Stress på jobb

[Gjest Gjest_Kikki_*]

Jobber i helsesektoren og vet at etter jul skal min arb.plass kutte ned på en del vakter. Dette vil medføre mer å gjøre for arbeiderne og igjen mer stress. Opplever allerede nå før jul at mange er sykemeldte og småsyke i noen dager og er derfor nysjgerrig/engstelig på hvordan dette vil bli etter jul.

Er stress og mas på jobben en god grunn til å melde seg syk en gang i blandt for å "slappe/koble" av? Mener ikke nødvendigvis dette selv, men er nygjerrig på hva andre tenker om dette?

[Meadow]

Stress og mas på jobben er absolutt ikke grunn nok i seg selv til å melde seg syk. Høyt arbeidspress fører likevel ofte med seg økt sykefravær, fordi de ansatte sliter seg ut med hektiske dager, konstant stress og dårlig samvittighet fordi man ikke rekker å gjøre alt man burde ha gjort. Ofte må de også trå til ekstra når kollegaene er syke, og jobbe overtid, doble vakter etc.

[kheira]

Jobber selv i helsesektoeren, og tok på meg alt for mye før...Helt til jeg ble utbrent for et par år siden.. Da var jeg 22 år og hadde jobbet 200% siden jeg var 16. Etter det har jeg blitt flinkere til og si NEI, uansett om det gnager på samvittigheten..

Stress over lang tid, kan være helseskadelig. Og det er bare du så kan passe på deg og din kropp Jeg gikk fra 100% turnus og over til natt turnus etter jeg ble helt utslitt.. Hadde aldri trodd jeg skulle greie og gå natt, men har nå gjort det i 4 år og kommer aldri til å gjøre noe annet hehe... Jobber 10 netter i mnden og fri ellers. Får samme lønn som om jeg skulle gått i en 100%stilling dag/kveld.

Håper du finner ut av det

[Rosalie]

At man er sliten eller stresset er ikke grunn til å melde seg syk, nei, da man ikke er syk. Da må man heller ta en ulønnet fridag for å komme seg litt til hektene igjen. Skjønner at det er vanskelig innen helsevesenet, så du må nok gå på jobb til du reelt er blitt syk, noe de fleste blir når det blir altfor stressende rundt dem (svekket immunforsvar etc...)

[Gjest Gjest]

Er stress og mas på jobben en god grunn til å melde seg syk en gang i blandt for å "slappe/koble" av? Mener ikke nødvendigvis dette selv, men er nygjerrig på hva andre tenker om dette?

Overhode ikke. Dersom man ikke takler jobben sin så får man heller tenke på å bytte arbiedssted eller i verste fall omskolere seg.

Å bruke sykedager på grunn av stress er ikke greit.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er greit, nei. Er man sliten bruker man en feriedag, det er det man har dem for. Hvis en ikke møtes opp fordi man er sliten, betyr det at de som faktisk møter på jobb må gjøre din jobb for deg. Da blir det ekstra stress og slit på dem.

[Gjest Gjest]

Hmm....men er det ikke værre at man jobber seg helt tom slik at man blir borte fra jobben (sykemeldt) i lengre periode fordi man aldri fikk komme til hektene med en sjelden sykedag?

[Rosalie]

Hmm....men er det ikke værre at man jobber seg helt tom slik at man blir borte fra jobben (sykemeldt) i lengre periode fordi man aldri fikk komme til hektene med en sjelden sykedag?

Da har man faktisk valgt feil jobb, eller kankje man ikke eri stand til å jobbe 100% eller kanskje man må kutte ned på fritidsaktiviteter etc.

Og nei - man er ikke syk når man er stresset og/eller sliten. Ergo - ingen sykefravær.

[Gjest Gjest]

Stress kan definitivt være sykdom hvis man opplever det over lengre tid.

[Leo]

Som arbeidsgiver ville jeg vel faktisk ha foretrukket at folk holdt seg hjemme en dag i ny og ne hvis det var det som skulle til for å hindre at de virkelig ble utbrent/syke over lengre tid. Rent økonomisk så er en sykedag i måneden å foretrekke for en arbeidsgiver fremfor en lengre sykmelding. Slik ordningene fungerer i dag så er det faktisk også temmelig mye arbeid forbundet med lengre sykmeldinger som jeg som arbeidsgiver ville satt pris på å slippe ut fra et rent effektivitetshensyn.

