Irritert på pappan som er sløv!

[Gjest StoreSky]

Hver mandag bytter den lille frøkna på snart 9 bosted mellom meg og pappan.

Jodda, VET at de problemene vi har er bagateller, men blir så irritert!

Saken er at så og si HVER mandag så er det et eller annet tull.

- Det seg være sekken som er skitten og papirer som ligger stappa oppi.

-Svarlapper som ikke er svart på enda fristen gikk ut forrige uke.

-Ikke beskjed om skoleaktiviteter (nå feks julefest på onsdag, samme dag som vi skal på teater, billetter bestillt for lenge siden.)

-Ungen får ikke med seg votter/lue. (har ekstra her fordi jeg vet han surrer, men alt blir jo hos han..)

-Håret blir ikke gredd, tenner pusser hun selv. (JEG synes hun er for liten, ser dessuten at tennene ikke blir pusset ordentlig av henne)

- han gir beskjeder til meg via henne, så HUN må huske det som er "voksen oppgave". (medisiner, timeavtaler)

- lekser som knapt blir gjort, ofte ikke "sett over" av pappan.

- han lar henne vært alt for lenge oppe, med det resultat at jeg får en sliten unge som helst vil bare se på tv hos meg, og dessuten blir småsyk her.

Kunne sikkert ramset opp mer, men kommer ikke på akkurat nå.

Har snakket med han via mail, msn, telefon, sms. Alt han sier er "jodda, skal bli bedre".

[estrella]

Slik er "eks-stefaren" min også. Søstera mi er prinsessa hans. Så der får hun sin vilje, uansett hva, men hjemme hos min mor får hun ikke det(hovedsaklig pga alt i alt er vi "6 unger+2 til", hvor den ene kan ikke få viljen sin hele veien). Så når hun har vært sin uke hos han, kommer hun hjem og er et skikkelig mareritt de første dagene for min mor(sutrete pga for lite søvn, siden hun får lov å være oppe til 11 på kvelden der..noe som tilsvarer alt for lite søvn for henne)..

Er så fryktelig glad for at jeg flyttet ut når jeg var 16

Men kan forstå at det er plagsomt for deg, selv om det er kun bagateller egentlig..

[Gjest =tentacle=]

Noen har veldig gode erfaringer med å innlede barneuken på fredag istedet for på mandag. Da får barn og foreldre roet ned og tilpasset seg med fridager i starten av perioden, i stedet for å ta stresset på en mandag. Når søvnmønsteret forskyves, har du helgen til å få ungen i våken-til-skolen-rytme.

[Gjest StoreSky]

Noen har veldig gode erfaringer med å innlede barneuken på fredag istedet for på mandag. Da får barn og foreldre roet ned og tilpasset seg med fridager i starten av perioden, i stedet for å ta stresset på en mandag. Når søvnmønsteret forskyves, har du helgen til å få ungen i våken-til-skolen-rytme.

Åå, det skulle jeg gjerne gjort. Men pappan jobber skift, til 21.30 på fredagen. Så nei. Men hadde vært ideelt å bytte på fredag.

Innlede samværet med helg og kos, og innlede barnfri uke med helg og lediggang!

[Gjest Blondie65]

Men hva med onsdag som byttedag istedet da? Problemet her er jo at ungen alltid kommer utkjørt til deg mandag - hvis pappa'n får sett konsekvenser av dårlige leggerutiner selv så blir det vel en ordning?

Går det an å lage en liste over hva som skal være med i sekken og en meldebok for beskjeder?

Ting som ikke kommer tilbake, kan du ikke kreve at han kommer og leverer det da?

[Far til 2]

Hver mandag bytter den lille frøkna på snart 9 bosted mellom meg og pappan.

Jodda, VET at de problemene vi har er bagateller, men blir så irritert!

Saken er at så og si HVER mandag så er det et eller annet tull.

- Det seg være ...

...

...

...

...

...

Kunne sikkert ramset opp mer, men kommer ikke på akkurat nå.

Har snakket med han via mail, msn, telefon, sms. Alt han sier er "jodda, skal bli bedre".

Jeg ler ikke fordi din erfaring er noe å le av, men fordi jeg opplever mye av det samme selv. - Hver eneste uke.

Men samtidig ser jeg at jeg nok gjør "en og annen feil selv også" (ref din liste). Og selv om jeg sier til meg selv at det ikke skal skje en gang til, kom jeg fra juleavslutning ikveld, og oppdaget at jeg igjen hadde gjort en bommert. Ikke merket barnet det. Ikke merket de andre foreldrene det (ikke før jeg selv sa det) og ikke merket lærerene det.

