Hva mener og tenker han?

[Gjest Gjest]

Altså jeg er ikke ute etter at dere skal vite hva han tenker og føler og mener. Det er det kun han selv som vet, og forhåpentligvis får jeg også greie på det snart.

Først må jeg også si at jeg heller ikke gir klare signaler til ham om hva jeg føler og vil, av den enkle grunn at jeg er redd for å eskponere meg om det ikke skulle være gjensidig.

Saken er at dette er en person jeg har hatt god kontakt med en lengre periode. Han ble skilt for 6 måneder siden, men forholdet vårt har vært det samme til for noen uker siden.

Da begynte vi å sende meldinger også utenom den tiden vi ellers tilbringer sammen, og det er mange meldinger. Vi er mye på tomannshånd, tar en pause bare vi to og prater om alt og ingenting. Han har sagt han sier mer til meg enn andre, og det er jo en tillittserklæring.

Nå har vi snakket sammen på et eller annet vis hver dag siste 5 ukene. To ganger har vi vært ute sammen, og da har det blitt et og annet forsiktig fomlende kyss men ikke mer.

Han vil tilbringe tid med meg, det sier han selv. Men han gir også miksede signaler om hvilken type tid.

Han kan legge armen rundt meg eller gi meg en klem selv om andre ser. Og er tydeligvis ikke redd for akkurat det. En time senere kan jeg få en melding hvor det står at sex mellom venner bare fører til trøbbel og at han ikke vil vi bare skal ha sex.

Jeg blir verken klok på ham eller meg selv. Jeg vet jeg sender signaler som ikke kan tolkes, fordi jeg ikke vil de skal tolkes. Jeg trekker meg aldri unna hans fremstøt, men oppfordrer heller ikke.

Nå er jeg kommet dit at jeg føler at jeg må ta et valg. Enten brette ut hva jeg føler, for det er utrolig deprimerende å ha det slik eller så må jeg jobbe for å glemme følelsene og satse på vennskap.

Men what to do?

[Hedda-78]

Jeg tror han har gryende følelser for deg, kanskje uten selv å ha bevisste tanker om det. Men han er usikker på hva du føler, og tør ikke helt slippe følelsene løs. Han er kanskje også litt "brent barn" etter et havarert ekteskap, og er redd for å splolere alt med deg dersom han bare kjører på. Du blir ikke klok på verken ham eller deg, det blir nok ikke han heller. I.o.m. at han snakker om å ha sex med deg, ser han ikke på dette bare som et vanlig vennskap (man vurderer ikke sex dersom det er et ordinært vennskap), men han er nok ikke sikker på hva han egentlig vil.

Dette var bare spekulasjoner.

[Gjest Cienna]

Bare vær forsiktig så du ikke blir såret....mange trenger litt rebound etter at et forhold har gått i vasken....lett å bli forvirret og bare søke etter nærhet....

[Gjest Gjest]

Jeg tror han har gryende følelser for deg, kanskje uten selv å ha bevisste tanker om det. Men han er usikker på hva du føler, og tør ikke helt slippe følelsene løs. Han er kanskje også litt "brent barn" etter et havarert ekteskap, og er redd for å splolere alt med deg dersom han bare kjører på. Du blir ikke klok på verken ham eller deg, det blir nok ikke han heller. I.o.m. at han snakker om å ha sex med deg, ser han ikke på dette bare som et vanlig vennskap (man vurderer ikke sex dersom det er et ordinært vennskap), men han er nok ikke sikker på hva han egentlig vil.

Dette var bare spekulasjoner.

Ja samme tenker egentlig jeg selv også. Og jeg er jo akkurat som ham, jeg vet ikke helt hva jeg vil.

[Gjest Gjest]

Bare vær forsiktig så du ikke blir såret....mange trenger litt rebound etter at et forhold har gått i vasken....lett å bli forvirret og bare søke etter nærhet....

Jeg er selv nyskilt, så der stiller vi ganske likt Vi har snakket om dette før det ble noe annet i vennskapet her, og tanken på et reboundforhold er ikke fristende for noen av oss. Vi deler mange av de samme tingene fra forhistorien og vi har begge to barn. Barn vi har mye, ergo ligger heller ikke forholdene til rette for særlig reboundforhold om man tar hensyn til barna. Men selvfølgelig, tanken har slått meg også. Både i forhold til ham og meg selv.

[Gjest Megga]

Du spør hva du skal gjøre. Mitt svar er: Ikke gjør noe! Det er 6 måneder siden han ble skilt, det er nesten ingen tid i den store sammenhengen! Du er selv nyskilt! Hvorfor forhaste seg? Kan dere ikke ha dette lett flørtende, famlende vennskapet en stund fremover, da?

En annen ting: "Hva mener og tenker han", spør du, og jeg svarer: Hallo! Er ikke du en voksen skilt kvinne med barn?? Du er da ikke fjortis, og da vet du forlengst at verken du eller vi kan vite hva han mener eller tenker. Kanskje er han veldig forvirret selv. Ikke utenkelig siden situasjonen er slik den er. Ikke prøv å presse frem et "svar" fra hans side, det er det som mest sannsynlig vil kunne ødelegge alt det fine mellom dere.

Litt malurt: En annen grunn til å ta ting med knusende ro - at du er den han snakker mest med, trenger ikke ha en mer romantisk forklaring enn at du er tilgjengelig ofte (jobber dere sammen?), du lytter og du er helt sikkert knakende grei og hyggelig.

Ta det helt med ro, du, ikke spekuler som en forelsket tenåring (er det kanskje slik du føler deg..? ). En nysilt mann er ikke noe en skal leke med, lett å bli såret hvis du begynnerå bygge opp for mye for snart...

Kanskje du ble irritert over svaret mitt, men det var faktisk godt ment. Ikke utsett deg for for mye nå, du er selv nyskilt..

[Gjest Tigress]

Spør ham. Det er alltids en viss risiko for at han svarer deg.