Sjenerte foreldre

[Gjest Valerie]

Foreldrene mine er asosiale, og det føles som en hindring.

Jeg og samboeren min har vært sammen i sju år, og har vært forlovet i tre. Vi vurderer å gifte oss det kommende året.

Moren min har ingen venner. Iløpet av livet mitt kan jeg ikke huske at hun har hatt andre bekjentskaper enn slekten. Det er en liten slekt som bor langt unna. Faren min har aldri bedt noen hjem til oss fordi han har visst at hun ville komme til å være helt stille. Hun har dog blitt en del bedre de siste årene, og snakker normalt mye når halvsøsteren min (faren min sin side) og samboeren hennes er på besøk.

Faren min kan godt skravle litt med naboene, og er mer utadvendt enn moren min. Men han har heller ingen venner som han inviterer hjem eller er sammen med.

Moren til samboeren min er også stille. Hun har en stor slekt som bor like i nærheten, og disse inviterer hun på besøk. Snakker lite når de er der, men det fungerer ok.

Jeg har hatt samboeren min hjemme på kaffebesøk et par ganger. Foreldrene våre bor like i nærheten av hverandre. De har aldri vært på besøk hos hverandre. Tror moren min må dras litt i før hun blir med på det.

Når samboeren min drikker kaffe hjemme hos oss, blir det en del pinlige pauser. Både moren og faren min sier lite. Jeg prøver å holde samtalen i gang, men det pleier å bli vanskelig etterhvert. Jeg og samboeren regnes også for å være stille, men vi har venner og blir kjent med nye mennesker. Kan ikke sammenlignes med foreldrene mine i så henseende. Farmoren min er flink med folk og pratsom, men hun er gammel, og jeg tviler på at hun kan komme i bryllupet vårt. Hun bor langt unna.

Jeg føler at det å feire bryllup med foreldrene mine (og til dels svigermor) vil føles veldig "rart" og ubehagelig fordi de prater så veldig lite. Vi kan droppe taler, og de trenger ikke danse. Foreldrene våre er totalavholds. Mine foreldre går aldri på fest. Moren min har ikke vært på noen slik tilstelning så lenge jeg har levd, og jeg mistenker at hun kom seg veldig lite ut før det, i studietiden, også.

Hun jeg vil ha som forlover er også sjenert. Men det er altså ikke hovedproblemet her.

Planen min foreløpig er å i første omgang ha mye besøk av samboeren min når jeg skal hjem til foreldrene mine i julen. Kanskje det blir færre pinlige pauser etterhvert. Snart må jeg nok dra med foreldrene mine på besøk hos svigermor også. (Vet at hun gjerne vil ha besøk). Vi har tenkt mye på å feire kun jeg og samboeren i utlandet. Tror det kan bli fint.

Er jeg den eneste med dette problemet?

Hvis noen har noen forslag til løsninger utover dem jeg selv har skissert, så kom gjerne med dem.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde helt klart tatt med meg forlovere og resit til utlandet og giftet meg om dette hadde vært et problem. Og tatt en familiekaffe når dere kommer hjem, og så en vennefest kanskje?

Det kommer jo litt an på hvilken type bryllup dere hadde tenkt, men man vil jo gjerne ha det gøy da, uten å måtte tenke på om foreldrene til brudeparet kjeder seg.....

[*Pepperkake*]

Hvis du er redd middagen skal bli en pinlig affære hadde jeg giftet meg i utlandet kanskje med bare den nærmeste familien og forlovere, og hatt en skikkelig vennefest når jeg kom hjem. Du kan jo høre litt om foreldrene dine kunne tenkt seg å bli med til utlandet, eller om de heller vil spise en bedre middag når dere kommer hjem?

[Gjest Valerie]

Det kommer jo litt an på hvilken type bryllup dere hadde tenkt, men man vil jo gjerne ha det gøy da, uten å måtte tenke på om foreldrene til brudeparet kjeder seg.....

Takk for svar.

Tror ikke foreldrene våre hadde kjedet seg. Men jeg hadde følt det ubehagelig at de er så stille. Er ikke utadvendt selv heller.