Dere som IKKE feirer jul

[Gjest Eir]

Nei, det er slett ikke så sikkert at de forstår det. Selv om det ser sånn ut. Barn lever i nået, og eventuelle konsekvenser av det de har måttet leve med viser seg ofte ikke før de er store. Da kan det gå opp for dem hva de har mistet, ved å måtte være annerledes.

En mening er da ikke verdiløs selv om man må justere litt på hvordan den leves ut..?

Jeg mener at det man mister ved å være annerledes er ganske ubetydelig, i forhold til hva man tjener på det. Jeg vokste opp som ett barn som var annerledes, og ble mobbet for det også, men ville ikke byttet oppvekst i det hele tatt, fordi jeg lærte å stå for den jeg var, og det er veldig verdifullt, og dette er noe jeg som voksen setter veldig stor pris på.

Som forelder tar man valg på vegne av barna sine, det er en del av oppgaven, og det innbærer alltid en risiko for at barna velger annerledes. Det gjelder i like stor grad for foreldre som velger å være som alle andre, og får barn som overhode ikke passer inn. Men det trenger ikke å være negativt det heller, så lenge man som forelder er åpen for at barna ikke skal være små kopier av en selv.

Og selvsagt må man tilpasse verdiene sine i forhold til resten av verden, men det er forskjell på å justere dem litt, og kutte dem helt ut, i frykt for å skille seg ut.

Ellers ser jeg at Tabris i denne tråden både får kjeft for at hun justerer verdiene sine ved å feire jul litt på familiens måte, og samtidig uttrykker folk bekymring for at ungene hennes skal bli skadelidende av denne annerledesheten. Og jeg synes det blir litt selvmotsigende det hele.

Endret 9. desember 2007 av Eir

[Tabris]

Har dette med julefeiring eller ikke egentlig noe med verdier å gjøre? Verdiene sånn jeg ser det består av hygge, stemning, medmenneskelighet, familie, hjemmekos, og å ta vare på hverandre. Om man kaller dette for jul eller vintersolverv, spiller heller liten rolle, og det er jo ikke pynten som er verdiene?

For meg har det med verdier å gjøre, fordi jeg ønsker ikke å feire kristne høytider når jeg ikke er kristen. Jeg ønsker også å ha en bevisst symbolikk og en bevisst mening bak det jeg feirer og pynter med - utover kosen og hyggen. Andre har ikke behov for det, men jeg har det. Og jeg vil bringe videre til våre eventuelle barn en tradisjon som er tuftet på en psykologisk og religiøs mening, med bevisst symbolikk og med familiekos, god stemning og hygge.

For meg er bevisstgjøring av både hverdag og fest viktig. Det trenger ikke være det for andre, men det er jo uansett snakk om verdier. Det er jo ikke bare vi som har "sære" meninger som lever utfra våre verdier, det er jo noe alle gjør uansett om man er bevisst dem eller ikke.

[Gjest Helen Parr]

Jeg har ingen problemer med å markere nyttår (selv om jeg ikke har gjort det de siste årene siden jeg har en hund som er livredd raketter og vi holder oss derfor hjemme og i ro). Da måtte jeg jo også forkaste tidsregningen og nekte å skrive årstallet, nekte å møte opp på et gitt tidspunkt da datoen er satt etter Jesu fødsel osv. Da blir det trukket ut i det absurde.

Jeg synes ikke dette er mer absurd enn å kalle festen i slutten av desember for solsnu og nekte engler som pynt på grunn av den kristne symbolikken. At du er komfortabel med at grensen din går akkurat der du setter den, synes jeg likevel er nokså rart siden den julen mange feirer tross alt ikke avviker noe særlig fra det du beskriver som din feiring. Ikke at vi skal være for personlige, men jeg synes det er rart du velger å fortsette med presanger for familiens skyld, men ser annerledes på det med fremtidige egne barn. Jeg vil tippe at det er vanskeligere å forsvare en totalt avvikende feiring overfor barn enn overfor foreldre, men kanskje jeg har misforstått litt her.

Jeg er enig med Stjernedryss, verdien ligger nettopp i den måten hver enkelt feirer sin jul på basert på egne tradisjoner, enten det er sånn eller slik.