Det er klart du har grunn til å bli irritert. Jeg gjør det samme hver eneste uke. Men i dag var det ex'en som hadde gjort noe bra (som jeg hadde glemt). Det ble en possitiv overaskelse som jeg skal prøve å ta med meg de neste gangene jeg blir irritert over de samme punktene som du referer til.

Jeg tror problemer av den typen du referer til blir et irritasjonsmoment i det øyeblikk vi blir stresset over alt vi føler vi ikke rekker, eller føler vi burde gjort.

Men kansje det ikke er så farlig om vi ikke er helt perfekte ?

[Gjest andrassy]

Vil påstå at dette dels er alvorlig- fordi det går utover BARNET og hennes tilværelse.

At votter og luer glemmes er nå så sin sak.

At ungen er utslitt pga for lite søvn er ingen bagatell, ei heller at lekser ikke blir gjort, svarfrister oversittes og avtaler glemmes.

Etter min mening viser dette at en delt bostedsløsning er svært krevende for BARNET. Det er jo HENNE det går utover, både mht. søvnmangel og manglende rutiner.

Personlig ville jeg tatt noen harde tak med faren for å endre dette, jeg hadde IKKE godtatt at ungen skulle ha en såpass fragmentert hverdag bare for å tilfredstille foreldrenes behov for rettferdighet.

[Gjest s.n]

Jeg skjønner frustrasjonen, og 'alle' som deler barn sliter vel med none overganger.

Støtter ideen om overlevering på fredager - eller lørdager i deres tilfelle, i og med at fredagen ikke passer for far.

Ellers så mener jeg at du har full rett til å gi beskjed om at ting ikke blir gjort, men ensidig negativ fokus vil nok ikke få faren til å gidde å legge om. Kanskje du bør snu det, og sende til bakemelding når ting faktisk er på plass (det hjelper deg også å se at noen ting fungerer). Det går an å sende en sms etter overlevering å si 'fint å se at luen var vasket og lå i sekken', eller 'jeg vasker gjerne regntøyet, men det er fint om du sender meg en melding på dagen mandag og gir meg beskjed om å huske å ta det med hjem fra skole/barnehage', eller 'takk for at du gav beskjed om juleavslutningen' etc.

Fra min egen hverdag kommer jeg mye lenger med dette. Som eksempel bakte jeg julebrød på søndag, og da jeg kjørte for å hente mini tok jeg med et brød til faren. Overraskende tilbød han seg å betale bensinpenger fordi jeg hadde kommet og hentet henne... (jeg takket nei - det var ikke derfor jeg hadde tatt med brødet...)

[Far til 2]

Vil påstå at dette dels er alvorlig- fordi det går utover BARNET og hennes tilværelse.

At votter og luer glemmes er nå så sin sak.

At ungen er utslitt pga for lite søvn er ingen bagatell, ei heller at lekser ikke blir gjort, svarfrister oversittes og avtaler glemmes.

Etter min mening viser dette at en delt bostedsløsning er svært krevende for BARNET. Det er jo HENNE det går utover, både mht. søvnmangel og manglende rutiner.

Personlig ville jeg tatt noen harde tak med faren for å endre dette, jeg hadde IKKE godtatt at ungen skulle ha en såpass fragmentert hverdag bare for å tilfredstille foreldrenes behov for rettferdighet.

Seriøst ?????

Mener du felles omsorg er årsaken til disse problemene ???

Jeg irriterer meg også over at samværsforelder lar barna være for lenge opp og for lenge ute, begrenser lekseoppfølgingen, etc, etc. Men det er ikke omsorgsløsningen som er årsak til problemet. Det er derimot foreldrene.

Jeg er enig i at mindre samvær med en uegnet forelder kan være en løsning i enkelte tilfeller. Men ettersom vi ikke vet noe om hvordan alle bostedsforeldre følger opp barna, vil nødvendigvis ikke begrenset samvær med samværsforelder være en løsning som ivaretar barn på best mulg måte mht de problemene som det refereres til. I noen tilfeller kan det faktisk være motsatt (mer tid med samværsforelder bedrer oppfølgingen).

På generell basis vil jeg påstå at en begrenset samværsløsning ikke er oppskriften for bedre oppfølging. Subjektivt er det kansje en bedre løsning, men hvor mange av oss er det som egentlig seg egne feil. Og hvordan kan vi si at vi ikke har oversett problemstillinger som kunne ha bedret stuasjonen for barna.

