Hun vet nok ikke hvem faren til ungen er.

[Gjest Alin]

Venninnen min klarte å holde på med to menn i en periode, og er nå gravid i mnd, 7 og skal føde barnet.

Hun har sagt til han ene at han ER faren, men til han andre har hun bare insinuert at han KAN være faren.

Til meg har hun sagt at det er trolig gutt nr1 om er faren, men hun er ikke 100% sikker.

Ovenfor meg holder hun maska og lever livet lykkelig som singel, og gravid.

Men hun er min næreste venninne, og jeg kjenner henne såpass til å vite når hun ikke har det så godt.

Og det har hun ikke nå, og jeg skjønner jo hvorfor.

hvordan prate med henne, være mot henne?

Hun kan umulig ha det bra av å gå i uvitenhet, men jeg kan jo aldri tvinge henne til å fortelle mer heller.

Skulle bare ønske venninnen min hadde det bra.

[Snuppa 81]

Nei, hun kan nok ikke ha det helt bra nå...

..og tenk på han stakkar'n som ikke vet at hun er i tvil, han som kanskje skal være far, betale bidrag, knytte seg til barnet for så å finne ut at han ikke er faren ved et senere tidspunkt..

Dette må kverne rundt å hodet på henne..

Men det virker som om du er en god venninne som stiller opp for henne.. Det er nok det viktigste; at hun vet at du er der for henne når hun trenger deg..

[Billebill]

Stakkars jente... Sånne ting skjer, desverre, og da må man bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Mitt råd er å støtte venninnen din i få tatt en farskapstest så fort som mulig etter at barnet er født. Kunnskap er makt! Det utelukker alle usikkerheter, og da bør hun finne roen igjen. Sånn har jeg i det hvert fall.

Siden det kun er snakk om to mulige fedre, kan hun jo teste han hun har fortalt at muligens er faren. Er det ikke han - så blir han nok veldig lettet. OG da slipper hun å fortelle gutt nr 1 om tvilen i det hele tatt.

Er det derimot gutt nr 2 som er faren, så blir det kanskje litt vanskeligere å fortelle gutt nr 1 det, men sånne ting er viktig å få ryddet opp i.

Støtt henne i dette - da vil hun kanskje få det bedre?

Ønsker dere lykke til begge to (eller alle 5, hehe)

[Gjest alin]

takk for råd. jeg skal prøve.

men det er begrenset hva jeg kan si når noen vil holde maska ovenfor en.

takk :)

[Jalp]

Stakkars jente... Sånne ting skjer, desverre, og da må man bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Mitt råd er å støtte venninnen din i få tatt en farskapstest så fort som mulig etter at barnet er født. Kunnskap er makt! Det utelukker alle usikkerheter, og da bør hun finne roen igjen. Sånn har jeg i det hvert fall.

Akkurat. "Stakkars" damen som har seg med flere og som ikke kan gjøre rede for et evt. farskap. Kunnskap er makt, ja det vet vi. Men hvem er det hun skal bruke en slik makt på her da?

Hva er det som hindrer denne kvinnen i å være ærlig? Hvorfor ikke si rett ut at hun har hatt sex med to menn og at det er uklart hvem som er faren. Hvorfor dette lureriet? Det er etter min mening direkte tåpelig å gi råd som går på noe annet enn ærlighet.

Begge mennene har rett til å vite. Både om den usikkerheten som finnes nå, og resultatet av en undersøkelse. Og kanskje den som ikke er faren blir så lettet likevel? Det kan faktisk tenkes.

Er å gjøre det beste ut av situasjonen å drive med lureri?

[Gjest Gjest]

Hun har sagt til en at han er faren. Hun har sagt til en annen at han kanskje er faren.

Å holde kjeft frem til barnet er født, og så ta testen er en veldig dum idè mener jeg.

Det er helt sykt å la en mann gå rundt å tro at han skal bli pappa, uansett hvor lite voksen og faderlig han virker nå. Foreldrene hans har sikkert allerede begynt å kjøpe ting til barnebarnet og ser for seg hvordan fremtiden blir.