Jeg er også oppvokst med moralen som tilsier at man skal gå på jobb selv om man må krabbe ut av sengen, men for å være helt ærlig så ser jeg ikke helt poenget når fremmøtet er en kilde til plage og irritasjon for alle parter.

Og forresten kan man utmerket godt være syk også i medisisk forstand når man blir stresset/sliten nok selv om symptomene er vage.

[Gjest Opa]

Overhode ikke. Dersom man ikke takler jobben sin så får man heller tenke på å bytte arbiedssted eller i verste fall omskolere seg.

Å bruke sykedager på grunn av stress er ikke greit.

Enig.

[Gjest Gjest]

Generelt vil jeg si at stress eller mye arbeid bør folk tåle. Men bare i en begrenset periode. Da bør arbeidstaker ta opp problem med rette instanser og si at dette ikke går. Hvis det ikke løser seg, er det elendig ledelse. Men sykehus er nå ikke akkurat kjent for god ledelse, hverken når det gjelder personalledelse eller økonomisk ledelse. Nå snakker jeg ikke om avdelinssykepleiere, men øvre ledelse samt statlige føringer.

Hadde jeg vært ts så hadde jeg seriøst tenkt meg om en annen jobb, ikke fordi du er dårlig arbeidstaker, men fordi du har et elendig arbeidsmiljø. Ingen takler en arbeidsmengde som er ment for to og tre mennesker og hvor man må arbeide overtid i tillegg i over lengre perioder.

Som arbeidsgiver ville jeg vel faktisk ha foretrukket at folk holdt seg hjemme en dag i ny og ne hvis det var det som skulle til for å hindre at de virkelig ble utbrent/syke over lengre tid. Rent økonomisk så er en sykedag i måneden å foretrekke for en arbeidsgiver fremfor en lengre sykmelding. Slik ordningene fungerer i dag så er det faktisk også temmelig mye arbeid forbundet med lengre sykmeldinger som jeg som arbeidsgiver ville satt pris på å slippe ut fra et rent effektivitetshensyn.

...

Og forresten kan man utmerket godt være syk også i medisisk forstand når man blir stresset/sliten nok selv om symptomene er vage.

Jeg er arbeidsgiver og er helt enig med deg. En sykedag eller to når folk er halvsyke og veldig slitne er å foretrekke for folk som presser seg og blir borte to uker.

Nå når jeg endelig har fått egen bedrift så ansetter jeg ikke folk med negative holdninger til sykdom og syke mennesker. Her skal folk være positive, støttende og inkluderende, ikke negative, anklagende og mistenksomme. Folk vet at ledelsen setter pris på at folk tar vare på seg selv. Og helt utrolig nok (sikker i motsetning til noen folk her i tråden vil tro) så har vi ektremt lavt fravær på grunn av sykdom. Lojalitet og ansvar for arbeidplass og arbeidskollegaer kommer ikke ved å påføre folk mest mulig skam, dårlig samvittighet og nedverdige folk ved å si at de er dårlige arbeidere/mennesker når de er syke.

[Gjest Pax]

Tja, det spørs i hvor stor grad man er stresset. Stress kan være psykisk sykdom, og det er fremdeles fordommer her i landet med tanke på psykiske sykdommer. Fysisk sykdom er lettere akseptert.

[Gjest Elfrida]

Jeg har en sjef som ber oss rett ut om å ta en egenmeldingsdag hvis vi begynner å føle oss slitne og stressa, og vil mye heller at vi er borte på grunn av det et par dager i året enn at noen skulle bli syke av det og sykmeldt i måneder. Vedkommende vil gjerne at vi kommer og forteller om det når ting begynner å bli litt i overkant slitsomt også, og det er veldig deilig å ha en såpass åpen holdning rundt slikt på arbeidsplassen.