[Gjest Emera]

Jeg mener at de man mister ved å være annerledes er ganske ubetydelig, i forhold til hva man tjener på det. Jeg vokste opp som ett barn som var annerledes, og ble mobbet for det også, men ville ikke byttet oppvekst i det hele tatt, fordi jeg lærte å stå for den jeg var, og det er veldig verdifullt, og dette er noe jeg som voksen setter veldig stor pris på.

Og jeg vokste opp som et barn som var annerledes og ble mobbet for det. Og skulle for alt i verden ønske det ikke var sånn.

Det kan gå helt fint å overføre egne verdier uavkortet til barna. Og det kan gå veldig galt. Så det jeg mener er at man MÅ ha i bakhodet at det ikke alltid går så glatt som man har trodd.

[Tabris]

Ikke at vi skal være for personlige, men jeg synes det er rart du velger å fortsette med presanger for familiens skyld, men ser annerledes på det med fremtidige egne barn. Jeg vil tippe at det er vanskeligere å forsvare en totalt avvikende feiring overfor barn enn overfor foreldre, men kanskje jeg har misforstått litt her.

At jeg velger å fortsatt gi og få gaver fra familien har noen kalt for hensynsfullt og lite ekstremt, andre igjen kaller det lite konsekvent og kanskje også feigt. Jeg vil tro det er blanding av alle de elementene som ligger i det.

Kanskje vil vi gå over til å kun gi ikke-materielle gaver de neste årene, kanskje vil vi fortsette som før eller kanskje vil vi kutte dem ut. Dette er første året vi gjør dette, og det er nytt for oss også. Vi skal skape en tradisjon nærmest fra grunn av og det vil nok ta noen år og noen justeringer før vi kommer frem til det som fungerer for oss. Så jeg har ikke alle svarene enda.

[Tabris]

Det kan gå helt fint å overføre egne verdier uavkortet til barna. Og det kan gå veldig galt. Så det jeg mener er at man MÅ ha i bakhodet at det ikke alltid går så glatt som man har trodd.

Og jeg vokste opp med vanlige verdier (og ble mobbet uansett), og hadde ikke vært negativ til en mer alternativ oppdragelse.

[Gjest Eir]

Og jeg vokste opp som et barn som var annerledes og ble mobbet for det. Og skulle for alt i verden ønske det ikke var sånn.

Det kan gå helt fint å overføre egne verdier uavkortet til barna. Og det kan gå veldig galt. Så det jeg mener er at man MÅ ha i bakhodet at det ikke alltid går så glatt som man har trodd.

Da er vi med andre ord like inhabile begge to, når det gjelder å mene noe om hva som er best av annerledes/passe inn. Men vi er kanskje være enige om at det er viktig å lytte til barna sine, og hele tiden vurdere hvilke verdier de har? Og det mener jeg gjelder alle, enten man velger en A4-tilværelse eller noe mer ekstremt.

[Gjest Helen Parr]

At jeg velger å fortsatt gi og få gaver fra familien har noen kalt for hensynsfullt og lite ekstremt, andre igjen kaller det lite konsekvent og kanskje også feigt. Jeg vil tro det er blanding av alle de elementene som ligger i det.

Det er overhodet ikke min intensjon å sette noen merkelapp på deg, Tabris. Du gjør hva du vil, og feirer selvsagt julen slik du vil.

Det jeg reagerer mest på er innstillingen til de som ikke betegner seg selv som kristne (som meg selv, slik jeg også i veldig mange henseender har tatt konsekvensen av), som likevel ønsker å feire en tradisjonell jul. Jeg mener det kan forklares ut fra en tankegang om at symbolikken ikke eies ene og alene av kristendommen eller den hedenske tradisjonen, men at den tradisjonelle julefeiringen idag er en god miks av ulike tradisjoner som jeg ønsker å opprettholde for min familie.

Konsekvensen av en tankegang som jeg oppfatter at du har, er at alle kun må holde seg til tradisjonene som opprinnelig tilhørte den enkelte religion/overbevisning. Det tror jeg er meningsløst, her er det ikke vanntette skott. Junia forklarte dette så fint i en annen tråd.

