Sjalusi og misunnelse

[lille_lam]

Hei,

Er litt interresert i dette fenomenet (sjalusi/misunnelse).

Hvordan reagerer dere? Blir dere ofte sjalu/misunnelige på venner/familie eller blir dere glad på deres vegne?

[Gjest lissi32]

Hei,

Er litt interresert i dette fenomenet (sjalusi/misunnelse).

Hvordan reagerer dere? Blir dere ofte sjalu/misunnelige på venner/familie eller blir dere glad på deres vegne?

Sjelden sjalu. Om jeg blir det så kan det være om noen plutselig er blitt sååå slank uten å måtte løfte en finger for det. Men nå føler jeg meg ganske proff på område siden jeg jobber med dette utenom, og sier selvsagt aldri noe til noen, jeg er ingen sabotør, men et lite stikk inni meg, huff, hvorfor klarer ikke jeg å gå ned de siste 5 kg????

Det er jo så lett for noen jo.

Penger og ting er ikke ting jeg misunner. Har det ganske bra selv. Gode jobber unner jeg folk. JOoo jeg er sjalu på de som har barn:O) Skulle så gjerne hatt et par eller to;O)

[lille_lam]

Sjelden sjalu. Om jeg blir det så kan det være om noen plutselig er blitt sååå slank uten å måtte løfte en finger for det. Men nå føler jeg meg ganske proff på område siden jeg jobber med dette utenom, og sier selvsagt aldri noe til noen, jeg er ingen sabotør, men et lite stikk inni meg, huff, hvorfor klarer ikke jeg å gå ned de siste 5 kg????

Det er jo så lett for noen jo.

Penger og ting er ikke ting jeg misunner. Har det ganske bra selv. Gode jobber unner jeg folk. JOoo jeg er sjalu på de som har barn:O) Skulle så gjerne hatt et par eller to;O)

Hei,

takk for ærlig svar Synes dette er et interresant tema.

Har opplevd at mennesker som tilsynelatende ikke burde ha noen grunn til å være sjalu blir sjalu på mennesker som kansje ikke har "alt", foruten positiv holdning og livsmot, og dette forundrer meg. Er det snakk om at mennesker er bortskjemte, og ikke setter pris på det de har, eller mangler de evnen til å glede seg på andres vegner? hva tenker du/dere om det?

Endret 14. desember 2007 av lille_lam

[Gjest lissi32]

Hei,

takk for ærlig svar Synes dette er et interresant tema.

Har opplevd at mennesker som tilsynelatende ikke burde ha noen grunn til å være sjalu blir sjalu på mennesker som kansje ikke har "alt", foruten positiv holdning og livsmot, og dette forundrer meg. Er det snakk om at mennesker er bortskjemte, og ikke setter pris på det de har, eller mangler de evnen til å glede seg på andres vegner? hva tenker du/dere om det?

Jeg tror mange som ikke har det bra selv, er i større posisjon til å være sjalu.

Dette er interessant tema. Da jeg mistet alt i brann, hoppet fra 3 etasje for å overleve, underforsikra var jeg også, da tillot "venner" seg å være misunnelig, jeg fikk jo kjøpe alt nytt. Selv om jeg mistet rubbel og bit, og hadde kun 300 000 å kjøpe nytt for. Smykker, papirer, bunad, alt!!!

Da jeg gikk ned 24 kg, ble også "venner" sjalu. Heldigvis har jeg ikke "venner" lenger.

[Gjest Gjest]

Ønsker alle mennesker godt i utgangspunktet og blir sjelden missunnelig- men glad på andres vegne. Det som kan irritere meg grenseløst derimot er mennesker som har kommet lett til alt i livet og fordømmer andre som møter mer motgang...

[lille_lam]

Jeg tror mange som ikke har det bra selv, er i større posisjon til å være sjalu.

Dette er interessant tema. Da jeg mistet alt i brann, hoppet fra 3 etasje for å overleve, underforsikra var jeg også, da tillot "venner" seg å være misunnelig, jeg fikk jo kjøpe alt nytt. Selv om jeg mistet rubbel og bit, og hadde kun 300 000 å kjøpe nytt for. Smykker, papirer, bunad, alt!!!

Da jeg gikk ned 24 kg, ble også "venner" sjalu. Heldigvis har jeg ikke "venner" lenger.

Jeg håper at det går bedre med deg og det er trist å høre at du måtte gå igjennom noe slik og heller ikke få støtte fra "venner". Har vanskelig for å forstå at mennesker ikke kan støtte opp om hverandre og ihverfall i en slik situasjon du gikk igjennom.

Mistet du troen på at det er mulig å få nye "venner"? Eller tok det lang tid før du igjen følte at du hadde ordentlige venner?