Jeg har full forståelse for trådstarters hjertesukk og frustrasjon. Og jeg tror hun forsøker å gjøre noe med problemet. Men jeg tviler sterkt på at løsningen er å frata barnet samvær (noe ts heldigvis ikke har flagget som et alternativ)

[Gjest andrassy]

Klart delt bosted er en del av problemet!

Når barnet skal tilbringe like mye tid hos begge foreldrene, og den ENE ikke har særlig rutiner for barnet, så går det selvsagt mye mer utover barnet enn om barnet hadde vært der kortere tid.

I en rutine hvor barnet er hos A 7 dager og hos B 7 dager, må det være en selvfølge at BEGGE foreldrene tar ansvar for barnet på en ordentlig måte. Det er ikke å ta ansvar for barnet når lekser ikke gjøres, avtaler glemmes og barnet ikke får nok søvn etc. Da hørers det ut som den forelder med slik oppførsel forutsetter at dennes tid med barnet er kosetid, mens det er den andre som skal ta oppgaven med oppdragelse etc.

Dersom en kun ønsker å være koseforelder, så kan en ikke ha ansvar for barn på verken hel- eller halvtid. Da må den andre forelder ha ansvaret, noe som inkluderer at barnet bor fast der. Det er iallfall det beste for BARNET, selv om det kan være sårt for foreldrene.

I mine øyne er barnets beste det viktigste, foreldrene er voksne og bør evne å se lenger enn sin egen nesetipp og sin egen behovstilfredstillelse.

[Gjest Emera]

Dersom en kun ønsker å være koseforelder, så kan en ikke ha ansvar for barn på verken hel- eller halvtid. Da må den andre forelder ha ansvaret, noe som inkluderer at barnet bor fast der. Det er iallfall det beste for BARNET, selv om det kan være sårt for foreldrene

Da er det ikke delt bosted som er problemet i utgangspunktet, men at den ene forelderen ikke er seg sitt ansvar bevisst.

Vi praktiserer ikke delt bosted, og har akkurat de samme problemene som beskrives her. Det gjorde ingen forskjell på fars vilje til å ta ansvar at vi endret på omsorgsfordelingen.

At det ble bedre for barnet vårt å endre er det ingen tvil om. Men det blir en annen sak.

[Gjest StoreSky]

Tusen takk for mange råd og innspill.

Synes ikke lørdag skal være byttedag, da helgen bør være "hel"- både for barnets skyld og for voksne. (planlegge helger, turer, etc)

Vi har lapp i reise-baggen. Men den er det bare jeg som ser...

For MIN del hadde det på noen områder vært enklere med hele ansvaret selv. Men uaktuelt fordi vår datter trenger oss begge. Uansett er det strengt tatt bagateller det er snakk om, det er JEG som voksen som er irritert.

Har snakket med frøkna om hun synes det er slitsomt, etc. Hun sier det er slitsomt fordi hun helst ville at hennes foreldre bodde sammen... Fordi hun er like glad i oss begge to og vil være med oss samtidig.

Blondie65:Onsdager går heller ikke, han har hele uker med samme vakt. Uken han har barnet har han allerede fått ordner normal arbeidstid. (egentlig starter de 06 på morgenen)

s.n: skal prøve og gi positiv tilbakemeldinger. Gjør det litt, men sikkert ikke nok. (jeg får aldri, men det er nå så)

Far til 2: hehe! vet godt at mange sliter med det samme. Noen er opptatt av luer og votter, andre om rene klær og at klærne passer sammen, etc. Tror endel av problemet ligger i at man har forskjellig synspunk på hva som er "viktigst" av bagatellene. Når man bor sammen, så merker ingen det.

Mor sørger for ditt, og far for datt= alt ok!

[messy]

Er det bare jeg som reagerer på at Trådstarter synes sin 9 år gamle datter er for ung til å pusse tennene alene?

Jeg tror egentlig at "kvinner" ofte er for kontrollerende, og ikke ser at husarbeid/barnepass/sett-inn-det-som-passer også kan gjøres på en annen måte enn den måten de gjør det på.. Egentlig tror jeg mye av det du nevner (inkl. tannpuss) er en reaksjon på det at pappa demonstrerer at det kan gjøres på en annen måte.

[Gjest Emera]

Er det bare jeg som reagerer på at Trådstarter synes sin 9 år gamle datter er for ung til å pusse tennene alene?

Jeg tror egentlig at "kvinner" ofte er for kontrollerende, og ikke ser at husarbeid/barnepass/sett-inn-det-som-passer også kan gjøres på en annen måte enn den måten de gjør det på.. Egentlig tror jeg mye av det du nevner (inkl. tannpuss) er en reaksjon på det at pappa demonstrerer at det kan gjøres på en annen måte.