Samfunnsøkonomisk er det langt å foretrekke at folk tar vare på seg selv og tar en egenmeldingsdag en sjelden gang når man føler at stresset begynner å bygge seg opp, enn at man jobber til man stuper og ender opp som langtidssykemeldt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor stress ikke skulle være egenmeldingsgrunn. Leger sykemelder på grunn av stress så hvorfor skulle man ikke kunne gjøre den vurderingen selv, på samme måte som man kan slippe å gå til legen for andre sykdommer som kan ordnes med en egenmelding.

[Gjest Opa]

Samfunnsøkonomisk er det langt å foretrekke at folk tar vare på seg selv og tar en egenmeldingsdag en sjelden gang når man føler at stresset begynner å bygge seg opp, enn at man jobber til man stuper og ender opp som langtidssykemeldt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor stress ikke skulle være egenmeldingsgrunn. Leger sykemelder på grunn av stress så hvorfor skulle man ikke kunne gjøre den vurderingen selv, på samme måte som man kan slippe å gå til legen for andre sykdommer som kan ordnes med en egenmelding.

Joda, men det kommer litt an på hva slags yrke man er i Tåler men ikke stress/takler stress dårlig er det jo en dårlig idè å jobbe et sted med mye stress.

[Gjest Stjernedryss]

Jobber i helsesektoren og vet at etter jul skal min arb.plass kutte ned på en del vakter. Dette vil medføre mer å gjøre for arbeiderne og igjen mer stress. Opplever allerede nå før jul at mange er sykemeldte og småsyke i noen dager og er derfor nysjgerrig/engstelig på hvordan dette vil bli etter jul.

Er stress og mas på jobben en god grunn til å melde seg syk en gang i blandt for å "slappe/koble" av? Mener ikke nødvendigvis dette selv, men er nygjerrig på hva andre tenker om dette?

Det høres veldig ugunstig ut å skape denne onde sirkelen. Jo flere ansatte som skulker jobben/er syke jo mer arbeid på resten og dermed mer slitsomt. Å bidra til denne onde sirkelen er ikke greit mener i hvertfall jeg.

Endret 16. desember 2007 av Stjernedryss

[Gjest Elfrida]

Joda, men det kommer litt an på hva slags yrke man er i Tåler men ikke stress/takler stress dårlig er det jo en dårlig idè å jobbe et sted med mye stress.

Her i landet har vi veldig mange trygdede. Jeg tror det kanskje har noe med den holdningen du viser her å gjøre. Kan man ikke gi 100 % på jobben til enhver tid har man ikke noe der å gjøre. Ikke noe rart folk som ikke alltid kan gi alt blir sjaltet ut.

Veldig mange jobber har en del stress i seg, og jeg vil si at de aller fleste takler det helt fint. Men når det blir langvarig stress, krav som er umulige å leve opp til og så mye å gjøre at du ikke en gang kan drømme om å bli ferdig med alt i tide så er det ikke noe rart om selv den sterkeste begynner å vakle. Og da mener jeg arbeidsgivere bør foretrekke at folk passer på seg selv på dette området også, og gir seg selv et lite pusterom i stedet for å kjøre på til man stuper.

[Gjest Tulipa]

Hmm....men er det ikke værre at man jobber seg helt tom slik at man blir borte fra jobben (sykemeldt) i lengre periode fordi man aldri fikk komme til hektene med en sjelden sykedag?

Som arbeidsgiver ville jeg vel faktisk ha foretrukket at folk holdt seg hjemme en dag i ny og ne hvis det var det som skulle til for å hindre at de virkelig ble utbrent/syke over lengre tid. Rent økonomisk så er en sykedag i måneden å foretrekke for en arbeidsgiver fremfor en lengre sykmelding. Slik ordningene fungerer i dag så er det faktisk også temmelig mye arbeid forbundet med lengre sykmeldinger som jeg som arbeidsgiver ville satt pris på å slippe ut fra et rent effektivitetshensyn.

Jeg er også oppvokst med moralen som tilsier at man skal gå på jobb selv om man må krabbe ut av sengen, men for å være helt ærlig så ser jeg ikke helt poenget når fremmøtet er en kilde til plage og irritasjon for alle parter.

Og forresten kan man utmerket godt være syk også i medisisk forstand når man blir stresset/sliten nok selv om symptomene er vage.