[lille_lam]

Ønsker alle mennesker godt i utgangspunktet og blir sjelden missunnelig- men glad på andres vegne. Det som kan irritere meg grenseløst derimot er mennesker som har kommet lett til alt i livet og fordømmer andre som møter mer motgang...

Ja må si meg enig med deg på det, det kan virke som om noen ofte har det lettere for å dømme andre da de selv egentlig aldri har opplevd vanskelige tider.. Noen tror jeg også må snakke dårlig om andre bare for å ha noe å si.

[Gjest lissi32]

Ja må si meg enig med deg på det, det kan virke som om noen ofte har det lettere for å dømme andre da de selv egentlig aldri har opplevd vanskelige tider.. Noen tror jeg også må snakke dårlig om andre bare for å ha noe å si.

Lillesøstra mi er ei slik ei, som aldri har opplevd noe gå mot hennes ønsker. Hun er 28 år og har derfor en stor egoisme og en meget liten utviklet empati.

Lurer på hvordan det skal gå med henne når noe går mot hennes vilje/vei.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke så mye å være misunnelig på jeg. En eneste ting kunne jeg tenkt meg av det noen i svigerfamilien min har, og det er deres utrolige kreative egenskaper. Det hadde vært helt fantastisk å kunne male eller tegne slik som jeg ser de kan. Men nå er jeg heldig å får hjelp fra dem på det området når jeg trenger det. Særlig i interiørøyemed....

Jeg har en inngift svigerinne som har et alvorlig problem med misunnelse og sjalusi da. Og det er så trist syns jeg. Jeg klarer bare ikke bli skikkelig sur på henne fordi det er mest synd på henne som ikke klarer å glede seg over det svigerfamilien hennes måtte oppnå her i livet. Det er nesten så hun nyter å på en måte være bedre enn dem om det skulle være slik at hun fikk muligheten til å vise frem noe som kunne gitt det intrykket....

Det har blitt slik at vi lar være å fortelle om ting vi skal kjøpe eller få, eller ang jobb og lønn eller store ting som hus og bil. Fordi hun blir helt knekt av misunnelse. Det er bare trist.... Og litt patetisk....

[Lill88]

Ja... Jeg har ikke kontakt lenger med noen, men det var masse masse missunelse... Om alt, spesielt penger og lykke.

[lille_lam]

Jeg har ikke så mye å være misunnelig på jeg. En eneste ting kunne jeg tenkt meg av det noen i svigerfamilien min har, og det er deres utrolige kreative egenskaper. Det hadde vært helt fantastisk å kunne male eller tegne slik som jeg ser de kan. Men nå er jeg heldig å får hjelp fra dem på det området når jeg trenger det. Særlig i interiørøyemed....

Men vet du det synes jeg er kjempe bra at du gjør istede for å være sjalu på de så tar du heller til deg av dems erfaring og kunnskap og satser på å bli bedre på noe du ønsker å være bedre i.. ble litt klumsete skrevet, men håper du forstår

Jeg har en inngift svigerinne som har et alvorlig problem med misunnelse og sjalusi da. Og det er så trist syns jeg. Jeg klarer bare ikke bli skikkelig sur på henne fordi det er mest synd på henne som ikke klarer å glede seg over det svigerfamilien hennes måtte oppnå her i livet. Det er nesten så hun nyter å på en måte være bedre enn dem om det skulle være slik at hun fikk muligheten til å vise frem noe som kunne gitt det intrykket....

Det har blitt slik at vi lar være å fortelle om ting vi skal kjøpe eller få, eller ang jobb og lønn eller store ting som hus og bil. Fordi hun blir helt knekt av misunnelse. Det er bare trist.... Og litt patetisk....

Det er veldig slitsom det der, når man hele tiden blir nødt til å tenke på hva man kan si og hva man ikke kan si i slike folks nærvære. Trist for henne ja.. Jeg synes at det blir veldig slitsom med slike mennesker i lengden, da jeg til slutt bare må si ifra hvis ikke så må jeg trekke meg unna slike personer.

Endret 14. desember 2007 av lille_lam

[lille_lam]

Lillesøstra mi er ei slik ei, som aldri har opplevd noe gå mot hennes ønsker. Hun er 28 år og har derfor en stor egoisme og en meget liten utviklet empati.

Lurer på hvordan det skal gå med henne når noe går mot hennes vilje/vei.

Ja, det kan bli veldig tøft for henne når det skjer tror jeg.

[Nabodama]

Ønsker alle mennesker godt i utgangspunktet og blir sjelden missunnelig- men glad på andres vegne. Det som kan irritere meg grenseløst derimot er mennesker som har kommet lett til alt i livet og fordømmer andre som møter mer motgang...