Selvom jeg altså velger en tradisjonell jul, med mange ulike elementer av feiring, føler jeg meg overhodet ikke bevisstløs. Jeg reagerer nok mest på at mange sikkert ser på meg som det. Innerst inne vil jeg jo ikke fremstå sånn - derfor prøver jeg å forklare opphavet til mine tradisjoner og årsaken til at jeg ønsker å holde på dem.

[viren]

De jeg kjenner som ikke ferier jul gjør det enten fordi de ser på det som en kristen høytid og selv tror på en annen religion, eller de er lei av "julemaset". Noen er også alene på julaften og ville gjerne feiret om de hadde hatt noen å være sammen med.

Vi er ikke kristne, men feirer jul (men vi ser heller ikke på julen som en kristen høytid). Vi har ikke julekrybbe, adventstjerne (eller heter det julestjerne?) o.l, men vi pynter juletre, spiser god mat, utveksler gaver og hører på julemusikk / ser tre nøtter til askepott og de tradisjonelle Disney filmene.

Som jeg ser det er julen/julefeiringen hva man gjør den til. Jeg kjøper ikke gaver av plikt , jeg kjøper dem fordi jeg har lyst , og bruker tid på å finne noe jeg håper mottaker vil sette pris på. Jeg har som regel kjøpt alle julegavene i begynnelsen av november, og i desember koser vi oss med pepperkaker, kakao og gløgg, julekalendere, hobbyaktiviteter osv. Jeg ville ikke vært foruten julen for alt i verden, da samles familien (som bor på hver sin side av landet) og vi koser oss sammen.

Jeg ser ikke helt at det er mer materialistisk å kjøpe julegaver til de en bryr seg om, enn å kjøpe klær en ikke må ha, ny sofa selv om den man har ikke er ødelagt, bytte ut tvn sin med plasma eller lcd osv.

[Gjest Emera]

Da er vi med andre ord like inhabile begge to, når det gjelder å mene noe om hva som er best av annerledes/passe inn. Men vi er kanskje være enige om at det er viktig å lytte til barna sine, og hele tiden vurdere hvilke verdier de har? Og det mener jeg gjelder alle, enten man velger en A4-tilværelse eller noe mer ekstremt.

Vi er ikke inhabile noen av oss. Her synes jeg ikke begrepet inhabil har noe å gjøre. Men vi har erfaringer med oss som forteller noe om hvordan foreldrenes valg kan påvirke barna.

Å lytte til barna er jo nettopp det jeg hele tiden har ment! Lytte, og være svært oppmerksom på det som blir sagt uten ord også.

[Tabris]

Det jeg reagerer mest på er innstillingen til de som ikke betegner seg selv som kristne (som meg selv, slik jeg også i veldig mange henseender har tatt konsekvensen av), som likevel ønsker å feire en tradisjonell jul.

Men det tilhører forsåvidt en annen debatt, da denne tråden vel er ment å handle om de som ikke feirer jul og hvorfor de har valgt å ikke gjøre det. (Det er derfor jeg ikke går videre i denne tråden med den diskusjonen du tar opp her).

Endret 9. desember 2007 av Tabris

[Arkana]

Men det tilhører forsåvidt en annen debatt, da denne tråden vel er ment å handle om de som ikke feirer jul og hvorfor de har valgt å ikke gjøre det. (Det er derfor jeg ikke går videre i denne tråden med den diskusjonen du tar opp her).

Men du feirer jo jul.

[Tabris]

Men du feirer jo jul.

Som sagt tidligere i tråden - det blir en definisjonssak. Jeg mener jeg ikke feirer jul, men jeg deltar i familiens feiring. Det er for meg to forskjellige ting - for andre er det det samme.

[Leo]

Jeg er ikke religiøs på noen måte og feirer derfor heller ikke jul fordi det er en kristen høytid. Jeg ser imidlertid ikke helt poenget med å gjøre noe stort nummer ut av det. God mat, drikke og gaver har vært en del av feiringen siden førkristen tid og selv ordet jul ble brukt lenge før noen hadde hørt om kristendommen. Min julefeiring inneholder naturligvis ingen religiøse symboler i form av engler og julyekrybber.

