Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Kjæresten min (vi har vært sammen i ca et halvt år. De første månedene var avstandsforhold, deretter to måneder i samme by hvor vi ikke så hverandre så mye fordi han var opptatt hele tiden osv, og så samboere de to siste månedene da han flyttet inn til meg) nekter å møte foreldrene mine. Vi har ikke møtt noen av hverandres slekt eller venner, selv om jeg har sagt at jeg vil. Jeg får ikke noe annet svar ut av han enn "vil ikke", når jeg spør han. Har forsøkt å spøre han flere ganger, men får aldri noe ordentlig svar ut av han.

Jeg forstår ingenting!!! Jeg trodde det var normalt i seriøse forhold å inkludere hverandre i det sosiale nettverket sitt jeg?

Hvordan hadde dere reagert dersom deres samboer nektet å møte foreldrene deres, og ikke var spesielt intressert i å introdusere deg for noen i hans omgangskrets?

Jeg føler dette er veldig unormalt, og er redd han ikke tar forholdet like seriøst som meg. :gråte: Jeg har elendig selvtillit og tar alt slikt personlig, så jeg føler at jeg ikke er bra nok for han (og hans omgangskrets) og at han bare leker med meg og ikke tar forholdet seriøst.

Jeg bør vel legge til at vi har det bra sammen ellers. (Og det er vel kanskje nettopp derfor jeg blir så forvirret. Vi planlegger å leie leilighet sammen forbi nyttår, så lite annet tyder på at han ser på dette som noe midlertidig... Eller?)

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg hadde blitt veldig skuffa hvis jeg ikke fikk møte familien hans eller at han ikke ville møte min familie.

Synes det er rart at han ikke vil, men det kan jo hende han trenger tid. Dere har jo klart 2 måneder avstandsforhold + 2 måneder uten å se hverandre så mye. Men dere har ikke vært så mye sammen da. Kanskje det er litt tidlig å bli samboere? Du kan jo foreslå at dere bor hver for dere frem til høsten? Eller iallefall et par måneder til da. Men prøver å møtes ofte. Så gir du ham litt tid iforhold til det me familie.

Å leie leilighet sammen er ikke bare enkelt. Dere må kjøpe masse ting sammen osv. Tror ikke det bare er enkelt å flytte fra hverandre hvis det skjer noe.

HVis det med familie er viktig for deg, ville jeg ha venta med å leie sammen med ham.

Håper det ordner seg:)

[Gjest TS]

Han har som sagt bodd hos meg i to måneder, så vi er jo allerede samboere. Å bo hver for seg igjen blir som å ta et steg tilbake, og det er helt uaktuelt. Ser ikke poenget med det heller.

[Gjest TS]

Ingen som mener dette er rart?? Eller som har noen råd? :|

[Gjest =tentacle=]

Synes det virker forferdelig kunstig å holde kjæreste og omgangskrets totalt separert i 6 måneder. Jeg hadde ikke tenkt noe godt om forholdet hvis det var viktig for min kjæreste å gjemme meg vekk fra venner og familie.

[Gjest ts]

Nei, jeg tenker jo mitt... Jeg vet at eksene hans fikk møte vennene hans, så jeg begynner jo å lure på om det er MEG det er noe galt med. Kanskje han skjemmes over å vise seg med meg?

Han sier jeg skal få møte dem, men det skjer jo aldri.

Når sant skal sies så har jeg sosial angst (noe han er klar over), så jeg er egentlig ikke SÅ ivrig etter å møte dem, men jeg føler at jeg burde ha gjort det fordi "det er sånn man gjør" i et seriøst forhold. Jeg føler det mangler noe, på en måte.

Det må forresten nevnes at familien hans bor i en annen by og at han pga dette sjelden treffer dem. Han er med venner to, tre ganger i måneden, så han ser heller ikke disse så ofte. Dette KAN være grunner til at det tar så lang tid å få møte dem.. Men allikevel?? Vi har bodd i samme by siden august, så han har strengt talt hatt flere måneder på seg på å introdusere meg for vennene sine.

