tankeløst

[Gjest katie]

For en ukes tid siden var jeg på en jentefest hos ei venninne... Samtale emnene var som de pleier på slike jentekvelder, helt til ei rundt bordet fortalte at naboen hennes hadde tatt livet sitt nylig. Plutselig begynner de forskjellige å legge ut om sine meninger om dette, om hvor egoistisk de synes selvmord er osv. Jeg har selv opplevd at faren min valgte å ta sitt liv og måtte til slutt forlate bordet for å ikke bryte ut i gråt... Er det ikke utrolig tankeløst å plumpe ut om slike ting når man sitter med ukjente mennesker? Det må vel gå an å tenke litt før man snakker, for det kan jo være at noen faktisk har opplevd en slik ting...

[Madison]

Så absolutt! kjenner man ikke de man sitter sammen med, så bør man være forsiktig med hva man sier.

man vet jo ikke hva de andre har opplevd.

var det ingen av de som visste?

på fest så hender det at sånt skjer, lettere å være tankeløs da..

kan ikke unnskyldes altså, men er en tankevekke rpå at folk bør tenke seg om før de uttaler seg om enkelte ting.

Håper det går greit med deg...

klemmer fra Madison

[Gjest Lea]

Jeg har opplevd at slike ting blir samtaleemne mange ganger.

Selvsagt er det tungt for den som har opplevd noe i familien o.l., men de andre kan jo ikke vite om dette, hvis du ikke har fortalt dem om det.

Hva om du hadde deltatt i samtalen og fortalt at faren din tok selvmord? Ikke særlig festlig å si noe om, men det hadde nok stoppet munnen på mange av dem.

Min samboer har opplevd mye vondt i løpet av livet og var fryktelig var for slike ting tidligere. Han ble såret når ukjente snakket om noe som minnet om ting han hadde opplevd. Etter en stund snakket jeg med ham om det, ettersom det oppsto endel episoder som ble ganske pinlige.

Det viser seg at han ikke vil godta at ting har skjedd. Han har stengt sorgen inni seg på et godt gjemt sted i mange år. Ikke ville han snakke om det, selv om han ofte tenkte på det. Han var bitter og sint på andre mennesker, uten at de hadde direkte skyld i ting som hadde skjedd.

Endelig har han begynt å snakke om tingene. Og nå kan han minnes folk han har mistet uten å være sint eller bitter. Han kan bruke episodene i samtaler med andre i slike situasjoner som du nevner i innlegget ditt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette svaret, for jeg vet ikke nok om din situasjon. Men jeg synes rett og slett ikke at de er uhøflige om de ikke vet at faren din tok selvmord..

Tenk etter hva du selv snakker om i en forsamlig med ukjente mennesker. Sykdom, dødsfall, alkoholmisbruk osv. Det er ikke sjelden at andre har opplevd slike ting tett innpå.

[Gjest care]

Er det ikke utrolig tankeløst å plumpe ut om slike ting når man sitter med ukjente mennesker? Det må vel gå an å tenke litt før man snakker' date=' for det kan jo være at noen faktisk har opplevd en slik ting...[/quote']

Jo, det er det. Man skal ta hensyn til de som sitter rundt bordet også er det ikke alt som bør snakkes om når man drikker. Jeg selv hater når folk begynner å snakke om politikk, rasisime og reilgion. Da kommer det opp mye pisspreik, fordi her styrer følelsen og ikke den rasjonelle hjerne, spesielt når alkohol er inne i bildet.

Hva med om du snakket med noen/ en av dem nå i ettertid å fortalte dem hvor vondt dette hadde vært for deg. Tenker de da hadde blitt flau og lært en lekse for livet.

[Gjest Poirot]

Tankeløst, men ikke ondskapsfullt.

Neste gang synes jeg du burde fortelle om din far, eller i hvertfall hevde dine synspunkter.

Har selv vært i en situasjon der et litt touchy tema ble diskutert, uten å vite at en a de andre var involvert. Fikk vite det etterpå , og ble skikkelg flau over min eplekjekkhet. Skulle ønske hun hadde sagt noe, så slapp diskusjonen å gå så langt.

Forøvrig er jeg enig i at visse temaer er lite smart å diskutere med ukjente, hvis målet er å ha det hyggelig.

[Gjest care]

Har selv vært i en situasjon der et litt touchy tema ble diskutert, uten å vite at en a de andre var involvert. Fikk vite det etterpå , og ble skikkelg flau over min eplekjekkhet.

