Det blir en pyton jul...

[Gjest Oppgitt filletante]

At det ikke finnes noen instanser som virkelig kan ordne opp i samværskonflikter!

Sitter på sidelinjen og er vitne til at tre barn kommer til å få en forferdelig jul, i skvis mellom far og mor. Det er mor som skviser mest, egentlig, siden hun er rasende på far og ikke ser noe galt i å bruke barna som skyts. Det er pappas feil at det går ut over barna, må vite, siden det er han som gjør henne så sint.

Barna bor hos far. Det finnes ingen fast samværsavtale (eller det finnes en avtale, som sies at samvær skal avtales fra gang til gang.). Det hele er kaotisk nok til hverdags, og så kommer jula. Mor har for lenge siden proklamert at hun vil ha barna på julaften. Greit nok. Men så endrer hun mening, og sier at far skal være sammen med dem på julaften. Pen tanke, men når det siste møtet mellom far og mor ender i vill krangel og slåssing, er det ikke så pent allikevel. Far sier nei. Mor sier jo, det skal du, for barnas skyld (uslåelig argument- bortsett fra at hun selv flere ganger har innrømmet at hevnmotivet er viktigere enn ungene). Far sier at han kan ta barna på julaften. Mor sier at det er uaktuelt, siden da blir hun sittende alene og det er så trist for mamma... Barna stakkars, sier ingenting.

Mekling er frivillig, og hun vil ikke møte. Far har "nok" på mor til å for eksempel kreve besøksforbud, men det er jo tross alt barnas mamma det er snakk om. Rettsapparatet er tungrodd og tar lang tid, og hva har han egentlig mulighet til å kreve? At mor oppfører seg normalt og holder avtaler? At hun lar være å sette sitt eget sinne foran barnas beste?

Bare et lite hjertesukk fra en som sitter på sidelinjen, og vet at tre barn kommer til å å en forferdelig jul i år. Antagelig går det greit helt til middagen, når mor drikker tre glass for mye og begynner å skjelle ut far som ikke er til stede, eventuelt lager et ringe-kjøre-hente-krangleståk uten like.

Disse barna er garantert ikke alene. Synd at voksne ikke oppfører seg som folk, i det som liksom skal være barnas høytid.

[Gjest Gjest]

Hva vil barna da? Er de gamle nok til å være med å bestemme? Kan de ha med en mobiltlf hvis de skal være hos mor? Så de kan ringe hvis hun får utagerende adferd og de blir redde? Kan faren forsøke å bli med og holde en lav profil for barnas skyld? Kanskje de kan reise hjem tidlig?

Vet at dette er veldig vanskelig. Men noen ganger må vi foreldre svelge noen kameler for barnas skyld. Har hun noen gang skadet barna eller faren fysisk eller er hun suicidal eller psykisk ustabil på andre måter? Da er det best at barna ikke er sammen med henne.

Det er viktig å ikke gi barna skyldfølelse overfor den forelderen de ikke er sammen med på julaften. Man må aldri legge press på barna for å få gjennom egne ønsker.

[Gjest Gjest_missy_*]

Synes det er underlig at hun i det hele tatt har samvær med dem, hvis hun faktisk drikker med dem til stede...

Ingenting å diskutere, mener jeg; barna skal være hos far!

Det er ikk e mora "som blir alene, dakal", som skal tas hensyn til, det er barna som skal få en fin jul.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Jeg jobber på et advokatkontor å ser slike konflikter hver dag. Syntes det er ufattelig trist at mor og far ikke klarer å samarbeide og skåne barne for deres egen egoisme.

Når man først har klart å lage barn så får man være voksne nok til å ta seg av dem og gi de en god oppvekst. Et barns behov bør alltid komme foran egne.

Og til dere som ikke har orden på egne liv og en fast partner som du kunne tenke deg å dele resten av livet med. Bruk prevensjon !!!!

Mener ikke at et barn nødvendigvis har det best sammen med mor og far, men det er ufattelig vondt for et barn å oppleve en mor og far som bare krangler og river barnet seg i mellom.

Kan ikke alle foreldre gjøre sitt beste for at barna i allefall skal få en fin jul nå da, jeg er så lei av å se barn som ikke har det noe bra på grunn av foreldrenes egoisme og sjalusi... Har faktisk vurdert å bytte jobb fordi dette går så inn på meg, spesielt etter at jeg fikk en liten datter selv. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at hun skal få en bra oppvekst og egne behov ble satt til side den dagen hun kom til verden.

Ha en god og fredfull jul alle sammen

[Villa2000]

Det er nok mange foreldre som ønsker barnet det aller beste men hva om man har delte meninger om det?

Dersom du gjest over her er uenig med barnefaren om hva som er best om barnet, vil da la han få viljen dersom han ikke gir seg og la barnet "lide", eller vil du kreve å få din vilje igjenom ettersom du mener du gjør det beste for barnet? Hva om ditt ytterste ikke er godt nok?

Hvem bestemmer hva som er det beste for barnet? Hvor langt kan man gå og hvor langt bør man gå. Mitt barns mor mener han har det best uten meg. Jeg er uenig. Skal jeg glemme min sønn og la ham slippe en litt opprivende periode eller skal jeg heller stå på og kreve å få se ham?