Jul har vært feiret på litt forskjellige tidspunkter opp gjennom historien, så akkurat hvilken dato det foregår er ikke så viktig for min del. Jeg synes imidlertid det er mest praktisk å feire når de fleste andre gjør det.

Å gjøre noen store forandringer på feiringen ser jeg altså rett og slett ikke på som nødvendig siden de fleste av tradisjonene som knytter seg til julen er eldgamle og ikke har noe som helst med kristendommen å gjøre.

[Gjest Emera]

Jo, men dette handlet for én gangs skyld ikke om kristendom og jul. Det handlet om de som ikke feirer jul i det hele tatt.

[Gjest Stjernedryss]

Det jeg lurer på er hvorfor man liksom skal være ubevist fordi man feirer jul med med julestjerne osv selv om man ikke er kristen? Er kristne tradisjoner forbeholdt de kristne? Er man ubevisst fordi man tar til seg kristne tradisjoner uten å tro på den dypere meningen i det? Må alt ha en dypere mening? Er det lov å kose seg, feire og skape stemning uten å tenke på at alt skal ha en dypere mening, nyte livet og ta med seg de gode tingene uten å tenke på hvorfor? Eller betyr dette at man bare følger saueflokken og overhodet ikke har gjort seg opp en egen mening og dannet seg verdier?

[Leo]

Jo, men dette handlet for én gangs skyld ikke om kristendom og jul. Det handlet om de som ikke feirer jul i det hele tatt.

Ja, men det er ingen i denne tråden som ikke feirer jul

[Tabris]

Det jeg lurer på er hvorfor man liksom skal være ubevist fordi man feirer jul med med julestjerne osv selv om man ikke er kristen? Er kristne tradisjoner forbeholdt de kristne? Er man ubevisst fordi man tar til seg kristne tradisjoner uten å tro på den dypere meningen i det? Må alt ha en dypere mening? Er det lov å kose seg, feire og skape stemning uten å tenke på at alt skal ha en dypere mening, nyte livet og ta med seg de gode tingene uten å tenke på hvorfor? Eller betyr dette at man bare følger saueflokken og overhodet ikke har gjort seg opp en egen mening og dannet seg verdier?

Interessante spørsmål, men de hører vel kanskje bedre hjemme i de to andre trådene?

[*Mina*]

Slike spørsmål blir umulig å svare på nå, siden vi tross alt ikke har barn. Det kommer helt an på alder, situasjon, oppriktighet osv.

Vil dere som feirer jul la være hvis barnet et år ikke har lyst? Vil åtte-åringen få lov til å bli vegetarianer hvis han/hun ønsker det?

Min sønn var vegitarianer fra 7-10 år, og det fikk han lov til å være. Jeg tvinger ikke i noen noe de ikke vil ha, bare fordi jeg selv spiser enkelte ting. Så ja, mine barn har fått lov til å velge dette selv.

Når det kommer til julefeiringen så hadde ikke mitt ene barn fått lov til å bestemme for hele familien, for det er ikke bare et barn man skal ta hensyn til om man har flere. Hadde vi bare hatt et barn kunne jeg fint sagt at det var greit et år, om dette var veldig viktig for barnet. Men det hadde nok blitt litt stusselig i stuen, siden jeg liker å ha mye julepynt, men jeg kunne ha prøvd det for barnet sitt skyld.

På den andre siden er det mer vanlig å feire jul, go selv om man ikke alltid skal gjøre det som er vanlig, kan en del barn slite med å være annerledes. Dette er noe man bør ha i tankene som foreldre, for selv om man ønsker å lære barna sine egne verdier bør man også tenke på at ikke alle barn takler å skille seg ut. Noen vil klare det helt utmerket, mens andre kan få store problemer. Derfor må man se barnet an, og være veldig våken og lyhørt for hva barnet sier.

[Gjest Emera]

Ja, men det er ingen i denne tråden som ikke feirer jul

Og..?

Men du har rett i det, det har ikke kommet noen hittil som absolutt ikke feirer jul.