Jeg er bare usikker på hvordan jeg skal reagere. Hvor unormalt/alvorlig er det, og er det noen vits i å tro at han tar forholdet seriøst?

Eller kanskje jeg bare overreagerer?

[Supramundane]

Hvis dere bor sammen virker det bare merkelig å ikke møte svigerfamilie og venner.

[Gjest Gjest]

Ja jeg synes det er så rart. Også nekter han å møte foreldrene mine.

Er forresten redd han var utro de første månedene jeg bodde her. Iblant gikk det både to og tre uker før han kom, og han dro alltid dagen etter. Ofte svarte han ikke på meldingene mine heller.

Det er jo mulig han har en eller annen på siden, som kameratene hans vet om, og at det er derfor han ikke lar meg møte dem?

[mustapippuri]

Dette høres destruktivt ut.

Om mine barn hadde bodd sammen med en partner hadde jeg ønsket å møte vedkommende. Det samme med en god venn.

[Gjest ts]

Men hva skal jeg gjøre? Prøve å tvinge han? Skal jeg la det ødelegge forholdet, eller er dette et tegn på at forholdet allerede er på vei ned?

[Gjest Mysticgirl]

Kjæresten min (vi har vært sammen i ca et halvt år. De første månedene var avstandsforhold, deretter to måneder i samme by hvor vi ikke så hverandre så mye fordi han var opptatt hele tiden osv, og så samboere de to siste månedene da han flyttet inn til meg) nekter å møte foreldrene mine. Vi har ikke møtt noen av hverandres slekt eller venner, selv om jeg har sagt at jeg vil. Jeg får ikke noe annet svar ut av han enn "vil ikke", når jeg spør han. Har forsøkt å spøre han flere ganger, men får aldri noe ordentlig svar ut av han.

Jeg forstår ingenting!!! Jeg trodde det var normalt i seriøse forhold å inkludere hverandre i det sosiale nettverket sitt jeg?

Hvordan hadde dere reagert dersom deres samboer nektet å møte foreldrene deres, og ikke var spesielt intressert i å introdusere deg for noen i hans omgangskrets?

Jeg føler dette er veldig unormalt, og er redd han ikke tar forholdet like seriøst som meg. :gråte: Jeg har elendig selvtillit og tar alt slikt personlig, så jeg føler at jeg ikke er bra nok for han (og hans omgangskrets) og at han bare leker med meg og ikke tar forholdet seriøst.

Jeg bør vel legge til at vi har det bra sammen ellers. (Og det er vel kanskje nettopp derfor jeg blir så forvirret. Vi planlegger å leie leilighet sammen forbi nyttår, så lite annet tyder på at han ser på dette som noe midlertidig... Eller?)

Jeg tro nok jeg hadde sat t meg ned og snakket med han jeg og spurt hva grunnen er for at han ikke vil treffe slektningene mine. Kanskje han er sjenert og synes det blir som å vise seg frem Ikke sikkert at det er for at han ikke taR FORHOLDET DERES SERIØST.

[Gjest ts]

Jeg har forsøkt å snakke med han mange ganger. Han blir bare sur, uansett hvordan jeg spør han.

Det er 99,9% sikkert at det ikke har noe med sjenanse å gjøre, for han er absolutt ikke typen til å bli sjenert. Tvert imot... Han er veldig utadvent og flink med mennesker.

Kan det være fordi han er flau over meg? Kanskje han er vant til å være sammen med veldig pene jenter, og ikke vil vise frem en "mindre pen en" til vennene sine? :gråte:

[Supramundane]

Jeg har forsøkt å snakke med han mange ganger. Han blir bare sur, uansett hvordan jeg spør han.

Det er 99,9% sikkert at det ikke har noe med sjenanse å gjøre, for han er absolutt ikke typen til å bli sjenert. Tvert imot... Han er veldig utadvent og flink med mennesker.

Kan det være fordi han er flau over meg? Kanskje han er vant til å være sammen med veldig pene jenter, og ikke vil vise frem en "mindre pen en" til vennene sine? :gråte:

Nei, sånn må du ikke tenke.

