Treg samboer, har felles barn, men ingenting kontraktfestet

[Gjest brillemor]

Det er 2 år siden vi bestemte at jeg skulle bli deleier i samboers hus, ett år siden jeg forfattet første utkast til en samboerkontrakt, ved hjelp av advokat. Vi skulle vente med å ferdigstille kontrakten til huskjøpet var en realitet, for det skulle også inn i kontrakten.

Nå har jeg ventet 1 år på at han skulle ordne med megler og takst, det ville han nemlig ordne selv. Han har ennå ikke ringt megler.

Jeg har for lengst snakket med banken og funnet ut hvor mye jeg kan få i lån.

Jeg har tenkt for meg selv at går ikke dette i orden ila 2007, så flytter jeg fra han. I dag har vi 8.desember, og jeg kjenner meg bare fortvila. Hva skal jeg gjøre nå? Ingenting tyder på at han har tenkt å ringe megler og få takst før jul.

Vi har 1 barn sammen, 3 år gammelt. Han har særkullsbarn. Jeg orker ikke bo lenger "på hell og nåde" i hans hus, som en hvilken som helst leietager.

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt for meg selv at går ikke dette i orden ila 2007, så flytter jeg fra han. I dag har vi 8.desember, og jeg kjenner meg bare fortvila. Hva skal jeg gjøre nå? Ingenting tyder på at han har tenkt å ringe megler og få takst før jul.

Hvis du har så lav terskel for å gå fra ham skjønner jeg godt at han er skeptisk til å la deg bli deleier i huset. Da risikerer han å miste hele huset til deg noen måneder etter at du har kjøpt deg inn.

[Gjest Blondie65]

Hvis du har så lav terskel for å gå fra ham skjønner jeg godt at han er skeptisk til å la deg bli deleier i huset. Da risikerer han å miste hele huset til deg noen måneder etter at du har kjøpt deg inn.

Hjelpe meg for et svar.

Trådstarter: Vet han at du stiller som absolutt krav for at dere skal fortsette samboerskapet at du vil ha ordnet kontrakt og ordnede forhold? Vet han om tidsfristen?

Mitt forslag til deg er at du sier som følger: Enten har du ordnet takst og megler (hva skal dere med megler forresten ... det holder da lenge med taktsmann) innen 15. januar (så freder du julen, løfter dette ut av denne måneden totalt) eller så gjør jeg det. Evt. venter du med hele dette til januar og sier 2. januar at han har frist til 1. februar.

Jeg tror ikke du ville gått til slike ultimatum dersom det ikke var litt mer i denne saken enn akkurat det du skriver. Derfor ville jeg altså fredet julen og tatt oppvasken i januar.

Ellers er enkelte menn utrolig treeeeeeege og i dette tilfellet er det jo "bare du" som har noe å tape og dermed er det ikke noe hastverk for han dette.

[Gjest Gjest]

Ja, han vet at det er et absolutt krav. Han ber meg være tålmodig. Han har så mye å gjøre. Jeg har tilbudt meg 1000 ganger å ordne med megler selv, men han liker å "ha kontroll."

Han har ikke noe å tape heller, det blir jo markedstakst, + kontraktfestet at han kjøper meg ut igjen ved evt brudd, ingen fare for at jeg har råd til å bli sittende med huset.

Jeg har vært tålmodig så lenge nå, så sånn sett kunne jeg jo holde ut til over jul, men jeg synes jeg har vært tålmodig mer enn lenge nok som det er. Jeg vil bare bli ferdig med dette, nærmest uansett utfall, holder ikke ut mer, fordi jeg synes det er så respektløst av han når han vet hvor viktig dette er for meg og for oss som familie.

Så kan vi heller bruke juleferien til å avtale samarbeid framover, samvær osv. (I stedet for et brudd i januar/februar midt oppi jobb og alt mulig annet, har ikke lyst å sykemelde meg for å få kabalen opp...For jeg vet at det er enda vanskeligere for han å finne tid på nyåret enn nå på tampen av året).

Det høres sikkert kynisk ut, og det er som du sier mer i historien; han har ikke tid til meg, eller til megler (men han har tid til å steke biff og se film, enda det tar lengre tid enn en ringerunde).

Hadde vi ikke hatt barn sammen, hadde det vært så mye enklere, da hadde jeg jo bare flyttet ut, og ikke behøvd å tenke på videre samarbeid i 10-15 år framover..

Uff..

TS

[Gjest Blondie65]

Hvis du mener dette så dønn alvorlig at du er villig til å flytte fra han før jul (8. desember) da er det ikke noe mer å tenke på: flytt.

Grunnen til at jeg sier det er at grensen din er overskredet for mange ganger allerede og du har ikke en gang energi til å ha dette hengende over denne julen.

Jeg kan ikke forstå hvorfor din samboer ikke har ordnet det for lenge siden hvis han har forstått hvor viktig det er for deg, og det er en medvirkende faktor til at jeg nå sier at det bare er å flytte.

