hvor mye gjør dere sammen?

[Gjest Lilleulv]

Hvor mye gjør dere sammen? Jeg mener når dere drar på konsert, ut på byen, på kafé, i skibakken... er alltid kjæresten med??

Eksen min og jeg gjorde en del hver for oss, men han var en sånn type at det aldri ble noen diskusjon. han var selvstendig, vi hadde hver våre venner og enkelte interesser som var forskjellige. han var glad på mine vegne når jeg var ute og koste med med mine venner, og jeg det samme med han.

Min nåværende kjærste, forlovede!! *SMIL* er litt annerledes på dette området. Vi gjør masse ting sammen, og det er kjempestas. jeg blir jo aldri lei av å gjøre ting med han. Allikevel har vi litt forskjellige interesser, og det ville vært naturlig for meg å gjøre en del ting hver for oss med hver vår vennegjeng. men han er liksom ikke helt der. virker litt som han forventer at dersom jeg skal på noe så er han med. la oss ta konserter f.eks. mine venner og jeg har lik musikksmak, vi har hørt på masse musikk sammen, snakker om musikk og har vært mye på konserter som studenter. Vi har kanskje litt sær smak på noe, noen band er litt alternative og ting som min samboer aldri har hørt om. når vi er på konsert er stemninga god, vi synger med og hopper og er i farta!

Vi går fortsatt mye på konserter sammen, og min kjære har vært med på de fleste. Jeg merker at det kanskje har lagt en litt demper på meg. det er jo mitt problem, ikke hans! men når han ikke har hørt om musikken, og ikke er sånn som hopper og spretter... så blir det liksom til at jeg bare står der litt jeg og. tidligere i år så var det en liten konsert med et litt spesielt band som skulle spille. mine venner og jeg bestilte billetter, og kjærsten min reagerte veldig på at jeg ikke hadde kjøpt billett til han. Jeg: men... liker du sånn musikk liksom? han: jeg liker det meste jeg da! jeg tenker at jeg synes det er kjempestas når vi drar på konserter sammen på ting han liker og har hørt om, men at jeg kunne synes det var greit å reise på noen konserter alene med bare vennene mine og uten å være bekymra for at han føler seg utenfor fordi han ikke kan tekstene, og i det hele tatt har hørt om fyren som står på scenen. for vi blir jo gjerne sånn når vi skal på konsert, at vi synger og prater om bandet og sånn hele kvelden. og da blir han jo utafor stakkar!!!

så egentlig kunne jeg tenke meg at jeg noen ganger kan dra på ting med mine venner uten at jeg alltid må spørre om han skal være med (han sier alltid ja til å være med......), og at han kanskje da kunne reist ut med sine venner. men det blir liksom helt feil for han det.

samme blir det å se på fotball f.eks. gjengen min er sportsidioter, og jeg også synes det er stas å se fotball. min samboer ser aldri på sport, og aldri på fotball, men skal allikevel være med når vi skal se kamp. kan ikke han heller da reise med sine venner og kjøre cross, se på bil-ting-greier som de synes er så stas, mekke bil, drikke øl whatever??

eller er det teit av meg å tenke sånn? synes det er viktig å kunne gjøre ting hver for seg jeg :o

men noe av problemet blir muligens at det er en del gutter i min gjeng, hadde det vært meg som skulle gjøre ting med jentene så hadde det helt klart blitt noe annet for han. men jeg er ikke typen som går i en jentegjeng. alltid hatt mye guttevenner! (er jenter i gjengen også altså). men detta er kompiser fra mange år tilbake, og flere av de har kjærester da (som ikke alltid er med!!!!!!!!!!)

så hva synes dere?

[Gjest Tigress]

Eg støttar deg, eg!

Det kan bli litt trangt om plassen i eit forhold om ein ikkje får litt tid til å puste. Kan du ikkje seie det du seier her til han? Viss de skal gifte dykk og dele heile livet, er jo ikkje dette eit problem som ikkje kjem igjen, og det må vel vere greit å løyse det så tidleg som muleg?

[Gjest Morgan le Fay]

Hva slags interesser/hobbier har han selv, da?

[Gjest Gjest]

Vi gjør ca 50% av tingene sammen (utenom jobb/skole selvsakt), og resten alene. Altså trener vi av og til sammen, andre gagner alene, går på kino sammen og alene (mest sammen), går på fest/kafe både sammen og alene, konsert sammen og alene et etc etc.

[Trampe]

Jeg synes du skal snakke med ham jeg. Prøve å forklare at det ikke er fordi du ikke vil være sammen med ham, men at du trenger tid sammen med dine venner uten at han er med.