Hun skulle fra første stund sagt at hun ikke vet hvem faren er... Men bedre litt sent, enn veldig sent. Synd på henne synes noen...? Se på hvordan hun har stilt seg da! Makan til dame...

[Gjest lissi32]

Kvinner har den største makten på dette området dessverre. Dette viser jo bare hvordan man kan holde på her og der. Prevensjon er no dritt.

Jeg syns hun burde stå for det hun har gjort, si til begge to, jeg aner ikke.

Sikker på at det ikke er fler inni bilde?

Ærlighet varer lengst.

[Gjest ts]

Hun har sagt til en at han er faren. Hun har sagt til en annen at han kanskje er faren.

Å holde kjeft frem til barnet er født, og så ta testen er en veldig dum idè mener jeg.

Det er helt sykt å la en mann gå rundt å tro at han skal bli pappa, uansett hvor lite voksen og faderlig han virker nå. Foreldrene hans har sikkert allerede begynt å kjøpe ting til barnebarnet og ser for seg hvordan fremtiden blir.

Hun skulle fra første stund sagt at hun ikke vet hvem faren er... Men bedre litt sent, enn veldig sent. Synd på henne synes noen...? Se på hvordan hun har stilt seg da! Makan til dame...

eh. hørt om prevensjon? for det brukte hun.

jeg ser poenget ditt, skjønner du, men det stiller seg annereldes da hun har brukt prevensjon.

[Gjest ts]

Kvinner har den største makten på dette området dessverre. Dette viser jo bare hvordan man kan holde på her og der. Prevensjon er no dritt.

Jeg syns hun burde stå for det hun har gjort, si til begge to, jeg aner ikke.

Sikker på at det ikke er fler inni bilde?

Ærlighet varer lengst.

men jeg tror ikke hun vil si noe til NOEN enda.

fordi hun har det så vondt! det nytter jo ikke å si noe til noen som ikke sier noe til deg om saken NÅ.

hva var poenget med det siste spørsmålet?

[Gjest ts]

Akkurat. "Stakkars" damen som har seg med flere og som ikke kan gjøre rede for et evt. farskap. Kunnskap er makt, ja det vet vi. Men hvem er det hun skal bruke en slik makt på her da?

Hva er det som hindrer denne kvinnen i å være ærlig? Hvorfor ikke si rett ut at hun har hatt sex med to menn og at det er uklart hvem som er faren. Hvorfor dette lureriet? Det er etter min mening direkte tåpelig å gi råd som går på noe annet enn ærlighet.

Begge mennene har rett til å vite. Både om den usikkerheten som finnes nå, og resultatet av en undersøkelse. Og kanskje den som ikke er faren blir så lettet likevel? Det kan faktisk tenkes.

Er å gjøre det beste ut av situasjonen å drive med lureri?

hun driver jo ikke med lureri. hvordan da? :klø:

jeg spør om råd til å hjelpe henne. ikke om det er lureri eller ei???

[Gjest Gjest]

eh. hørt om prevensjon? for det brukte hun.

jeg ser poenget ditt, skjønner du, men det stiller seg annereldes da hun har brukt prevensjon.

Hvordan i himmelens navn stiller det seg annerledes fordi hun har brukt prevensjon..? Hun har uansett sagt til en mann at han er pappaen. Selv om det kanskje ikke er sant.

Hun trenger nok støtte, siden hun ikke hadde planer om å bli gravid. Selvsagt har ikke hun det lett nå, men hvorfor gjøre det enda vanskeligere ved å ikke være helt ærlig?

Tenker hun at hvis hun holder kjeft, og har flaks, så slipper hun å forvirre han som tror han skal bli far? Satser hun på at han er faren, og at det ikke blir noe mer styr med det?

Selv om hun er ganske sikker på at den ene er faren, og har sagt det til han, så er det jo fremdeles uvisst.