Jeg tror det er veldig mange tilfeller der den ene parten setter sine behov foran barnet og dermed skaper en konflikt mot den andre parten. Jeg kjenner flere som er i lignende situasjoner og etter min erfaring så går det fleste konfliktene ut på sabotasje av samvær. Nå har jeg ikke den kunnskapen som gjest ovenfor men jeg tror det blir litt feil å gre alle under en kam og kalle dem egoister.

Å mene at man er tvunget til å bo samme for resten av livet når man får et barn er tull! Da ødelegger man i hvert fall barnet! Slik idealisme hører hjemme i fantasiland.

[Gjest =tentacle=]

Kan ikke skrekkforeldreemnene komme ut av skapet før vanlige folk har kommet i skade for å lage barn med dem?

[Gjest Oppgitt filletante]

Hva vil barna da? Er de gamle nok til å være med å bestemme? Kan de ha med en mobiltlf hvis de skal være hos mor? Så de kan ringe hvis hun får utagerende adferd og de blir redde? Kan faren forsøke å bli med og holde en lav profil for barnas skyld? Kanskje de kan reise hjem tidlig?

Vet at dette er veldig vanskelig. Men noen ganger må vi foreldre svelge noen kameler for barnas skyld. Har hun noen gang skadet barna eller faren fysisk eller er hun suicidal eller psykisk ustabil på andre måter? Da er det best at barna ikke er sammen med henne.

Det er viktig å ikke gi barna skyldfølelse overfor den forelderen de ikke er sammen med på julaften. Man må aldri legge press på barna for å få gjennom egne ønsker.

Barna er gamle nok til å være med på å bestemme, ja. Men de sier lite, antagelig fordi foreldrene og særlig mor snakker hele tiden fra før. Det er som sagt bestemt for lenge siden at mor skal ha barna i julen, det er først nå i det siste at dette nye forslaget har blitt kastet frem. Det vanskelige er at det ikke blir noe hyggelig når alle er sammen, og dette vet mor utmerket godt, men hun velger allikevel å kjøre det frem. Far vil jo gjerne ha barna i julen, men har innsett at mor bør få ha dem. Men en mislykket fellesjul vil han ikke ha. Der står saken i dag, og det ser ikke ut til å bli noen løsning.

Du spør om hun er psykisk ustabil, og det er hun- men kun periodevis. Hun har heller aldri gått til angrep på barna, bare på faren. Hun kan helt sikkert lage en fin jul for dem hvis hun vil, problemet er at hun ikke vil. Ikke hvis ikke far stiller opp.

Men jeg skal foreslå dette med at han kan stikke innom en stund. Tror det er vanskelig å gjennomføre, men det er absolutt et forslag verdt å vurdere.

Det er ikk e mora "som blir alene, dakal", som skal tas hensyn til, det er barna som skal få en fin jul.

Barna synes også synd på mamma. Hun sørger for å fortelle dem hvor trist og ensom hun er til enhver tid, så de ville neppe godta å være hos far i jula, av hensyn til mor.

Når man først har klart å lage barn så får man være voksne nok til å ta seg av dem og gi de en god oppvekst. Et barns behov bør alltid komme foran egne.

Og til dere som ikke har orden på egne liv og en fast partner som du kunne tenke deg å dele resten av livet med. Bruk prevensjon !!!!

Jeg må jo si meg enig i mye du skriver. Men likevel: reality check. "Man får være voksen nok til å ta seg av dem osv"- ja, helt enig, men hva når den andre parten ikke vil? Hva når den andre parten med vitende og vilje driver følelsesmessig utpressing ovenfor barna?

Og joda, det er lurt å bruke prevensjon hvis man ikke har fast partner, men et stabilt forhold er ingen garanti for noe som helst. Dette paret var gift i nesten 20 år før det røyk. Så det sang, selvsagt.

Jeg er i familie med far og derfor ikke helt objektiv. Samtidig er mors hersketeknikker såpass åpenbare at jeg bare blir helt matt. Jeg vet at far har tilbragt det siste året med å stort sett svelge kamler mothårs, slik at barna skal få et minimum av ro og stabilitet. Jeg er enig i at det er riktig gjort, samtidig som mor ser det som en anledning til å fortsette å ture frem- for far gir seg jo likevel... Barna kan synes at mor er urimelig, men unnskylder henne siden hun har det så vanskelig (det har også far, men han går ikke til barna med det).

Det blir nok sånn at far står på sitt, barna drar til mor i julen, med mobil, og så får vi et helvete utpå kveldstid. Vi får sørge for å ha minst en voksenperson i kjørbar stand under familiemiddagen, i tilfelle barna ringer og må hentes. Så gjenstår det bare å krysse fingrene, for jeg er ikke i tvil om at damen kan hvis hun vil!

Takk til alle dere som har svart, forresten. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev her, for jeg har jo ingen konkrete spørsmål, men det var godt å skrive av seg litt, og takk til dere som har gitt gode forslag!