Når man plutselig blir usikker

[Gjest Gravid]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 4 flotte år. Ble uventet gravid i sommer, men vi gleder oss begge to til babyen som kommer. I det siste har det derimot vært litt opp og ned mellom oss, og jeg merker at vi bare blir mer og mer forskjellige.

Jeg flyttet til hans hjemby, ganske langt fra familie og venner. Ser dem kanskje bare 3-4 ganger i året. Føler ikke at jeg kjenner så mange her, selv om jeg har bodd her noen år. Trives godt på jobb, men har liksom ingen å være sammen med på fritiden. Jeg er en stille og rolig jente, men liker å være sosial (noe som er vanskelig når man ikke har noen nære venner der man bor).

Samoeren min er veldig sosial av seg og er ofte ute med venner og kollegaer for å drikke eller bare for å "komme seg ut av huset". Jeg blir da sittende igjen hjemme og kjede meg. Blir sjeldent invitert med ut og føler jeg maser på han når jeg spør om jeg kan være med han av og til. Får ofte svar som: "det er kun oss gutta som skal ut, eller det er jo bare de fra jobben som er på festen, så det passer litt dårlig". I det siste har han gått ut oftere og oftere. Jeg vet han synes jeg er sær og kjedelig som ikke gåt ut å finner på noe selv, men det er så vanskelig når man bor i en bitteliten by hvor man ikke kjenner noen...

I det siste har vi kranglet litt angående drikkingen hans. Han kommer ofte hjem full og vi må avlyse viktige planer pga at han er bakfull eller har brukt opp alle pengene. Når jeg nevner at jeg missliker dette, så mener han at jeg NEKTER han å være sammen med venner og at jeg ikke kan lenke han fast hjemme.

Jeg lurer ofte på hvor det ble av den fornuftige og gode kjæresten jeg en gang hadde og hvordan jeg har klart å rote meg opp i alt dette. Er kun trist og lei for tiden. Redd for at jeg må finne meg en ny plass å bo, alene med babyen som kommer...

Har også nevnt for han at vi må være forsiktige økonomisk pga av barnet og at det passer dårlig at han drikker så ofte når han snart skal bli pappa. Han sier da at: "du oppfører deg som om babyen allerede er født".

Huff, ble litt langt det her innlegget og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med det...hva synes dere om alt dette?

Hilsen redd og gravid jente på 25 år.

[Gjest lissi32]

Hei, jeg forstår din redsel. Jeg hadde nok reagert slik som du gjør og jeg føler ikke at du er urimelig her. Det er dårlig av han å la deg sitte igjen alene hjemme når han vet du ikke kjenner noen folk. Jeg syns også det er urimelig å drikke opp alle penger. Hva mener han med at babyen ikke er født? Skal han endre seg over natta den dagen babyen er kommet til?

Jeg hadde stilt mange spm-tegn ved dette. Noe av det du sliter med er sikkert hormoner, derfor føles det tyngre ut og gjør deg nedstemt nå.

Jeg tror jeg hadde spurt han en ettermiddag: Kan vi snakke sammen litt i kveld, jeg har behov for det. Da får han tid å forberede seg og da kanskje klarer man å holde det på et saklig nivå?

Så forteller du han tankene dine. At du lurer på om du orker leve dette livet. Du burde se hvilken respons du får, og er han ikke villig til å endre på noen av de tingene du har problemer med, så får du vurdere hva du skal gjøre.

En samboer som drikker seg møkkings hele tida er ikke noe gøy! Jeg skjønner du er usikker på framtiden deres, og du får si at du er redd. Kanskje han tar deg alvorlig. Fortell han at du er ensom.