Det høres veldig ugunstig ut å skape denne onde sirkelen. Jo flere ansatte som skulker jobben/er syke jo mer arbeid på resten og dermed mer slitsomt. Å bidra til denne onde sirkelen er ikke greit mener i hvertfall feil.

Her i landet har vi veldig mange trygdede. Jeg tror det kanskje har noe med den holdningen du viser her å gjøre. Kan man ikke gi 100 % på jobben til enhver tid har man ikke noe der å gjøre. Ikke noe rart folk som ikke alltid kan gi alt blir sjaltet ut.

Veldig mange jobber har en del stress i seg, og jeg vil si at de aller fleste takler det helt fint. Men når det blir langvarig stress, krav som er umulige å leve opp til og så mye å gjøre at du ikke en gang kan drømme om å bli ferdig med alt i tide så er det ikke noe rart om selv den sterkeste begynner å vakle. Og da mener jeg arbeidsgivere bør foretrekke at folk passer på seg selv på dette området også, og gir seg selv et lite pusterom i stedet for å kjøre på til man stuper.

En ting er ihvertfall helt sikkert - om dere hadde drevet for dere selv så hadde dere aldri i livet tatt ut sånne "pleie-meg-selv-dager-itilfelle-jeg-blir-altfor-stressa"-dager.

Å si at arbeidsgiverne foretrekker at medarbeiderne gjør sånn stemmer ihvertfall langt ifra med min arbeidsplass. Der er jobb-betinget sykefravær noe som blir tatt svært alvorlig og som de prøver å unngå for enhver pris.

Dersom jobben er så strevsom at man ikke holder ut uten slike "plei-meg-selv-dager" så bør man først og fremst ta kontakt med ledelsen og si ifra. Dersom dette ikke hjelper så bør man skifte arbeidsplass - det er helt sikkert ikke likt overalt. Og hvis det ikke hjelper å skifte arbeidsplass så bør man selvsagt seriøst vurdere å omskolere seg eller begynne med noe helt annet.

På de fleste arbeidsplasser så blir det en stor merbelastning på andre når man er borte. Jobben må gjøres uansett og får man ikke vikar så må de andre på jobb trø til. På den måten så vil man da være en aktiv bidragsyter til at den onde sirkelen bare blir større og større - istedet for å ta et oppgjør med en gang man ser hvor det bærer hen.

Så å ta sånne egenmeldingsdager for å hente seg inn kan mest sammenlignes med å tisse på seg for å bli varm .. det hjelper akkurat der og da - men vil bare være med på å gjøre alt mye verre i ettertid.

[amles]

Jeg er sykemeldt pga stress. Gikk utover nattesøvn og fikk magekatarr. Har vært sykemeldt i 2 uker nå, men skal tilbake på mandag.

Gleder meg, liker ikke gå hjemme...

[Gjest Gjest]

Stress på jobben er en ting, men man kan i tillegg har private belastninger også. Summen gjør at man fungerer dårlig.

Jeg har vært der. Elsket jobben min, men arbeidsbelastingen var så stor at jeg følte at jeg aldri fikk gjort jobben min ordentlig. Dette slet veldig på da min arbeidsmoral tilsier at jeg gjør ting ordentlig. Til slutt gikk jeg til min avdelingsleder som sa at hun faktisk ikke visste at jeg gjorde så mye. Noe av dette hørte faktisk ikke til min stilling. Ble fratatt arbeidsoppgaver på dagen. Disse ble overført til kollegaer hvor dette naturlig hørte hjemme.

I tillegg så hadde jeg private belastninger som var av alvorlig art. Ble dratt mellom jobb og familie. Jobbet fortsatt mer enn 100% og stilte opp utover normal arbeidstid.

Enden på visa var at jeg fikk en kronisk sykdom som legene mener kan utløses av stress. Nå er jeg helt ute av arbeidslivet. For en stund iallfall.

Det er en balanse når man skal være borte fra jobb. Så lenge du selv vet at du har en såkalt høy arbeidsmoral og kommer til et punkt hvor du ikke orker mer, ja da er du pliktig til å ta vare på deg selv. Om det betyr et par dager egenmelding eller å ta opp med leder for å få endret visse ting i arbeidssituasjone, så er det det samme. Det viktigste er at du gjør noe slik at du fungerer både i arbeidsliv og privatliv.