Hvor lite er det meningen man skal kunne leve av?

[Gjest Gjest]

Jeg og min ektefelle er nå i den situasjonen at vi har ett studielån å leve av. Jeg er alvorlig syk og kan ikke jobbe, men har nettopp fått avslag på videre trygd. Min ektefelle er student og har utbetalt 6200,- de fleste måneder, og kan ikke jobbe utenom da jeg trenger tilsyn og hjelp stort sett hele døgnet.

Sosialkontoret har avvist oss fordi min kjære er student og fordi de mener jeg helt klart kvalifiserer for trygd og ikke er deres ansvar.

Vi har kuttet ned på alt som er, men når husleie og strøm er betalt sitter vi likevel igjen med under 500 kr. i måneden til mat, telefon, transport, klær og ikke minst ganske store helseutgifter... Det sier seg selv at dette ikke går.

Så hva gjør vi? Fortsetter å bo inne uten mat, eller velger å bo ute slik at vi kan få råd til å spise litt? Det føles som om det er dette som er alternativene akkurat nå...

Selvfølgelig kan (og sannsynligvis må) min ektefelle kutte ut studiene (et halvt år før fullført) for å begynne å jobbe, men hvem skal "passe på meg" mens h*n er ute på jobb? Får avslag på all hjelp vi søker om.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men håper vel at noen har en vanvittig god idè til hva vi kan leve av...

[Rosalie]

Det der høres helt hårreisende ut, og jeg vil anbefale degå ta kontakt med advokat som er omfattet av fri rettshjelpsordningen for hjelp. Det finner du på Fri Rettshjelp sine hjemmesider. Viser det seg at du ikke har rett til hjelp der overfor Trygderetten og Sosialkontoret, så har jusstudenter gratis redgivingstjeneste, f.eks. JussBuss i Oslo og Jushjelpa i Midt-Norge.

[Nabodama]

Jeg og min ektefelle er nå i den situasjonen at vi har ett studielån å leve av. Jeg er alvorlig syk og kan ikke jobbe, men har nettopp fått avslag på videre trygd. Min ektefelle er student og har utbetalt 6200,- de fleste måneder, og kan ikke jobbe utenom da jeg trenger tilsyn og hjelp stort sett hele døgnet.

Sosialkontoret har avvist oss fordi min kjære er student og fordi de mener jeg helt klart kvalifiserer for trygd og ikke er deres ansvar.

Vi har kuttet ned på alt som er, men når husleie og strøm er betalt sitter vi likevel igjen med under 500 kr. i måneden til mat, telefon, transport, klær og ikke minst ganske store helseutgifter... Det sier seg selv at dette ikke går.

Så hva gjør vi? Fortsetter å bo inne uten mat, eller velger å bo ute slik at vi kan få råd til å spise litt? Det føles som om det er dette som er alternativene akkurat nå...

Selvfølgelig kan (og sannsynligvis må) min ektefelle kutte ut studiene (et halvt år før fullført) for å begynne å jobbe, men hvem skal "passe på meg" mens h*n er ute på jobb? Får avslag på all hjelp vi søker om.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men håper vel at noen har en vanvittig god idè til hva vi kan leve av...

En får vel ikke bare avslag på videre trygd hvis en alvorlig syk og ikke kan jobbe???

Hva foreslo de at du skulle leve av da, hvilke alternativ fikk du å forholde deg til?

Jeg kan heller ikke skjønne at sosialkontoret kan avvise dere fordi mannen din er student, og du burde hatt trygd. Det er den økomiske situasjonen dere er i som skal avgjøre dette, ikke andre ting. Høres ut som dere er blitt "kasteballer" som ingen tar ansvar for.

Du bør ihvertfall ikke gi deg overfor trygdekontoret, heller ikke overfor sos kontoret. Sånn som du framlegger dette, høres det ut som du/dere fyller vilkårene begge steder.

Regner med at du har tatt kontakt med legen din for legeerklæring, at dere har hatt møte med deg, lege, trygd osv til stede for å drøfte hva veien videre er for deg.

Så hvor i all verden gikk det galt? Dette er helt uforståelig for meg, og ikke i henhold til hvordan det skal være.

[Ancalime]

Har du krav på rehablitering da? Om du har søkt uførestønad og fått avslag (og anket) så skal du ha krav på hjelp av sosialtjenesten.

I forbindelsen med anken (som vil, når du anker 2. gang gå til trygderetten) ha krav på fri rettshjelp.

[Ancalime]

En ting til, hvist du er pleietrengede kan du søke om Brukerstyrt Persolig Assistend (BPA) ULOBA har en del info om dette.