Her er jeg veldig mye hjemme for tida, men vi er for mye sammen og det synes vi begge to. Men jeg kan godt dra ut sammen med mine venninner uten å måtte spørre om han vil være med - og vice versa. Jeg hadde blitt sliten av å måtte spørre hele tida.

[Gjest]

Vi er faktisk veldig mye sammen når jeg tenker over det, og begge to trives med det også.

Men vi er ikke oppå hverandre hele tiden da. Vi trener taekwon-do sammen 2 ganger i uka. Da på forskjellig nivå så vi ser hverandre ikke da. På lørdager så er det spillklubben, enten er han der alene eller så er vi begge der. Kommer ann på om jeg vil spille eller male.

Bortsett fra dette så er det 4 dager i uka hvor vi som oftest er hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de som kan gjøre bortimot ALT sammen med kjæresten/samboeren. Har veldig lite behov for alene-tid, føler meg veldig avslappa og ikke noe stress når partner er med, og oppfører meg likedan når han er der som når han ikke er der. Jeg går alltid for menn som har nogenlunde samme interesser som meg selv, og da er det naturlig at vi går masse på konserter sammen, og andre arrangement, og har felles venner.

Det jeg ville si, var at du nok må si til kjæresten din at du trenger alenetid. Men på en veldig pen måte. "Du, jeg stikker på konsert i kveld, men kanskje vi kan møtes på pub etterpå?" el.l. Det er vondt å høre at partneren ikke vil ha en med, og lett å tolke dette som at interessen din dabber av hvis han er av den følsomme typen. :-)

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gått fra forstanden om typen skulle dilte etter meg uansett hva jeg foretok meg Jeg synes også det er plagsomt hvis typene/damene til vennene mine alltid skal være med. Hvis jeg har en god venn jeg kan prate om alt med, så kan jeg jo ikke det når kjæresten er der også hele tiden.

Har du prøvd å si "I morgen skal jeg ut og ettellerannet." Ikke spør om han skal være med, bare si det som en orientering at du skal ut.

[Gjest Mysticgirl]

Vi gjør mye sammenmed venner uten at den ene må være med!Synes det er viktig med litt space vi da

[Gjest Bond]

Vi gjør ganske mye sammen. Men vi begge trives med det. Det er også logistiske grunn for det, vi bor litt utenfor kollektivtransport akkurat nå og jeg er ikke ferdig med førerkort ennå. Så for å gidde å gå ut er det ofte sammen, men ikke alltid. :kaffe:

[Gjest milkyway]

nå som det er kaldt ute og vi også bor sammen, ser vi iallfall film sammen veldig mye! Men vi greier å gi hverandre rom også da, hvis jeg bare vil gjøre mitt, eller han vil gjøre sitt, blir ikke den andre fornærmet og forlatt

[Gjest Gjest]

Syns du er litt urimelig jeg. Hvorfor i allverden er det feil at han er sammen med deg når han er i vennegjengen din? Jeg hadde blitt veldig såret om jeg var han og du ikke ville ha meg med.

Som du sa, kanskje det hadde vært litt annerledes om det var dine venninner, men når det er dine venner, så burde de også være hans venner og vice versa. Du kunne jo anstrengt deg litt for at han ikke føler seg utenfor da, spill din sære musikk for han slik han kan ta del i dette. Hvis han ikke liker det kan han jo velge å la være å bli med deg, men det er litt annerledes for han dersom han er velkommen til å bli med dersom han vil, i stedet for at han opplever at du ikke vil ha med han, at du ikke kan være deg selv om han er der, og at du foretrekker å være sammen med andre enn han.

Hvis du trenger alene tid, så er det en annen sak mener jeg, men når din "alene"tid er tid sammen med gutter og jentevenner syn jeg du heller bør jobbe litt mer med deg selv, slik du tør å være deg selv, og slik din kjæreste kan være inkludert i dine miljø. Det er ikke sikkert du hadde syns det var like ok om din kjæreste hadde et miljø med gamle jente og guttevenner som han brukte å henge på bar med, hvis han foretrakk at du ikke var der sammen med han, fordi han da vil legge demper på seg selv.. Det ville jeg syns var litt unaturlig.

Jeg er da like mye meg selv dersom min kjæreste er der eller ikke.. og jeg syns det alltid er hyggelig hvis han har lyst å være sammen med meg når jeg er sammen med mine venner. Derfor inviterer jeg han alltid med, men det betyr jo ikke at han blir med alltid. Han har nemlig ikke alltid interesse av å bli med meg og venninner på kafe.. men det er noe med å føle seg velkommen og inkludert mener jeg.