Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2007 #1 Skrevet 15. desember 2007 Hei Jeg kom fram til at det er nok nå. Jeg har endt opp som familiens store drittsekk. Er den eneste som klarer å sette grense, dermed blir jeg sett på som kald og følelsesløs. Har tre barn. Eldste nærmer seg 12 og begynte å legge merke til min søster som er annerledes enn alle andre. Min søster er ikke typisk narkoman. Men til tider har hun kommet her, spist oss nesten ut av huset, rotet, grist og sovet hele dagen. Jeg orket ikke mere til slutt. Hun er mye eldre enn meg, og jeg føler meg som storesøster. Har år etter år fått høre "snart legger jeg meg ned", "snart skal jeg slutte". Men nå har jeg mistet all tro på henne. Jeg tror aldri hun vil slutte, hun har brukt stoff hele livet. Har kjent henne som stoff fri i 4 år i hele mitt liv. Min niese er lei seg. Nå er ikke dette møtebasen lenger. Nå kan ikke min søster og hennes sønn som også er narkoman, komme her og legge seg på sofa, bli servert og tatt vare på. Beklager men de er voksne sa jeg til min niese. Hun er forferdelig knus. Jeg er knust også, fordi jeg vet jeg gjør det rette men blir sett på som den stygge, onde i familien. Jeg vil bryte denne sirkelen av "det er greit så lenge de oppfører seg". Jeg vil ikke være som mamma. Vokste opp med stoff selv og mamma godtok ALTFOR mye. Utrygt og ekkelt å vokse opp med. Har funnet 4 sprøytespisser på 2 mnd. Hver gang satt jeg meg ned og ble helt dårlig. Har grått og grått. Vil vise barna at det ikke er akseptabelt med sånt i huset. De lærer jo å godta dette selv om vi lar min søster komme hit. Det er jo helt feil. Jeg vil gi barna et godt liv. Barndommen er kort og den er viktig. Vær så snill og gi meg noen gode råd om hva jeg skal si til min familie som ser på meg slik de gjør. Spesielt min niese. Tror ikke hun er interessert i å ha noe særlig kontakt siden hennes mor ikke får komme hit. Hun har aldri opplevd mora sånn for hun har bodd i fosterhjem hele livet (er 22 år nå). Hva skal jeg gjøre i jula? Det er en trist tanke at min søster ikke kommer i jula. Men faktisk så kan hun dukke opp på julaften. Hva skal jeg gjøre? Gi meg alle råd og fortell meg om jeg handler feil eller urettferdig. Trenger noen gode ord.
Gjest Grafica Skrevet 15. desember 2007 #2 Skrevet 15. desember 2007 Jeg har ikke så mye å komme med. Men jeg støtter ditt valg, du har tross alt dine egne barn å passe på også. Leit at du har havnet i en så vanskelig situasjon =/
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2007 #3 Skrevet 15. desember 2007 Jeg syns du har gjort et riktig valg. Gjennom dette viser du dine barn at du ikke tolererer narkotika og bruk av det, selv i din egen familie. Og selv om det er vanskelig for barna akkurat nå kommer de til å være takknemlig for det valget du gjorde når de blir voksne og får egne barn. Du skal ikke ofre dine barns trygghet for å være snill med din søster.... To sprøytespisser. Det er ikke trygt å ha det i huset når man har barn som fyker rundt.... Det sier seg selv. Si til ssøsteren din at hun er hjertlig velkommen den dagen hun er rusfri. Kanskje det er andre måter du kan hjelpe henne på også. Dette kan være en av metodene for å hjelpe henne. Til nå har du kanskje vært et slags fristed hun vet hun kan komme til. Nå stilles det krav, det er sunt...