Flere tannleger anbefaler at man hjelper barna med tannpussen fram til ti års alder.

Hva resten du skriver har å gjøre med trådstarters problem kan jeg vanskelig se.

[Gjest Gjest]

Da er det ikke delt bosted som er problemet i utgangspunktet, men at den ene forelderen ikke er seg sitt ansvar bevisst.

Vi praktiserer ikke delt bosted, og har akkurat de samme problemene som beskrives her. Det gjorde ingen forskjell på fars vilje til å ta ansvar at vi endret på omsorgsfordelingen.

Men når den ene forelderen ikke er seg sitt ansvar bevisst, går det mye mer ut over barnet hvis barnet er der annenhver uke, enn hvis barnet er der annenhver helg.

Disse problemene relaterer seg i stor grad til det å håndtere barnets hverdag. Den som ikke klarer det, får begrense seg til helge- og feriesamvær.

[Gjest Emera]

Men når den ene forelderen ikke er seg sitt ansvar bevisst, går det mye mer ut over barnet hvis barnet er der annenhver uke, enn hvis barnet er der annenhver helg.

Disse problemene relaterer seg i stor grad til det å håndtere barnets hverdag. Den som ikke klarer det, får begrense seg til helge- og feriesamvær.

Hvorfor siterte du ikke hele innlegget mitt?

Jeg skrev dette:

At det ble bedre for barnet vårt å endre er det ingen tvil om. Men det blir en annen sak.

[Gjest StoreSky]

Er det bare jeg som reagerer på at Trådstarter synes sin 9 år gamle datter er for ung til å pusse tennene alene?

Jeg tror egentlig at "kvinner" ofte er for kontrollerende, og ikke ser at husarbeid/barnepass/sett-inn-det-som-passer også kan gjøres på en annen måte enn den måten de gjør det på.. Egentlig tror jeg mye av det du nevner (inkl. tannpuss) er en reaksjon på det at pappa demonstrerer at det kan gjøres på en annen måte.

Vel, enkelte tannleger anbefaler hjelp med tannpuss opp til 12 års alder. Men uansett: jeg SER at hun ikke pusser godt nok. (hun får øve seg hver dag, jeg pusser "resten")

Og ja, som du ser jeg skrev i hovedinnlegget; det ER bagateller jeg skriver om. Men hadde altså behof for å få ut frustrasjon!

Forøvrig ser jeg ikke helt hva det du skriver har med saken og gjøre..

[Gjest Gjest]

Hvorfor siterte du ikke hele innlegget mitt?

Jeg skrev dette:

Nå skjønner jeg ikke hva du mener.

Mener du at delt omsorg er et problem når den ene forelderen slomser med sånt som bør følges opp daglig, eller mener du det ikke?

Og for ordens skyld: Jeg mener at forelderens væremåte er problemet, men at omsorgsløsningen forverrer problemet. Man må tilpasse løsningen til hva den enkelte kan klare. Man kan ikke unnskylde en dårlig fungerende delt omsorg med at problemene ville vært der uansett. De ville vært der i mye mindre grad, og det er viktig for barnet.

[Gjest Gjest]

Flere tannleger anbefaler at man hjelper barna med tannpussen fram til ti års alder.

Nesten alle, vil jeg si. De som ikke gjør det, anbefaler at man hjelper dem enda lengre.

[Gjest Gjest]

Er nok bagateller kanskje, men forstår at det er frustrerende!

Hva med å tenke på hvordan du kommuniserer med han? Personlig så glemmer jeg beskjeder fått via sms og msn litt dårligere enn muntlig beskjeder/avtaler.

Har du snakket med han ansikt til ansikt? Synes gode og rolige samtaler sammen er også mer effektive samtaler enn irritasjon tatt over telefon. Nå sier jeg ikke du er det, men kjenner litt på meg selv hvordan ting blir gjort.

Så ville jeg ha fokusert på hva jeg skulle ha tatt opp. Å ta opp alle irritasjonsmoment samtidig kan bli for mye på en gang. Hva synes du er det viktigste? Ta for deg det og ha en ordentelig samtale, hvor det kommer tydelig frem hva du synes er bealstende eller dumt og hvorfor det er det, uten å være anklagende. Så kommer man ikke i forsvarsposisjon samtidig som at man forstår dette er noe som noe den andre forelder virkelig synes er viktig å få i orden.

Når du tar slike samtaler kan du kanskje også legge opp til å spørre hva han synes kan gjøres bedre (av deg f.eks.)? Så blir det en mer gi og ta situasjon enn en angrepssituasjon.