Er dette normal oppførsel?

[Jens]

Jeg er 6 måneder gravid og i det siste har min sønn på snart tre begynnt med noe rart. Han går rundt hele tiden og sier at han har baby i magen. Dette er jo greit nok, men den siste uken er han blitt veldig opptatt av babyen han har i magen. Man kan f.eks ikke prikke han i maven for gøy lenger, da får vi høre" neiii, baby i maven får au au", og vi må prikke han på skulderen i steden for. Igår etter jeg hadde lagt ham, og kom opp for å se om han sov, satt han i sengen og klappet seg på maven. Han hadde puttet smokken under pysjen og sa, "se mamma, baby"!Vi må ellers også ta varsomt i ham om dagen, så babyen ikke får au au. I tillegg har han gått tilbake og sover i sprinkel sengen sin. Han har de siste ukene bare gått ut av sengen sin, og våknet kl 0545 hver morgen, men storkoser seg i sin gamle seng, og sover til 0730!!Er alt dette normal oppførsel fra en som skal bli storebror?Vil jo forberede han best mulig.

[Gjest lillebøll]

Ja synes det hørtes helt normalt ut.

[Kipa]

Helt normalt. Det er hans måte å prøve og forstå og bearbeide dette med at mamma har baby i magen, de leker jo for å forstå verden. Og når babyen er født kan du også oppleve regresjon, dvs at gutten din "går tilbake"..Han kan ville begynne med bleier igjen om han har sluttet, smokk, sove i sprinkelseng- være baby han også. Og det er også helt normalt!

[Chiquita]

Som de andre sier - helt normalt.

Men en tanke som slår meg når han sier

"neiii, baby i maven får au au"

Sier du/dere dette til ham når han gjør "ting" med magen din?

Og snakker dere mye om babyen i magen - uten at han tar initiativ først?

Her i huset har vi også en 3-åring som for en tid siden hadde veldig vondt i ryggen.

Hans far har mye vondt i ryggen "nei, pappa kan ikke løfte deg fordi han har vondt i ryggen", osv...

Vi skjønte sammenhengen, og ganske raskt etter at vi sluttet å nevne "vondt i ryggen", så hadde ikke 3-åringen vondt noe mer heller.

Barna er ofte et "speilbilde" av vår oppførsel - kan det stemme hos dere?

I såfall, kanskje begrense babypraten litt, og flytte fokuset over fra babyen i magen, og til han som skal bli storebror (NB - uten at han må være stor og oppføre seg stor av den grunn, for han er jo bare 3 år)

[Gjest snazaroo]

Jeg hadde en 3 åring som ammet dukken sin da det kom en liten baby i huset jeg, så jeg anser dette som helt normalt

For å kommentere chiquita over her, det med at barna får det for seg at de har vondt i ryggen osv når vi voksne har det.... Takk for tipset! Nå forstår jeg litt mer av at sønnen min har mye vondt i hodet. Jeg har nemlig migrene, og det hører han nok at jeg sier.... Uffamei, jeg må forsøke å ikke snakke om de da. Takk for tips!

Og til TS, lykke til med familie forøkelsen!

[Gjest Madre Mia]

Som de andre sier - helt normalt.

Men en tanke som slår meg når han sier

"neiii, baby i maven får au au"

Sier du/dere dette til ham når han gjør "ting" med magen din?

Og snakker dere mye om babyen i magen - uten at han tar initiativ først?

Her i huset har vi også en 3-åring som for en tid siden hadde veldig vondt i ryggen.

Hans far har mye vondt i ryggen "nei, pappa kan ikke løfte deg fordi han har vondt i ryggen", osv...

Vi skjønte sammenhengen, og ganske raskt etter at vi sluttet å nevne "vondt i ryggen", så hadde ikke 3-åringen vondt noe mer heller.

Barna er ofte et "speilbilde" av vår oppførsel - kan det stemme hos dere?

I såfall, kanskje begrense babypraten litt, og flytte fokuset over fra babyen i magen, og til han som skal bli storebror (NB - uten at han må være stor og oppføre seg stor av den grunn, for han er jo bare 3 år)

Helt enig med deg. Kanskje han bearbeider "problemet" at han ikke får leke røffe leker med deg mer og gjentar årsaken for seg selv som en påminnelse om at han må være forsiktig. Han har ikke vondt av å lære seg å ta hensyn til andre, men han føler seg kanskje litt nr 2? Jeg hadde nok også begrensa babypraten litt og heller sørget for å ikke sette meg i en sånn situasjon at han må hele tiden ta hensyn til meg og magen. Blir det for mye fokus på magen/lillebabyen, kan det til og med slå ut i sjalusi.

[Jens]

Takk for svar

[Gjest =tentacle=]

Det virker jo intenst, helt til man sammenligner med hvor mange ganger en unge på den alderen har lyst til å lese sin yndlingsbok på en måned...