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2007 #4 Skrevet 15. desember 2007 Hei Jeg kom fram til at det er nok nå. Jeg har endt opp som familiens store drittsekk. Er den eneste som klarer å sette grense, dermed blir jeg sett på som kald og følelsesløs. Har tre barn. Eldste nærmer seg 12 og begynte å legge merke til min søster som er annerledes enn alle andre. Min søster er ikke typisk narkoman. Men til tider har hun kommet her, spist oss nesten ut av huset, rotet, grist og sovet hele dagen. Jeg orket ikke mere til slutt. Hun er mye eldre enn meg, og jeg føler meg som storesøster. Har år etter år fått høre "snart legger jeg meg ned", "snart skal jeg slutte". Men nå har jeg mistet all tro på henne. Jeg tror aldri hun vil slutte, hun har brukt stoff hele livet. Har kjent henne som stoff fri i 4 år i hele mitt liv. Min niese er lei seg. Nå er ikke dette møtebasen lenger. Nå kan ikke min søster og hennes sønn som også er narkoman, komme her og legge seg på sofa, bli servert og tatt vare på. Beklager men de er voksne sa jeg til min niese. Hun er forferdelig knus. Jeg er knust også, fordi jeg vet jeg gjør det rette men blir sett på som den stygge, onde i familien. Jeg vil bryte denne sirkelen av "det er greit så lenge de oppfører seg". Jeg vil ikke være som mamma. Vokste opp med stoff selv og mamma godtok ALTFOR mye. Utrygt og ekkelt å vokse opp med. Har funnet 4 sprøytespisser på 2 mnd. Hver gang satt jeg meg ned og ble helt dårlig. Har grått og grått. Vil vise barna at det ikke er akseptabelt med sånt i huset. De lærer jo å godta dette selv om vi lar min søster komme hit. Det er jo helt feil. Jeg vil gi barna et godt liv. Barndommen er kort og den er viktig. Vær så snill og gi meg noen gode råd om hva jeg skal si til min familie som ser på meg slik de gjør. Spesielt min niese. Tror ikke hun er interessert i å ha noe særlig kontakt siden hennes mor ikke får komme hit. Hun har aldri opplevd mora sånn for hun har bodd i fosterhjem hele livet (er 22 år nå). Hva skal jeg gjøre i jula? Det er en trist tanke at min søster ikke kommer i jula. Men faktisk så kan hun dukke opp på julaften. Hva skal jeg gjøre? Gi meg alle råd og fortell meg om jeg handler feil eller urettferdig. Trenger noen gode ord. Jeg har aldri godtatt at min søster oppførte seg mot meg slik, selv om jeg bodde alene; du har i tillegg barn du skal tenke på. Det er ikke du som oppfører deg feil eller er stygg om du setter grenser for DEG! Forstår det er veldig belastende om resten familien ser på deg som den store stygge kalde umenneskelige etc men de er da DE som har misforstått til de baner. Har ikke forslag til deg hva du skal si til familien din utenom at du vil sette grenser for deg selv og barna dine. At du lei av å finne narkotika og rusa mennekser i ditt eget hus. At du ikke vil utsette deg selv eller barna for folk som er destruktive. Finnes det ikke noen støtteforeninger for pårørende til rusmisbrukere? Eller hva med barnevernet? De må vel ha mye erfaring rundt dette. Kan sikkert hjelpe deg med å formulere noe hva du skal si til både søsteren din, barna dine og resten av familien?
kheira Skrevet 15. desember 2007 #5 Skrevet 15. desember 2007 08588 er nummeret til rustelefonen, du kan jo ringe dit og få pratet litt om hvordan du skal forholde deg? Har ikke barn, men har selv måttet kuttet ut min mor pga misbruk av piller osv..Til slutt tok hun så mye av meg, at hadde jeg fortsatt hadde jeg ikke hatt noe liv igjen. Jeg var moren hennes, og selvfølgelig var det utrolig sårt å kutte kontakten, men det måtte bare til.. Og da hadde jeg virkelig prøvd i mangen år for og gjøre det beste for henne, men uten nytte.
Gjest Stjernedryss Skrevet 16. desember 2007 #6 Skrevet 16. desember 2007 Du gjør helt sikkert det rette. Ikke vær redd for å kontakte politiet osv heller om du ser søsteren din er i besittelse av narkotika. Deres egen trygghet må komme først. Likevel skjønner jeg at det ikke er lett for en 22 åring å forstå at du ikke vil hjelpe mammaen hennes (selv om du helt sikker vil hjelpe, bare på en annen måte). Du kan jo si til din søster at hun er hjertelig velkommen, men at hun må være med å betale for mat (om hun blir lenge) og delta i husarbeidet, ellers er det rett ut. Si også klart i fra at du kontakter politiet hvis du ser antydninger til rusmisbruk, fordi du er opptatt av dine barns sikkerhet og oppvekst.