Men da har de heller ikke forutsetninger for å forstå, fordi de ikke har vært i sammenlignbar situasjon selv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror aldri jeg blir sjalu på venner og familie - dem unner jeg faktisk alt godt, og når det regner på presten, drypper det jo på klokkeren, så det slår aldri negativt ut for meg om noen jeg kjenner gjør det bra eller har det bra... Men jeg kan kanskje være litt smålig på mer perifere menneskers vegne; folk som jobber i samme bransje som meg og kanskje har kommet lengre enn meg uten at de nødvendigvis er flinkere og sånn. Uansett ikke en følelse jeg lar påvirke meg så veldig - men så har jeg det ganske bra selv også for tiden

[Nabodama]

Sjalusi og misunnelse ødela forholdet mellom meg og søsteren min, og det kommer aldri til å bli bra igjen. Til det har det hendt for mye.

Hun var sjalu på meg, kritiserte og beskyldte meg for alt mulig, og brukte alt hun kunne komme over mot meg, til og med eks-mannen min.

[mustapippuri]

Jeg har ikke vært sjalu siden jeg gikk på barneskolen og venninna mi ble innvitert på en bursdag og ikke jeg.

Misunnelig kan jeg nok bli, men da sier jeg det til den personen og spør hvordan de fikk det (jobben, typen, whatever) jeg er misunnelig på.

[Gjest Gjest_evamor_*]

-Generelt sett så går vi rundt og tror at alle andre er så mye lykkeligere enn oss selv, men det er slett ikke tilfelle. Og det er derfor vi blir sjalu/misunnelige, for vi unner ikke andre å være lykkeligere enn oss selv.

Jeg unner alle alt godt, men synes det er synd at lykke er synonymt med å oppnå materiell overflod.

Og lykkebegrepet er dessverre sterkt knyttet til materielle ting, som status og penger.

Jeg misunner folk som har indre ro, som har funnet fred med seg selv, men det er en annen type misunnelse, vil jeg påstå. Det betyr ikke at jeg ikke unner dem denne form for lykke, jeg vil bare vite hvordan jeg selv kan oppnå dette, jeg vil finne nøkkelen.

Å ha selvinnsikt er jeg litt misunnelig på, det skal jeg innrømme. Og trodde lenge at jeg hadde virkelige venner, som var lojale i motgang og medgang. Derfor er jeg blitt skuffet over venner som til syvende og sist viser misunnelse over materielle ting.

Spesielt en venninne har skuffet meg i det siste.- En som jeg hadde litt høyere tanker om.

Har opplevd at de merkeligste ting kan utløse misunnelse. Vi mennesker er rare.

[Gjest Gjest]

Jeg kan også være misunnelig, men det har da opphav i at noen mennesker har klart å oppnå noe som jeg ikke har. Det har ikke noe med at jeg ikke ønsker dem alt godt, eller unner dem det, men likevel kan jeg være litt misunnelig.

Jeg er misunnelig på veninna mi som får toppkarakterer OG har tid til å få til allt utenom også, det klarer ikke jeg. Men dette er ikke misunnelse som et grønnt monster, mer som en beundring egentlig.

[Gjest Blondie65]

Mye misbruk av ordet misunnelse. Det betyr bokstavelig talt at man ikke unner andre det de har. Jeg tenker aldri sånn. Klart at jeg kunne tenke: det skulle vært meg, men jeg er fullt i stand til å glede meg på andres vegne.

Da jeg var barn var jeg svært sjalu og misunnelig på et av mine søsken. Jeg mente vi ble forskjellsbehandlet den gangen, men selv om det var sant i noen tilfeller, var også noe av sjalusien totalt ubegrunnet.

Sjalusi kommer av dårlig selvtillit, elendig selvbilde og lite egen verd. De jeg har truffet som har latt sitt liv bli preget av misunnelse har uten unntak hatt veldig lav selvtillit.

Jeg har lært gjennom livets skole at det andre har - enten de er født med en gullskje i munnen eller om de har jobbet hardt for å få det - ikke er noe jeg kan sammenligne meg med. Det er derfor lite å misunne andre for. Jeg sitter heller ikke og venter på at livet skal ta igjen overfor de som kommer lett til det (tilsynelatende) - jeg gleder meg heller på deres vegne.

[LilleLy]

Jeg må si jeg føler meg heldig som sjelden misunner noen i familien!! Tror det er fordi jeg har det så bra selv!! Enda noen sitter bedre i det enten det er lønn/evner/utseende, så har jeg det akkurat sånn som jeg vil ha det, og da unner jeg heller andre suksess! Merkelig nok er det litt motsatt.. andre misunner oss (paret jeg er i).. uten at jeg helt vet hvorfor.. men kanskje fordi vi har nok med oss selv og ikke alltid måler oss opp mot noe eller streber så veldig...