:oops: Jepp, me to. Gjett om jeg lærte noe da om meg selv og hvordan man bør opptre med andre. :oops:

[Gjest katie]

Jeg skjønner jo at det kan bli snakk om slike ting, og de fleste som satt rundt bordet var ukjente mennesker. Tenkte på å si ifra når jeg satt der, men det var litt vanskelig i øyeblikket, og det var jo tross alt en bursdag, så jeg ville ikke ødelegge stemningen helt. Det som gjorde meg mest lei meg og forbanna var måten de sa ting på. En av de mente det var så egoistisk å ta selvmord, selv om hun hadde hørt at denne mannen hadde hatt psykiske problemer. Synes bare at man må tenke litt før man sier noe om et slik ømt tema, og særlig når en ikke har erfart det selv. Det er min mening da... Synes jo det er bra at selvmord ikke er så hysj-hysj som det var før.

[Gjest mirie]

Er helt enig med deg. Det var veldig tankeløst. Tipper de hadde blitt lange i masken og følt seg passe dumme, hvis du hadde fortalt dem hva du har opplevd, men forstår at du ikke orket/ville det.

Jeg kjente også to personer som har tatt livet sitt, og de gjorde det fordi de hadde det for tøft. Da mener jeg at man må respektere det så godt man kan. Vedder på at de som var på festen ikke hadde noen nære erfaringer med dette... :oops:

Disse menneskene aner ikke hva du har gått gjennom, og de fleste blir ofte litt for tøffe i kjeften når dem har fått litt å drikke (og tenker ikke så mye over det de sier.)

Kan forstå at mange tenker slik, men mener at det ikke er riktig måte å tenke på.

Håper du ikke lar dette plage deg.

[Usikker]

Tankeløst, men ikke ondskapsfullt.

Neste gang synes jeg du burde fortelle om din far, eller i hvertfall hevde dine synspunkter.

Har selv vært i en situasjon der et litt touchy tema ble diskutert, uten å vite at en a de andre var involvert. Fikk vite det etterpå , og ble skikkelg flau over min eplekjekkhet. Skulle ønske hun hadde sagt noe, så slapp diskusjonen å gå så langt.

Forøvrig er jeg enig i at visse temaer er lite smart å diskutere med ukjente, hvis målet er å ha det hyggelig.

Vil bare si meg helt enig med Donpedro! Veldig bra sagt Donpedro!

[Maxine Grey]

Jeg har vært i den situasjonen DonPedro beskriver, men på den andre siden. Det var på jobben, og en av mine kollegaer hevdet noen synspunkter som var sårende for meg i en lunsjpause. Da tenkte jeg at jeg sier fra, og det gjorde jeg på følgende måte: Nei, vet du hva, N.N. jeg er helt uenig med deg, fordi jeg personlig har erfart det motsatte....og så sa jeg litt om det, ingen ble flaue, jeg fikk sårheten ut av meg selv, og det ble faktisk heller ingen trykket stemning, fordi vi fikk en mer seriøs debatt ut av det hele. Si fra, for å holde inne med det gjør bare mere vondt.

Hilsen meg.

[Atmi]

Enig - det er tankeløst og det er nok skikkelig vondt for den som sitter der og føler diskusjonen på hele kroppen.

Men det er også helt vanlig at slik skjer. Vi detter stadig vekk borti slike situasjoner - man diskuterer og tenker egentlig ikke over at det kan være utrolig personlig for noen som hører det. Men slik er det bare - selv om det er trist. Ville vært fint om folk flest viste litt mere takt og tone men sånn der det desverre ikke

[Gjest Lady-M]

Synes heller ikke dette er onskapsfullt. Det er tankeløst, men det er ikke så lett for andre å hele tiden tenke seg om det er noen som føler deg støtt av det en skal si.

Selv har jeg opplevd mye, har mistet mamma i bilulykke, har en handicappet bror og faren min er utlending. Stadig vekk kommer jeg i diskusjoner hvor tema er død, handicap eller utlendinger, og ofte sier folk ting som sårer. Men synes på en måte de er litt unnskyldt siden de ikke vet om min bakgrunn. Som regel sier jeg i fra og da blir det stille... Men det er jo ikke alltid så hyggelig det heller.

Før bror ble handicappet og mor døde, kunne jeg være en av de som snakket før jeg tenkte. Håper det går bra med deg, Katie og ikke ta så tungt hva folk sier, de er jo bare mennesker som ikke vet...

klem