Gjest Gjest Skrevet 16. desember 2007 #7 Skrevet 16. desember 2007 Du gjør helt sikkert det rette. Ikke vær redd for å kontakte politiet osv heller om du ser søsteren din er i besittelse av narkotika. Deres egen trygghet må komme først. Likevel skjønner jeg at det ikke er lett for en 22 åring å forstå at du ikke vil hjelpe mammaen hennes (selv om du helt sikker vil hjelpe, bare på en annen måte). Du kan jo si til din søster at hun er hjertelig velkommen, men at hun må være med å betale for mat (om hun blir lenge) og delta i husarbeidet, ellers er det rett ut. Si også klart i fra at du kontakter politiet hvis du ser antydninger til rusmisbruk, fordi du er opptatt av dine barns sikkerhet og oppvekst. Tusen takk for svar. Jeg virkelig fikk øynene åpnet enda mere pga deg. Ja jeg skal gjøre alt og prøve dette. Det var virkelige gode råd. Politiet ja.... Jeg vokste opp med narkotika. Nesten begynte selv. Så jeg er vel litt sløv når det gjelder det. Men jeg orker ikke mere, det gjør meg deprimert. Takk igjen.
Gjest Blondie65 Skrevet 16. desember 2007 #8 Skrevet 16. desember 2007 Du gjør det helt riktige og du må se på det du gjør som et eksempel til etterfølgelse for resten av familien. Det er en tung og vanskelig avgjørelse å komme til men det er ikke riktig at rusmisbrukeren skal velge hvordan resten av familien skal leve. Jeg foretok et lite googlesøk (limt inn nedenfor) for organisasjoner som hjelper pårørende med rusproblemer. Håper du kan finne noen støttespillere der: Blåkors Om å starte og drifte selvhjelpsgrupper Rustiltak sine pårørende sider Ellers ønsker jeg deg lykke til, og gir deg en stor og god klem!
Gjest Bodillen Skrevet 16. desember 2007 #9 Skrevet 16. desember 2007 (endret) Ville bare si at jeg støtter deg i valget du har tatt. Det er innmari slitsomt å ha narkomane i familien. Det er viktig å sette ned foten og vise at alt har sin grense. Det er det du gjør nå, og det bør resten av famliien respektere. Du sier du ikke vet hva du skal si til familien din om det valget du har tatt, men jeg synes du sier det så fint i startinnlegget ditt. Si det du har sagt her. Ønsker deg lykke til, og at du får en fin jul uansett. Endret 16. desember 2007 av Bodillen
Saeria Skrevet 16. desember 2007 #10 Skrevet 16. desember 2007 (endret) Har ikke barn, men har selv måttet kuttet ut min mor pga misbruk av piller osv..Til slutt tok hun så mye av meg, at hadde jeg fortsatt hadde jeg ikke hatt noe liv igjen. Jeg var moren hennes, og selvfølgelig var det utrolig sårt å kutte kontakten, men det måtte bare til.. Og da hadde jeg virkelig prøvd i mangen år for og gjøre det beste for henne, men uten nytte. Jeg har en venninne som nettopp måtte gjøre det samme. Her var det begge foreldrene som er misbrukere av tyngre stoffer, og dette tok alt av krefter venninna mi hadde. Trusler, løfter, bønner, tigging, gråt og tendes gnissel ble en del av hverdagen hennes. Venninna mi har barn og ville ikke at barnet skulle vokse opp med dette rundt seg. Så til slutt sa hun at nok var nok og lever nå, i en alder av noen og tjue, et liv uten foreldre, men med kjæreste, gode venner og barnet. Dette var et veldig vanskelig valg for henne, men hun ser nå at det var det eneste rette. Lykke til, ts. Endret 16. desember 2007 av Saeria
Gjest Frk Åberg Skrevet 16. desember 2007 #11 Skrevet 16. desember 2007 Du har dine egne barn å tenke på, og de trenger et trygt hjem uten narkotika. Er ikke det god nok grunn for familien din? Det er ikke alltid man kan komme med en begrunnelse de kan være fornøyd med, o det må du kanskje leve med. Du sier at du selv vet at du har handlet rett, og kanskje er den eneste bekreftelsen du får. Det er synd hvis familien din ikke ser at dette er for dine barns beste. Én ting er å være snill mot noen som er ute og kjører, men man skal ikke la seg bruke heller. Man kommer også til et punkt hvor voksne mennesker må ta ansvar for seg selv, og ikke kan bruke andre som hvilepute slik at man ikke trenger å ordne opp i eget liv.