Om du har utgifter i forhold til din sykdom/diagnose kan det være at du har krav på grunnstønad.

Kanskje kommunen din har en sosionom som kan informere deg om hva du har krav på?

[Gjest Gjest]

Finnes det en pasientforening for din sykdom?

Da hadde jeg tatt kontakt. De vet kanskje mer om hvilke rettigheter og muligheter du har. Vet at mange som bl.a. får kreft går på en økonomisk smell.

Forøvrig så synes jeg det er helt horribelt at sosialkontoret ga avslag. Det hadde jeg anket. Vet om ei som gikk fra rehabiliteringspenger over til midlertidig uføretrygd. Da var det en periode hun måtte på sosialkontoret. Vet ikke om hun fikk penger eller bare fikk lånt og måtte etterbetale når uførestønaden ble utbetalt.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Rosalie]

Kan ikke samboeren begynne å jobbe da?

Og avbryte utdannelsen sin fordi trådstarter har møtt på vrang saksbehandler på sosialkontoret? Det er jo bare å skyve problemet over på noen andre enn de som har ansvaret. Slik skal det ikke være i Norge.

[Kosemose]

Og avbryte utdannelsen sin fordi trådstarter har møtt på vrang saksbehandler på sosialkontoret? Det er jo bare å skyve problemet over på noen andre enn de som har ansvaret. Slik skal det ikke være i Norge.

Vel, vi er mange som har vært nødt til å jobbe ved siden av studier. Det går an selv om det ikke er drømmesituasjonen. Men hvis det står mellom det og å bo på gata for å få råd til mat er vel valget ganske enkelt?

Stusser litt på at TS skriver at samboeren ikke kan jobbe for "hvem skal passe på meg da"? Hvem passer på deg mens han studerer da? Og hvis du er så dårlig at du må ha tilsyn, har du vel krav på hjemmesykepleie m.m.?

Håper det ordner seg for dere!

Edit: Ser nå at TS skriver at ektefellen ikke kan jobbe utenom studier fordi hun trenger hjelp. Leste litt for fort i sted. Beklager!

Sykehus har vel tilknyttet seg sosionomer som kan gi råd og veiledning til mennesker som får diagnoser av ymse slag, jeg ville tatt kontakt med lege/sykehus der du går til behandling og be om en hastetime med en sosionom som kan hjelpe deg i forhold til hva du kan ha krav på.

Endret 16. desember 2007 av Kosemose

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Varja]

Uff, hørtes ut som en umugli situasjon! Jeg håper at dere snart kan få hjelp i form av trygd eller sosialhjelp. Du har jo fått noen gode råd her allerede om hva dere kan gjøre.

Som en mellomløsning, kan det være mulig å flytte til dine eller hans foreldre for en periode? Eventuelt andre slektninger? Er jo ikke noe gøy, men det må jo være bedre enn slik dere har det nå?

[Rosalie]

Vi har jo kun trådstarters side av saken her, kan jo godt være det er gode grunner til at det ikke innvilges noe hjelp. Dersom man sliter så mye økonomisk må man se på hvilke valgmuligheter man har. En kan alltids ta opp igjen utdannelse senere når det passer bedre og økonomien har stabilisert seg.

Man har faktisk krav på sosialhjelp dersom man ikke har andre måter å dekke basalbehovene på (formue, jobb, trygd, samboer med inntekt over enn viss grense). Naturligvis vil det å avbryte studiene være det enkleste i dette tilfellet. Men det skal være helt unødvendig, da vi er så heldige å ha et sikkerhetsnett som fanger opp de som faller mellom alle andre stoler her i landet.

Jeg har selv slåss med sosialkontore for å få det jeg hadde krav på i en kort periode. Og jeg har opplevd kuratorer som oppfører seg som om de gir fra egen lomme. Skal man dit, bør man ha med seg en som kan sosiallovgivningen som bisitter.

[Gjest JennaC]

Vi har jo kun trådstarters side av saken her, kan jo godt være det er gode grunner til at det ikke innvilges noe hjelp. Dersom man sliter så mye økonomisk må man se på hvilke valgmuligheter man har. En kan alltids ta opp igjen utdannelse senere når det passer bedre og økonomien har stabilisert seg.

Du kan da ikke mene at det er riktig at samboeren skal avbryte utdannelse fordi hun har behov for hjelp. Og som TS nevnte; hvem skal hjelpe henne da?

[ToveM]

Syntes det høres rart ut at en som er alvorlig syk ikke får noen form for trygd?. Et eller annet sted må det være noe gale her.