Jeg vet selvsagt ikke alt, men jeg forstår at det ligger mye bak når en slik "filleting" får så mye plass. Det er ikke bare du som gir "filletingen" plass - det er i aller høyeste grad noe han gjør også. Jeg klandrer deg ikke - jeg bare forstår at her er det mange ting under tuppen av isfjellet.

[Gjest Gjest]

Det er ikke så veldig mange ting under isfjellet egentlig, det er mest at han ikke prioriterer forholdet/samlivet vårt. Dette med innkjøpet mitt er vel blitt en slags symbolsak for det.

Jeg har god jobb, ok inntekt, og har lyst til å investere i noe som gir varig verdi og trygghet for meg og barnet vårt.

Jeg er mentalt klar til å flytte, men vi må selvfølgelig bli enige om logistikk-ting i forhold til barnet osv. Å bli enige om dette, vil vel ta like lang tid som innkjøpet ville tatt, men forskjellen er jo at han ved et brudd er tvunget til å møte til samtale på fam.rådgivningskontoret. Jeg har ikke noen tcvangsmidler å slå i bordet med, og synes vel ikke det burde være nødvendig. Jeg er skuffet over at han ikke tar meg og samlivet vårt like seriøst som jobben sin.

Uansett, takk for svar, nyttig å høre andres erfaringer/synspunkt:)

TS

[la Flaca]

Hvorfor vil du flytte fra han?? Fordi han ikke har rota seg til å skaffe en takst? Rekner med du ser det som en selvfølge at barnet blir med deg da, eller har du like lett for å gi opp avkommet ditt?

Få en takst på huset selv hvis det er så viktig å få ordnet det før utgangen av året. Gjerne fler, er dere fornøyd med meklertakst er det jo bare å kjøre på.

Skjønner godt at det finnes så mange barn uten foreldre som bor sammen, hvis det er så enkelt å gå fra noen.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter har vel ikke sagt en lyd om hvor barnet skal bo?

Det hun imidlertid HAR SAGT er at mannen nekter henne å gjøre dette selv siden han vil ha kontrollen. Og så gjør han det ikke. Hva sier det om han?

[la Flaca]

Trådstarter har vel ikke sagt en lyd om hvor barnet skal bo?

Det hun imidlertid HAR SAGT er at mannen nekter henne å gjøre dette selv siden han vil ha kontrollen. Og så gjør han det ikke. Hva sier det om han?

Heh, nei. Men siden en utsatt samboerkontrakt er nok til å stikke halen mellom beina og løpe tror jeg ikke tapt samvær med barnet er med i beregningen til ts. Er denne kontrakten verdt å gi opp ungen sin 50% for? Jøss.

Eller kan det tenkes hun automatisk går ut i fra at barnet følger med henne når hun flytter?

Og om mannen din ikke hadde prioritert å ordne med formaliteter som angår felles økonomi og juridisk trygghet - hadde du virkelig ikke hatt ryggrad nok til å ordne greiene selv? "han nekter henne takst". Er det mulig, gi en frist da vel - og er ikke saken ordnet i løpet av den uka gjør man det selv. Veldig enkelt, og virkelig ikke noe å pakke koffertene for. Særlig ikke når dt er barn involvert!

[Gjest Mysticgirl]

Jeg hadde gitt han ett ultimatium, til den datoen ellers gjorde du det enkelt og greit!

Skjønner at du er fortvilet, for med et eventuellt brudd så sitter du igjen med ingenting! Mens han kan selge huset og tjene rått på det som du har bidratt med på lånet hans.

Så skaff takstmann selv, du trenger ikke megler. Det er kun om huset skal selges. Skaff takst mann selv og få verdien på huset snarest mulig!

[Gjest =tentacle=]

Han venter sikkert på prishopp på boligmarkedet...

Selv om julen innebærer en del fritid og muligheter for å diskutere samværsavtaler og deling av eiendeler, vil jeg absolutt fraråde å bruke den til dette. Dere har ett barn hos dere hele tiden, særkullsene skal gjerne være hjemme deler av julen, og de fortjener noe annet enn krangler og følelsesutbrudd, sinte stemmer og røde øyne i høytiden.

[Gjest Blondie65]

Og om mannen din ikke hadde prioritert å ordne med formaliteter som angår felles økonomi og juridisk trygghet - hadde du virkelig ikke hatt ryggrad nok til å ordne greiene selv? "han nekter henne takst". Er det mulig, gi en frist da vel - og er ikke saken ordnet i løpet av den uka gjør man det selv. Veldig enkelt, og virkelig ikke noe å pakke koffertene for. Særlig ikke når dt er barn involvert!

Det er vel en grunn til at hun ikke gjør det fordi hun vet at det blir huskestue av det? Jeg vet om et forhold der det ble spetakkel uten like fordi den ene part tok seg til rette med ting som den andre hadde sagt vedkommende skulle ordne. Selvsagt fordi det ikke var med i planen at det skulle ordnes.

JEG hadde satt en frist - enten er det ordnet innen den dato eller så gjør jeg det. Men jeg kjenner ikke han oppe i dette.