Hvis hun sier ifra nå, forbereder hun han på at barnet muligens ikke er hans.

Hvis hun velger å tie, noe hun absolutt ikke bør... Forstår hun da at sånt veldig raskt kan komme for en dag?

Kan tenke meg at han som "vet" han skal bli pappa (flere enn han og), føler seg rimelig ført bak lyset, hvis han i ettertid får høre av andre at det var mye usikkerhet og kluss med dette.

[Billebill]

Akkurat. "Stakkars" damen som har seg med flere og som ikke kan gjøre rede for et evt. farskap. Kunnskap er makt, ja det vet vi. Men hvem er det hun skal bruke en slik makt på her da?

Hva er det som hindrer denne kvinnen i å være ærlig? Hvorfor ikke si rett ut at hun har hatt sex med to menn og at det er uklart hvem som er faren. Hvorfor dette lureriet? Det er etter min mening direkte tåpelig å gi råd som går på noe annet enn ærlighet.

Begge mennene har rett til å vite. Både om den usikkerheten som finnes nå, og resultatet av en undersøkelse. Og kanskje den som ikke er faren blir så lettet likevel? Det kan faktisk tenkes.

Er å gjøre det beste ut av situasjonen å drive med lureri?

Men hvem er det hun skal bruke en slik makt på her da?

Hun skal bruke kunnskapen til å få makt over situasjonen hun har havnet i, ikke til å få makt over noen av de involverte. Jeg mener ikke det hjelper å fortelle begge guttene om den andre i dette tilfellet. Ærlighet varer lengst, ja, men den babyen kommer om et par måneder uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Og det er først da de kan få svaret på hvem faren er. Jeg syntes det er unødvendig å "kludre det hele mere til" før man kan legge fakta på bordet.

Og en ting til: Hun har IKKE aleneansvaret for at hun har blitt gravid - om det så er den ene eller den andre som er faren. It takes two to tango

[Gjest ts]

Hvordan i himmelens navn stiller det seg annerledes fordi hun har brukt prevensjon..? Hun har uansett sagt til en mann at han er pappaen. Selv om det kanskje ikke er sant.

Hun trenger nok støtte, siden hun ikke hadde planer om å bli gravid. Selvsagt har ikke hun det lett nå, men hvorfor gjøre det enda vanskeligere ved å ikke være helt ærlig?

Tenker hun at hvis hun holder kjeft, og har flaks, så slipper hun å forvirre han som tror han skal bli far? Satser hun på at han er faren, og at det ikke blir noe mer styr med det?

Selv om hun er ganske sikker på at den ene er faren, og har sagt det til han, så er det jo fremdeles uvisst.

Hvis hun sier ifra nå, forbereder hun han på at barnet muligens ikke er hans.

Hvis hun velger å tie, noe hun absolutt ikke bør... Forstår hun da at sånt veldig raskt kan komme for en dag?

Kan tenke meg at han som "vet" han skal bli pappa (flere enn han og), føler seg rimelig ført bak lyset, hvis han i ettertid får høre av andre at det var mye usikkerhet og kluss med dette.

Sånn sett ja. Jeg forstår som sagt poenget ditt, men som Billebill skriver. Hvorfor kludre det mer til? For det gjør du og.

Barnet kommer uansett, så ja, takk for rådene om at hun selvfølgelig har det dårlig (noe jeg vet), men dessverre har kvinnen mer makt her, og HUN er den som skal sitte med barnet i fra han som "vet" at han er faren, han vil ikke ha foreldreretten, og hun mener uansett at hun vil fraskrive "fedrene" foreldreretten hvis begge ønsker dette. Noe begge, i hvertfall han som "vet" er enig i.

Stort mer vet jeg ikke, så du kan ikke grave etter så mye mer, selv om det hadde tilfredsstilt nysgjerrigheten din.

