Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2007 #1 Skrevet 10. desember 2007 Hei Har alltid lurt på hva ufrivillig barnløse tenker om frivillig barnløse(som meg). Blir de provosert, eller er det en slags "trøst" at det finnes folk som velger å faktisk leve uten barn?
Gjest s.n Skrevet 10. desember 2007 #2 Skrevet 10. desember 2007 Synes det er helt OK at mennesker velger å være barnløse. Det har da ingenting å si for min situasjon om andre velger å få barn eller ikke, så det er verken trøst eller provokasjon. Nå er jeg ikke ufrivillig barnløs - selv om jeg kalles det innenfor medisinen - jeg har nemlig en datter fra et tidligere forhold. Det er i mitt nåværende forhold jeg er ufrivillig 'barnløs' (virkelig ikke en dekkende tittel, spør du meg...)
Leo Skrevet 10. desember 2007 #3 Skrevet 10. desember 2007 Det har jeg aldri sjenket en tanke før jeg leste spørsmålet ditt nå. Om andre får barn i bøtter og spann eller om de lar det være betyr jo likevel ingenting for meg og endrer ikke min situasjon det minste.
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2007 #4 Skrevet 10. desember 2007 Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg blir i hvertfall på ingen måte provosert av at enkelte velger å være frivillig barnløse. Ikke finner jeg noen trøst i det heller; jeg ønsker meg barn like mye selv om det finnes andre som ikke ønsker det. For meg blir det at noen velger å være frivillig barnløse det samme som andre (for meg uforståelige) valg folk tar for livene sine. Valg jeg ikke alltid kan forstå, men som jeg fullt ut respekterer fordi det er deres valg alene og noe jeg ikke har noe med. Forøvrig kan jeg så absolutt se fordelene ved å være barnløs, det er ikke det, det er bare det at det ikke er mitt førstevalg...
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2007 #5 Skrevet 10. desember 2007 Kan ikke si jeg har tenkt så mye på den saken. Hva andre gjør har ingen betydning for min situasjon uansett.. Da jeg var yngre hadde jeg ikke så sterke ønsker om å få barn selv heller faktisk, men det forandret seg med årene, og når det ble aktuelt å prøve viste det seg å være vanskeligere enn først antatt.... Det eneste som provoserer meg er vel egentlig de som tar abort fordi tidspunktet ikke passer, når alle forutsetninger for å ta seg av et barn er til stede... Er eller totalt FOR selvbestemt abort ja.
Gjest Blondie65 Skrevet 10. desember 2007 #6 Skrevet 10. desember 2007 Det virker mer som de som har fått barn har større problemer med å takle oss som er ufrivillig eller frivillig barnløse. Jeg fikk f.eks. høre på jobben at ingen måtte fortelle meg at de var blitt gravide for da ble jeg lei meg. Ingen hadde spurt meg ... Jeg elsker unger. Siden jeg ikke har barn selv, må jeg nødvendigvis ta ut min glede på andres barn og andres graviditeter. Jeg synes ikke deres fertilitet har noe som helst med hvordan min barnløshet oppstod og er fullt i stand til å glede meg på deres vegne.
Gjest gjest -m Skrevet 10. desember 2007 #7 Skrevet 10. desember 2007 Hei Har alltid lurt på hva ufrivillig barnløse tenker om frivillig barnløse(som meg). Blir de provosert, eller er det en slags "trøst" at det finnes folk som velger å faktisk leve uten barn? jeg tenker at det er et valg dere har tatt, og jeg har full forståelse for at mennesker velger å være hovedpersonen i sitt eget liv. jeg håper bare samfunnet rundt dere behandler dere som normale mennesker selv om dere har valgt "annerledes" enn det de fleste andre har valgt. jeg syns ofte vi kvinner som er over 35 og ikke har barn blir betraktet som snåle og ikke minst egoistiske. noe jeg overhode ikke liker. også håper jeg ikke dere angrer når det er for sent......
