Kjærlighetssorg..

[Gjest Gjest_Trist_*]

Hei! Jeg var sammen med en gutt i mange måneder som jeg følte veldig mye for og trodde jeg skulle være sammen med for alltid. Plutselig, ganske ut av det blå, så slo han opp, sa at vi kranglet for mye og at vi ikke passet sammen. Etter det gikk han videre med en gang, viste at han absolutt ikke savnet meg eller var lei seg for bruddet. For meg var dette helt uforståelig, da han jevnlig gjennom hele forholdet bedyret at han elsket meg og aldri ville miste meg. Dette er mer enn tre måneder siden nå, og jeg har vært veldig deprimert den tiden. Det har ikke hjulpet at han går på skolen min og at jeg må se han ganske ofte til tider. Jeg følte for en liten stund siden at det gikk bedre med meg, men så fikk jeg vite at han har fått ny kjæreste, en jente som delvis er i det samme miljøet som han og jeg er i. Etter det føler jeg meg nesten tilbake på scratch, og er veldig lei meg for at jeg ikke får han ut av tankene. Det føles som om han er den eneste gutten i hele verden jeg kan elske, og det er så innmari sårt at han har valgt en annen jente. Når jeg ser han blir jeg fortsatt lengselsfull i blikket og ønsker på en måte at han var min, selvom jeg har forstått at han ikke er den jeg trodde. Jeg føler meg også veldig sveket fordi han ikke var ærlig med meg om hvor lite seriøs han egentlig var, og er redd for at om jeg noen gang klarer å forelske meg igjen, så vil jeg kanskje ikke tørre å stole på den personen. Er det noen som har vært i samme situasjon, som har noen gode råd eller trøstende ord å komme med? Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg bør tenke for å komme meg videre...

[Gjest Gjest]

En trøsteklem til deg.

Tre måneder er ikke all verden. Bit tennnene sammen og la tiden gå. Til slutt kommer du over han, jeg lover! Og omsider kommer du til å finne en mann som er så fantastisk at du synes det er like greit det ble slutt med eksen din, for hadde det ikke blitt det hadde du ikke møtt Han. Så bare ta tiden til hjelp, og trøst deg med tanken om at millioner av andre har vært igjenom det samme som deg, og at alle til slutt kommer over det. Og at det finnes flere fisker i havet, er også greit å ha i bakhodet.

[Gjest Gjest_trist_*]

Men hvorfor ser jeg ingen av de andre fiskene? Hvorfor blir alle andre menn til frosker sammenlignet med han? Jeg skjønner med logikken at det ikke kan være sånn, men det er som om den eneste gutten i hele verden det vil være aktuelt å være sammen med ellerføle seg tiltrukket av, er han her! Vil jeg alltid syns han er så "deilig"? Vil jeg alltid syns de sære vanene og meningene hans er søte, og at han er kjempe kjempe-interessant nesten uansett hva han sier (selvom det EGENTLIG er mange ting han ikke har så mye interessant å ytre om sånn hvis man tenker logisk over det)? Tusen takk forresten!

[Gjest Gjestegutt]

Hei

Tenkte bare jeg skulle hoppe inn for å svare på de spørsmålene du stiller her:

Det store kollektive svaret er: NEI. Du vil ikke alltid tenke på han som den "deiligste" med de mest spennende ting å si.

Kjærlighetssorg fungerer slik, man blir blind og man klarer ikke forstå noe som helst. Den er i motsatt ende av forelskelsen, når du er forelsket så blir du gal av lykke, når forelskelsen ikke vil ha deg blir du gal av sorg.

Den gode nyheten er jo at det kommer til å gå over, den dårlige nyheten er at det kan ta sin tid.

Stoltheten og egoet ditt har gått på en liten smell her, men til syvende og sist så kommer fornuften din så langt frem i lyset at den overskygger det.

Det ordner seg. *Klem*