Usikker på singellivet.

[fjernkontroll]

 .

Endret 8. september 2015 av fjernkontroll

[Gjest javac]

Kan forsåvidt kjenne meg mye igjen i det du skriver, men jeg har egentlig sluttet å tenke så forferdelig mye over det. Av erfaring vet jeg at når ting først skjer, så skjer de som regel fryktelig fort. Jeg er også overbevist om at når du først finner noen du har lyst til å holde fast ved, så vet du det. Å forberede seg på, eller planlegge for, en situasjon der man mener å ha funnet kjærligheten, er derfor i grunnen meningsløst. Jeg for min del har funnet ut at det å forutse hva som skjer på kjærlighetsfronten rett og slett er komplett umulig..

Om man er "klar" eller ikke til å gå inn i et forhold blir egentlig saken irrelevant. Dersom man ikke er villig til å legge fra seg singellivet til fordel for kjærligheten, så har det gryende forholdet etter min mening ikke livets rett i utgangspunktet. Et kjærlighetsforhold bør altså ikke være et kompromiss, men noe man går helt og fullt inn for.

Jeg innser jo at jeg setter ganske høye krav til både personen og hva som bør være tilstede før jeg innleder et forhold. Dette er nok sannsynligvis også grunnen til at jeg fortsatt er singel. Det faktum at jeg er litt sent ute plager meg ikke akkurat nevneverdig, for jeg vil heller være alene enn å slå meg til ro med noe som ikke helt er som det bør være. Enkelte i min omgangskrets synes kanskje det er litt merkelig at jeg ikke har funnet noen ennå, og de har forsøkt å koble meg med både den ene og den andre. Jeg setter pris på deres entusiasme og velmenende hjelp, men jeg har bedt dem å la være. Dette er noe jeg helst vil finne ut av selv.

Enn så lenge har jeg mitt eget liv og trives egentlig veldig godt med det.

Slæpp av. Lev livet. Drikk, dans, le og ha det gøy. Det "årner" seg til slutt. Og skulle det mot all formodning ikke "årne" seg, så kan du i det minste trøste deg med at du ikke søkte tilflukt i det første og beste du fant