Om hun forstår ditten og datten, etc etc, er en selvfølge når jeg sier hun virker trist, vel?

ingen nekter for at hun har kludra det til, men det er jo i slike situasjoner man ber om råd og, sant?

jepp. enig i at det er kjipt for "fedrene", men jeg kan ikke gjøre noe med det, og det er også hennes sak. der blander jeg meg ikke inn.

[Gjest Gjest]

Tipse henne om at det går an å "snikteste" barnet privat om hun får tak i DNA fra en av de potensielle fedrene?

Ikke helt rett det heller, men da vet hun i det minste hva hun har å forholde seg til, og om hun har resonert feil og bommet på hvem faren er så vil det kanskje bli vanskeligere å fortsette å lyve om hun VET med sikkerhet av hun lyver.

[Gjest Ts]

Men hvem er det hun skal bruke en slik makt på her da?

Hun skal bruke kunnskapen til å få makt over situasjonen hun har havnet i, ikke til å få makt over noen av de involverte. Jeg mener ikke det hjelper å fortelle begge guttene om den andre i dette tilfellet. Ærlighet varer lengst, ja, men den babyen kommer om et par måneder uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Og det er først da de kan få svaret på hvem faren er. Jeg syntes det er unødvendig å "kludre det hele mere til" før man kan legge fakta på bordet.

Og en ting til: Hun har IKKE aleneansvaret for at hun har blitt gravid - om det så er den ene eller den andre som er faren. It takes two to tango

nemlig.

og hun er fullstendig klar over at hun har kludra det til (f.eks med å fortelle to potensielle fedre dette), men hva er vitsen med å diskutere det nå? Skaden har allerede skjedd.

det la jeg jo ganske klart frem. det er en grunn til at hun er trist, og det er sikkert maaaange grunner og, men jeg spør om råd her, og det forstår ikke alle. Takk for råd.

til alle:

babyen er her snart, det er ikke noe vits å gnage ved om/hvis. hva med å heller komme med råd. som jeg spør om?

[Gjest ts]

Tipse henne om at det går an å "snikteste" barnet privat om hun får tak i DNA fra en av de potensielle fedrene?

Ikke helt rett det heller, men da vet hun i det minste hva hun har å forholde seg til, og om hun har resonert feil og bommet på hvem faren er så vil det kanskje bli vanskeligere å fortsette å lyve om hun VET med sikkerhet av hun lyver.

hvordan får man dna fra fedrene i såfall?

Hun har ikke problemer med å spørre dem direkte... antar jeg.

I såfall spør jeg for henne.

Ja, hun vet hva hun har gjort. De fleste skjønner jo at dette er en veldig uting.

[Gjest Gjest]

hvordan får man dna fra fedrene i såfall?

Hun har ikke problemer med å spørre dem direkte... antar jeg.

I såfall spør jeg for henne.

Ja, hun vet hva hun har gjort. De fleste skjønner jo at dette er en veldig uting.

Hårstrå, tannbørste, osv. Men om hun ikke har problemer med å spørre dem direkte, så innrømmer hun jo det hele indirekte?

[Gjest ts]

Hårstrå, tannbørste, osv. Men om hun ikke har problemer med å spørre dem direkte, så innrømmer hun jo det hele indirekte?

Ja?

takk for info.

[Gjest Gjest]

Ja?

takk for info.

Forstår bare ikke helt hva problemet er om hun kan være åpen om det hele. Men jeg har bare skummet tråden kjapt så det er sikkert noe jeg har oversett

Håper det ordner seg for dem iverfall

[Gjest ts]

Forstår bare ikke helt hva problemet er om hun kan være åpen om det hele. Men jeg har bare skummet tråden kjapt så det er sikkert noe jeg har oversett

Håper det ordner seg for dem iverfall

ikke jeg heller, og det er sånn sett jeg lurer på hvordan jeg skal gå frem for å snakke med henne.

det er litt vanskelig når hun lukker seg inne. det føles frekt og ikke min sak å buse ut med ting som kan være sant.

kanskje jeg bare burde tenke at hun har dreisen på hva som skjer. :klø:

jo takk takk.