[Gjest rikkerikke]

I henhold til Lov om sosiale tjenester skal alle andre muligheter benyttes før det ytes sosialhjelp. Det betyr i ytterste konsekvens at man må avbryte studeier for å forsørger seg selv og ektefelle. Det betyr derimot ikke at man ikke kan ha rett på stønad en periode til man har klart å omstille seg. man kan få avslag på trygdeytelser om man for eksempel blir syk som student. Da har man ikke rett på sykepenger, og må i tilfelle være syk i et år før rehabiliteringspenger kan vurderes. For å få dette må man i tilfelle være i behanlding med utsikt til bedring. Uansett har du rett på råd og veiledning i forhold til å finne løsninger på ditt problem av sosialtjenesten.

Det høres uansett ut som du har rett på hjelp til å få på plass nødvendige hjelpetiltak og økonomi rundt deg. Dersom du har samensatte problemer og har behov for koordinerte tjenester kan du ha rett på individuell plan, og da får du en koordinator som må hjelpe deg å manøvrere i hjelpeapparatet, få avlastning og evt. økonomi på plass. Individuell plan administreres via sosialkontor og bestillerkontor i kommunen.

Lykke til!

Ta kontakt med helse og sosialombudet og evt. fri juridisk rådgivning som over.

[Gjest JennaC]

I henhold til Lov om sosiale tjenester skal alle andre muligheter benyttes før det ytes sosialhjelp. Det betyr i ytterste konsekvens at man må avbryte studeier for å forsørger seg selv og ektefelle. Det betyr derimot ikke at man ikke kan ha rett på stønad en periode til man har klart å omstille seg. man kan få avslag på trygdeytelser om man for eksempel blir syk som student. Da har man ikke rett på sykepenger, og må i tilfelle være syk i et år før rehabiliteringspenger kan vurderes. For å få dette må man i tilfelle være i behanlding med utsikt til bedring. Uansett har du rett på råd og veiledning i forhold til å finne løsninger på ditt problem av sosialtjenesten.

Det høres uansett ut som du har rett på hjelp til å få på plass nødvendige hjelpetiltak og økonomi rundt deg. Dersom du har samensatte problemer og har behov for koordinerte tjenester kan du ha rett på individuell plan, og da får du en koordinator som må hjelpe deg å manøvrere i hjelpeapparatet, få avlastning og evt. økonomi på plass. Individuell plan administreres via sosialkontor og bestillerkontor i kommunen.

Lykke til!

Ta kontakt med helse og sosialombudet og evt. fri juridisk rådgivning som over.

Jeg ser ærlig talt ikke hvordan dette skal gagne TS og hennes ektefelle. TS skriver at ektefellen har et halvt år igjen av studiene. Studier vil antakeligvis føre til bedre betalt jobb sett i et langsiktig perspektiv. Jeg mener det blir feil å kreve at noen skal avslutte studier til tross for at ektefellen er syk, spesielt hvis en tar skilsmissestatistikkene i betraktning.

[Gjest Gjest]

I henhold til Lov om sosiale tjenester skal alle andre muligheter benyttes før det ytes sosialhjelp. Det betyr i ytterste konsekvens at man må avbryte studeier for å forsørger seg selv og ektefelle. Det betyr derimot ikke at man ikke kan ha rett på stønad en periode til man har klart å omstille seg. man kan få avslag på trygdeytelser om man for eksempel blir syk som student. Da har man ikke rett på sykepenger, og må i tilfelle være syk i et år før rehabiliteringspenger kan vurderes. For å få dette må man i tilfelle være i behanlding med utsikt til bedring. Uansett har du rett på råd og veiledning i forhold til å finne løsninger på ditt problem av sosialtjenesten.

Men det er vel ikke riktig at trådstarters samboer skal måtte avbryte studiene for å forsørge henne? Eller må de flytte fra hverandre for at hun skal få støtte og han studere :klø: Jeg forstår at man ikke nødvendigvis har krav på sosialhjelp om man har sparepenger/formue som er omsettelig i penger eller bor sammen med en partner som tjener normalt.

Uansett, som du også er inne på i resten av innlegget; i en overgangsperiode vil det være vanskelig økonomisk for trådstarter og kjæresten - om kjæresten slutter å studere for å ta en jobb vil det sannsynligvis uansett gå en stund før første lønnsutbetaling, og avhengig av hvor de bor og hva slags jobb han kan få trenger de ikke nødvendigvis komme særlig godt ut av det (jeg kjenner flere som f eks bare få en deltidsjobb, og kanskje ikke lønnsutbetaling før 1 1/2 mnd etter at de har begynt). Så om trådstarter ikke har penger på bok og trygderettighetene hennes er under behandling, skulle jeg tro hun har rett på midlertidig hjelp fra sosialkontoret, i hvert fall om husstandens samlede inntekt er ca 6000 i mnd og utgiftene så store som hun nevner. Dokumentér hva som går inn og ut av konto, og hør med sosialkontoret igjen om midlertidig støtte til livsopphold.

