Redd når tenåringen kjører med venner?

[Gjest Gjest]

Endelig er 15-åringen hjemme. Hun var på besøk hos en venninne i kveld og skulle bli hentet der av noen kompiser på 18. Hun ville ikke at jeg skulle hente henne.

Bekymrer meg særlig mye når det er glatte veier. På forsommeren var hun passasjer i en bil som ble totalvrak. Det gikk heldigvis bra med henne og ingen ble alvorlig skadet. Hun kom over det fort, men jeg er fortsatt bekymret. Men jeg kan vel ikke nekte henne å sitte på med vennene sine? Hun er uansett så sta at jeg tror ikke hun hadde tatt hensyn til det. Kanskje jeg bare må jobbe med min egen frykt, og satse på at det ikke hender henne noe?

[Gjest Gjest]

Så lenge vennene ikke er kjent for å være villmannskjørere burde det vel gå bra. Å prøve å nekte henne å sitte på tror jeg nok utelukkende ville fått negative konsekvenser.

Bare si til henne at det er greit å si ifra hvis sjåføren kjører for fort. Og jeg regner selvsagt med at hun bruker bilbelte.

Det går nok fint.

[Gjest Gjest]

Den engstelsen kjenner jeg også på.

Jeg har lenge prøvd å påvirke de når det gjelder holdninger. Både når det gjelder bruk av bilbelte og uvøren kjøring samt det at noen har drukket.

Begge mine har sagt i fra til sjåfør at de må roe ned. En ba om å bli sluppet av. Begge er flinke til å bruke belte. En annen ting er at unge gjerne har dårlige biler også. Kjæresten til den ene tenåringer har bl.a. kjørt ut fordi bremsene sviktet.

Er vel ikke så mye vi kan gjøre enn å krysse fingrene for at det skal gå bra.

[Gjest Gjest_TorArne_*]

Endelig er 15-åringen hjemme. Hun var på besøk hos en venninne i kveld og skulle bli hentet der av noen kompiser på 18. Hun ville ikke at jeg skulle hente henne.

Bekymrer meg særlig mye når det er glatte veier. På forsommeren var hun passasjer i en bil som ble totalvrak. Det gikk heldigvis bra med henne og ingen ble alvorlig skadet. Hun kom over det fort, men jeg er fortsatt bekymret. Men jeg kan vel ikke nekte henne å sitte på med vennene sine? Hun er uansett så sta at jeg tror ikke hun hadde tatt hensyn til det. Kanskje jeg bare må jobbe med min egen frykt, og satse på at det ikke hender henne noe?

Har vært oppe i samme situasjon. Jeg ble forbikjørt av en gjeng ungdommer på vei hjem en sein kveld, jeg kjente igjen bilen, og det viste seg at min datter på 16 satt i denne bilen den kvelden, da jeg kom hjem 2-3min etterpå sto bilen i innkjørselen med politibil like bak, førern ble tatt for fyllekjøring med min datter som passasjer, gjett om det var en som eksploderte, heldigvis for denne 18åringen var politiet der, vet ikke hva som hadde skjedd viss jeg hadde fått kloa i han den kvelden.

Samme dag han fikk lappen igjen 2år etterpå møtte jeg han tilfeldigvis på en bensinstasjon. Min datter hadde da ikke så mye kontakt med han lenger, men han strakte ut en hand og sa unnskyld for at han hadde fått meg så sint kvelden for 2år siden..... vi pratet om det og annet relevant, han hadde tydelig vokst på disse to årene fikk jeg inntrykk av. Jeg reiste derfra med en lettelse, han hadde lært, og lagt galskapen fra seg. 2uker senere krasjet han i fylla og omkom......

PASS PÅ BARNET DITT. UNGDOM KJØRER SOM SVIN.

[Gjest Tweek]

PASS PÅ BARNET DITT. UNGDOM KJØRER SOM SVIN.

Selv om du har opplevd at denne gutten kjørte som en idiot må du ikke ta alle under en kam. Mange ungdommer kjører fint og som dem skal. Folk som kjører som svin finnes i alle aldre.

Når det gjelder dattera de TS, så er det ikke så mye du kan gjøre egentlig annet enn å snakke voksent med henne angående bilbelte bruk og det å si ifra. Du må ikke bare snakke heller, men pass på at alle i bilen din alltid har bilbelte på, hvis ikke nytter det ikke å snakke fint om bilbelte hvis det ikke blir brukt i praksis.

Man er ikke teit som sier ifra, selv om man virker sånn. Om hun syntes det er flaut å si fra (noe mange gjør) kan hun prøve seg på alternative metoder som "kan du kjøre mer forsiktig, jeg prøver å sminke meg her" o.l Vet det virker teit for deg, men det kan faktisk hjelpe noen til å tørre å si ifra uten å virke som ei "pingle".

[Gjest *Mim*]

Jeg er redd for det. Derfor har jeg akkurat hentet henne selv. Det er heldigvis ikke spørsmål om noe annet - ennå.

