Likegyldighet, uungåelig..eller?

[Sofia]

Er det slik at når man har vært alene lenge nok, at man blir likegyldig på om det skjer noe på kjærlighetsfronten eller ikke? Jeg opplever det slik, dessverre. Møtte for en tid siden en veldig bra mann, en som jeg for en stakket stund følte meg vel sammen med, og som jeg kjente at jeg virkelig likte. Vi har vært på noen dates, hatt utekvelder på byen, hjemmekvelder med video, samtaler og cola. (Vanvittig bra sex)...IIhaaa!!! En stund der så følte jeg forelskelsen virkelig bølge over meg, ble knisete, gikk noen dager rundt med et glis som ikke helt ville bort.

Vi er begge enslige forsørgere, med tøffe brudd bak oss, jeg for 2 1/2 år siden, han for vel 1 år siden. Så vi ble vel forsåvidt enige om å ta det med ro, ikke stresse med hverandre, han følte seg ikke klar for "de tunge ting" som han sa. Og jeg har stor forståelse for det, 1 år etter mitt brudd var jeg heller overhodet ikke klar. Men jeg følte virkelig sammen med han, at jeg ville noe, at dette var riktig, hjelpe meg for en type, tenkte jeg, her gjør jeg et "catch"...om jeg spiller kortene riktig. Kjente det i magen når han strøk meg på ryggen...

Men så, hører jeg ikke noe fra han...telefonen ligger der, helt død, nesten så jeg må sende SMS til venninner for å sjekke om den fortsatt virker.. Blir trist, lei meg, surfer hodet mitt, hva var det jeg sa?...eller gjorde?...så skjønner jeg, han var virkelig ikke klar, ville ikke ha noe "seriøst" opplegg. Jeg sender en forsiktig melding...hvordan har du det?...får høflig svar tilbake, men ingen ting å lese ut fra den, bare føler på meg at han ikke vil mere.

Så kjenner jeg, at det er greitt for meg...at det ikke er så nøye, jeg driter i det. Blir likegyldig. Glemt er magefølelsen, det fårete gliset, hjertet som banket ekstra fort noen dager...

Jeg klarer meg alene...tenker jeg med en gang.

Men innerst inne...laaangt der inne en plass, er jeg bare trist...tror jeg!...

12

[Gjest Lea]

jeg synes at det høres ut som du forvarer følelsene dine litt. Tror ikke at det er likegyldighet, men at du ubevisst blir innstilt på at du klarer deg alene. Kanskje det er litt frykt for å bli såret (igjen).

har opplevd det samme i tidligere forhold. var lei meg noen dager så ga jeg blaffen i alt og lot alt skure og gå.

Tror dette er helt normalt jeg. og kanskje litt sunt også???

[Lolita]

Sofia- jeg tror du bare beskytter deg mot deg selv

Du visste at han ikke var klar for noe "mer", men ble forelsket likevel.Han merket det nok, og trakk seg unna.

Du må bare gi ham tid.

Ikke mas på ham.

Menn bruker dobbelt så lang tid som kvinner på å komme over et brudd, hvis det var skikkelig ille, ofte opptil 5 år... Jeg føler med deg, det må være skuffende å oppdage at han mente det han sa.

[Sofia]

Takk for svar. Har hatt litt kontakt med han i de her siste dagene. Jeg er avventende og lar han "føre an". Jeg tenker at jeg får ta det som det kommer. Har jo ingenting å tape på å være tålmodig....men det er hardt, har lyst til å løpe til han å ligge inntil...lenge....

Trøsten får være at litt er bedre enn ingenting...

12

[kine]

Jeg kjenner meg godt igjen i endel av følelsenen du beskriver,Sofia.Men ikke selve likegyldigheten.Høres kanskje rart ut,men det er nesten som jeg misunner deg å ha evnen til å koble ut og ikke bry deg i en slik situasjon.Jeg derimot får såret stolthet og lurer på hva jeg kunne sagt eller gjort anderledes.

Er selv i en situasjon der jeg har truffet en som er redd for å gå inn i ett forhold etter å ha brent seg kraftig.Jeg går også rungt og prøver å være toldmodig for å ikke skremme ham bort..Samtidig som jeg er stolt og sta..Og ikke klarer å akseptere at alt skal være på hans premisser..Les innelgget "Han er Livredd " så får du bedre innsikt i situasjonen.

Mulig du får denne likeglydigheten fordi du prøver å beskytte deg selv mot å bli såret igjen.Jeg tror ikke du kan gjøre stort annet enn å ligge lavt i terrenget og for all del ikke legge press på ham.Men kanskje det er en god ide å gjøre det du alltid har gjort og ikke sitte rett opp og neg og vente på at det skal skje noe eller at han skal ta ininativ..Jeg for min del liker ivertfall ikke når noen klegger press på meg hvis jeg ikke er klar for noe..Men hvis du blir utoldmodig forstår jeg deg så godt.Jeg har ikke tatt mye ininativ den senere tid og merker at han slapper mer av nå når han ikke har noe press på seg..

Ønsker deg lykke til..

[Sofia]

Hei Kine og takk for svar. Har lest tråden "Han er livredd" og skjønner deg veldig godt. Vi er på en måte i samme situasjon.

Et av svarene jeg har fått er at det neppe er likegyldighet, men at jeg "beskytter meg selv". Og det nok mye sant i det. Alle er vi vel redde for å bli såret, igjen. Vårt "forhold", vennskap, er ferskt, og jeg er på "føle-meg-frem" stadiet. Men samtidig så har han jo sagt rett ut at han ikke er klar. Men når vi er sammen, prater han og er livlig, og gir uttrykk for at han liker meg kjempegodt, vi koser masse, klemmer og stryker på hverandre, holder hverandre i hånden 2 filmer på rad... Har vi jenter også en slik av-og-på-knapp. Ute av syne, ute av sinn. Hvor finner jeg i tilfelle den?

Jeg liker han så utrolig godt at jeg ikke vil gjøre noe for å skremme han, men jeg holder på å gjøre meg selv gal av mine egne tanker. Typisk jenter, tror jeg, vi skaper angst og usikkerhet av våre egne tanker. Mens gutta sitter der, de har et mere avslappet syn på ting. Det er dit jeg vil, at jeg også kan slappe av i denne "venteperioden"...men det er ikke lett. Han gir meg små "drypp", og så er jeg på'an igjen.

Men dersom han trenger tid, masse tid, så skal han faktisk få det, for som jeg skrev litt lengere opp, jeg har jo ingenting å tape på det. Har jo ikke akkurat en hærskare av friere som venter på meg.

Vi må vel klare å finne Mannen, vi også...

12

[kine]

Jeg fikk også bekjed om det samme :At han ikke var klar og ikke hadde klart å legge fortiden bak seg.Men jeg ser nå at etter å ha gått litt stilt i dørene og ikke tatt for mye ininativ,har ham myknet opp litt etter litt.Forstår godt at du vil gi ham tid,men tror det er viktig at du ikke lar ham ta deg som en selvfølge og at alt skje når det passer ham..Forstår du hva jeg mener ?

Tror det er viktig å være tolmodig samtidig som man viser at man har litt bein i nesa og ikke sitter som ei nikkedukke på gjerdet og venter..Men det er jo selvfølgelig ikke alltid rett..I min siutasjon har det vist seg å være det rette,men det kan jo selvsagt være helt anderledes for deg..Så stikkordet må vel være å ikke legge for mye press på ham..Da tror jeg det er lett å skremme vedkommende..Ha litt tolmodighet..Men ikke la alt være på hans premisser hele tiden..Ble nok litt rotete dette her,Sofia.

Snakker han forresten om hvorfor han ikke er klar og hva han føler for deg ??

[kine]

Er det du som har svart under tråden "Hvorfor bli forelsket "??

Da har nok denne forelskelsen kommet veldig uventet på deg..

Klem fra Kine.

[Sofia]

Vet du Kine....at jeg møtte han samme dag som jeg skrev det innlegget...måtte gå tilbake å lese på det....hmm....

Men jeg står for det jeg skrev der. Kanskje derfor at jeg klarer å "holde tilbake"...at jeg er redd, men endel av "bitterheten" min er borte, merker jeg...og det er jo en bra ting.

Det lå kanskje en hel del sjalusi på de som har det bra, også, bak det innlegget.

12

[kine]

Gi det litt tid du...Så er det snart din tur til å ha det bra,Sofia...

wishing you good luck !!