[Gjest Gjest]

Men det er vel ikke riktig at trådstarters samboer skal måtte avbryte studiene for å forsørge henne? Eller må de flytte fra hverandre for at hun skal få støtte og han studere :klø: Jeg forstår at man ikke nødvendigvis har krav på sosialhjelp om man har sparepenger/formue som er omsettelig i penger eller bor sammen med en partner som tjener normalt.

Sorry, det står jo ektefelle Jeg mener uansett at om det er snakk om kortsiktig hjelp fordi det er lite gunstig å hoppe av studier rett før man er ferdig, få studielån og måtte ta en dårlig betalt jobb, om man får noe, i tillegg til at trådstarter er alvorlig syk, så bør det være mulig å diskutere en gang til med sosialkontoret. De gir forøvrig også kortsiktige lån i noen tilfelle, tror jeg.

[Gjest Gjest]

En får vel ikke bare avslag på videre trygd hvis en alvorlig syk og ikke kan jobbe???

Hva foreslo de at du skulle leve av da, hvilke alternativ fikk du å forholde deg til?

Jeg kan heller ikke skjønne at sosialkontoret kan avvise dere fordi mannen din er student, og du burde hatt trygd. Det er den økomiske situasjonen dere er i som skal avgjøre dette, ikke andre ting. Høres ut som dere er blitt "kasteballer" som ingen tar ansvar for.

Du bør ihvertfall ikke gi deg overfor trygdekontoret, heller ikke overfor sos kontoret. Sånn som du framlegger dette, høres det ut som du/dere fyller vilkårene begge steder.

Regner med at du har tatt kontakt med legen din for legeerklæring, at dere har hatt møte med deg, lege, trygd osv til stede for å drøfte hva veien videre er for deg.

Så hvor i all verden gikk det galt? Dette er helt uforståelig for meg, og ikke i henhold til hvordan det skal være.

Jeg er veldig enig med dette som Nabodama skriver her!

Til trådstarter.

La meg først få gi deg min sympati, dette må være en vanskelig tid for dere.

Og la meg også si at jeg mistror deg ikke (!) til tross for det jeg kommer til å skrive nå, men jeg må innrømme at det er noe som skurrer, mest sannsynlig for at vi ikke har hele historien og ikke ser hele bildet.

Du sier du har en alvorlig sykdom. Da må vi ta det for gitt at du har en diagnose satt av spesialist. Og siden du er så alvorlig syk at du har behov for tilsyn, må vi også ta for gitt at dette også er dokumentert av helsevesenet.

Siden du har en sykdom som fører til nedsatt arbeidsevne har du vanligvis flere muligheter for stønad:

Sykepenger i ett år, og overføring til 1 av 4 stønader etter dette året.

Alternativene er:

* attføring og yrkesavklaring for å avklare restarbeidsevne og/eller omskolering med tanke på tilbakeføring til yrkeslivet

* rehabilitering... under behandling med utsikt til bedring

* tidsbegrenset uførestønad... arbeidsufør med mulighet for bedring på sikt

* varig uførepensjon ... arbeidsufør med liten mulighet for bedring på sikt.

Det er helt utrolig at en med en alvorlig diagnose faller utenfor en av disse kategoriene.

Det eneste jeg kan tenke meg som kan "forsvare" et avslag fra nav til en alvorlig syk, er om den som søker ikke har oppfylt de krav som stilles til dokumentasjon om nedsatt arbeidsevne.

(Jeg har selv "krabbet" meg avgårde til attføringstiltak, for så å bli sendt hjem igjen med klar beskjed om ikke å komme tilbake før jeg kunne stå på bena)

Men igjen, vi har ingen indikasjon på at dette er tilfelle i denne saken.

Jeg har dessverre ikke annet råd enn at dere må klage på avslagene, både til NAV trygd, og sosialkontoret.

Skaff deg advokat! Du har krav på fri rettshjelp.

Det hjelper selvsagt ikke på den akutte pengemangelen, men det er i det minste bedre enn ingenting...

[Gjest Bond]

Kunne ikke noen venninne eller lignende passe på deg da samboer har en deltidsjobb? Med en så kritisk situasjon er jo alt som kommer i tillegg være bra.

Ellers høres det litt rart ut at det ikke fantes trydgehjelp.. :klø: