oppgavetekst til eksamen. Ønsker tilbakemelding (Litt lang)

[liv]

Jeg går på barnevernsped. Første år og skal skrive om en opplevelse jeg har vært med på i prakis. Synes dere jeg kan bruke denne:

Handlingsbeskrivelse

Vi (Marianne , Bjørn og jeg) fikk en telefon fra ei jente (kalles heretter Liv).”Liv” fortalte at hun og noen venninner hadde tenkt å besøke en anna venninne, ”Maria”. ”Marias” mor hadde nektet ”Maria” å komme ut for å snakke med venninnene sine. ”Liv” hadde da prøvd å presse seg inn men ”Marias” mor fikk panikk og satt henda rundt halsen til ”Liv”. ”Liv” trakk seg ut og ringte oss. Før hun ringte hadde vennegjengen sett igjennom vinduet at moren slo og lugga ”Maria”.

Vi betraktet situasjonen som alvorlig og haste sak. Vi var raskt ute i bilen og satt kursen mot hjemmet til ”Maria”. Da vi kom fram sto vennegjengen der og ventet på oss. Etter et par ord med de ble vi enig om at de skulle gå hjem og heller ringe ”Maria” seinere.

Mor møtte oss raskt i døren og ønsket oss inn. Hjemmet var veldig ryddig og ”perfekt”. Vi fortalte hvorfor vi var kommet og spurte fint om vi kunne sette oss litt. ”Maria” satt å gråt i sofaen og vi. Det var greit, men moren til ”Maria” ønsket ikke å sette seg ned. Hun stod igjennom hele besøket.

”Maria” fortalte oss at hun var 16 år og gikk i første klasse på allenfag. Hun hade ønsket å gå ut å ssnakke med venninnene men fikk ikke lov av mor. Moren ønsket ikke fortelle hva som har skjedd og hvorfor. Etter mye om og men forteller mor at hun ah fått en telefon om at ”Marias” venner driver medd rus og alkohol. ”Maria” sa da at det ikke var sant men det ikke var vits å si noe da mor har allerede hadde sagt sin mening.

Marianne og Bjørn prøvde å få moren til å forstå at når du er 16 år så er venner noe av det viktigste du har og at mor betyr mindre og mindre. Selv om hun selvsagt fortsatt er sentral og viktig person så er hun ikke lenger aleine om å være hovedperson i sin datters liv. Denne moren tok ingen ting av det vi sa innover seg. ”Mødre er det viktigste i barnas liv” var en setning som gikk igjen ofte.

”Maria” satt å gråt igjennom hele besøket. Det var ingen synlige merker som tydet på fysisk misshandling. Så der måtte vi eventuelt stole på venninnene som påsto at de hadde sett at moren hadde kvelertak rundt halsen på datteren, og at hun slo og lugget henne.

Bjørn snakket kunn med mor mens Marianne snakket mest med ”Maria”. Bjørn reiste seg også opp en stund og gikk bort til mor som stod litt unna. Men ikke lenger enn at hun hadde kontroll.

Senere samme kveld ringte mor for å si at de hadde blitt enige om at ”Maria” skulle være mer sammen med jentene i klassen på skolen og ikke den vennegjengen som hadde ringt oss.

Kvelden etter:

Moren til ”Liv” ringte til barnevernsvakten da hun ønsket å oppklare noe fra kvelden før. Hun hadde da snakket med ”Maria” og hun hadde fortalt henne hva som hadde skjedd kvelden før. Moren til ”Liv” fortalte oss også at ”Liv” og ”Maria” var kjærester. Kvelden før hadde ”Maria” fortalt til sin mor at hun hadde kvinnelig kjæreste. Og det var resultatet var krangelen som vennegjengen hadde sett. Hun fortalte også at ”Marias” mor truet ”Maria” med å legge henne inn på psykiatrisk sykehus fordi hun var syk i hodet.

"Maria" tror ikke hun er lesbisk, men vet ikke. "Marias" kjæreste er jente ja. Men "Liv" er jente fanget i en guttekropp og går til psykolog for hun skal bli gutt.

Noen barnevernspedagoger der ute som kan hjelpe meg litt? Trenger hjelp til konklusjon. Se dere noen skrivefeil, og feil i setningsoppbyggelse så kommenter gjerne det også. Har vanskelig for å se sånt.

Pensumet vi har hatt så langt dette semesteret som vi skal vinkle oppgaven inn på er sosialpedagogisk miljøarbeid, sosial politikk, etikk og juss.

HJELP

[Gjest Tristessa]

Jeg er ikke i barnevernet, men tok meg den friheten å luke ut noen av skrivefeilene. Hvis du ha mer hjelp med strukturering av språket, ta kontakt via pm. Lykke til!

Handlingsbeskrivelse

Vi (Marianne, Bjørn og jeg) fikk en telefon fra ei jente (kalles heretter Liv).”Liv” fortalte at hun og noen venninner hadde tenkt å besøke en annen venninne, ”Maria”. ”Marias” mor hadde nektet ”Maria” å komme ut for å snakke med venninnene sine. ”Liv” hadde da prøvd å presse seg inn, men ”Marias” mor fikk panikk og satte hendene rundt halsen til ”Liv”. ”Liv” trakk seg ut og ringte oss. Før hun ringte, hadde vennegjengen sett gjennom vinduet at moren slo og lugget ”Maria”.

Vi betraktet situasjonen som alvorlig og som en hastesak. Vi var raskt ute i bilen og satte kursen mot hjemmet til ”Maria”. Da vi kom fram, sto vennegjengen der og ventet på oss. Etter et par ord med de, ble vi enige om at de skulle gå hjem og heller ringe ”Maria” seinere.

Mor møtte oss raskt i døren og ønsket oss inn. Hjemmet var veldig ryddig og ”perfekt”. Vi fortalte hvorfor vi var kommet, og spurte fint om vi kunne sette oss litt. ”Maria” satt og gråt i sofaen og vi (dette fant jeg ikke ut av, Tristessa anm). Det var greit, men moren til ”Maria” ønsket ikke å sette seg ned. Hun stod oppreist gjennom hele besøket.

”Maria” fortalte oss at hun var 16 år og gikk i første klasse på allmennfag. Hun hadde ønsket å gå ut å snakke med venninnene men fikk ikke lov av mor. Moren ønsket ikke å fortelle hva som hadde skjedd og hvorfor. Etter mye om og men forteller mor at hun hadde fått en telefon om at ”Marias” venner driver med rus og alkohol. ”Maria” sa da at det ikke var sant, men det ikke var vits å si noe, da mor har allerede hadde sagt sin mening.

Marianne og Bjørn prøvde å få moren til å forstå at når du er 16 år, er venner noe av det viktigste du har, og at mor betyr mindre og mindre. Selv om hun selvsagt fortsatt er en sentral og viktig person, er hun ikke lenger alene om å være hovedperson i sin datters liv. Denne moren tok ingen ting av det vi sa inn over seg. ”Mødre er det viktigste i barnas liv”, var en setning som gikk igjen ofte.

”Maria” satt og gråt gjennom hele besøket. Det var ingen synlige merker som tydet på fysisk mishandling. Der måtte vi altså eventuelt stole på venninnene, som påsto at de hadde sett at moren hadde kvelertak rundt halsen på datteren, og at hun slo og lugget henne.

Bjørn snakket kun med mor, mens Marianne snakket mest med ”Maria”. Bjørn reiste seg også opp en stund, og gikk bort til mor som stod litt unna, men ikke lenger enn at hun hadde kontroll.

Senere samme kveld ringte mor for å si at de hadde blitt enige om at ”Maria” skulle være mer sammen med jentene i klassen på skolen, og ikke den vennegjengen som hadde ringt oss.

Kvelden etter:

Moren til ”Liv” ringte til barnevernsvakten da hun ønsket å oppklare noe fra kvelden før. Hun hadde da snakket med ”Maria” og hun hadde fortalt henne hva som hadde skjedd kvelden før. Moren til ”Liv” fortalte oss også at ”Liv” og ”Maria” var kjærester. Kvelden før hadde ”Maria” fortalt til sin mor at hun hadde en kvinnelig kjæreste. Resultatet var krangelen som vennegjengen hadde sett. Hun fortalte også at ”Marias” mor truet ”Maria” med å legge henne inn på psykiatrisk sykehus fordi hun var syk i hodet.

"Maria" tror ikke hun er lesbisk, men er ikke sikker. "Marias" kjæreste er jente. Men "Liv" er jente fanget i en guttekropp og går til psykolog for hun skal bli gutt.