Kandis Skrevet 10. desember 2007 #8 Skrevet 10. desember 2007 Jeg hadde en kollega som var ufrivillig barnløs og som syns det var urettferdig med de som valgte å være frivillig barnløse. Det var sikkert sårt og umulig å forstå for henne, at noen som kanskje kunne fått velger det bort når hun så gjerne ville, men ikke fikk det til.
Harlekin Skrevet 10. desember 2007 #9 Skrevet 10. desember 2007 Jeg synes faktisk at det er en trøst jeg. Det gir meg større tro på at om det aldri blir noen barn på meg, så er det fullt mulig å ha et lykkelig liv likevel!
Gjest Gjest_cecilia_* Skrevet 27. april 2009 #10 Skrevet 27. april 2009 Jeg hadde en kollega som var ufrivillig barnløs og som syns det var urettferdig med de som valgte å være frivillig barnløse. Det var sikkert sårt og umulig å forstå for henne, at noen som kanskje kunne fått velger det bort når hun så gjerne ville, men ikke fikk det til. Det virker jo ikke som hun egentlig er frivillig barnløs da... ut i fra det du skriver virker det mer som hun hadde skjønt situasjonen sin men ikke godtatt den! Jeg er forøvrig frivillig uten barn ( barnløs synes jeg virker som en flåsete betegnelse)
Strix Skrevet 27. april 2009 #11 Skrevet 27. april 2009 Det har jeg aldri sjenket en tanke før jeg leste spørsmålet ditt nå. Om andre får barn i bøtter og spann eller om de lar det være betyr jo likevel ingenting for meg og endrer ikke min situasjon det minste. Sånn tenker jeg også. For 4 år siden hadde jeg ikke spesielt lyst på barn selv. Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være rart at folk velger å ikke få barn, da er det vel like rart at folk velger å få barn da...
Prada Skrevet 27. april 2009 #12 Skrevet 27. april 2009 Frivillige barnløse gjør meg ingenting. Det er et valg de har tatt, repsekterer det fult og helt, og det er greit nok. Jeg synes det er værre med de som blir uplanlagt gravide, og tar abort. Sånn ala bak en busk på en fest. Det syens jeg som ufrivillig barnløs er "urettferdig".
IrmaAdele Skrevet 28. april 2009 #13 Skrevet 28. april 2009 Frivillig barnløse gjør meg ingenting. Folk får gjøre som de vil. Og det gjør meg hverken provosert eller er noen trøst.
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2009 #14 Skrevet 6. mai 2009 Jeg skulle ønske jeg var frivillig barnløs (Så en dokumentar om dette for litt siden, "Vendepunkt" på NRK- der brukte de begrepet "barnfri") Jeg kommer aldri til å slutte og ønske meg barn, men jeg skulle ønske jeg klarte det. For hva om vi aldri får det til?
Erle84 Skrevet 6. mai 2009 #15 Skrevet 6. mai 2009 Livet hadde blitt mye enklere mentalt om jeg IKKE var så klar for barn som jeg er. Nå bikker prøvingen snart 2 år, og jeg er enda ung. Så burde biologisk sett vært superfruktbar, men det er jeg altså ikke. Uansett; jeg klarer ikke å forstå de som ikke ønsker barn, fordi det er så fjernt for meg - men jeg synes da virkelig ikke det er noe galt i det! Synes derimot, som flere her, at det er "urettferdig" med de som blir uplanlagt gravide pga uansvarlig oppførsel og tar abort fordi det ikke passer.
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2009 #16 Skrevet 6. mai 2009 Synes det er helt herlig faktisk. Blir skikkelig glad. Da er jo ikke barn alt her i verden da!! Du beviser jo dette-livet dreier seg om så mye mer! Det er sånn at jeg legger godt merke til de som er barnløse (frivillig?) og blir veldig tilfreds.. Blir litt rolig av det faktisk, sprøtt ja.. Kunne ønske jeg hadde venner som deg... Klem fra en som har prøvd leenge og ikke fått det til.. Hei Har alltid lurt på hva ufrivillig barnløse tenker om frivillig barnløse(som meg). Blir de provosert, eller er det en slags "trøst" at det finnes folk som velger å faktisk leve uten barn?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå