Kan noen hjelpe meg å skjønne dette?

[Gjest Gjest]

Har en venninne som skal gifte seg i august 2008. De satt datoen i sommer. Min kjære fridde til meg i september, og vi satt dato ganske fort - mars 2008. Er flere grunner til at vi vil ta det såpass fort; vi har lyst å begynne på barn nr. 2 i løpet av neste år, og vi har tenkt å begynne å bygge hus snart. Vi vil gjerne "bli ferdig" med bryllupet først, så vi ikke har det "hengende over oss". Jeg vil ikke være gravid brud, så hvis vi skulle fått barn først måtte vi ventet 1,5-2 år med å gifte oss.

Min venninne som skal gifte seg i augst ble dritsur da jeg fortalte når vi skulle gifte oss, og har ikke pratet til meg siden da. For noen dager fikk jeg mld. om at hun ville at jeg skulle slette henne som fadder for barnet mitt. Jeg har spurt gjentatte ganger hva som er problemet med at vi gifter oss først, men hun vil ikke svare på det. Svarer bare at hun er såret, men gir meg ingen grunn. Jeg har forklart hvorfor vi velger å ta det tidlig neste år, men det hjelper ikke.

Noen synspunkter her? Er det grunn til å bli sur på meg for dette? Skal vi sette hele livet vårt på vent i 1 år for at de skal få gifte seg først? Er det sånn at bare ett vennepar i en gjeng kan gifte seg pr. år??

[Gjest Gjest]

Dette er vel kun noe du kan få svar på ved å snakke med henne. Skjønner ikke helt hvorfor du har skrevet tråden, ingen som kan gjette hva venninen din tenker for deg.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Småsmurf]

Herregud er det mulig! Syns venninna de er ganske urimelig her. Hadde skjønt det hvis dere valgte samme måned, men det er jo nesten ett halvt år i mellom jo.

Helt klart mange som tenker meg, meg, meg, meg en gang til også kanskje noen andre etter det..

[Gjest Gjest]

Dette er vel kun noe du kan få svar på ved å snakke med henne. Skjønner ikke helt hvorfor du har skrevet tråden, ingen som kan gjette hva venninen din tenker for deg.

Er jo kanskje fordi hun nekter å svare meg at jeg prøver her. Hun svarer bare at det burde jeg skjønne selv (hvorfor hun er såra/sur). Men jeg skjønner det ikke, jeg skjønner ikke problemet med at vi gifter oss først!

Kan jo også nevne at dette er 3. datoen de setter, første gang ble det avlyst pga. dårlig råd, så pga. graviditet. Gud vet om det blir noe av denne gangen...

[Gjest Blondie65]

Venninnen din er snål. Enkelt og greit.

Da jeg giftet meg var vi fire venninner som giftet oss innenfor et tidsrom på et år - inklundert et av mine søsken (det var 3 måneder mellom våre bryllup). Ingen av oss var sure på hverandre - tvert i mot - vi dro nytte av hverandres erfaringer. To av oss hadde bryllupet i samme lokale til og med og flere av oss giftet seg i samme kirke.

Trolig har hun et mindreverdskompleks overfor deg. Hun tror du gjør det for å stjele oppmerksomhet og overgå henne.

Det er da vitterlig tullete tankengang for det blir hva du og hun gjør det til. Vi hadde som sagt 4 bryllup innenfor et år og ingen av oss hadde helt like bryllup, like kjoler eller lignende.

Tre av bryllupene hadde samme serveringsdamer (vi gjorde alt selv og fikk venner og bekjente (mødrene våre med venninner) til å servere).

Ingen av oss var sure på hverandre (her var det til og med flere bruder som var forlovere for hverandre).

Hvis venninnen din fortsetter å ikke ville snakke med deg så får du bare stryke henne fra venninnelisten for det er da vel det minste man kan forlange at hun gir deg den utskjellingen hun mener du fortjener, eller i alle fall sier sin mening slik at du kan få en sjanse til å snakke om det.

[Omeg@]

Hun er vel en av disse bridezillaene som vil at alle skal snakke om hennes fantastiske bryllup hele året gjennom, og føler vel at du "konkurrerer" med henne om å skinne sterkest akkurat på denne fronten, kan jeg tenke meg...

Endret 7. desember 2007 av Omeg@

[Eeyore]

Synes dette er veldig merkelig av venninnen din reagerer slik, særlig etter at du har forklar hvorfor for henne. Og dersom bare et vennepar kan gifte seg hvert år, så ville enkelte i min vennekrets måtte vente til de er nærmere 40... Mulig du har har tråkket på egoet og prinsessedrømmen hennes, men dette vil jo uansett bli to helt ulike bryllyp, med lang tid imellom, så det burde ikke være noe problem. Om det ikke skal mere til for at hun vender deg ryggen på den måten, er hun jammen ikke mye til venninne!

[Gjest Gjest]

Hvis DET skal være tankegangen er det jaggu mye man ikke kan spørre om her!

Er vel heller ikke sikkert at ts får venninnen i tale, og da skjønner jeg godt at hun spør her jeg!

Så dere kan disse denne venninen og gjette på hva hun tenker? Latterlig!!!

Kan umulig si noe om en sak uten at man kjenner begge sider!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns det høres rart ut, hvis det er den eneste grunnen til uoverenstemmelsen deres.

[Gjest Helen Parr]

Siden jeg ikke kjenner venninnen din, kan jeg selvsagt ikke si eksakt hva hun føler og tenker. Jeg regner dessuten med at du heller ikke er ute etter den slags opplysninger.

Likevel er det en del ting jeg har forstått gjennom å ha smugkikket innimellom på bryllupsforumet her, og det er at man ikke må tråkke på en bridezillas prinsessedrøm.

Selvfølgelig kan du gifte deg før henne, det ville aldri falt meg inn å reagere på det. Om det er det hun reagerer sånn på, får en nesten ikke håpe for hennes eget vedkommende, skjønt det høres mest sannsynlig ut.

Det er ikke annet å gjøre enn å spørre en gang til, og si at du i din naive enfoldighet ikke har forstått hvorfor hun er så snurt.

[Kara W]

Noen føler at når de blir forlovet og begynner å planlegge bryllup, så er det det alle andre burde være opptatt av, og det burde være like viktig for venner og familie som det er for en selv. Jeg slet selv med den tankegangen, og måtte jobbe for å ikke bli sur når andre kanskje ikke var like opptatt av bordekorasjoner som meg. Jeg tenkte også med gru på at kanskje broren min eller besteveninnen min ville finne på å gifte seg sommeren før oss. Jeg skulle jo være FØRST!

Disse tankene er helt irrasjonelle, men jeg mistenker at det er noe slikt veninnen din sitter med. Jeg prøver ikke å unskylde henne, for hun går alt for langt med den oppførselen sin. Jeg prøver bare å forklare hva det muligens er hun tenker. Er hun den første i veninnegjengen som skal gifte seg (bortsett fra deg, nå da)? Det var nemelig en viktig ting for meg.

Du har forklart at hun har avlyst sitt eget bryllup to ganger før, og hvorfor dere velger akkurat den datoen dere gjorde. Det burde være nok for henne. Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet for at veninnen din har fått primadonna-nykker, og du skal ikke en gang vurdere å flytte bryllupet deres. Dere har satt den datoen som passer for dere, og den er såpass langt unna din veninnes dato, at det ikke er mulighet for noen kræsj.

Men jeg synes ikke du skal gi opp på veninnen din. Sannsynligvis vil hun komme ned på jorden etterhvert og innse hvor ufin hun har vært (for oppførselen hennes har vært skikkelig ufin!). Jeg ville prøvd å sende beskjed via en felles veninne at du er såret og lei deg over at hun ikke vil prate med deg mer. At du oppriktig ikke forstår hva det er som plager henne. At du hadde gledet deg til å hjelpe til med planleggingen av bryllupet hennes, og hadde syntes det var gøy å se på brudekjoler/invitasjoner/hva-enn-som-passer sammen. (Si at bryllupet hennes fortsatt er viktig, selv om ditt kommer først)

Lykke til og stor

[venus*]

Er det virkelig noe sant i det fjortisutsagnet om at bare bitre tapere sitter inne fredag kveld? Meg selv inkludert selvsagt

Jeg synes det er veldig merkelig av venninnen til TS å reagere slik. Men så tenker at det antakeligvis ikke er noe tap å miste henne som venninne heller.

[Gjest Gjest]

Er hun den første i veninnegjengen som skal gifte seg (bortsett fra deg, nå da)? Det var nemelig en viktig ting for meg.

Nei... vi er ganske trege med å gifte oss i gjengen vår, er ett par som giftet seg i sommer, pluss vedkommende jeg beskriver og meg og min kjære som er forlovet. Resten av vennene har ikke tenkt å gifte seg med det første. Jeg har sagt til resten av vennene at de med glede kan gifte seg både helgen før og helgen etter bryllupet mitt, bare de lar vår dato være i fred. Jeg driter da i om noen av mine venninner vil gifte seg i samme mnd. eller år som meg, er jo bare kjempehyggelig om de i det hele tatt skal gifte seg!

Ts

[nettvenninnen]

Nå vet ikke jeg hva slags forhold dere har dere imellom. Hvordan dere agerer mot hverandre gjennom tykt og tynt. Men det som slår meg er at venninnen din kanskje kan føle seg sveket og dolket i ryggen på noe vis.

Som et billedlig eksempel (slik at du skjønner hva jeg mener), så har jeg ei bestevenninne som jeg snakker med alt om. En gang dukket det opp et rimelig hus som jeg ønsket å by på- og huset representerte ganske så mange drømmer og visjoner om bosted. Jeg la ut i det vide og i det brede om ting som kunne gjøres i huset. Sjekket opp hver eneste detalj rundt boligen. Ringte til megler, kommune and you name it. Og hadde tusenvis av kreative ideer på hva man kunne gjøre.

Jeg ville selvfølgelig ha med min venninne på visning, slik at vi etter visning kunne diskutere oss frem til planer, kjøp og andre ting (er alltid deilig å ha noen å snakke med, slik at man vet om man tar rett avgjørelse). Hun sa ja til dette og var glad på mine vegne. Venninnen min visste selvfølgelig også hvor langt jeg kunne strekke meg på eventuelle budrunder.

Dagen før visning slipper min venninne bomben. Hun ville ha med en takstmann, fordi hun selv ønsket å gi bud på boligen. Plutselig ble vi konkurrenter. Og jeg ble grisesur, for er det noe man ikke vil ha når man er i ferd med å få sin største drøm oppfyllt, så er det venninner som heller velger å utnytte en mulighet basert på en drøm som du selv har. Man vil ikke ha en venninne som dolker en i ryggen og som er det motsatte av støttende. Hun visste ALT om planene mine og ble fristet til å gjøre det samme selv.

Jeg sier ikke at din venninne ser på deg som en konkurrent. Men jeg kan gjette meg til at hun føler seg sviktet. Husk at også hun er i ferd med å oppfylle sin største drøm. Hun ville innvolvere deg i planer og kanskje ha deg med på forbredelsene. Men i stedet blir det omtrent samtidig bestemt at du blir opptatt med ditt eget bryllup. Du blir opptatt med å dyrke dine egne drømmer og er i ferd med å gjøre det samme som henne. Kanskje har dere felles venner og du dermed også vil "kuppe" disse til din egen planlegging,siden du skal ha bryllupet først. Gjetter jeg videre, så ble det ikke like stor stas for henne å få oppfylt sin egen drøm mer. Ting ble liksom ikke det samme. Mange av de visjonene hun hadde føles kanskje litt ødelagt. Og hun føler seg kanskje dolket i ryggen siden du skal ha bryllupet først.

Min venninne (som fortsatt er min venninne) skjønte heller ikke hvorfor jeg ble sur. Enda jeg i løpet av de siste årene aldri har sett henne på en eneste visning, så sa også hun at hun i mange år har hatt et ønske om å kjøpe bolig. Akkurat som du har hatt et ønske om å gifte deg. Men alt jeg tenkte på var: hvorfor skulle dette skje NÅ. Nå som jeg etter mange års strev endelig skulle kjøpe meg en bolig. Spørs om ikke din venninne tenker noe av det samme...Jeg kan på en måte forstå begge sider av saken her.

[Rosalie]

Til gjest: Men herrefred - det er da ingen (annet enn en voss gjest) som hetser noen her. Trådstarter stiller et spørsmål, for å få litt hjelp til å skjønne venninnas reaksjon, siden venninna ikke vil svare henne når hun spør. Og nei. Jeg kjenner neppe trådstarter eller venninna (eller kanskje begge er venninner av meg uten at jeg vet det, siden man er anonym her inne). Men jeg kan jo ha opplevd lignende situasjoner, og prøve å gi noen råd ut fra egen erfaring. Noe jeg har tenkt å gjøre.

Til trådstarter: Etter å ha vært i gifteklar alder ei stund, har jeg sett hvordan en del personer kan endre seg når de får forlovelsesringen på fingeren. Og ja - enkelte mener da på ramme alvor at ingen i nærmeste krets kan gifte seg verken 12 måneder før eller 12 måneder etter deres bryllup, da deres bryllup skal være snakkisen både før og etter bryllupet. Det er helt urimelig, men de ser det ikke selv. Og noen av de nytter det ikke å snakke med. Dersom det er situasjonen til venninna di, noe det høres ut som, bør du få en felles venninne av dere til å prøve å snakke litt hardt med henne. Evt en søster av henne, dersom hun har det. Ellers kan du gi henne litt tid, og se om hun tar til fornuft når hun får det litt på avstand. Innmari synd dersom dette skal ødelegge vennskapet deres.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[tuji]

Det var et veldig fint svar

Men det er en stor forskjell i dette eksempelet og situasjonen ts er i. Det er ikke akkurat slik at ts vil gifte seg med samme mann som venninnen.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Rosalie]

Men det er en stor forskjell i dette eksempelet og situasjonen ts er i. Det er ikke akkurat slik at ts vil gifte seg med samme mann som venninnen.

Nettopp. Eller helgen før. Det er snakk om et halvt år (eller 5 måneder, da...) imellom bryllupene, så jeg ser virkelig ikke problemet. Dessuten blir det ene et vinterbryllup og det andre et sommerbryllup.