Det virker jo heller som at han har urent mel i posen.. Ikke godt å si hva han driver med.

Skulle det vise seg at han på noen som helst måte er flau over deg, så er det bare å gi han asvkjed på grått papir. Rett ut med han!

[Gjest ts]

Jeg har selvsagt lurt på om han er utro, men siden han aldri er på msn og nesten aldri er noe sted får jeg det ikke til å stemme. Han har liksom ikke så mange anledninger til å være det... I høst derimot, kan han som sagt ha vært det. Har aldri fått noen god grunn til oppførselen hans i høst, og jeg får heller ingen god grunn til dette problemet her.

Jeg forstår egentlig ingenting, og veksler mellom å se for meg en fremtid med han, og å vurdere å bare dumpe han her og nå så jeg slipper å bli såret.

[Gjest ts]

Jeg nå forresten legge til at jeg sliter med å stole på han. Ikke bare fordi jeg rent generelt har vanskelig med å stole på andre (sikkert pga dårlig selvtillit eller noe), men også fordi han har jugd om småting. Før vi traff hverandre "i real life" (vi møttes på nettet) ruset han ser iblant. Da vi begynte å chatte sa han at han hadde sluttet med dette, men etter noen måneder med chatting kom det frem at det hadde han ikke. Så vidt jeg vet har han ikke ruset seg etter at vi traff hverandre irl første gang dog.

Vi har lite sex, og jeg spurte hvorfor. Da sa han at det var fordi litt av spenningen forsvinner når man bor sammen. Men uken etter fortalte han meg den "egentlige" grunnen.

I tenårene var han ganske "gal", og han har bl.a hatt sex med kjæresten til en kamerat. Han har roet seg betraktelig, men hva slags moral har et menneske som kan gjøre noe slikt mot en kamerat?

Slike småting plager meg. Greit nok, fortid er fortid .. Men jeg er som sagt litt hårsår når det gjelder tillit. Overreagerer jeg??

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde ALDRI flyttet sammen med en jeg ikke hadde truffet omgangskretsen og familien til. Det har rett og slett med å gjøre at jeg vil bli ordentlig kjent med vedkommende først.

[Supramundane]

Jeg hadde ALDRI flyttet sammen med en jeg ikke hadde truffet omgangskretsen og familien til. Det har rett og slett med å gjøre at jeg vil bli ordentlig kjent med vedkommende først.

Helt enig.

Hvis man ikke har møtt familie og venner mener jeg at man mangler en vesentlig del for å kunne danne seg et riktig bilde.

[Gjest ts]

Men overreagerer jeg når jeg maser på han ang dette ganske mye, og når jeg vurderer å gjøre det slutt? Det er ikke bare det at han ikke vil introdusere meg eller møte noen jeg kjenner, men det er de andre tingene jeg nevnte over her og. Dette med tillitt...

Vi har det jo bra, men jeg føler iblant at jeg er naiv og lettlurt og at han egentlig ikke er seriøs. Vi kranglet i går og da sa han at han er useriøs og gir faen, men han kommer ofte med slike dramatiske utbrudd når vi krangler så jeg vet ikke hvor mye det ligger i det.

[Gjest Blondie65]

Mas hjelper lite.

Jeg går ut fra at dere er unge. Du må ta en avgjørelse i ditt liv hvordan du vil ha det. Er han verdt å leve sammen med selv om du ikke får treffe familien/venner eller han vil treffe din en stund enda eller er dette helt uholdbart?

Du skal verken true, mase eller gråte over dette. Du skal heller stille helt klare krav og dersom kravene inneholder et ultimatum må du stå for det. Hvis han sier selv at han er useriøs så hadde jeg tatt han på ordet og bedt han finne seg annen plass å bo. Useriøse mannfolk har du vel ikke behov for i livet ditt?

[Gjest ts]

Tviler på at han mente det. Han sier mye rart når han er sint.

Er ikke slik oppførsel typiske tegn på utroskap? Altså at han unngikk meg en periode, lyver om småting og ikke inkluderer meg i sitt sosiale liv?