakten hadde jeg gitt faen. Pakket sakene hans og satt dem på lager.

Det er din leilighet, han betaler kun deler av husleien. Og du gjør som du vil. Om du eventuelt må bytte lås gjør du det.

Nei det er oftest ikke vanlig å bo sammen så lenge etter et brudd. Men noen gjør jo det også. Men om han faktisk ikke ser at dette er sårt for deg skal du bare be ham holde seg unna, og true med politiet om han viser seg.

HELT ENIG!!!!

[sebra]

siden jeg er litt hevngjerrig person, hade jeg gjort masse for at han skulle flytte før. lag masse fester,inviter venner over på besøk hele tiden. ikke la han få ro i leiligheta. nå kommer sikkert kg's moralske voktere og sier at jeg er så teit og bla bla..men jeg hadde nå gjort mye for å plage han,ihvertfall siden haninsisterer på å bo der i tre måneder..

[Gjest Gjest]

Følelsene er som en bergogdalbane nå. Tårene kom i dag. Har fått pratet mer. Det hjelper å prate. Har ligget tett inntil hverandre i kveld. Prøvd å forstå hva som gikk galt for oss. Virker som han ikke helt forstår det selv heller. Følelsene hans for meg har bare gradvis forandret seg de siste ukene. Vi mimret om hvordan vi hadde hatt det sammen og hva vi kommer til å savne. Som han sa så har vi en lang historie sammen. Det var vemodig å ligge inntil han. Vondt å tenke på at jeg snart aldri kan ligge tett inntil han mer. Tårer og snørr gjorde t-skjorta hans våt. Det var godt å bli trøstet av han. Jeg trengte virkelig det.

Ble enige om at han bor her inntil han finner en leilighet han liker. Er ikke lett å finne leilighet sentralt i Oslo for 6000/mnd. Han har lovet å ikke innlede forhold til andre så lenge han bor her. Vi skal prøve å gjøre det beste ut av det. Tror vi skal klare dette. I kveld hadde han tent lys og dekket bordet mens jeg laget middag. Vi klarte faktisk å legge bort alt det vonde og klarte en liten stund å le og kose oss. Han sa det føles nesten som vi er sammen. Innser likevel at det er slutt. Han presiserte at det er det rette fordi det er for mye som ikke stemmer i forholdet vårt nå.

For to dager siden ønsket jeg at han skulle flytte ut så fort som mulig. Nå ønsker jeg at han blir her lengst mulig. Forelskelse og kjærlighetssorg er utrolig forvirrende.