[Gjest Tulipa]

Ja - det er min store bekymring også - men så er jeg desverre en litt bekymret mor også

Min eldste er kommet over denne nettopp-lappen-tiden, så der er jeg ikke lengre bekymret. Han er veldig voksen og reflektert når det gjelder bil og trafikk og liker ikke å kjøre med sjåfører han ikke stoler på. Han var på langttur med kompisen straks kompisen fikk lappen - men han er en veldig forsiktig sjåfør, heldigvis - allikevel så må jeg innrømme at jeg var veldig lettet og glad den dagen de kom velberget hjem.

Som den bekymrede moren jeg desverre er så har jeg allerede begynt å bekymre meg til min yngstes kompiser får lappen. Derfor forteller jeg ham hele tiden at han må være veldig forsiktig når de begynner å kjøre bil .. helst få seg lappen selv så snart som mulig og kjøre selv istedet for å sitte på med andre. Her hos oss så går de gjennom en veldig omstendelig "Trafikalt grunnkurs-opplæring" før de starter øvelseskjøring overhodet. Da får de se biler/bilder/filmer fra alvorlige ulykker hvor ungdom har mistet livet og/eller blitt hardt skadet. Faktisk så tror jeg at det er slik skremselsopplysning som er det mest preventive når det gjelder ungdom og bilkjøring.

[Pauline]

Det er en del av livet det der. Vi må slippe dem, ut på trehjulsykkel, sykkel. bil, ut i mørket.

De skal ut i en verden med alkohol og dop og ta fornuftige valg. De skal på båtturer,dykke og klarte eller på kompistur til Spania. Mange skal på loffen i India oller drive med skikkelig ekstremsport.

Som voksen ser man alle de gangene foreldrene våre må ha vært redde. Jeg beundrer dem når jeg tenker tilbake. Fra en liten småplass med dårlig bussforbindelse var det å sitte på med eldre gutter veien ut i friheten, først på lett motorsykkel (er jo ikke lovlig en gang) så i noen holker av noen biler. Dette var på det glade 80-tallet, lenge lenge før mobilen.

I sommer var hele kompisgjengen til en av mine på tur til gatebil på Rudskogen. Er noen timers kjøring fra stavanger. Sertifikatene deres var mellom tre dager (min sønn) og tre mnd gamle, og de reiste med 6 biler over fjellet. Var ikke vits i å ha på mobilen på telttur! Det gikk bra. Strålende fornøyde kom de hjem og hadde hatt en flott ferie. Det ble Danmarkstur på deler av gjengen senere på sommeren. Det gikk også bra. Erfaringen min fra tida som passasjer i ungdomsbiler gjør meg redd, men jeg sier det ikke, er bare redd.

Her for et par uker siden våknet jeg seint på natta i 3-4 tida av sirener. Jeg visste at veien var glassert, hadde sjøl vært ute å kjørt tidligere på kvelden.Utnfor var et massse blålys. 18 åringen var ute med venner, mobilen slått av, såklart. Jeg ble liggende å høre på sirenene, stod til slutt opp å gikk på nettet. Det var stor politiaksjon i Stavanger, kunne jeg lese. Resten av saken fortalte meg at dette slett ikke angikk meg, så jeg gikk å la meg. Poden kom hjem noen timer senere. Ja, han hadde kjørt, ja, det var glatt, nei, han hadde verken sett eller hørt politiet, hadde vært hos kjæresten, hadde ikke på mobilen da, vett du....

Dette er jo ikke noen trøst, men tipper vi er en hel generasjon mødre _som var unge i "fjor" og husker- og sitter oppe og ser for oss det aller verste hver eneste gang.

[Donpedro]

Man kan jo også være "kjip forelder" og hente selv i ny og ne. Ikke populært, men det ble da folk av slike som meg også.

[Kosemose]

Mitt barn er ikke tenåring enda, men jeg kommer definitivt til å bli en mamma som henter og kjører land og strand rundt til alle døgnets tider. (Hvem sa at babyperioden er den mest slitsomme....???? )

Endret 19. desember 2007 av Kosemose

[Gjest Tulipa]

Det er en del av livet det der. Vi må slippe dem, ut på trehjulsykkel, sykkel. bil, ut i mørket.

De skal ut i en verden med alkohol og dop og ta fornuftige valg. De skal på båtturer,dykke og klarte eller på kompistur til Spania. Mange skal på loffen i India oller drive med skikkelig ekstremsport.

Som voksen ser man alle de gangene foreldrene våre må ha vært redde. Jeg beundrer dem når jeg tenker tilbake. Fra en liten småplass med dårlig bussforbindelse var det å sitte på med eldre gutter veien ut i friheten, først på lett motorsykkel (er jo ikke lovlig en gang) så i noen holker av noen biler. Dette var på det glade 80-tallet, lenge lenge før mobilen.