Gjest Ballerina Skrevet 16. desember 2007 #12 Skrevet 16. desember 2007 Hm... jeg har aldri vært oppe i situasjonen selv, men har tre søskenbarn med narkomane tanter og onkel. I den familien har de alltid vært velkomne - så lenge de har vært nykter. Der er det deres egen far som har stått i døra og avgjort om de får lov å komme inn eller ikke. Man ser jo lett i hvilken form de er i. Og det har skjedd mange ganger at de ikke har fått lov å komme inn. Men foreldrene (og de andre søsknene) har jo snakket med dem om dette så de har vært veldig klar over reglene. Som regel har dette gått fint, men det har også vært juler (eller konfirmasjoner, bursdager) hvor de ikke har fått lov å komme inn i huset. Jeg vet ikke om det er noen løsning for deg? Selv om det er fælt så må du jo bare si at hun ikke er velkommen inn i huset ditt hvis hun er rusa fordi du vil ikke utsette barna dine for det. Om hun liker det eller ikke. "Det er ikke personen man ikke liker, det er handlingene til personen man ikke liker."
Gjest Stjernedryss Skrevet 16. desember 2007 #13 Skrevet 16. desember 2007 Tusen takk for svar. Jeg virkelig fikk øynene åpnet enda mere pga deg. Ja jeg skal gjøre alt og prøve dette. Det var virkelige gode råd. Politiet ja.... Jeg vokste opp med narkotika. Nesten begynte selv. Så jeg er vel litt sløv når det gjelder det. Men jeg orker ikke mere, det gjør meg deprimert. Takk igjen. Hyggelig at du setter pris på svaret mitt. Jeg har selv ingen erfaring fra misbruk, verken når det gjelder venner eller familie, men det er vel nettopp det som gjør det lettere å være objektiv...
Gjest Persille Skrevet 17. desember 2007 #15 Skrevet 17. desember 2007 Det er noe som heter medavhengighet. Fordi man er glad i og bryr seg om så stiller man opp på ulike måter. Samtidig så gjør man at misbruket lettere kan fortsette. Det å gi et fristed, rene klær, mat, hvile osv. Google medavhengighet og du får opp mye. Det ER vanskelig å sette foten ned for noen man er glad i, men noen ganger er det faktisk nødvendig. Anbefaler deg å ta kontakt med en organisasjon for pårørende til rusmisbrukere. Vil bare gi deg en stor
billie Skrevet 17. desember 2007 #16 Skrevet 17. desember 2007 Jeg støtter deg helt og fullt i det å kutte kontakten! Jeg har selv en eldre bror som er narkoman, og som ødelegger hele familien.. Sliter ut,raner,bruker alle rundt seg. Jeg har ikke kjent han som nykter på kansje 20 år. Mamma klarer ikke å bryte kontakten, så hun velger å bli dratt ned i dragsuget.. Jeg blir sett på som egoist som flyttet 15 mil unna familien og velger å prioritere samboer,skole og sunne interesser. Hvis man ikke setter grenser for narkomane i familien blir man ødelagt selv, og siden du har barn så er det ekstra viktig! Å sette mennesker som er så destruktive høyt i kurs vil bare ødelegge deg.. Det er en evig berg og dalbane med følelser,skuffelser,angst og dritt. Vær tøff og vis at du ikke lar deg manipulere og ødelegge av søsteren din (og evnt øvrig familie som ikke tør sette grenser) Kansje årsaken til at hun kan fortsette å bruke stoff er at hun har for mange støttespillere rund seg som fikser og ordner.. Da er det lettere å flyte videre. Hvis alle låser døren, så ser kansje den narkomane at bunnen er nådd og ingen stiller opp lenger. Da er det lettere å søke hjelp? Det tror jeg på, men det er ikke mange som tør låse døren for en narkoman i familien.. synd. Lykke til!!
Gjest Stjernedryss Skrevet 17. desember 2007 #17 Skrevet 17. desember 2007 Det går jo ann å sette grenser uten å kutte kontakten helt da. Tror det er lettere for narkomane å kunne komme seg ut av det en gang hvis man vet at det er noen der og venter på deg den dagen du er rusfri. Men som sagt, man skal ikke la seg manipulere og ødelegge.
billie Skrevet 18. desember 2007 #18 Skrevet 18. desember 2007 Selvfølgelig, og jeg tror nok at det å kutte kontakten er siste utvei.
Gjest Gjest Skrevet 19. desember 2007 #19 Skrevet 19. desember 2007 Bra tråd. Syns TS gjør det riktige, av og til er det best både for deg selv og andre å være "slem". Narkomane er manipulerende, vanskelige å ha med å gjøre og en belastning på familien. Si at du støtter henne om hun går inn for å bli rusfri, men at du skal ha rusmisbrukere i familien når du har egne barn, det er ikke i dine egne barns interesse. Tenk på hvem du har sterkest forpliktelser ovenfor.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå