Ble dere skuffet over det barne dere fikk

[Gjest Eugene Onegin]

Bare lurer

Er det noen av dere her inne som ble skuffet av det kjønn barnet dere fikk var ?

at dere ville ha jente men fikk gutt eller omvendt.

Endret 15. desember 2007 av Eugene Onegin

[Ancalime]

Nei, ble ikke skuffet i det hele tatt. Ønsket meg egentlig gutt da jeg ventet den første. Og alle rundt meg sa jeg hadde "guttemage" men da fødselen var over og jordmoren sa at jeg hadde fått en jente var jeg så glad at jeg ikke en gang tenkte på at jeg hadde ønsket meg ei jente

[Gjest lillebøll]

Faren til minstemannen min ble skuffa når vi fikk vite at det var en gutt i uke 35. Men han kom over det før ungen ble født heldigvis.

[Gjest Gjest]

Min eks - ja, han ble en eks - SKULLE ha en sønn. Det var ingen spøk. Jeg lurer på om det hadde blitt de samme konfliktene etterpå med en datter....Barnevernet støttet også han.

[Gjest Silmarill]

Jeg ønsket meg gutt og fikk gutt

Tror ikke jeg hadde blitt skuffet om det hadde blitt jente!

Når et barn er født så er det gledelig uansett hva man håpet på

Endret 16. desember 2007 av m@msen

[Gjest Mayamor]

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ønsker meg en datter. Men jeg tenker ikke at jeg er skuffet over at jeg har to sønner, men heller kanskje neste gang? Og får jeg en 3 gutt en vakker dag - bli jeg like glad i det barnet også.

[Gjest Gjest]

Da jeg ble gravid med eldstemann, var jeg helt brennsikker på at det ble en gutt. Jeg visste også hvordan han så ut og hva han het. Og jeg fikk helt rett.

Nestemann kunne jeg ikke forutsi, men alle sa jeg bar på en jente. Og jeg var ganske sikker selv også. På sykehuset før fødselen da jordmor målte hjertefrekvensen på babyen, sa hun at dette blir en gutt, hvorpå jeg glefset til henne at det kunne hun jo ikke vite. Hun bare smilte og trallet videre. Og gutt ble det ;-).

De 10 første sekundene etter at barnet var født, var jeg kanskje litt skuffet. Men da barnet kom i armene mine og alt var i orden, falt brikkene på plass og alt var slik det skulle være. Lillebror ble en god lekekompis til storebror.

[monja]

Da jeg gikk gravid med nummer en visste jeg fra dag 1 at det var en gutt - og rett fikk jeg. Nå er jeg gravid igjen, og vet ikke kjønn, men for oss spiller det ingen rolle hva det blir. Gutt eller jente, det er like velkomment uansett.

[linky]

Følte hele tiden på meg at vi skulle få jente, og hadde rett i det Hadde blitt like glad om vi hadde venta gutt.

[Amalie_85]

Jeg tror jeg bærer på en gutt, men jeg blir ikke skuffet om jeg får en jente.

Men før trodde jeg at jeg ville ha en jente, men nå kjenner jeg at jeg ikke bryr meg bare det er ett friskt barn blir jeg veldig gla

[Gjest Tulipa]

Før jeg fikk barn så kunne jeg aldri tenkt meg å få noe annet enn jenter .. jeg ville ha noen nusselige dukker med langt hår som jeg kunne kjøpe masse vakre klær til og børste og flette det lange håret hver dag

Det ble ikke sånn, jeg fikk 2 sønner og de nusselige "dukkene" ble erstattet av 2 gutter med sterk vilje, saggebukser, slagverk, skateboard, voks i håret, tatoveringer, hull i øret, øredøvende musikk, puppemodeller på digre plakater på rommet, umettelig apetitt, fotball og ishockey, rot, osv .. osv .. men jeg elsker å være guttemamma og kunne ikke tenkt meg det annerledes

[trultemor]

Første gangen ønsket jeg meg jente og fikk jente(selv om jeg ble overrasket ved ultralyden da jeg fikk beskjed om at det var jente siden mamma hadde klart å hjernevaske meg med at det var en gutt inni der siden jeg hadde guttemage og ringtesten antydet gutt og hele pakka. Hadde 5 ultralyder videre i svangerskapet og det var jente hver gang, så jeg var rimelig sikker på at det stemte).

Andre gangen var jeg overbevist om at jeg ventet en jente til. Jentemamma, det var meg. Det hadde ikke falt meg inn at det kunne være noe annet der inne. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi se meg selv som guttemamma. Men så dro vi på ultralyd i uke 18 og der inne var det en liten snurrebass. Pappaen løp jo ut derfra og ropte "det blir en gutt!!!" mens han febrilsk ringer til faren sin. Jeg ble litt småflau siden det satt folk der og så litt rart på oss, og jeg synes det hele var litt vanskelig å forstå. Gutt? Men det går jo ikke an! Jeg har ingen brødre eller fettere selv så jeg har null erfaring med guttebabyer eller guttebarn. Det tok litt tid å få alle tanker og forventninger over i guttemodus, og det var enda litt rart selv en stund etter fødslen å tenke på at jeg nå var guttemamma!! Jente og gutte-mamma! Men tenk, jeg har jo en av hver! Så nei, jeg ble ikke skuffet ovet kjønnet, jeg hadde bare ikke tenkt over at det var mulig at JEG skulle få en gutt.

Nå er han verdens deiligste og nydeligste lille babygutt som snart ikke er baby lenger engang, og jeg hadde ikke bytta han ut mot en jente for alt i verden!

[Murmelmy]

Førstemann var utrolig ønsket og jeg hadde en kjempe sterk følelse av at det var gutt og tenkte bare gutt. Gutt ble det.

Denne gangen (like ønsket, men jobbet ikke like lenge for å få det til) var følelsen gutt, men kunne ikke tenke på annet enn jentenavn. To ultralyder har hittil bekreftet at det er jente denne gangen. Kunne ikke vært gladere!

Hadde uansett vært like glad

[Gjest Gjest]

De kom uplanlagt og uventet men når de først er her kan vi ikke få gjort så mye med det.

[Pauline]

Før jeg ble gravid første gang, så jeg ikke for meg at jeg kunne få annet enn jente. Jeg er vokst opp med en søster og har alltid vært jålete og interessert i jenteting. Men omtrent fra dag en i svangerskapet "visste" jeg at det var gutt. Alle i familien og vennekretsen trodde det ble jente. Dette var før ultralyd var obligatorisk, men jeg "visste" som den eneste at det ble en gutt. Den neste hadde jeg ingen formening om, men det var gutt det og. Med tredjemann var ultralyd blitt en del av svangerskapskontrollen, så jeg visste det var en gutt. På en måte var det helt fantastisk å oppleve barndommen fra en guttevinkel. (Jenteverden hadde jeg jo erfaring med fra før)

Så, fem år etter siste gutt, fikk jeg ei jente. Det var STORT, kjempestort. Hadde ikke vært skuffet over nok en gut, men det var fantastisk å få ei jente. Senere har jeg sett statistikk som viser at det er flere av dem som får de to første av samme kjønn som får et tredje barn enn det er av dem som får to barn av ulike kjønn. Kan det være fordi vi inderst inne håper på å få litt av hvert?

[Gjest Eugene Onegin]

De kom uplanlagt og uventet men når de først er her kan vi ikke få gjort så mye med det.

Klart det er noe man kan gjøre med det. Man kan kvitte seg med dem

[viren]

Klart det er noe man kan gjøre med det. Man kan kvitte seg med dem

Nei, det er bare i ytterst få tilfeller du får vite kjønn innen abortfristen (og det er da i ekstremtilfeller hvor feks barnet kan få en arvelig dødelig sykdom om det er av et spesielt kjønn), og etter abortfristen får du ikke tatt abort med mindre du har tungtveiende grunner for å gjøre det. Jeg håper forøvrig virkelig ikke at noen har tenkt tanken på å drepe barnet sitt fordi det er et annet kjønn enn det de ønsket seg.

[Gjest Eugene Onegin]

Nei, det er bare i ytterst få tilfeller du får vite kjønn innen abortfristen (og det er da i ekstremtilfeller hvor feks barnet kan få en arvelig dødelig sykdom om det er av et spesielt kjønn), og etter abortfristen får du ikke tatt abort med mindre du har tungtveiende grunner for å gjøre det. Jeg håper forøvrig virkelig ikke at noen har tenkt tanken på å drepe barnet sitt fordi det er et annet kjønn enn det de ønsket seg.

vel da er det bare og adoptere dem vekk da.

[viren]

vel da er det bare og adoptere dem vekk da.

Det er nok ikke så enkelt. For det første er det neppe mange som ville tenkt tanken på å adoptere bort et barn pga "feil" kjønn", men la oss hypotetisk sett si at de gjorde det: det er noe ganske annet å være skuffet over hvilket kjønn barnet er før det blir født, og å skulle ønske barnet bort etter at det har blitt født.

[la Flaca]

Nei, det er bare i ytterst få tilfeller du får vite kjønn innen abortfristen (og det er da i ekstremtilfeller hvor feks barnet kan få en arvelig dødelig sykdom om det er av et spesielt kjønn), og etter abortfristen får du ikke tatt abort med mindre du har tungtveiende grunner for å gjøre det. Jeg håper forøvrig virkelig ikke at noen har tenkt tanken på å drepe barnet sitt fordi det er et annet kjønn enn det de ønsket seg.

Har fått vite kjønn ei uke før abortfristen begge gangene jeg. Men det var fordi vi gikk til privatklinikk for å sjekke nakkefold (tegn på downs) og andre ting.

I Kina for eksempel, og land der gutt er mer ettertraktet pga. medgift etc. vet jeg at det er vanlig å sjekke kjønnet tidlig. Mange jenter kommer aldri til verden i slike land. VI var i Egypt da jeg var gravid, og alle spurte hvilket kjønn det var, enda jeg bare var 4 mndr. på vei. Bitteliten mage. Da vi fortalte at det var jente sa de trøstende at vi sikkert fikk gutt neste gang.