I sommer var hele kompisgjengen til en av mine på tur til gatebil på Rudskogen. Er noen timers kjøring fra stavanger. Sertifikatene deres var mellom tre dager (min sønn) og tre mnd gamle, og de reiste med 6 biler over fjellet. Var ikke vits i å ha på mobilen på telttur! Det gikk bra. Strålende fornøyde kom de hjem og hadde hatt en flott ferie. Det ble Danmarkstur på deler av gjengen senere på sommeren. Det gikk også bra. Erfaringen min fra tida som passasjer i ungdomsbiler gjør meg redd, men jeg sier det ikke, er bare redd.

Her for et par uker siden våknet jeg seint på natta i 3-4 tida av sirener. Jeg visste at veien var glassert, hadde sjøl vært ute å kjørt tidligere på kvelden.Utnfor var et massse blålys. 18 åringen var ute med venner, mobilen slått av, såklart. Jeg ble liggende å høre på sirenene, stod til slutt opp å gikk på nettet. Det var stor politiaksjon i Stavanger, kunne jeg lese. Resten av saken fortalte meg at dette slett ikke angikk meg, så jeg gikk å la meg. Poden kom hjem noen timer senere. Ja, han hadde kjørt, ja, det var glatt, nei, han hadde verken sett eller hørt politiet, hadde vært hos kjæresten, hadde ikke på mobilen da, vett du....

Dette er jo ikke noen trøst, men tipper vi er en hel generasjon mødre _som var unge i "fjor" og husker- og sitter oppe og ser for oss det aller verste hver eneste gang.

Akkurat den aha-opplevelsen har jeg og hatt. Jeg beundrer mor og far bare mer og mer for måten de har oppdratt meg på og hvordan de turde slippe meg ut i den store farlige verden .. Og som du sier så fantes det ikke mobiltelefoner på den tiden.

Foreldrene mine var veldig redd for dette da jeg var tenåring. De var greie mht kjøre/hente, og jeg visste at det alltid lå taxipenger i en bestemt skuff inne, så jeg kunne ta taxi i et knipetak. Da jeg ble gammel nok fikk jeg lappen og jeg fikk arve mammas gamle bil, fordi de da tenkte at jeg i større grad kom til å kjøre selv kontra sitte på med andre.

Mitt barn er ikke tenåring enda, men jeg kommer definitivt til å bli en mamma som henter og kjører land og strand rundt til alle døgnets tider. (Hvem sa at babyperioden er den mest slitsomme....???? )

De som sier at babyperioden er den mest slitsomme vet definitivt ikke hva de snakker om ..

[Gjest Marillia]

Det er enda noen år til min datter kommer til å farte rundt med eldre venner i bil. Og jeg kan ikke si at jeg ser frem til den tiden - for dessverre så husker jeg så alt for godt litt skumle episoder fra min egen ungdomstid. Antar det blir noen år der jeg får belage meg på mye kjøring og henting i helgene...

I dag skjønner jeg godt mine foreldres engstelse og at de i perioder var mye redd for meg. Og da visste de ikke om de verste episodene heller

[Gjest Gjest]

Klart man er redd, men de må få muligheten til å prøve seg på egen hånd. Det er på den måten de blir selvstendige mennesker. Alternativet er ikke spesielt forlokkende.

[Kosemose]

Klart man er redd, men de må få muligheten til å prøve seg på egen hånd. Det er på den måten de blir selvstendige mennesker. Alternativet er ikke spesielt forlokkende.

Det finnes da nyanser mellom å sperre de inne og å ha "full frislipp" ?? Jeg syns også tenåringer skal få økt frihet og lov til å prøve seg, men for meg er det ingen likhetstegn mellom å prøve seg på egenhånd og å sitte på med "hvem som helst" nattestid. Jeg tenker med gru på noen av de guttungene som jeg satt på med i den alderen. At det gikk bra var i visse tilfeller ren og skjær flaks :grøsse:

[Gjest Gjest]

Det finnes da nyanser mellom å sperre de inne og å ha "full frislipp" ?? Jeg syns også tenåringer skal få økt frihet og lov til å prøve seg, men for meg er det ingen likhetstegn mellom å prøve seg på egenhånd og å sitte på med "hvem som helst" nattestid. Jeg tenker med gru på noen av de guttungene som jeg satt på med i den alderen. At det gikk bra var i visse tilfeller ren og skjær flaks :grøsse:

Jeg skjønner hva du mener, med alternativet må jo bli å sperre dem inne. Jeg satt også på med mere tvilsomme folk da jeg var ung, og jeg tipper foreldrene mine hadde nektet meg det hvis de kunne. Men med mindre man følger etter tenåringen 24 timer i døgnet kommer de fleste til å gjøre det som er spennende og litt ulovlig når de får muligheten til det. Ikke dermed sagt at man skal oppmuntre til det, men man må til en viss grad godta det fordi alternativet blir for restriktivt og utviklingshemmende.

[Kalorina]

Jeg er redd for det. Derfor har jeg akkurat hentet henne selv. Det er heldigvis ikke spørsmål om noe annet - ennå.

Det hadde jeg gjort også.